Landet der ytringsfriheten svinner

Løslatelsen av Seyed Kambakhsh til tross, de som forsvarer ytringsfriheten i Afghanistan arbeider i motbakke. Hensynet til politiske allianser -- og til diverse tolkninger av islam -- veier tyngre enn lovens bokstav.

I Artik­kel 34 i den afghans­ke grunn­lo­ven heter det at ytrings­fri­he­ten er ukren­ke­lig. Alle afgha­ne­re har rett til å uttryk­ke sine tan­ker gjen­nom tale, skrift og bil­de eller på and­re måter; og rett til å tryk­ke pub­li­ka­sjo­ner om poli­tis­ke spørs­mål uten å vars­le sta­ten på for­hånd. På den annen side fin­nes det and­re para­gra­fer som hen­vi­ser til at ingen­ting afghans­ke bor­ge­re fore­tar seg må være i strid med islam. Og de som bestem­mer hva som stri­der mot islam, er som regel sterkt kon­ser­va­ti­ve skrift­lær­de menn.

For seks år siden, under et av mine man­ge besøk i Kabul, møt­te jeg en ung ame­ri­ka­ner. Han var jurist, og på spørs­mål om hva han arbei­det med, svar­te han «I’m wri­ting the Con­sti­tu­tion of Afgha­ni­stan.» Sik­kert er det at under Karzais førs­te regje­ring satt det ame­ri­kans­ke råd­gi­ve­re i alle depar­te­men­ter som skul­le ”ska­pe demo­kra­ti” i lan­det. Men hvor for­ank­ret blir et lov­verk i fol­ket hvis pro­ses­sen skjer på den­ne måten? Med sine hen­vis­nin­ger til reli­giø­se tolk­nin­ger, er den afghans­ke grunn­lo­ven uan­sett et kom­pro­miss mel­lom moder­ne demo­krati­tenk­ning og en langt mer auto­ri­tær tenkemåte.

Fengselsdommer og fatwa

I janu­ar 2008 ble den unge jour­na­list­stu­den­ten Sey­ed Per­vez Kam­bakhsh (23) dømt til døden av pro­vins­ret­ten i Mazar-i-Sha­rif. Han var ankla­get for å angi­ve­lig las­te ned en artik­kel fra Inter­nett som var kri­tisk til Kora­nens kvinne­syn. I etter­tid har Kam­bakhsh sagt at han ble tor­tu­rert til å til­stå. I Mazar ble han nek­tet ret­ten til advo­kat, og hele saken var iføl­ge man­ge obser­va­tø­rer en far­se. Etter stort nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt press ble dom­men i okto­ber i fjor omgjort ved appell­dom­sto­len i Kabul; ikke til fri­fin­nel­se, men til 20 års feng­sel.

Seyed Kambakhsh intervjuet i fengselet (stillbilde fra video, Reportere uten grenser)

Sey­ed Kam­bakhsh inter­vju­et i feng­se­let (still­bil­de fra video, Repor­te­re uten grenser)


Den­ne uken kom så den over­ras­ken­de nyhe­ten om at Kam­bakhsh nylig ble satt fri, et uttrykk for at pre­si­den­ten har måt­tet bøye seg for kra­vet om løs­la­tel­se – men ster­ke kon­ser­va­ti­ve kref­ter vil tro­lig rea­ge­re neg­a­tivt på det­te. (Vox Pub­li­ca har tid­li­ge­re pub­li­sert en artik­kel om saken skre­vet av Kam­bakhshs bror).

I fjor ble Ahmed Ghous Zal­may og kol­le­ga­en Mul­la Qari Mushtaq også dømt til 20 år bak mure­ne for å ha pub­li­sert en dari-over­set­tel­se av Kora­nen uten å gjen­gi den ara­bis­ke teks­ten. De to sit­ter ennå fengs­let, og Amne­sty Inter­na­tio­nal har nylig gjen­tatt kra­vet om at de to må set­tes fri.

I febru­ar i år ble avi­sen Pay­man stengt og redak­tø­ren kort­va­rig fengs­let for å ha brakt en ”blas­fe­misk” artik­kel. Ule­ma (det reli­giø­se rådet) i Afgha­ni­stan utsted­te en fat­wa mot avi­sen for artik­ke­len, som hand­let om en bul­garsk kvin­ne som stil­te tvil ved alle pro­fe­ti­er, inklu­si­ve de krist­ne og mus­lims­ke. Den øvers­te dom­me­ren uttryk­te at Afgha­ni­stan ikke tåler anti­is­lamsk pro­pa­gan­da. Pay­man tryk­te der­nest unn­skyld­nin­ger for å red­de avi­sens skinn. 

Reporter i amerikansk fengsel

Den unge repor­te­ren Jawed ’Jojo’ Ahmed, strin­ger for kana­disk TV, opp­lev­de å bli arres­tert, ikke av sine lands­menn, men av kana­dis­ke sol­da­ter, og over­le­vert til ame­ri­ka­ner­ne. Fra okto­ber 2007 satt han bak lås og slå i det USA-kon­trol­ler­te fengs­let ved Bagram-basen uten­for Kabul. Det hører med til his­to­ri­en at AIHRC, den afghans­ke uav­hen­gi­ge men­neske­retts­or­ga­ni­sa­sjo­nen, ledet av tid­li­ge­re kvinne­mi­nis­ter og vise­pre­si­dent i Afgha­ni­stan Dr. Sima Samar, gjen­tat­te gan­ger har prøvd å få adgang til fan­ge­ne i Bagram uten å lyk­kes. Ame­ri­ka­ner­ne har stilt krav som det er umu­lig for orga­ni­sa­sjo­nen å god­ta, for­tal­te hun under­teg­ne­de under et besøk i 2007, og en av hen­nes kol­le­ger bekref­tet det­te i mai 2009. 

Ahmed ble løs­latt i sep­tem­ber 2008, og kun­ne da for­tel­le kol­le­ger fra inn- og utland at han var nek­tet adgang til advo­kat og ble tor­tu­rert i fengs­let. Han erklær­te at han vil­le skri­ve bok om erfa­rin­ge­ne sine. Det rakk han ikke. Under et opp­hold i Kan­da­har, 10. mars i år, ble han drept av to menn på motor­syk­kel. Myn­dig­he­te­ne var ras­ke med å erklæ­re at Tali­ban sto bak dra­pet, mens and­re kil­der hol­der det­te mer åpent. Kan han ha blitt drept for­di han bar på ube­ha­ge­li­ge sannheter? 

Iføl­ge ankla­gen ble ’Jojo’ tatt til fan­ge for­di han had­de tele­fon­num­mer og adres­ser til noen Tali­ban-kon­tak­ter på seg da han ble arres­tert. Afghans­ke jour­na­lis­ter møter sank­sjo­ner om de vil inter­vjue repre­sen­tan­ter for Tali­ban. Uten­lands­ke medi­er er like fullt ofte inter­es­sert i å vite hva uli­ke repre­sen­tan­ter for den­ne beve­gel­sen mener. Adres­se­ne kan med and­re ord ha vært i Ahmeds besit­tel­se på grunn av hans jour­na­lis­tis­ke arbeid for kana­dis­ke medier. 

Truet på livet i parlamentet

Poli­tis­ke ytrin­ger er slett ikke helt frie i det afghans­ke par­la­men­tet, Loia Jir­ga. Den unge par­la­men­ta­ri­ke­ren Mala­lai Joya ble i 2007 utvist etter å ha kom­met med gans­ke direk­te ankla­ger mot krigs­her­re­ne som utgjør et kon­ser­va­tivt tyngde­punkt i for­sam­lin­gen. Hun sam­men­lig­net den ved et til­fel­le med en zoo­lo­gisk hage, men tok seg inn ved å si at det kan­skje var en for­nær­mel­se mot dyrene.

Malalai Joya - modig politiker (foto: Elisabeth Eide)

Mala­lai Joya — modig poli­ti­ker (foto: Eli­sa­beth Eide)

Harsk språk­bruk? Det men­te fle­re av hen­nes kol­le­ger, men en grup­pe demo­kra­ter og libe­ra­le­re tok hen­ne under sin beskyt­tel­se da sin­te krigs­her­rer kas­tet gjen­stan­der og for åpen mik­ro­fon tru­et med å vold­ta og dre­pe hen­ne. Ingen av dis­se trus­sel­pro­du­sen­te­ne ble utvist. Joya var en av de repre­sen­tan­te­ne fra Farah-pro­vin­sen som fikk flest stem­mer under for­ri­ge par­la­ments­valg, men hun er nå ute av stand til å repre­sen­te­re sitt folk og lever på hem­me­lig adres­se. Der møt­te vi hen­ne i mai 2009, like etter USA-styr­ke­nes bom­bing av to lands­byer i Farah (uli­ke kil­der sier at mel­lom 90 og 150 sivi­le skal ha blitt drept). Hun vis­te bil­der fra lands­by­ene, og men­te at afgha­ner­ne langt fra får vite sann­he­ten om sli­ke krigs­hand­lin­ger: — Man­ge his­to­ri­er blir ikke for­talt i sin ful­le bred­de. Medie­ne er for­sik­ti­ge med å kri­ti­se­re USA, sa hun. 

Ny medielov

Det er ikke så under­lig. I juni 2006 utsted­te den nasjo­na­le etter­ret­nin­gen en del ret­nings­lin­jer for pres­sen. Selv om pre­si­den­ten ikke har ved­kjent seg dis­se, tyder prak­sis på at de har blitt anvendt ved en rek­ke anled­nin­ger. I dis­se heter det blant annet at ingen kan ha Tali­bans selv­mords­an­grep som hoved­opp­slag på nyhe­te­ne, en skal ikke kom­me med åpen kri­tikk mot den USA-lede­te koa­li­sjo­nen i lan­det og ikke brin­ge nyhe­ter som svek­ker folks moral eller bru­ke ord som ”krigs­her­re”. Dess­uten er det som nevnt over ikke til­latt å inter­vjue repre­sen­tan­ter for Tali­ban eller Al Qaida.

En ny medie­lov — som ikke må for­veks­les med for­ord­nin­ge­ne nevnt over — har len­ge vært på trap­pe­ne, men den er ikke rati­fi­sert av pre­si­den­ten. Loven har iføl­ge men­neske­retts­ak­ti­vis­ter fle­re posi­ti­ve trekk. Den åpner for indi­vi­der som vil dri­ve uav­hen­gi­ge aviser, radio- og TV-sta­sjo­ner og fore­slår at den stats­drev­ne radio- og TV-kana­len RTA blir regu­lert som Pub­lic Broad­cas­ter (all­menn­kring­kas­ter). På den annen side inne­hol­der loven også pas­su­ser som at ingen kan skri­ve eller si noe som går mot ”nasjo­na­le interesser”. 

At pre­si­dent Karzai ikke rati­fi­ser­te loven før val­get, kan bun­ne i at han had­de svært god støt­te av RTA i valg­kam­pen. En under­sø­kel­se av TV-kana­len de sis­te uke­ne før val­get, vis­te at han fikk 66 pro­sent av dek­nin­gen, mens riva­len Abdul­lah opp­nåd­de 10 pro­sent. I radio­ka­na­len var for­holds­tal­let 92 – 1 pro­sent mel­lom de to. I skri­ven­de stund hag­ler det med ankla­ger om valgfusk.

Medie­lo­vens skjeb­ne er ennå uviss. Men om det er opp til den kon­ser­va­ti­ve koa­li­sjo­nen av krigs­her­rer og stam­me­le­de­re som har støt­tet Karzai å avgjø­re hva som er ”nasjo­na­le inter­es­ser”, er fram­tids­ut­sik­te­ne for fri­he­ten til å ytre seg i afghans­ke medi­er mør­ke. Afghans­ke jour­na­lis­ter kan for­tel­le om tra­kas­se­ring, arresta­sjo­ner, minist­re som har gitt dem en øre­fik eller kom­met med trus­ler. Den popu­læ­re TV-kana­len Tolo TV, som har vist seg uav­hen­gig og kri­tisk, har vært tru­et ved fle­re anledninger.

I valgkampens hete

Men det er ikke bare kjen­te kana­ler i hoved­sta­den Kabul som får føle tryk­ket. Slik uttryk­te en repor­ter fra den sen­tra­le Gha­z­ni-pro­vin­sen seg til Amne­sty Inter­na­tio­nal like før val­get den 20. august (min oversettelse): 

Folk fra Karzai-kam­pan­jen rin­ger meg og and­re jour­na­lis­ter og tru­er oss hvis vi rap­por­te­rer om kor­rup­sjon eller and­re gale ting Karzai-regje­rin­gen gjør. Tali­ban og and­re grup­per kon­tak­ter meg og tru­er meg, de sier jeg må stop­pe å skri­ve posi­ti­ve nyhe­ter om val­get, for de vil ikke at folk skal støt­te val­get. Jeg er fan­get mel­lom dis­se to sidene.

Sik­ker­hets­si­tua­sjo­nen i Afgha­ni­stan har gjort det vans­ke­lig både for afghans­ke repor­te­re og deres uten­lands­ke kol­le­ger å dek­ke val­get i august på en til­freds­stil­len­de måte. Vans­ke­lig, men ikke all­tid umu­lig. Noen våger, sta­dig vekk. Den pre­si­dent­kan­di­da­ten som i skri­ven­de stund iføl­ge afghansk valg­opp­tel­ling lig­ger på tred­je plass, Ramazan Bashard­ost, (kjent som anti-kor­rup­sjons­kan­di­da­ten), kun­ne på selve valg­da­gen stå fram på Tolo TV og ankla­ge myn­dig­he­te­ne ved å vise fram en renskrub­bet fin­ger. Det var den fin­ge­ren som iføl­ge valg­le­del­sen skul­le beholdt blekk­far­gen i minst fjor­ten dager. Slik bruk­te han ytrings­fri­he­ten sin i et modig medium. 

TEMA

A

fghanis
tan

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen