Doktorene på Wikipedia må ut av skapet!

Wikipedia er i ferd med å bli vår vik­tig­ste kunnskap­sres­surs, men­er Trond Trosterud, førstea­manu­en­sis i samisk ved Uni­ver­sitetet i Trom­sø. Han bidrar selv hyp­pig til artik­ler om sitt fagfelt på Wikipedia.

I dette inter­vjuet i Vox Pub­li­cas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, argu­menter­er Trosterud for at Wikipedia trenger forskerne, men kan­skje like vik­tig — forskerne trenger Wikipedia.

Trosterud har vur­dert artikke­len om seman­tikk i nynorskut­gaven av Wikipedia.

Hvor­dan ser du på selve Wikipedia-mod­ellen i forhold til tradis­jonelle redaksjonsmodeller?
“Wikipedia-mod­ellen — å lage et lek­sikon som alle kan redi­gere, og der endringer blir syn­lig umid­del­bart, har vist seg å være et glim­rende kon­sept, langt bedre enn alter­na­tivene. Friv­il­lige bidrag med avgren­sa innsyn og uten kon­troll (f.eks. Glot­to­pe­dia) eller med fri til­gang, men innhold­skon­troll (f.eks. Nupe­dia), har alle vist seg å være dys­funksjonelle, og betal­ings­baserte ver­sjon­er av papir­lek­si­ka er i dag mar­gin­alis­ert, med svært få brukere.

Både det fak­tum at Wikipedia er totalt dominerende som lek­sikon og infor­masjon­skilde, at det er en av de mest besøk­te adressene på inter­nett, og det at ulike fagfel­lesskap kopier­er Wikipedias wiki-mod­ell, vis­er at Wikipedia-mod­ellen er svært viktig.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Ja. Mest på nynorsk Wikipedia. Ifølge Wikipedias egen sta­tis­tikk over bidrag og bidragsytere, har jeg bidratt 3785 ganger. Men disse bidra­gene inklud­er­er også mar­ginale endringer. Primært bidrar jeg til artik­ler som lig­ger innen­for fagom­rådet mitt — uralske språk, spe­sielt samisk og fin­sk. I til­legg har også skrevet en del om Finland.”

Hvis du oppdager noe som er feil, mis­visende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta ini­tia­tiv til at andre gjør det?
“Ja, jeg har en lav terskel for å redi­gere. Det er litt avhengig av hvor mye tid jeg har til rådighet. Jeg opp­for­dr­er også kol­le­gaer til å redi­gere Wikipedia-artik­ler — uten den helt store suk­sessen så langt. Jeg har inntrykk av at det er en del akademikere som bidrar på Wikipedia, men at de ofte unnlater å tilk­jen­ne­gi at de er forskere. Dok­torene på Wikipedia må ut av skapet!”

Bør forskere engas­jere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Ja. Det er ingen andre pop­ulærviten­skapelige kanaler som er i nærheten av Wikipedia i vik­tighets­grad. Wikipedia fyller et også et vik­tig rom som forskn­ingsjour­nal­is­tikken ikke fyller. Jeg synes den kon­ven­sjonelle forskn­ingsjour­nal­is­tikken i tryk­te medi­er i Norge er på et lavmål. Wikipedia er (ved siden av TV-pro­gram­mer som New­ton) den kanalen med størst gjen­nom­slagskraft, og den eneste der vi forskere får formi­dle resul­tatene våre på våre egne premisser.”

Hva kan gjøres for at flere forskere skal bli inter­essert i å bidra til Wikipedia?
“Jeg tror kan­skje at wik­isyn­tak­sen blir ny og uvant for mange forskere. Det er tydeligvis mye enklere for en van­lig fjortenåring. Kan­skje en prak­tisk inn­føring i hvor­dan man bruk­er Wikipedia ville hjulpet. Jeg tror også at en generell bevis­st­gjøring av hvor vik­tig Wikipedia er, ville ført til at flere forskere bidrar. Grunn­leggende sett er Wikipedia et grundtvi­gian­sk pros­jekt, det dreier seg om ”folkeop­plysning uten eksamen”.

Wikipedia har som prin­sipp å ikke være kanal for orig­i­nal­forskn­ing. Dermed kan skriv­ing på Wikipedia ikke bli merit­terende i et sys­tem som reg­istr­erer forskn­ings­bidrag. Men hvis det blir laget et sys­tem for reg­istrering av pop­ulærviten­skapelig formidling, bør Wikipedia-bidrag utgjøre en sen­tral del av det systemet.

Jeg er for øvrig uenig i kri­tikken som går på at Wikipedia ikke er til å stole på. Artik­lene er under kon­tin­uerlig diskusjon og redi­ger­ing, og det er gode mekanis­mer for å fjerne vandalisme.”

Hvor­dan vil du karak­teris­ere Wikipedia som kanal for forskn­ings­formidling og som kunnskapsressurs?
“Wikipedia har en unik posisjon som formidlingskanal. For den opp­vok­sende gen­erasjo­nen er Wikipedia i dag den første og ofte eneste kilden til kunnskap. Det er alltid synd med bare én kunnskap­skanal, men skal det være bare en, er det plu­ral­is­tiske Wikipedia den beste vi har. Og forskere som vil nå ut med forskninga si må innse at enten er resul­tatene deres på Wikipedia, eller så er de usyn­lige for lek­folk. Selv om Wikiepe­dia trenger forskerne, er poenget vel så mye at forskerne trenger Wikipedia.

Når det er sagt, synes jeg Wikipedia også er en veleg­net kanal for formidling: I mot­set­ning til tryk­te kanaler får vi all den plass vi kan ønske oss til å få med de lange reson­nementene og de kom­plis­erte fig­urene, og vi er i dia­log med andre skriben­ter, som skriv­er om tek­sten vår til forståelig norsk.

For mange forskere er det et minus at artikke­len lig­ger åpen til redi­ger­ing av alle som måtte ønske det, de fryk­ter at kon­trollen fly­ttes fra eksperten til kollek­tivet. Men slik jeg ser det, blir eksperten på en måte en del av dette kollek­tivet. Når det gjelder diskusjon­er om innhold, veier fagkunnskap tungt i dette kollek­tivet. Hvor­dan en artikkel blir seende ut, avgjøres i stor grad gjen­nom diskusjon, og i diskusjo­nen gir det defin­tivt tyn­gde å ha formell, forskn­ings­basert fagkunnskap. Det at man bidrar under fullt navn, gir også tro­verdighet. Folk som oppfør­er seg krak­il­sk under­graver der­i­mot sin egen tro­verdighet, og blir redi­gert bort. Når det gjelder formidling, er min erfar­ing at artik­ler i all hov­ed­sak blir foran­dret til det bedre når leg­folk skriv­er om forskernes tekst. Flere av artik­lene i artikkel­stafet­ten her på Vox Pub­li­ca har f.eks. klart blitt bedre av at wik­isam­fun­net har gjort forskernes tek­ster mer lesbare.

En åpen­bar fordel med at alle kan redi­gere, er at det er flere som bidrar, både på grunn av at det innebær­er bedre kvalitet­skon­troll og kon­troll for ensidighet, men også for­di flere skriben­ter rett og slett gir mer innhold, og innhold innen­for flere fagområder.”

“Wikipedia er aldri einskildartiklar”

Trond Trosteruds vur­der­ing av artikke­len om seman­tikk i nynorskut­gaven av Wikipedia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)

• Rik­tighet: 4
• Aktu­alitet: 5
• Full­s­tendighet: 2
• Forståe­lighet: 3
• Sam­let karak­ter: 3,5

Utdypende kom­mentar­er:

“Rik­tighet: Det er ikkje direk­te feil i artikke­len. Det at artikke­len er så ufer­dig, gjer han likev­el mis­visande her og der. T.d. står det at “Seman­tikken er det under­fel­tet av lingvis­tikken som…”, sam­tidig som store delar av artikke­len er pre­ga av tilnær­m­ingsmå­tar frå filosofi (logikk, semi­otikk) heller enn frå lingvistikk.

Aktu­alitet: Seman­tikk er alltid eit aktuelt emne, utviklin­ga innafor språk­te­knolo­gi og lek­siko­grafi, og fram­vok­steren av seman­tisk merk­ing av elek­tro­n­isk tilgjen­ge­leg tekst, og i det heile av den seman­tiske verdsveve, gjer det berre meir aktuelt.

Full­s­tendighet: Artikke­len er mer­ka som spire (dvs. for­fat­tarane ser på han som såvidt påbyr­ja). Dette er litt vel kri­tisk for ein artikkel på to skjerm­sider, dei vik­ti­gaste aspek­ta ved seman­tisk teori blir det i det min­ste ref­er­ert til. Dessverre er dei fleste lenkjene raude (støt­teartik­lane manglar), og artikke­len er skjem­ma av ein rotut dis­po­sisjon og av tomme kapit­tel. Per­son­leg sak­nar eg refer­anse til lek­sikalsk seman­tikk, men det er pos­i­tivt at artikke­len i det min­ste ref­er­erer til den lek­sikalske seman­tikaren Anna Werzbic­ka. Døme på seman­tisk analyse (innafor kva skole eller ret­ning som helst) manglar i artikke­len. Det ser elles ut til at dette er eit vanske­leg emne også for andre wikipedi­aer, dei einaste wikipedi­aene som kvan­ti­ta­tivt og kval­i­ta­tivt er i ein heilt annan klasse enn denne artikke­len er artik­lane om seman­tikk på engel­sk og tysk Wikipedia.

Forståe­lighet: Mang­lande støt­teartik­lar før­er til at vik­tige tekniske omgrep blir hen­gande i lause lufta. I det heile hadde artikke­len hatt godt av litt lek­sikalsk seman­tikk i praksis.

Wikipedia er aldri ein­skil­dar­tik­lar, men artik­lar i kon­tekst. På nynorsk Wikipedia har kat­e­gorien “Lingvis­tikk” 19 under­kat­e­go­ri­ar og 68 sider, dvs. kval­i­ta­tivt sett ei rel­a­tivt god dekn­ing (tilsvarande for bok­mål er 22 og 133, for sven­sk 18 og 100. Saman­lik­na med par­al­lelle artik­lar som fonolo­gi, mor­folo­gi, syn­taks og proso­di (prag­matikk manglar), er seman­tikk-artikke­len lengre, men ikkje like strengt bygd opp, og dermed eit svakt punkt innafor fel­tet lingvis­tikk. Grun­nen til det er nok at det er lettare å skrive godt om meir hand­faste emne som fonolo­gi, mor­folo­gi og syntaks.”

(Artikke­len ble vur­dert i midten av august 2008).