Forskere bør involvere seg mer i Wikipedia, mener klimaforsker Helge Drange. Samtidig argumenterer han for at forskningsformidling på Wikipedia både innebærer klare begrensninger og utfordringer.
Drange, som er professor og forskningsdirektør ved Nansen Environmental and Remote Sensing Center i Bergen, mener instituttene kan gjøre mye for å høyne bevisstheten om Wikipedia blant forskere. Et konkret tiltak han foreslår i dette intervjuet, er å oppfordre og kanskje premiere master- og doktorgradsstudenter for bidrag til Wikipedia.
I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, har Drange vurdert artikkelen om drivhuseffekt i bokmålsutgaven av Wikipedia.
Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg synes den er flott, den er akkurat slik den bør være. Modellen er demokratisk, samtidig som den er et godt instrument for kunnskapsoppbygging. I tillegg er det en glimrende internasjonal kunnskapskanal. Utfordringen er hvordan man skal kvalitetssikre kunnskapen som presenteres på Wikipedia.”
Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei.”
Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Har ikke gjort det så langt, men skulle gjerne gjort det. Mitt generelle inntrykk av Wikipedia-artikler er at det er lite feil, men at de derimot ofte er for lite omfattende. Jeg har ennå ikke kommet over faktuelle feil som får det til å krible i skrivefingeren. Det gjør jeg derimot andre steder.”
Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia? Eller bør dette overlates til de “faste” wikipedianerne?
“Jeg synes at det er naturlig at forskere bidrar, og mener at forskere burde bidra mer. Samtidig er en av styrkene ved Wikipedia nettopp det at man ikke trenger en PhD-grad for å publisere noe; alle bør kunne få bidra. Wikipedia er en fantastisk og unik ressurs fordi den er global, den er tilgjengelig for alle (24 timer i døgnet), den er gratis, og man er ikke avhengig av å bruke store papirmengder slik som er tilfelle med tradisjonelle leksikon. En annen fordel med Wikipedia er at kunnskapen oppdateres kontinuerlig.”
Hva kan gjøres for at flere forskere skal engasjere seg i Wikipedia?
“Jeg har ingen tro på økonomiske insentiv og kan heller ikke se for meg at publikasjonspoeng eller lignende er noen god løsning. Denne typen insentiv strider dessutten mot Wikipedias grunnide. Jeg tror kanskje det viktige er at man generelt søker å bevisstgjøre forskere deres formidlingsansvar, samtidig som man tydeliggjør Wikipedias funksjon som kanal for kunnskapsformidling.
Rent konkret ville det vært en god ide å løfte wikipediaproblematikken opp på instituttnivå. Herfra burde man oppfordre forskere direkte til å skrive, redigere eller oversette Wikipedia-artikler. En annen løsning som jeg synes er god, er å oppfordre, og kanskje premiere, mastergradstudenter og doktorgradstudenter for å skrive artikler om de emnene de forsker på. Hvis i tillegg veilederen involveres, har man også sørget for kvalitetssikring av kunnskapen.
En av grunnene til at mange forskere i liten grad involverer seg i Wikipedia, tror jeg er at artiklene er anonymisert [det er imidlertid mulig å skrive under fullt navn i Wikipedia. Dette velger brukerne selv. Red.anm.]. Derfor oppleves publisering på Wikipedia som lite meritterende. Selv om det er mye idealisme blant forskere, hvor mange er seg bevisste sitt formidlingsansvar, prioriterer de fleste å publisere i mer meritterende fora. Publisering i Wikipedia blir enkelt å velge bort.”
Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling og som kunnskapsressurs?
“Jeg er i all hovedsak positiv til Wikipedia både som ide og som prosjekt. Samtidig ser jeg også at Wikipedia kan være en kilde til feilinformasjon. Det kan ligge en bestemt agenda bak bidragene. Dette kjenner jeg godt til, fordi nettopp klimafeltet er preget av sterke aktører med sterke agendaer. Slik sett kan Wikipedia brukes til å undergrave kunnskap. Derfor bruker jeg aldri Wikipedia som eneste informasjonskanal. Som en sikkerhetsmekanisme bør man alltid sjekke med ulike kilder.”
For sterkt forenklet
Helge Dranges vurdering av artikkelen om drivhuseffekt i bokmålsutgaven av Wikipedia.
(Skala: 1–5, der 1 er best).
- Riktighet: 2
- Aktualitet: 1
- Fullstendighet: 4
- Forståelighet: 1
- Samlet karakter: 2
Utdypende kommentarer:
“Jeg vurderer artikkelen som ok, men det er litt avhengig av hvem målgruppen er. Jeg ser at artikkelen om drivhuseffekten på den engelske versjonen av Wikipedia er mer utfyllende og fullstendig. Den norske versjonen blir nesten fordummende på grunn av forenklingen. Problemet er ikke først og fremst det som står, men det som mangler.
Hvis jeg skulle skrevet artikkelen, ville jeg ha innledet i enkle og generelle ordelag, for deretter å følge opp med mer grundige og utførlige forklaringer.”
(Artikkelen ble vurdert i midten av juni 2008.)