Med større utbredelse av bredbåndstilgang kom gjennombruddet også for levende bilder på nettet. En av dem som ivrig følger utviklingen, er Jon Hoem — både som prosjektleder ved Høgskolen i Bergens Mediesenter og som skribent og blogger. Hoem er særlig opptatt av mulighetene tilgang til produksjon, redigering og distribusjon av video skaper på områder som utdanning og kulturformidling.
Eksempelvis kan video brukt i skolen revitalisere undervisning, mener Hoem, og tar utgangspunkt i en tenkt oppgave:
Skjermbilde fra Jens Stoltenbergs første pressekonferanse, opptak på Odin.dep.no.
— Ta statsministeren. NRK gjør opptak av nyttårstalen, og det finnes et opptak av Stoltenbergs første pressekonferanse på Odin. Så har du oppgave i samfunnsfag: Sier han det samme nå som han gjorde høsten 2005? Det å gå igjennom statsministerens erklæringer som tekst, tror jeg er en oppgave som de fleste ungdommer på ungdomsskolen og videregående skole vil se mørkt på, sier Hoem. Men det ville stille seg annerledes hvis oppgaven er å lage en fem minutters versjon av talene som video, mener han.
— Du vil nødvendigvis måtte — om ikke sette deg inn i det, så vil du i hvert fall få en viss kjennskap til hva det går i, ellers vil det være umulig for deg å lage et fem minutters utdrag. Men det forutsetter igjen at materialet er nedlastbart og redigerbart og at du får lov til å lage en ny versjon.
Og det er nettopp her det gjerne butter. Verken NRK eller departementenes nettsted Odin har lagt til rette for denne formen for kreativ og pedagogisk gjenbruk. Til tross for at målet med Odin åpenbart er å informere befolkningen om regjeringens gjøren og laden, har man valgt å “streame” pressekonferanser, ikke la brukere laste dem ned i et åpent format. Tilsvarende løsning er for øvrig valgt for arkivopptakene av stortingsmøter og ‑høringer.
Fornuftig bruk læres best i praksis
NRK har på sin side nylig begynt med podkasting av enkelte TV-sendinger, noe som innebærer at sendingene kan lastes ned som filer. Men gjenbruk er det foreløpig ikke tenkt på – tvert imot advares det om at “uautorisert lenking, videreføring eller kopiering er ulovlig.”
Frykt for at elever kan komme til å bruke videomaterialet til å lage uønskede “verk” bør ikke skremme NRK, skoleverket eller andre fra å legge til rette for gjenbruk, mener Hoem. Nettopp å lære bort fornuftig omgang med kildemateriale, form og innhold må være en viktig oppgave for skoleverket.
— Skal du lære det, må du ha tilgang til materialet på en sånn måte at du faktisk kan grise ordentlig med det. Så lærer du kanskje i femteklasse at nei, det var ikke så lurt det der å klippe sammen hakekors og norsk flagg. Når du gjør det, så får du i hvert fall erfart at en del måter å fortelle med bilder på får folk til å reagere. Det er jo det skolen langt på vei skal lære oss, å håndtere informasjon på fornuftige måter og omsette det til kunnskap. Det å omsette bildeinformasjon til kunnskap impliserer også å redigere det, hvis en følger resonnementet mitt. Du lærer ikke nok om medier bare ved å se på det, du må også bruke det.
Holde kulturarven levende
Hoems andre eksempel gjelder historisk filmmateriale. I en artikkel skrevet for Vox Publica kritiserer han at Norsk filminstitutt selger visninger av eldre filmer på nettet, selv om den opphavsrettslige vernetiden for filmene er gått ut.
— Vi står i en situasjon nå hvor en gjennom initiativer som Google Video, YouTube og dess like, ser at et ganske stort filmmateriale av gammel film publiseres, særlig gammel dokumentarfilm som har falt i det fri. Mens vi ikke har de samme mulighetene i forhold til norsk materiale. For å ivareta, fornye og holde kulturarven ved like må den hele tiden tas tak i og ristes i, noen må hele tiden forholde seg til den og gjøre den aktuell. Men det skjer ikke når en driver og pakker ting bort og skal ha den sentrale kontrollen over formidlingen hele tiden, sier Hoem.
Tilgjengeliggjøring kan utløse engasjement og innsats fra interesserte brukere, fremholder han. Et eksempel er Riksarkivets erfaringer med frivilliges innsats i Digitalarkivet. Mange er villige til å bidra hvis de vet at det ikke er noen i den andre enden som skal tjene penger på det, mener han.
— Akkurat det samme ville opplagt vært tilfelle i forhold til gammelt filmmateriale. Det å kunne skrive hva som er bakgrunnshistorien til en liten snutt i en gammel filmavis — det er klart det er mange mennesker, kanskje ikke minst eldre, som faktisk har kunnskap om hva som skjedde, og kan tilføre ekstra informasjon. Potensialet til å få til sånne ting er der når innholdet er åpent tilgjengelig. Men det forsvinner langt på vei når man legger streng kontroll på tilgang og gjenbruk.
Hva blir public service på nettet?
Dette resonnementet henger sammen med spørsmålet om hva NRKs rikholdige TV- og radioarkiv skal brukes til. Mens to tredeler av radioarkivet er digitalisert, har en knapt begynt på TV-arkivet. Finansieringen av dette løftet er ikke avklart. Men det er heller ikke klart hvor mye av materialet – om noe – som vil bli gjort fritt tilgjengelig for nedlasting og gjenbruk.
— Å kreve en åpenhet til alt, det er ikke særlig realistisk. Men å ha åpenhet til NRKs nyhetsmateriale fordi det er lisensfinansiert, og åpenhet til gammelt materiale fordi det er falt i det fri og til syvende og sist også produsert med våre skattepenger, det hadde vært en bra sak, både utdanningsmessig og kulturpolitisk sett, sier Hoem.
Et underliggende problem er at public service-oppdraget ikke er godt nok definert når det gjelder NRKs nett-tilbud. Men nettopp å gi gratis innhold til folket ville bidra til å legitimere lisensordningen, mener Hoem. – Nå er man litt der at “vi vil ikke gi så mye tilbake for vi vil helst selge det tilbake igjen”, sier han.
NRK har også kommersielle interesser, og frykt for å tape mulige inntekter fra salg av arkivmateriale kan ligge bak motvilje mot å gjøre så mye som mulig tilgjengelig. Men kan en ikke se for seg at NRK kan få i pose og sekk – at mye oppmerksomhet rundt et åpent nettarkiv kan drive salget av for eksempel DVD-er?
— Problemet er at man ikke gjør begge deler. Det å kunne se gamle filmaviser i litt lav kvalitet på nett, så finner jeg at det var spennende, og så kjøper jeg DVD med full pakke på videokvaliteten, ville sikkert vært interessant. Det ene utelukker ikke det andre.
Les også:
- Folk og røvere på det digitale markedet — Olav Torvund svarer Hoem.
BBC gjennomførte i fjor et pilotprosjekt med å tilgjengeligjøre filmklipp, tv-programmer, radio-programmer og bilder på sine nettsider under en Creative Commons-lisens. Pilot-prosjektet er nå avsluttet og er etter hva jeg forstår under evaluering. Jeg håper og tror NRK følger med på evalueringa, for det er dette som er fremtida for lisensfinansierte tv-kanaler. Det blir vanskeligere og vanskeligere å forsvare NRK-lisensen jo lenger NRK nekter å gjøre sine fantastiske arkiver tilgjengelig for folk.
Når jeg jobba med særemne i norsk på videregående så fant jeg mange flotte intervjuer med forfatteren jeg skreiv om på NRKs nett-tv. Problemet var at det bare var svært korte klipp!
Det viser seg at om tv-kanalene ikke er sitt ansvar bevisst så vil publikum ta saken i egne hender. På Youtube og GoogleVideo finner jeg et mylder av tv-dokumentarer, tv-debatter og tv-programmer med til tider givende diskusjoner blant brukerne.
Om NRK (og forsåvidt også TV2 som har ei enda verre nett-tv løsning enn NRK) ikke snart kommer på banen så spiller dei seg selv langt utafor sidelinja. (podkast prosjektet deres er forsåvidt veldig flott! Men jeg skulle gjerne sett at NRK klarte å diskutere seg fram til ei løsning med TONO/IFPI angående musikken så jeg kan få Harald Are Lund på øret ;-))