Latin-Amerikas fellesskap av bloggere fornyer offentligheten

En generasjon av unge spanskspråklige bloggere skaper nå nye offentligheter både nasjonalt og på tvers av landegrensene. Álvaro Ramírez Ospina analyserer Latin-Amerikas fremvoksende fellesskap av bloggere.

Álva­ro Ramírez Ospina er første­ama­nu­en­sis ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. I fle­re år har han fulgt og bidratt til den spansk­språk­li­ge ver­dens raskt vok­sen­de fel­les­skap av blog­ge­re på Ojo al Tex­to. (You can also read an Eng­lish ver­sion of this article.)

Blog­sMéx­i­co, PeruB­logs og Blog­sCha­pi­nes er tre av fle­re latin­ame­ri­kans­ke por­ta­ler som leg­ger til ret­te for en myria­de av små­ska­la, upre­ten­siø­se «offent­li­ge sfæ­rer» på inter­nett i dag. De er ikke så syn­li­ge som kjen­di­s­er, poli­ti­ke­re eller etab­ler­te medi­er, men de sam­ler en ung gene­ra­sjon av spansk­ta­len­de blog­ge­re som utmer­ker seg med ener­gisk uav­hen­gig­het og en sterk lokal iden­ti­tet.

Før og etter pre­si­dent­val­get i Vene­zu­e­la den­ne måne­den, duk­ket det sis­te eksemp­let på for­ny­el­sen av offent­lig­he­ten i Latin-Ame­ri­ka opp. Blog­ge­re i Vene­zu­e­la slo seg sam­men for å rap­por­te­re om og dis­ku­te­re valg­kam­pen på sine egne blog­ger og samle­por­ta­ler.

Globalt fenomen, regionale dialekter

I som­mer uttal­te Stor­bri­tan­nias vise­stats­mi­nis­ter John Pres­cott føl­gen­de: «Jeg tror det heter inter­nett eller noe sånt – blog­ger, heter det det? Jeg vet ikke, jeg er akku­rat blitt vant til brev.» Bemerk­nin­gen er typisk for sam­funns­top­per som det­te, og ikke noe enkelt­stå­en­de til­fel­le. Poli­ti­ke­re gene­relt igno­re­rer blog­ger, av man­ge grun­ner.

Feno­me­net er i riven­de utvik­ling, sær­lig blant mid­del­klas­se–
ung­dom­mer

Omtrent 100.000 men­nes­ker opp­ret­ter nye blog­ger hver enes­te dag, og lærer seg å bru­ke dem gjen­nom egen pub­li­se­rings­prak­sis. Det­te har gjort det mulig for David Sif­ry å pub­li­se­re sine «alerts», som er kvar­tals­vise rap­por­ter om inter­netts blog­ger – blogg­sfæ­ren. Rap­por­te­ne er basert på data fra Tech­no­ra­ti, en søke­mo­tor som i desem­ber 2006 fulg­te over 62 mil­lio­ner blog­ger ver­den over.

Selv om få men­nes­ker på gaten i en av Latin-Ame­ri­kas stor­byer har hørt om blog­ger, er rea­li­te­ten at feno­me­net er i riven­de utvik­ling, sær­lig blant mid­del­klasse­ung­dom­mer, i den enor­me geo­gra­fis­ke regio­nen som strek­ker seg fra sør for Rio Gran­de i USA til den sis­te biten av Pata­go­nia i Argen­ti­na.

Skjermbilde av bloggportalen BlogsMujer
Skjerm­bil­de av blogg­por­ta­len Blog­sMu­jer, som sam­ler kvin­ne­li­ge blog­ge­res bidrag.

Latin­ame­ri­kans­ke blog­ger min­ner mye om sine mot­styk­ker i res­ten av ver­den, men har et spe­si­elt sær­trekk som for­tje­ner opp­merk­som­het. De har en tendens til å sam­le seg rundt nett­ste­der som fun­ge­rer som en slags tele­fon­ka­ta­lo­ger, der den enkel­te blog­ger kan fin­ne sine egne bidrag og and­re blog­ge­res under kate­go­ri­er som land, regio­ner og til og med kjønn (Blog­sMu­jer). Majo­ri­te­ten av dis­se kata­lo­ge­ne opp­mun­t­rer til opp­byg­ging av nasjo­na­le blogg­sfæ­rer som sam­ti­dig er brudd­styk­ker av den sto­re inter­na­sjo­na­le sfæ­ren som Tech­no­ra­ti kon­ti­nu­er­lig gjen­nom­sø­ker.

Nasjonale bloggsfærer som små samfunn

Dis­se nasjo­na­le kata­lo­ge­ne fun­ge­rer som vir­tu­el­le sam­lings­plas­ser der spansk­språk­li­ge blog­ge­re kan opp­da­te­re seg på nye blog­ger, de sis­te blogg­inn­leg­ge­ne og et ukent­lig utvalg av skri­ben­ter som pre­sen­te­res i en spe­sial­sek­sjon på nett­ste­det, som «anbe­falt» eller «ukens blogg». Ikke alle blog­ge­ne som frem­he­ves slik tar nød­ven­dig­vis opp tun­ge, debatt­ori­en­ter­te tema­er; man­ge er per­son­li­ge dag­bø­ker (hyp­pigst skre­vet av kvin­ner) som i en åpen stil pub­li­se­rer his­to­ri­er om egne opp­le­vel­ser.

Dis­se kata­lo­ge­ne kan man ori­en­te­re seg og søke i ved hjelp av nøye utvalg­te kate­go­ri­er. På de fles­te nett­ste­de­ne er inn­hol­det delt i 15 kate­go­ri­er. De mest popu­læ­re er per­son­lig, menin­ger og kul­tur. And­re popu­læ­re kate­go­ri­er er kunst, tek­no­lo­gi og inter­nett, fot­o­blog­ger, humor, musikk, lit­te­ra­tur og poli­tikk.

Ecuab­logs har kjap­pe nyhe­ter om sine med­lem­mer og akti­vi­te­ter, mens Blog­sCo­lom­bia gir blog­ge­re mulig­he­ten til å chat­te og plan­leg­ge årli­ge møter i den fysis­ke ver­den. Vene­blogs fun­ger­te i en peri­ode som «fad­der» og refe­ran­se for and­re blogg­fel­les­skap, men grün­der­ne har i det sis­te vist tegn på stag­na­sjon etter å ha dre­vet nett­ste­det i fire år. Et mye fers­ke­re ini­tia­tiv Blogs­Do­mi­ni­ca­nos orga­ni­se­rer med hjelp fra noen av dets mest akti­ve og entu­si­as­tis­ke med­lem­mer jevn­li­ge møter (Coro­blogs). Men for alle er den vik­tigs­te funk­sjo­nen mulig­he­ten de gir for å fin­ne like­sin­ne­de, utveks­le len­ker og «pin­ge» ser­ve­ren hver gang noen pub­li­se­rer et nytt inn­legg på sin blogg. Ved å sen­de et kodet ping akti­ve­rer hver blog­ger den kon­ti­nu­er­lig opp­da­ter­te lis­ten over blog­ger. På den måten kan hun eller han i kor­te peri­oder gjen­nom dagen eller uken bli «sis­te nytt» innen sitt fel­les­skap.

Nav­ne­ne de har fått — Tico­blogs, Ecuab­logs, Blog­s­Pa­na­ma, Blog­sPerú, Blog­sChi­le – er gans­ke like, og ved å se nær­me­re på dem kan en opp­sum­me­re lik­he­te­ne og moti­va­sjo­nen bak. Nett­ste­de­ne for­sø­ker å kon­stru­ere en form for inter­esse­fel­les­skap rundt kom­bi­na­sjo­nen av å lese and­res teks­ter og syns­punk­ter og bidra med egne. To av dem, La Union de Blog­gers Hispa­nos og Blo­ga­laxia igno­re­rer nasjons­gren­se­ne og for­sø­ker å sam­le hele spek­te­ret av spansk­språk­li­ge blog­g­er­fa­rin­ger.

Når nettformater favoriserer horisontale relasjoner

Et trekk ved god medie­forsk­ning har all­tid vært ana­ly­sen og for­stå­el­sen av «medie­rin­ge­ne» som masse­me­die­ne sør­ger for. Det­te er ikke stu­di­er av «tek­no­lo­gi­er» som sådan, men av hvor­dan folk bru­ker dem og hvor­dan pub­li­kum ska­per mening ut av bud­ska­pe­ne, bil­de­ne og kom­mu­ni­ka­sjons­stra­te­gi­ene som medi­e­res gjen­nom sli­ke tek­no­lo­gis­ke kana­ler.

Til tross for at masse­me­die­ne har en vel­dig ver­ti­kal, enveis måte å kom­mu­ni­se­re på, har resep­sjons­stu­di­er vist at pub­li­kum mot­set­ter seg og tol­ker på sin egen måte mye av det som kring­kas­tes eller pre­sen­te­res for dem via film, radio, TV og pres­sen. Pub­li­kum er ikke så pas­si­ve som man­ge teo­re­ti­ke­re trod­de at de vil­le være.

Net­tet synes å utvi­de mulig­he­ten for et stort mang­fold av «offent­li­ge sfæ­rer»

Men med inter­nett har nye og mind­re ver­ti­ka­le til­nær­min­ger til kom­mu­ni­ka­sjon vokst frem. World wide web ble født, og i begyn­nel­sen ble en lig­nen­de ver­ti­kal kom­mu­ni­ka­sjons­mo­dell brukt som imi­ter­te tra­di­sjo­nel­le masse­me­di­ers for­hold til pub­li­kum. Men nye kana­ler, for­ma­ter og gen­rer blir skapt, og med dem en ny trend mot en på man­ge måter mer hori­son­tal til­nær­ming til måten bil­der, bud­ska­per og kom­mu­ni­ka­sjons­stra­te­gi­er medi­e­res. Fak­tum er at mil­lio­ner av men­nes­ker tar i bruk for­ma­ter som blog­ger og wiki­er, for­di de synes det er mor­somt. I fel­les­skap fil­tre­rer de net­tets inn­hold og for­bed­rer sine mulig­he­ter og evner til å bli syn­li­ge og menings­ster­ke kon­su­men­ter, og noen gan­ger bor­ge­re også.

I Latin-Ame­ri­ka er blog­ging i ferd med å vokse fram for alvor, og latin­ame­ri­ka­ner­ne er sær­lig opp­tatt av de sosia­le og loka­le aspek­te­ne ved dis­se pub­li­se­rings­verk­tøy­ene, i et for­søk på å svøm­me i det enor­me glo­ba­le havet som kal­les inter­nett.

Som nye og uni­ke for­ma­ter på web­ben, ska­per wiki­er og blog­ger nye mulig­he­ter for dia­log­ba­sert, toveis kom­mu­ni­ka­sjon. I wiki­er kan i teori­en alle del­ta og bidra med sin kunn­skap til beskri­vel­sen av et aktu­elt tema i et lek­si­kon, en ord­lis­te eller arkiv. I blog­ger, podkas­ter og vlog­ger eller video­blog­ger, har mil­lio­ner av men­nes­ker fun­net en måte å uttryk­ke seg selv sam­ti­dig som de gir and­re – som oftest deres egne lese­re eller pub­li­kum – mulig­he­ten til å sva­re, kom­men­te­re eller bestri­de det som hev­des eller vises.

Det­te nye per­spek­ti­vet utford­rer etab­ler­te medi­er ver­den over såvel som de tra­di­sjo­nel­le medie­mono­po­lis­te­ne i Latin-Ame­ri­ka.

Noen av dem, inklu­dert aviser og TVs nyhets­sen­din­ger, har kas­tet seg på og for­sø­ker å hen­ge med i den nye dia­log­ba­ser­te måten å kom­mu­ni­se­re på. De har laget pro­gram­mer hvor pub­li­kum kan rin­ge inn med sine spørs­mål eller menin­ger eller sen­de tekst­mel­din­ger som blir vist på TV-skjer­men. Men tra­di­sjo­nel­le medi­er hen­ger etter for­di det de først og fremst øns­ker er å bli hørt, som mobil­te­le­fon­pro­du­sen­ten Erics­son plei­de å si i sitt gam­le slag­ord: «make yours­elf heard». På den and­re siden har Nokias slag­ord, som Eirik Sol­heim har skre­vet om, all­tid vært i tråd med net­tets inno­va­ti­ve medie­ring: «Con­nec­ting peop­le».

I Latin-Ame­ri­ka er de fles­te blog­ge­re, vlog­ge­re og podkas­te­re mer opp­tatt av kom­mu­ni­ka­sjon, deling og byg­ging av fel­les­skap, iste­den­for bare av å bli hørt. De hjel­per hver­and­re med å fil­tre­re meng­den av infor­ma­sjon som kom­mer fra hele ver­den, mens de utvik­ler nye for­mer for kri­tikk og dia­log mel­lom skri­ben­ter og pub­li­kum i det Clue­tra­in Mani­festo kal­te sam­ta­ler.

Det dialogiske samfunnet

Eksis­ten­sen av dis­se frem­vok­s­en­de nasjo­na­le kata­lo­ge­ne er et godt eksem­pel på en fort­satt begren­set, men inter­es­sant utvik­ling av små fel­les­skap med egne reg­ler og nor­mer, som min­ner om et tid­li­ge­re for­mat, nyhets­grup­pe­ne. Det var der at folk utvik­let det som sene­re ble til inter­netts netti­ket­te, bare for noen få år siden. I noen nasjo­na­le blogg­sfæ­rer er det van­lig å fin­ne dis­ku­sjo­ner om nor­mer, hvor­dan å tak­le for­nær­mel­ser, van­da­ler, søp­pel-epost og and­re for­mer for uøns­ket atferd, mens man deler tan­ker, dikt eller hver­dags­er­fa­rin­ger. Noen blogg­fel­les­skap er inter­es­sert i etisk atferd, mens and­re blog­ge­re med stor kraft for­sva­rer egen fri­het, uav­hen­gig­het og auto­no­mi.

Den rau­se bru­ken av len­ker, ikke bare til and­re blog­ger, aviser, video og and­re medi­eres­sur­ser på net­tet, gjør blog­ge­re i stand til å enga­sje­re seg i en stør­re vev av kom­plek­se rela­sjo­ner. Det­te er rele­vant ikke bare som under­hold­ning og sosi­al inter­ak­sjon, men som et kul­tu­relt og dan­nen­de feno­men i seg selv. Det har til og med begynt å vise seg hvor rele­van­te de kan bli på den poli­tis­ke are­na­en, sær­lig i for­bin­del­se med nasjo­na­le valg.

I et nylig pub­li­sert inter­vju med Finan­ci­al Times sa Eric Schmidt, styre­for­mann og topp­sjef i Goog­le: «Man­ge poli­ti­ke­re for­står ikke feno­me­net inter­nett sær­lig godt. Det er dels på grunn av alde­ren… ofte lærer de det kan om inter­nett av sine med­ar­bei­de­re og barn.»

Poli­ti­ke­re som er gode til å kom­mu­ni­se­re via radio og fjern­syn har nå fått en utford­ring med å til­pas­se seg de nye stam­me­ne av «inn­fød­te» på inter­nett. Blog­ge­re og blogg­sfæ­rer er et vel­dig ungt feno­men. Det for­and­rer seg hur­tig, og det er umu­lig og for­ut­si hvor og hvor­dan det vil bli utnyt­tet av folk som tar i bruk dis­se verk­tøy­ene. Som med alle tek­no­lo­gi­er vil de bli brukt til gode og ikke fullt så edle for­mål. Men en ting vir­ker klar: hvis Guten­berg-æra­en var sen­tral i å spre kunn­skap og deling av nye ide­er, poli­tisk hand­ling og for­ny­el­se av tenk­ning, ser inter­nett i dag ut som en ny are­na som kan for­ster­ke effek­ten av nett­verks­dis­tri­bu­ert kunn­skap og debatt i sam­funn som tren­ger bre­de­re del­ta­kel­se og enga­sje­ment. Det er for­di net­tet synes å utvi­de mulig­he­ten for et stort mang­fold av «offent­li­ge sfæ­rer».

Når man­ge nye felt for dis­ku­sjon, hand­ling og dia­log duk­ker opp i sam­hand­lin­gen mel­lom blog­ger og nyhets­me­di­er, styr­kes håpet om mer demo­kra­tis­ke sam­funn. I hvert fall i Latin-Ame­ri­ka, der mek­ti­ge eli­ter fort­satt domi­ne­rer alle are­na­er for poli­tisk debatt, og få kan ta sjan­sen på eller har vil­jen til å del­ta. Om dis­se håpe­ne blir inn­fridd eller ikke, vil avhen­ge av tiden, til­fel­dig­he­ter og makt­re­la­sjo­ner, og om inter­nett­ak­ti­vis­te­ne når kri­tisk mas­se.

Jill Wal­ker og and­re fors­ke­re har obser­vert, ana­ly­sert og reflek­tert over blogg­fel­les­skap ver­den over. Noen stu­di­er er blitt skre­vet om den livs­kraf­ti­ge og ener­gis­ke dia­lo­gen som har vokst frem sær­lig i de engelsk­språk­li­ge blogg­fel­les­ska­pe­ne de sis­te to-tre åre­ne. And­re pro­sjek­ter som Glo­bal Voi­ces har begynt å ta for seg and­re dyna­mis­ke fel­les­skap rundt om i ver­den, på uli­ke språk. Ting er i rask end­ring, og det engelsk­språk­li­ge hege­mo­ni­et innen blog­ging vil snart være en saga blott på grunn av den mas­si­ve eks­plo­sjo­nen av blog­ger på and­re språk, sær­lig japansk, kine­sisk og spansk.

For egen del plan­leg­ger jeg å fort­set­te med å obser­ve­re og stu­de­re måten blog­ger tas i bruk på i spansk­språk­li­ge sam­funn, hoved­sa­ke­lig bestå­en­de av folk fra det gam­le spans­ke impe­ri­et, dets gam­le kolo­ni­er i Latin-Ame­ri­ka og dia­spo­ra­ene av men­nes­ker som har emi­grert fra sine hjem­land, men fort­set­ter å bru­ke mors­må­let i blog­ger. Mye er i ferd med å skje, og å hol­de over­sikt over den ras­ke utvik­lin­gen er ikke lett. Beløn­nin­gen kan bli stor på man­ge sam­funns­felt, sær­lig innen utdan­ning, hvor dis­se for­ma­te­ne og verk­tøy­ene viser sitt dyna­mis­ke poten­si­al.

Blogging og politikk i Venezuela

I den poli­tis­ke offent­lig­he­ten vis­te det nylig avhold­te pre­si­dent­val­get i Vene­zu­e­la poten­sia­let i en nasjo­nal blogg­sfæ­re. Den sosia­le dyna­mik­ken i det­te blogg­fel­les­ska­pet ble satt i sving ledet av en ung jour­na­list og blog­ger Luis Car­los Díaz. På sin egen blogg fore­slo han å orga­ni­se­re et nett­verk av blog­ge­re for å føl­ge, rap­por­te­re om og pub­li­se­re på deres indi­vi­du­el­le blog­ger direk­te fra egne nabo­lag, lands­byer og byer rundt om i lan­det:

… la oss dis­ku­te­re med nabo­ene… stil­le spørs­mål og også bry oss om and­res stem­mer. Hvis du kan gjø­re det­te med dine ven­ner og nabo­er, gra­tu­le­rer, så kan du skri­ve om det hvis du fin­ner det inter­es­sant. Ingen grunn til å stik­ke en mik­ro­fon opp i ansik­tet deres og for­be­re­de et inter­vju.

En gruppe bloggere i Venezuela samlet i september 2006 (foto: oso)
En grup­pe blog­ge­re fra Vene­zu­e­la sam­let 29. sep­tem­ber 2006. Luis Car­los Díaz er nr. to fra venst­re, Iria Puyo­sa nr. 2 fra høy­re. (foto: oso. Bil­det er pub­li­sert med en Crea­ti­ve Com­mons-lisens).

Opp­ford­rin­gen ble møtt med umid­del­bar og entu­si­as­tisk respons. En grup­pe blog­ge­re fra dia­spo­ra­en slut­tet seg til og bestem­te seg for å dek­ke valg­da­gen 3. desem­ber fra ambas­sa­der og kon­su­la­ter over hele ver­den. Luis Car­los’ ide var å til­føye en tred­je stem­me eller dimen­sjon til den venezo­lans­ke offent­lig­he­ten. Frem mot valg­da­gen ble Vene­zu­e­las offent­li­ge are­na domi­nert av presse­mel­din­ger fra valg­myn­dig­he­te­ne og masse­me­die­nes dek­ning av hen­del­ser. Den­ne gan­gen kun­ne blog­ge­re bidra med en mer per­son­lig til­nær­ming, ved å for­tel­le his­to­ri­er og for­hol­de seg til folks erfa­rin­ger.

Det tok bare fem dager å orga­ni­se­re og få i gang det­te. Først til­bød Iria Puyo­sa et gra­tis dome­ne og nett­sted for å sam­le alle blogg­inn­leg­ge­ne. En bed­re løs­ning kom noen timer sene­re fra den nye venezo­lans­ke kata­lo­gen To2blogs.com. De had­de folk, søke­ma­ski­nen og de tek­nis­ke løs­nin­ge­ne for å set­te opp en auto­ma­ti­sert tje­nes­te som sam­let og opp­da­ter­te alle inn­legg som omhand­let val­get under over­skrif­ten Eleccio­nes 3D (valg i tre dimen­sjo­ner). Tusen blog­ger har slut­tet seg til, og man­ge av dem pub­li­se­rer fort­satt om etter­døn­nin­ge­ne av val­get. Nett­ste­det fikk mer enn ti tusen treff på valg­da­gen. Den­ne ene­stå­en­de hen­del­sen i Vene­zu­e­las valg­kamp ble fulgt av Tech­no­ra­ti og av et par av de pre­sti­sje­tun­ge engelsk­språk­li­ge blog­ge­ne.

Noen kal­te det bor­ger­jour­na­lis­tikk, for meg var det også en peda­go­gisk erfa­ring.

TEMA

O

ffentli
ghet

72 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen