Nærmest ubegrenset vekstpotensial

Det kan bli vanske­lig å moti­vere forskere til å bidra mer aktivt til Wikipedia, men­er Hugo P. Matre, amanu­en­sis ved Det juridiske fakul­tet, Uni­ver­sitetet i Bergen. Han ser likev­el en mulig løs­ning: et merit­ter­ingssys­tem hvor pub­lis­er­ing på Wikipedia gir publikasjonspoeng.

Wikipedia-mod­ellen har Matre stor sans for, selv om han men­er kvalitetssikring av kunnskapen er et prob­lem. Han er åpen for selv å rette feil i Wikipedia på sine spe­sialom­råder (sel­skap­srett og skatterett).

I Vox Pub­li­cas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, har Matre vur­dert artikke­len om opphavs­rett i bok­mål­sut­gaven av Wikipedia.

Hvor­dan ser du på selve Wikipedia-modellen?
“Wikipedia-mod­ellen innebær­er et enormt poten­sial med tanke på å benytte ressurs­er i befolknin­gen. Sam­tidig er det lav grad av kvalitetssikring av kunnkapen — det inviter­er til en kri­tisk hold­ning. Man leser med risiko, noe som for­dr­er bevis­s­thet og at man sjekker kildene.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei, men jeg bruk­er Wikipedia selv i noen sam­men­henger. Hvis jeg trenger en rask opp­da­ter­ing på felt som lig­ger uten­for mine egne kjer­neom­råder, bruk­er jeg gjerne Wikipedia.”

Hvis du oppdager noe som er feil, mis­visende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta ini­tia­tiv til at andre gjør det?
“Har ikke gjort det, men har heller ikke søkt på emn­er innen­for mitt eget fagom­råde. Ville ret­tet hvis jeg fant noe.”

Bør forskere engas­jere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Forskere har helt klart et formidlingsans­var, men om akku­rat Wikipedia bør være et sats­ing­som­råde er jeg usikker på. Hvis den enkelte forskeren finner det hen­sik­tsmes­sig, bør han eller hun bidra til Wikipedia. Det kom­mer også litt an på hva slags forhold de forskjel­lige forskerne har til inter­nett, noe som igjen ofte er et generasjonsspørsmål.”

Hvis du men­er at forskere bør bidra til Wikipedia, hva kan gjøres for at flere skal bli inter­essert i dette?
“Hvis så skal skje må merit­ter­ingssys­temene også omfat­te pub­lis­er­ing i pop­ulærme­di­er. Pub­lis­er­ing i Wikipedia merit­ter­er ikke og omfattes ikke av noe beløn­ningssys­tem. Bidragsyterens rel­a­tive anonymitet virk­er nok heller ikke stim­ulerende i forhold til pub­lis­er­ing fra forskerhold.

Det er vanske­lig å måle forskeres innsats i medi­ene, og der­for også vanske­lig å merit­tere. Kan­skje man kunne stim­ulere til pub­lis­er­ing gjen­nom et sys­tem basert på egen­meld­ing, et tillits­basert sys­tem, som igjen gir forskere publikasjonspoeng.”

Hvor­dan vil du karak­teris­ere Wikipedia som kanal for forskn­ings­formidling og som kunnskapsressurs?
“Som pop­ulær­formidling har Wikipedia et kjem­pe­poten­sial. Det er mange deltakere og kunnskapen er under kon­tin­uerlig opp­da­ter­ing. Men den man­glende kvalitetssikrin­gen er et prob­lem. Wikipedia bør ikke brukes på samme pre­miss­er som et van­lig lek­sikon. Sam­tidig er jeg begeistret for Wikipedia som ide, hvor man utnyt­ter et nærmest ube­grenset vek­st­poten­sial, alle bidragsyterne tatt i betrak­t­ning. Men høy gevinst henger sam­men med høy risiko.”

“Faglig sterk”

Hugo P. Matres vur­der­ing av artikke­len om opphavs­rett i bok­mål­sut­gaven av Wikipedia.
(Skala: 1–5, der 1 er best)

• Rik­tighet: 1
• Forståe­lighet: 2 (1 for jurister)
• Aktu­alitet: 2
• Full­s­tendighet: 3
• Sam­let karak­ter: 2

Utdypende kom­mentar­er:

“Dette var en god Wikipedia-artikkel. Over­rask­ende bra. Den er faglig sterk, og det er en god ped­a­gogisk frem­still­ing. Ved­k­om­mende som har skrevet den har lagt ned et bety­delig arbeid her. Jeg tip­per for­fat­teren er en fagfelle, eller i alle til­feller en juridisk kyn­dig person.

Jeg finner ingen feil, men den kunne kan­skje vært mer full­s­tendig. Det kom­mer an på hvem mål­grup­pen for artikke­len er.

Pluss for gode online-kilder. Det øker tilliten til innhold­et i artikkelen.”

(Artikke­len ble vur­dert i midten av juni 2008).