Lite fornying på regjeringen.no

Regjeringens nettsted har fått ny adresse og en etterlengtet ansiktsløftning. Men regjeringen.no signaliserer dessverre minimal interesse for direkte kommunikasjon med folket. Kommentar av Andreas Andersen.

Regje­rin­gen har fått ny adresse. I dag lan­se­res regjeringen.no av for­ny­ings­mi­nis­ter Heidi Grande Røys. Adres­sen avlø­ser den ube­gri­pe­lige odin.dep.no. Regje­rin­gen har gitt sin gamle infor­ma­sjons­por­tal en sårt til­trengt ansikts­løft­ning. Men en sær­lig frem­tids­ret­tet og appel­le­rende kom­mu­ni­ka­sjons­ka­nal har de ennå ikke klart å lage. Mye tyder på at regje­rin­gen hel­ler ikke har lyst. Det er i så fall ganske trist.

Regjeringen.no på lanseringsdagen 12. februar 2007 (skjermbilde)
For­ny­ings­mi­nis­te­ren lan­serte regjeringen.no 12. februar 2007 (skjermbilde).

De nye nett­si­dene har rik­tig­nok fått en struk­tur som gir pub­li­kum flere og mer intui­tive inn­gan­ger til inn­hol­det på nett­si­dene. Der man før i stor utstrek­ning måtte vite hvil­ket depar­te­ment som hadde ansva­ret for akku­rat den delen av poli­tik­ken man var inter­es­sert i, kan man nå ori­en­tere seg i en rekke poli­tiske temaer direkte fra for­si­den. Sam­ti­dig kan de som kjen­ner for­valt­nings­struk­tu­ren fort­satt gå rett til det enkelte depar­te­ment for å hente det de leter etter.

Kob­lin­gene mel­lom ulike depar­te­men­ter som dek­ker for­skjel­lige sider av et poli­tisk tema har også blitt tyde­li­gere gjen­nom tema­struk­tu­ren. Om det bærer bud om lavere bar­rie­rer for sam­hand­ling og koor­di­ne­ring av poli­tik­ken mel­lom fag­de­par­te­men­tene enn vi har hatt til nå vites ikke. Men håpet lever evig.

En annen posi­tiv for­bed­ring ved den nye por­ta­len er at regje­rin­gen frem­står mer som et sam­let lag med en fel­les agenda enn den gjorde på de gamle nett­si­dene. Gjen­nom por­ta­lens for­side, og sek­sjo­nen “Om regje­rin­gen” lyk­kes de nå bedre enn før med å frem­stille regje­rin­gens sam­lede poli­tiske dags­or­den og prio­ri­te­rin­ger. Noen vil kan­skje mene at det ikke skulle så mye til for å gjøre dette bedre enn tid­li­gere, og at det skal mer enn en nett­side til for å sam­ordne regje­rin­gens poli­tikk. Men vi må ikke glemme at selv en reise til månen begyn­ner med ett enkelt skritt.

Det største pro­ble­met med regjeringen.no er at nett­ste­det fort­satt er sva­kest på det som er mest inter­es­sant, nem­lig nyhets­for­mid­ling. Nyhe­ter fra regje­rin­gen har rik­tig­nok fått en mer pro­mi­nent plass på por­tal­for­si­den, og de enkelte tema­si­dene vier også sen­tral plass til nyheter.

Men hvor er så mulig­he­tene til å abon­nere på alle nyhe­tene?! Godt gjemt, viser det seg. Jeg har ikke klart å finne et eneste RSS-feed eller et skik­ke­lig nyhets­brev. Det som lig­ner mest er en auto­ma­tisk e-postvarsling når regje­rin­gen har lagt ut nye presse­mel­din­ger. Den lig­ger som en liten tekst­lenke under sek­sjo­nen Pressesenter/Pressemeldinger, og på noen av tema- og depar­te­ments­si­dene. Ikke akku­rat inspi­re­rende bru­ker­ori­en­tert, utad­vendt eller foroverlent.

Minst av alt øns­ker regje­rin­gen direkte dialog

Den andre store svak­he­ten med regje­rin­gens nett­sted er at den i svært liten grad invi­te­rer til dia­log med fol­ket. Det nær­meste man kom­mer er lis­ting av e-postadresser og tele­fon­numre. Net­tets fremste egen­skap som kom­mu­ni­ka­sjons­ka­nal er nett­opp dia­log og inter­ak­sjon. Til tross for dette ser regjeringen.no ut til å være en full­sten­dig enveis informasjonsportal.

Fra­væ­ret av inter­ak­sjon har­mo­ne­rer spe­si­elt dår­lig med en regje­ring som ustan­se­lig bris­ker seg med sitt fol­ke­lige man­dat. Man har ikke engang fun­net plass til noe så enkelt som et uhøy­ti­de­lig “menings­baro­me­ter” eller et enkelt “dis­ku­sjons­fo­rum” for aktu­elle poli­tiske saker. Ingen mun­ter for­slags­kasse, ingen ano­nym tje­neste for vars­ling om kri­tikk­ver­dige for­hold i for­valt­nin­gen, ingen stats­rå­de­nes blogg hvor våre til­lits­valgte kunne slup­pet til med mer inter­es­sante og per­son­lige betrakt­nin­ger slik Carl Bildt så for­bil­led­lig gjør.

Regje­rin­gen bru­ker res­sur­ser på å legge ut fine video­snut­ter på net­tet hvor den snak­ker til fol­ket, men den inn­byr ikke til dia­log med fol­ket gjen­nom for eksem­pel et helt van­lig nett­møte. Den slags gjør poli­ti­kerne hel­ler gjen­nom nett­avi­sene enn på sitt eget nettsted.

Alt i alt er det ganske tyde­lig at regje­rin­gen i bunn og grunn øns­ker mini­mum én arm­leng­des avstand til deg og meg på net­tet. Minst av alt øns­ker den direkte dia­log. Nå som før vil regje­rin­gens kon­takt med oss pri­mært komme i form av vel­re­gis­serte utspill gjen­nom pressen.

I en tids­al­der hvor den store sam­ta­len mel­lom mil­lio­ner av nett­bru­kere er i ferd med å revo­lu­sjo­nere nyhets­pro­duk­sjon, kunn­skaps­for­mid­ling og menings­dan­nelse, er dette en påfal­lende umo­derne og uen­ga­sje­rende måte å kom­mu­ni­sere på.

Artik­kel­for­fat­te­ren er infor­ma­sjons­råd­gi­ver i Verdi­pa­pir­fon­de­nes For­ening og spal­tist i E24. Han skri­ver sin egen blogg Medie­fun­de­rin­ger.

5 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Det som gjør den mang­lende støt­ten for RSS enda mer spen­nende er dette sita­tet fra stra­tegi­do­ku­men­tet til regjeringen.no:

    “Lag­ring og gjen­fin­ning av infor­ma­sjon, samt kob­ling mot andre infor­ma­sjons­sys­te­mer base­res på bruk av åpne stan­dar­der, som for eksem­pel xml-standard, web­ser­vices og rss-feed stan­dard.” (http://www.regjeringen.no/nb/Om-nettstedet/Strategi-organisering-og-historikk-/Strategidok_regjeringenno.html?id=450475)

    Jeg sier meg for­øv­rig enig med at de inter­ak­tive mulig­he­tene som tek­no­lo­gien ford­rer ikke er utnyt­tet. En arm­leng­des avstand er en pas­sende metafor.

  2. Dette var et meget inter­es­sant sitat. Muli­gens vil vi se at feed kom­mer etter­hvert på regjeringen.no, eller så har kan­skje ikke de som sty­rer stra­te­gien hatt full inn­sikt i hva eksemp­lene er for noe i praksis.

    Mitt inn­trykk er at det har blitt “comme il faut” i det offent­lige å slenge begre­pet “åpne stan­dar­der” rundt seg i IKT-sammenheng. Hvis det viser seg at nøk­kel­per­sonene som skal drive det offent­li­ges IKT-satsing i prak­sis ikke vet hva dette betyr, så kan kan­skje det vise seg å bli et vesent­lig hin­der for utviklingen.

  3. Byrå­krati og demo­krati er ikke kompatibelt!

    Når nett­si­dene kun leg­ger opp til enveis­kom­mu­ni­ka­sjon, er det ikke fordi de nye nett­si­dene fun­ge­rer dår­lig, men fordi hele orga­ni­sa­sjo­nen som eier dem fun­ge­rer dårlig.

    For et år siden duk­ket det opp på odin.dep.no et vev-skjema der bor­gere kunne fore­slå end­rin­ger av regel­verk som unød­ven­dig og vir­ket kon­tra­pro­duk­tivt. Dette var første gang noen­sinne jeg hadde sett at regje­rin­gen brukte net­tet til toveis­kom­mu­ni­ka­sjon, og ikke bare et ste­mo­der­lig til­legg til papir­pub­li­se­ring. Jeg fylte der­for inn noen for­slag basert de siste års irritasjonsmoment.

    Jeg lurte på om et til­tak på nett­si­dene om å for­enkle det offent­lige hadde noen som helst for­ank­ring i orga­ni­sa­sjo­nen. Det hadde det selv­sagt ikke. Etter 7 måne­der, lenge etter at jeg hadde glemt saken, kom det et svar til­bake på e-post. Sva­ret begynte slik:

    “Deres ref.: 200601819–10/SLH (…) viser til hen­ven­delse fra For­enk­lings­ka­na­len datert 06.12.2006, som er gjort på grunn­lag av epost fra deg 29.04.2006. Hen­ven­del­sen din dreide seg om frust­ra­sjon over å…”

    Hvorpå det ble for­klart at grun­nen til at regel­ver­ket jeg hadde klagt på var slik det var, var at det var sånn det var.
    For­enk­lings­ka­na­len” hadde altså ikke kom­pe­tanse til å for­enkle i det hele tatt…

    Hvis det hadde blitt lagt til funk­sjo­na­li­tet på Regjeringen.no for nett­de­mo­krati ville det bare ført til mer jobb på saks­be­hand­lerne.
    Net­tet har poten­sial for å åpne stats­ap­pa­ra­tet for demo­kra­tisk kon­troll fra pub­li­kum i langt større grad enn det Offent­lig­hets­lo­ven i 1970 mulig­gjorde. Men dette ville vært den mest dra­ma­tiske end­rin­gen av depar­te­men­te­nes arbeids­form siden 1884, så dette vil ta mange år.

  4. Du kan dess­verre ha helt rett i det du påpe­ker her, Harald. Det er mulig at min tanke om inter­ak­sjon med vel­gerne er en håp­løs drøm, i hvert fall på kort sikt.

    Det er som nevnt mye som tyder på at regje­rin­gen ikke har spe­si­elt lyst til å skape en frem­tids­ret­tet og appel­le­rende kom­mu­ni­ka­sjons­ka­nal ut mot folk. De fore­trek­ker at mediene fyl­ler den rol­len, og er vil­lig til å leve med at mediene i stor utstrek­ning set­ter dags­or­den for den demo­kra­tiske sam­ta­len i samfunnet.

    Per­son­lig tror jeg fort­satt det er mulig for poli­ti­kerne våre å dyrke frem en inter­es­sant og vel­fun­ge­rende kom­mu­ni­ka­sjons­ka­nal som lever i sym­biose med mediene, men det ford­rer — som du påpe­ker — et regje­rings­ap­pa­rat som er i stand til å hånd­tere utfordringen.

  5. Harald Groven sier:

    Opp­da­te­ring 20 måne­der etter at denne artik­ke­len ble skrevet.

    Kri­tik­ken for man­ge­len på RSS-abonnement ble hørt og man kan i dag abon­nere på et hvil­ket som helst depar­te­ments nyhe­ter. Mange av minis­terne har starta egne blog­ger. Stortinget.no har blitt relan­sert med mye av den samme funk­sjo­na­li­te­ten som Regjerningen.no

    Men fort­satt er etter 20 måne­der er det ingen ting som min­ner om toveis­kom­mu­ni­ka­sjon eller dia­log på sidene til Regjerningen.no. Nett­ste­det er frem­de­les “papir på skjerm”. Hørin­ger og lov­for­be­re­del­ser er fort­satt luk­ket for de 99,9% som ikke er i ledel­sen av store orga­ni­sa­sjo­ner eller sit­ter i topp­tunge utvalg.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
 
til toppen