Wikipedia — brukerstyrt og bidragsvennlig?

Medieelevene på Langhaugen videregående fikk seg både negative og positive overraskelser da de prøvde seg som skribenter på Wikipedia, rapporterer lektor Kjersti Sivertsen.

Wiki­pe­dia er tro­lig den flit­tigst bruk­te kil­den for skole­ar­bei­der på videre­gå­en­de sko­le. Ele­ver sjek­ker Wiki­pe­dia for en kjapp over­sikt over fel­tet, før de even­tu­elt går videre til andre kil­der. Det­te uten egent­lig å ha noe for­hold til nett­ste­det, og uten å reflek­te­re så nøye over hva Wiki­pe­dia er. Som tre medie­ele­ver på videre­gå­en­de kon­klu­de­rer:

Vi ten­ker van­lig­vis ikke på at noen sit­ter og skri­ver skik­ke­li­ge gode lek­si­kon­teks­ter for å leg­ge dem ut på Wiki­pe­dia. Wiki­pe­dia er bare en side som «bare» er der når vi lei­ter etter infor­ma­sjon på inter­nett. (Merete, Michel­le, Kamil­la).

Gjen­nom pro­sjek­tet «Jour­na­lis­tikk og ytrings­fri­het i tredje ver­den» vil­le Media 2.-klassen ved Lang­hau­gen videre­gå­en­de sko­le i Ber­gen prøve å utfors­ke Wiki­pe­dia og fin­ne svar på noen spørs­mål:

Er det slik som noen hev­der, at på Wiki­pe­dia kan «hvem som helst» nær­mest ukri­tisk pro­du­se­re «hva som helst», og at det er mer eller mindre til­fel­dig hvil­ke feil og mang­ler som blir ret­tet og ryd­det opp i?

Ele­ve­ne del­te seg opp i grup­per, og hver grup­pe fikk til­delt et land. Nors­ke Wiki­pe­dia (både bok­mål- og nynorsk­ut­ga­ven) had­de lite eller intet stoff på det­te fel­tet. Vi benyt­tet et tema­num­mer fra Ver­dens­ma­ga­si­net X som utgangs­punkt. Opp­dra­get var at ele­ve­ne skul­le pro­du­se­re artik­ler om ytrings­fri­het og situa­sjo­nen for jour­na­lis­ter og media i ”sitt” land, og leg­ge dis­se ut på Wiki­pe­dia. Sjan­ge­ren på besva­rel­sen var kort og greit «artik­kel», uten at vi på for­hånd had­de satt oss nøye inn i hvor­dan «artik­kel» defi­ne­res i Wiki­pe­dia-sys­te­met.

Beskyttelse mot useriøse bidrag

Det første vi erfar­te, var Wiki­pe­dias beskyt­tel­se mot use­riø­se bidrag. Vi kun­ne ikke leg­ge ut og redi­ge­re stoff fra sko­lens ip-adres­se, den var blok­kert på grunn av «ved­va­ren­de van­da­lis­me»; det­te gjaldt samt­li­ge maski­ner vi prøv­de fra. Der­med måt­te ele­ve­ne leg­ge ut artik­le­ne sine hjem­me­fra, og det gikk noen dager før vi var sam­let i klas­sen og kun­ne dis­ku­te­re hva som skjed­de med artik­le­ne våre og hvor­dan vi skul­le job­be videre med dem.

Sjanger- og formproblematikk – møtet med «wikipedianerne»

Det andre vi erfar­te var at de fles­te av artik­le­ne tem­me­lig raskt ble fan­get opp av det vi kan kal­le for «Wiki­pe­dia-uni­ver­set». Det var tyde­lig at for­men på våre artik­ler ikke var helt i over­ens­stem­mel­se med Wiki­pe­dias ret­nings­lin­jer og ram­mer. Man­ge artik­ler fikk en mel­ding i topp­fel­tet om at de var uency­klo­pe­dis­ke, og at de måt­te ryd­des opp i, ellers vil­le de bli slet­tet. Om det­te for­tel­ler ele­ve­ne:

Vi skrev en artik­kel angå­en­de ytrings­fri­het og jour­na­lis­tikk i Bra­sil, og medie­sen­sur og situa­sjo­nen for grav­en­de jour­na­lis­ter. Artik­ke­len skul­le pos­tes på Wiki­pe­dia, en side som vis­te seg å ha stren­ge­re krav enn det vi had­de for­ven­tet. Vi var alle­re­de fra star­ten av vel­dig nøye på å få artik­ke­len mest mulig lek­si­kal­sk, men det vis­te den seg å ikke være (iføl­ge Wiki­pe­dias mest akti­ve brukere/administratorer). Vi var hel­dig­vis ikke ale­ne om å få artik­ke­len stemp­let som «ulek­si­kal­sk», og det kun­ne vir­ke som ingen i klas­sen helt skjøn­te hvil­ken form en Wiki­pe­dia-artik­kel bør ha. «Wiki­pe­dia­ner­ne» men­te at artik­ke­len var for debatt­pre­get. Vi skjøn­ner egent­lig fort­satt ikke hvor­for, for sake­ne og sta­ti­stik­ken er ikke ryken­de fers­ke. Artik­ke­len sier hel­ler noe om hvor­dan situa­sjo­nen var mel­lom 2002 og vår­en 2008, enn hvor­dan for­hol­de­ne er i dag. Infor­ma­sjo­nen vi hen­tet, var fra tro­ver­di­ge kil­der (Vegard og Pat­rick)

Bare fem minut­ter etter at teks­ten var lagt ut, had­de noen vært inne og lagt til både røde og blå len­ker. Sam­me kveld had­de også noen vært inne og lagt til at vi mang­let refe­ran­ser, noe vi så abso­lutt ikke had­de tenkt over. Vi had­de jo bare sam­let litt stoff her og der… Etter noen dager, da artik­ke­len var opp­da­get av dis­se Wiki­pe­dia-men­nes­ke­ne, had­de vi også fått beskjed om å end­re teks­ten slik at den ble mer lek­si­kon­ak­tig. (Merete, Michel­le og Kamil­la)

Utover det­te skjed­de ingen mar­kan­te end­rin­ger av teks­te­ne, og ingen nær­me­re for­kla­ring om hvor­dan vi best kun­ne ryd­de. Inn­hol­det i artik­le­ne ble ikke kom­men­tert eller for­and­ret på.

Wikipedia-Torget

Etter noen dager fikk en av artik­kel­for­fat­ter­ne en mel­ding på dis­ku­sjons­si­den på sin artik­kel: På Wik­pe­dia-Tor­get var det star­tet en dis­ku­sjon om våre artik­ler. At det­te Tor­get fan­tes var ukjent for oss, og her fikk vi et lite inn­blikk i «inn­si­den» av Wiki­pe­dia-uni­ver­set. Debat­ten fore­gikk mel­lom men­nesker som bru­ker orde­ne «vi», «oss», «vårt pro­sjekt» og lig­nen­de om Wiki­pe­dia. De var først og frem­st opp­tatt av for­men på våre artik­ler, at den går utover ram­me­ne for Wiki­pe­dia. Inn­hol­det ble opp­fat­tet som inter­es­sant og rele­vant, bort­sett fra at noe har for utpre­get nyhets- og debatt­ka­rak­ter. Struk­tur ble også dis­ku­tert, bur­de artik­le­ne lig­ge under lan­d­om­ta­ler, eller bur­de det kan­skje opp­ret­tes en por­tal om ytrings­fri­het som våre tema­er kun­ne sor­te­re under? Hvem vi var og hvil­ken type pro­sjekt det­te var ble også dis­ku­tert samt at de øns­ket dia­log med oss. Noen fant ut at vi anta­ge­lig­vis var stu­den­ter eller et eller annet skole­pro­sjekt, og var irri­tert for­di vi tyde­lig­vis ikke had­de satt oss godt nok inn i ret­nings­lin­jer før vi la ut stoff. Andre var mer balan­ser­te og kon­struk­tivt hjelp­som­me.

Resul­ta­tet av den­ne dis­ku­sjo­nen, som ennå pågår når det­te skri­ves, er at de nå har opp­ret­tet en side for stu­dent­opp­ga­ver. Her er det len­ker til maler og ret­nings­lin­jer, for­kla­rin­ger og råd om hvor­dan man går frem for å dri­ve skole­pro­sjek­ter gjen­nom Wiki­pe­dia samt en over­sikt over pågå­en­de skole­pro­sjekt med de artik­le­ne pro­sjek­tet job­ber på. Alle artik­le­ne fra Lang­hau­gen lig­ger nå på den­ne por­ta­len. (Bort­sett fra en som over­ho­det ikke er kom­men­tert, om ytrings­fri­het i Mex­i­co. Vi lurer på om grun­nen er at den opp­fyl­ler Wiki­pe­dia-krav, eller om det er for­di de ikke har sett den.)

Gode råd?

Pro­ble­met med all den­ne akti­vi­te­ten og alt det­te enga­sje­men­tet er at råde­ne ele­ve­ne fikk er vans­ke­li­ge å for­stå. I ste­det for å for­kla­re — enten på den­ne stu­dent­opp­gave­si­den eller på dis­ku­sjons­si­den til de respek­ti­ve artik­le­ne — hva man kon­kret skal gjø­re for å heve stan­dar­den på artik­ke­len, hen­vi­ser de til Wiki­pe­dias ret­nings­lin­jer, maler og «de fem søy­le­ne». De ber oss også om å bru­ke engels­ke Wiki­pe­dia som modell, men for noen av artik­le­ne — når vi går dit — blir det­te rådet menings­løst å føl­ge. Selv etter å ha lest dem man­ge gan­ger, er råde­ne vans­ke­li­ge å bru­ke, også for lærer.

Vi for­søk­te å føl­ge råde­ne deres, men gav etter hvert opp. Råde­ne deres er for avan­ser­te for oss å for­stå. Vi vil helst at de skal fik­se litt på artik­le­ne selv, hvis det er så vel­dig vik­tig (Merete, Michel­le, Kamil­la)

12. sept 2008 kl 12.56: Jeg leg­ger inn spørs­mål om hjelp på xx sin dis­ku­sjons­si­de på hans opp­ford­ring. Han sva­rer med å klip­pe inn de fem søy­le­ne osv og hen­vi­se meg til den engels­ke artik­ke­len (Kari­na)

Vi fikk også en mel­ding på kon­to­en vår fra xx. Vi lur­te på hvor­for ikke de had­de fore­tatt seg noen end­rin­ger selv, i og med at de har det klart for seg hvor­dan de vil ha det (Oda og Ing­rid)

En av de mest akti­ve bidrags­yter­ne på Tor­get har nå til­budt seg at noen av Wiki­pe­dias admi­ni­stra­to­rer kan kom­me og hol­de kurs for oss om hvor­dan man skal gå frem når man pro­du­se­rer artik­ler for Wiki­pe­dia.

Tungvint system

En annen erfa­ring var at det var tung­vint å kom­me i dia­log med det­te «wiki­pe­dia­ner-uni­ver­set». Ung­dom er vant med bru­ker­venn­lig­he­ten til Face­bo­ok, YouT­u­be og andre lig­nen­de webuni­vers der det bare er å tryk­ke på kna­ppen «add a com­ment» for å pos­te bidrag eller kom­me i kon­takt med folk. Vi had­de rett og slett pro­ble­mer med å fin­ne ut hvor­dan vi skul­le leg­ge ut kom­men­ta­rer på det­te Tor­get, eller stil­le spørs­mål i til­knyt­ning til selve artik­le­ne. På Tor­get er bidrags­yter­ne iden­ti­fi­sert med bru­ker­navn, der kan man gå inn og ta kon­takt med den enkelte «wiki­pe­dia­ner». Men det var vans­ke­lig å fin­ne hvor på den siden man kom i kon­takt med ved­kom­men­des e-post.

Wikipedia-hierarkiet

Det vik­tigs­te vi fant ut om gjen­nom det­te pro­sjek­tet, er at «hvem som helst» ikke ukri­tisk kan pro­du­se­re «hva som helst» på Wiki­pe­dia. Wiki­pe­dia over­vå­kes av ivri­ge admi­ni­stra­to­rer som enga­sje­rer seg vel­dig i nye bidrag som leg­ges inn. Man er vel­dig streng på at ram­me­ne for en ency­klo­pe­di respek­te­res, og at struk­tu­ren på lek­si­ko­net er logisk og funk­sjo­nell. Men vi har kan­skje inn­trykk av at wiki­pe­dia­ner­ne er mer eni­ge om hva og hvor­dan Wiki­pe­dia ikke er og ikke skal være, enn på hva hel­he­ten og enkelt­bi­dra­ge­ne skal være og inne­hol­de (vi har fått få eller ingen kom­men­ta­rer på inn­hol­det i artik­le­ne våre).

Vi er også over­ras­ket over det sto­re enga­sje­men­tet som ble utvist i for­bin­del­se med våre artik­ler, og spe­si­elt er vi over­ras­ket over typen enga­sje­ment. Vi fore­stil­te oss Wiki­pe­dia mer som et bru­ker­styrt nett­sam­funn i den for­stand at her leg­ger noen ut noe, så kom­mer andre til og videre­ut­vik­ler stof­fet — om det er på struk­tur- eller inn­holds­plan. Slik ser det ikke ut til å være. Tvert imot vir­ker det som det struk­tu­relt og tek­nisk er en tem­me­lig høy ters­kel for å bidra til det­te lek­si­ko­net.

Det­te pro­sjek­tet har, i mye stør­re grad enn det som i utgangs­punk­tet var menin­gen, lært oss om hvor­dan Wiki­pe­dia fun­ge­rer, og at det i mye stør­re grad er et «lek­si­kon» styrt av enkelt­per­soner, med deres ram­mer og reg­ler, enn en side der alle som øns­ker kan skri­ve inn og bru­ke sin egen form. (Vegard og Pat­rick)

Akku­rat det­te med at det fin­nes admi­ni­stra­to­rer var nytt for oss. Det ser ut som det fin­nes et hie­rar­ki hvor van­li­ge bidrags­yte­re er under­lagt admi­ni­stra­to­re­ne. Det er selv­sagt posi­ti­ve sider ved et slikt kon­troll­sys­tem for at nett­ste­det skal frem­stå som et seriøst kunn­skaps­lek­si­kon. Men på den andre siden for­sø­ker Wiki­pe­dia å frem­stå som demo­kra­tisk, og nes­ten anar­kis­tisk, og det­te stem­mer jo da ikke like godt (Kris­tof­fer og Dani­el).

Det er også tyde­lig at de nors­ke Wiki­pe­dia-utga­ve­ne er lek­si­ka i utvik­ling. Selv om det vir­ker vans­ke­lig for nye bru­ke­re å skjøn­ne sys­te­met, vit­ner dis­ku­sjo­ne­ne på Tor­get om at det inn­ad i «wiki­pe­dia­ner-uni­ver­set» er både demo­kra­ti og høyt under taket. Bidrags­yter­ne her prøver og «tvi­ler» seg frem til for­slag til løs­nin­ger på nye utford­rin­ger og pro­ble­mer som opp­står under­veis.

TEMA

W

ikipedi
a

30 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Inter­res­ant inn­blikk i Wiki­pe­dia.

  2. Wikipedianer says:

    At Wiki­pe­dia prøver å frem­stå som et demo­kra­ti og nes­ten-anar­ki er ikke rik­tig. Tvert imot er «Wiki­pe­dia er ikke et demo­kra­ti» et av de man­tra som gjen­tas oftest, og er til og med ned­felt i ret­nings­lin­jen «Hva Wiki­pe­dia ikke er». Og Wiki­pe­dia er hvert­fall ikke noe anar­ki. Det er et lek­si­kon som har som mål å ha en enhet­lig utfor­ming og som stil­ler krav til både form, stil og rele­vans, i til­legg til at folk må opp­fø­re seg ordent­lig i omgan­gen med andre. Er man ikke fra før kjent med hvor­dan Wiki­pe­dia fun­ge­rer må man reg­ne med at bidra­ge­ne ens kan bli kraf­tig redi­gert, dis­ku­tert og av og til slet­tet. Wiki­pe­dia­ner­ne beskri­ver gjer­ne Wiki­pe­dia som et meri­to­kra­ti. Nye bidrags­yte­res bidrag vil bli nøye over­vå­ket og gått etter i søm­me­ne, mens de som har vist at bidrar for­nuf­tig over tid blir en del av «sam­fun­net» og opp­når defi­ni­sjons­makt. Admi­ni­stra­to­rer har mest inn­fly­tel­se, men hoved­sa­ke­lig som et meri­to­kra­tisk kol­le­gi­um.

  3. Jeg var bort­reist da dis­se artik­le­ne ble skre­vet på Wiki­pe­dia, men fikk saken omtrent i fan­get da jeg kom hjem og litt liten tid til å opp­da­te­re meg på saken. Jeg tror at om noen øns­ker å lage et slikt pro­sjekt så er det best å først defi­ne­re pro­sjek­tet og så skri­ve artik­le­ne. Det er også en for­del om lære­ren som under­vi­ser klas­sen har en viss erfa­ring med å skri­ve på Wiki­pe­dia. Om en kom­mer i dia­log med bru­ke­re på wiki­pe­dia under utfor­min­gen av pro­sjekt­si­den vil det være mye enk­le­re.

    En bør til­pas­se sjan­ge­ren på artik­ke­len til en lek­si­ko­nar­tik­kel, fakta­opp­lys­nin­ger som kan doku­men­te­res med kil­der som kan ver­ti­fi­se­res. Til sist er det den gene­rel­le wiki­for­ma­te­rin­gen som en lærer seg under­veis, men som det også er mulig å spør­re bru­ke­re på wiki­pe­dia om. 

    Det kan være en for­del om ele­ve­ne opp­ret­ter per­son­li­ge bru­ker­kon­to­er hjem­me de vil da kun­ne log­ge inn som bru­ke­re på sko­len da en van­lig­vis ikke blok­ke­rer bru­ke­re men IP-adres­sen til sko­len for­di det dess­ver­re ofte er et pro­blem at det blir «lekt» med artik­ler på Wiki­pe­dia. Man­ge bru­ke­re har en klad­de­si­de under eget bru­ker­navn der de utvik­ler artik­ler. Det­te kan være en god ide for ele­ver da de her kan prøve og fei­le i fred og ro før artik­ke­len leg­ges i hoved­rom­met.

    Mitt inn­trykk av dis­se artik­le­ne er at de er skre­vet og så øns­ker en å pub­li­se­re dem på Wiki­pe­dia. Om en begyn­ner i andre enden ser på hvor­dan en god Wiki­pe­diaar­tik­kel er skre­vet og så skri­ver med det­te som en rette­snor så vil den­ne pro­ses­sen bli litt smi­di­ge­re. I det­te til­fel­let er det mulig å få besøk i klas­sen av wiki­pe­dia­ne­re for­di noen er sta­sjo­nert i Ber­gen om de øns­ker det. Det er også laget en helt gene­rell pre­sen­ta­sjon av Wiki­pe­dia til nvukon­fe­ran­sen 2007 som er til­gjen­ge­lig på nett som en pdf-fil: nvukon­fe­ran­sen 2007.

  4. For oss som bidrar på Wiki­pe­dia på bokmål/riksmål er det­te en meget nyt­tig til­bake­mel­ding, som jeg vil gjø­re mitt for at vi opp­sum­me­rer og føl­ger opp best mulig. 

    Det er lett å glem­me hvor vans­ke­lig det var når en begyn­te, spe­si­elt når en har holdt på med det­te i noen år. Så man­ge takk til både lærer og ele­ver for tiden som ble brukt på det­te og den­ne artik­ke­len!

    Ulf Lar­sen
    Fri­vil­lig bidrags­yter, Wikipedia/Wikimedia

  5. Axel Faye says:

    Som mode­ra­tor for en web­si­de som base­rer seg på bare Kora­nen, ble min hen­vis­ning til artik­ke­len om Islam slet­tet, og jeg fikk trus­ler om at nye for­søk vil­le bli betrak­tet som redi­ge­rings­krig!!!
    Artik­ke­len om Islam er skre­vet av Det mus­lims­ke bror­skap (Mus­lim­brød­re­ne) = The Mus­lim Brot­her­hood, som er en inter­na­sjo­nal poli­tisk orga­ni­sa­sjon som er for­budt i fle­re mus­lims­ke land. Mus­lim­brød­re­ne vil ha reli­giøst styre og sha­rial­over i alle land, se Wiki­pe­dia.

  6. […] De fem mest les­te artik­le­ne i 2008: You have to under­stand war in order to under­stand our cul­tu­re Hva mener fors­ker­ne om Wiki­pe­dia? Lokal­avis ytrings­ka­nal nr. 1 — de unge vel­ger net­tet Kina, OL og men­neske­ret­tig­he­te­ne Wiki­pe­dia — bru­ker­styrt og bidrags­venn­lig? […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen