Hjernevask: Hvorfor fremstår Lorentzen og Egeland dumme?

Hvis ingen hører deg gi gode argumenter, er det ingen som tror du har noen gode argumenter.

NRKs fjern­syns­pro­gram Hjerne­vask ”bry­ter med grunn­leg­gen­de jour­na­lis­tis­ke prin­sip­per”, skrev kjønns­fors­ker Jør­gen Lorent­zen (UiO) på Aftenposten.no på ons­dag (3. mars).  Han had­de bestemt seg for ikke å kom­men­te­re pro­gram­met. Han men­te at seer­ne vil­le se at pro­gram­le­der Harald Eia had­de en tyde­lig agen­da og vil­le tol­ke pro­gram­met – og Lorent­zens del­ta­kel­se – ut i fra det­te. De vil­le se at han som kjønns­fors­ker var fan­get i et jour­na­lis­tisk bak­holds­an­grep. Men slik gikk det ikke. Alle­re­de dagen etter begyn­te mai­le­ne å strøm­me inn hos Lorent­zen. De slo fast, for­tel­ler han: ”at jeg var dum, dum­me­re, dum­mest, full­sten­dig idiot og om jeg ikke had­de skjønt at kjønn var bio­lo­gisk”.

Jeg skal ikke inn­la­te meg på å vur­de­re i hvil­ken utstrek­ning kjønn samt mas­ku­lin og femi­nin adferd er (mest) bio­lo­gisk eller kul­tu­relt betin­get. Jeg skal hel­ler ikke vur­de­re om Lorent­zen og Cathri­ne Ege­land (Forsk­nings­le­der ved Arbeids­forsk­nings­in­sti­tut­tet) tar feil i det de sier i pro­gram­met, om de er ensi­di­ge og dår­li­ge fors­ke­re eller om Lorent­zen er en ”ideo­lo­gisk for­blin­da mann”, som Jon Hustad skrev i Aftenposten.no. Reto­risk sett er det – i førs­te omgang – ikke så inter­es­sant om fors­ker­ne fak­tisk er inkom­pe­ten­te eller ideo­lo­gisk for­blin­det. Det inter­es­san­te er hva som får dem til å frem­stå slik i pro­gram­met.

En reto­risk ana­ly­se kan hjel­pe oss med å for­stå det­te. Ser vi nær­me­re på fors­ker­nes argu­men­ta­sjon og frem­stil­lin­gen av deres per­son­li­ge karak­ter i pro­gram­met er det ikke under­lig at de fles­te seere men­te at Lorent­zen og Ege­land gjor­de en dår­lig figur.

For det førs­te var det grunn­leg­gen­de for­skjel­ler på den type argu­men­ta­sjon kul­tur­fors­ker­ne (Lorent­zen og Ege­land) og deres mot­stan­de­re – vi kan kal­le dem ”bio­lo­ge­ne” – frem­før­te i pro­gram­met. Fors­ker­ne som mener at bio­lo­gi­en er vik­tig for å for­kla­re hvor­for gut­ter og menn opp­fø­rer seg på noen måter og jen­ter og kvin­ner på and­re, frem­før­te hoved­sa­ke­lig argu­men­ta­sjon for deres sak (det vi i reto­rik­ken kal­ler pro­ba­tio). Med eks­pe­ri­men­ter og sta­ti­stikk fikk de for­kla­re hvor­for bio­lo­gi­en spil­ler en rol­le. De gav påstan­der om saken og støt­tet dis­se påstan­der med gode grun­ner.

Harald Eia inter­vju­er Jør­gen Lorent­zen (foto: nrk.no)

Vi vet ikke hva som er klip­pet bort, men i pro­gram­met frem­kom Lorent­zen og Ege­land ikke med mye sub­stan­si­ell argu­men­ta­sjon for at adferd er kul­tu­relt betin­get. De gav alt­så ikke noen sær­lig gode grun­ner for deres posi­sjon. I ste­det kom de mest med utsagn om hvor­for ”bio­lo­ge­ne” tar feil. Frem­for pro­ba­tio bedrev de mest refuta­tio – gjen­dri­vel­se og avvis­ning av mot­stan­de­res syns­punk­ter. Effek­tiv argu­men­ta­sjon involve­rer både opp­byg­ning av støt­te for egne påstan­der og avvis­ning av mot­stan­de­rens påstan­der. Med meget få unn­tak er det vik­tigs­te imid­ler­tid all­tid opp­byg­nin­gen av egen sak (pro­ba­tio). Det så vi ikke mye til hos kul­tur­fors­ker­ne. Her hør­te vi mest ube­grun­ne­te avvis­nin­ger av arten: ”Det er dår­lig forsk­ning”, ”Det er gam­mel­dags”, ”Ingen ten­ker slik mer”. Til­bake­vis­nin­gen – som vi så den i fjern­sy­net – had­de mest karak­ter av pos­tu­lat og mis­ten­ke­lig­gjø­ring. Vi fikk ikke man­ge gode grun­ner til at kul­tur er avgjø­ren­de, og vi fikk ikke noen sak­lig grunn til at bio­lo­ge­nes forsk­ning skul­le være så pro­ble­ma­tisk.

Kul­tur­fors­ker­nes vik­tigs­te – og til­syne­la­ten­de enes­te – argu­ment var at små gut­ter og jen­ter gjen­nom måten vi for­hol­der oss til dem kul­ti­ve­res og opp­dras til å bli­ve mas­ku­li­ne menn og femi­ni­ne kvin­ner. Vi klær jen­ter i rosa og gut­ter i blått, vi sier ”for en tøff liten gutt” til gut­te­ne og ”å for en nyde­lig prin­ses­se, gu, gu, gu” til jen­te­ne – som Dag­bla­dets Mar­ti­ne Aur­dal så ele­gant uttryk­te det. Men det­te argu­men­tet ble raskt avvist av ”bio­lo­ge­nes” obser­va­sjo­ner og empi­ris­ke under­sø­kel­ser, som for eksem­pel viser at selv meget små baby­er har tyde­li­ge kjønns­for­skjel­ler. At ”bio­lo­ge­ne” i Hjerne­vask frem­står mer over­be­vi­sen­de enn kul­tur­fors­ker­ne er alt­så ikke over­ras­ken­de. Før det førs­te argu­men­te­rer de for sin egen sak, mens kul­tur­fors­ker­ne argu­men­te­rer imot de and­res, for det and­re lig­ger bio­lo­ge­nes for­kla­ring tet­test på de fles­te men­nes­kers hver­dags­er­fa­rin­ger, og for det tred­je er empi­ri nes­ten all­tid mer over­be­vi­sen­de enn teori.

En ting til: Vi over­be­vi­ses ikke bare av argu­men­ter, men også av karak­te­ren til dem som frem­fø­rer argu­men­te­ne. Det påvir­ker hvor­dan vi opp­fat­ter argu­men­ta­sjo­nen. Vi har van­lig­vis et mer posi­tivt bil­de av den som kom­mer med sak­li­ge argu­men­ter, enn av den som mest kri­ti­se­rer mot­stan­de­ren.

Mens ”bio­lo­ge­ne” var for­sik­ti­ge i deres kon­klu­sjo­ner, argu­men­ter­te nyan­sert og aksep­ter­te at også kul­tur og mil­jø had­de inn­fly­tel­se, frem­stod kul­tur­fors­ker­ne mer ensi­di­ge og avvi­sen­de. ”Hvor­for er de så fre­ne­tisk opp­tatt av kjønns­for­skjel­le­ne”, spør Jør­gen Lorent­zen, da han kon­fron­te­res med ”bio­lo­ge­nes” argu­men­ter. Men sett i lyset av ”bio­lo­ge­nes” for­sik­tig­het og hans egen tota­le avvis­ning av bio­lo­gis­ke og gen­etis­ke for­kla­rin­ger, frem­står han som det han ankla­ger de and­re for å være.

Det and­re pro­gram­met i seri­en Hjerne­vask ble sent man­dag 8. mars. Her var spørs­må­let om intel­li­gens og skole­ev­ner kan påvir­kes av kul­tur, mil­jø og fami­lie eller om også det­te er mest gen­etisk betin­get. Lorent­zen synes å ha rett i at NRK og pro­gram­le­der Harald Eia har en tyde­lig agen­da. Det er i hvert fall ingen tvil om at de to førs­te pro­gram­me­ne i seri­en helt åpen­bart støt­ter bio­lo­gis­ke for­kla­rin­ger på hvor­dan vi utvik­ler oss som per­soner. Men reto­risk sett er det ingen over­ras­kel­se at kul­tur­fors­ker­ne i pro­gram­met ikke vir­ker over­be­vi­sen­de. Selv om Eia kan­skje har en agen­da – og det må være åpen­bart for enhver – så ber han jo like­vel kul­tur­fors­ker­ne om gode argu­men­ter for deres sak. Men de kom­mer ald­ri.

Som seere kan vi ikke pre­sist hvor­dan noe er bun­det sam­men eller hva som er klip­pet fra. Det er mulig at pro­gram­met på rede­lig vis frem­stil­ler alle del­ta­ker­nes bes­te argu­men­ter, og det er mulig at kul­tur­fors­ker­nes gode argu­men­ter på ure­de­lig vis er fjer­net eller øde­lagt. Men det er sik­kert at seer­ne ikke får gode argu­men­ter for kul­tu­rens og mil­jø­ets betyd­ning.

TEMA

R

etorikk

101 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

11 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Jør­gen Lorent­zen har kla­get over at han ikke fikk nok tale­tid i pro­gram­met. Så vidt jeg kun­ne se fikk han minst like mye tale­tid som and­re fors­ke­re som var inter­vju­et, og fikk i til­legg lov å kom­men­te­re reak­sjo­ne­ne fra psy­ko­lo­gis­ke fors­ke­re. Pro­ble­met for Lorent­zens stå­sted er nok ikke at han er urett­fer­dig behand­let i pro­gram­met, men at han rett og slett er både enspo­ret, ideo­lo­gisk og rela­tivt usym­pa­tisk slik han frem­kom­mer i pro­gram­met. Lorent­zen har frem­stått på akku­rat sam­me måte helt uav­hen­gig av det­te pro­gram­met: Da noen bio­lo­ger og psy­ko­lo­ger i 2008 luf­tet et for­holds­vis mode­rat inn­spill av sam­me type vi så fra psy­ko­lo­ge­ne i Hjerne­vask (dvs. «ikke glem bio­lo­gi­en og psy­ko­lo­gi­en»), fikk de fra Jør­gen Lorent­zen høre at de var «bio­fa­scis­ter», drev med «psykovrøvl» og bur­de «abdi­se­re som fors­ke­re». Lorent­zen had­de ingen argu­men­ter for hvor­for bio­lo­gi og psy­ko­lo­gi var irre­le­vant i spørs­må­let om fød­sels­om­sorg, i ste­det bruk­te han grov kjeft og avskrev hele fag­om­rå­der (man må jo spør­re seg hvor­for lit­te­ra­tur­vi­ten­skap (Lorent­zens fag) skul­le være mer rele­vant enn bio­lo­gi og psy­ko­lo­gi i spørs­må­let om men­nes­kets natur og omsorg for små­barn). Den typen «argu­men­ter» (eller man­gel på sådan­ne) som Lorent­zen frem­stod med i Hjerne­vask er alt­så noe han har frem­stått med i man­ge sam­men­hen­ger i lang tid. Jør­gen Lorent­zen reg­nes som totalt use­riøs og som en lett­vek­ter i skan­di­na­visk kjønns­forsk­ning, like­vel får han av ufor­klar­li­ge grun­ner pen­ger til sin «forsk­ning» i Nor­ge. Han utta­ler seg gjer­ne skrå­sik­kert om ting som lig­ger mile­vis uten­for hans fag­om­rå­de og som han ikke vet noen ting om, og er i til­legg eks­tremt ufin og bøl­le­te over­for fors­ke­re fra and­re disi­pli­ner og gene­relt de han er uenig med. Jør­gen Lorent­zen dri­ver ikke med viten­skap, men med verdi­løs, enspo­ret syn­sing.

  2. Her er en len­ke til saken fra 2008 hvor Lorent­zen snak­ket om bio­fa­scis­ter, psykovrøvl m.v.: http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=47de94cd414969.81665052

  3. Morten Veland says:

    Først: vel­dig kjekt å få fin­ne ana­ly­sen på dagbladet.no også. 

    Har ikke en del av betyd­nin­gen for at forske­rene vir­ker dum­me, med å gjø­re at Harald Eia vir­ker smar­te­re enn noen sin­ne? Når pro­gram­met star­tet var hans inn­le­den­de ethos (i hvert­fall hos majo­ri­te­ten av seer­ne) ikke sær­lig pre­get av å hol­de tro­ver­dig­het på områ­det som omhand­ler forsk­ning. Det­te er jo en humo­rist av rang og jeg tror man­ge kan opp­fat­te fors­ke­re som «dum­me», etter­som Eia ikke først og fremst er kjent for utdan­nel­sen sin, der­med ser vi Eia set­te fors­ker­ne på plass.

    Jeg synes for­øv­rig Eia er den som kla­rer å set­te ord på hva som blir sagt, med sin hyp­pi­ge bruk av meta­fo­rer når han kon­ver­se­rer med forske­rene. Det vir­ker hel­ler ikke i forske­renes favør når de for eksem­pel dri­ver med annslag på hva som er påvirk­ning fra mil­jø og hva som er gen­etisk. Da utryk­ker bare alle forske­rene at de alle er ueni­ge og at vi der­med ikke kan tro på hva de sier.

  4. Jeg for min del synes det mest inter­es­san­te er at folk plut­se­lig BRYR seg om hva fors­ker­ne små­kje­k­ler om! Vi har nok av fors­ke­re som pub­li­se­rer den ene avhand­lin­gen etter den and­re for eget skrive­bord. Når Eia viser frem argu­men­te­ne på den måten han gjør, tvin­ger han OSS til å ta stil­ling. Og det er BRA — uan­sett hvil­ken leir man til­hø­rer. Jeg så pro­gram­met om hvor­vidt IQ er arve­lig — og kjø­per ikke HELT at løpet er kjørt i det du begyn­ner å pus­te. Jeg for min del tror at det rette­mil­jø­et gjør mye fra eller til når det er snakk om hva du bru­ker av de gave­ne du har fått med deg fra fød­se­len. Mil­jø ER en fak­tor tror jeg (fort­satt) — men det er «Hjer­nen» til Eia som har fått meg til å ten­ke over det. TAKK!

  5. Så flott at det ikke bare er jeg som inter­es­se­rer meg for det­te aspek­tet ved pro­gram­met. Jeg satt også og lur­te litt på hva som had­de blitt klip­pet bort, men da mest av alt hva av Eias spørs­mål og små­prat som var blitt klip­pet. Hvis man obser­ve­rer Lorent­zen og Ege­land på det førs­te klip­pet deres og så på det and­re så vir­ker det sole­klart for meg at de tror de har Eia med på laget i førs­te del og at de blir over­rump­let i den and­re delen da de plut­se­lig angri­pes. Ikke at jeg mener det er galt i seg selv, jeg synes jo sli­ke ting er mor­som­me og smar­te, men det for­kla­rer jo litt av de dår­li­ge sva­re­ne og den for­stok­ke­de talen. 

    Jeg sav­net også at Eia skul­le spør­re bio­lo­ge­ne mer kri­tis­ke og inter­es­san­te spørs­mål, men der nøy­er han seg med å nik­ke, smi­le og byg­ge opp under kre­di­bi­li­te­ten deres med små kom­men­ta­rer.

  6. Hvis man tror at Loret­zen har blitt urett­fer­dig behand­let så kan man jo lese hans eget inn­legg i Aften­pos­ten. Her har han alle mulig­he­ter til å for­kla­re sin syn. Hva får man? En sam­ling pin­li­ge insi­nua­sjo­ner og håp­løse argu­men­ter. Det å fors­ke i om «det er fle­re venstre­hend­te som er homo­fi­le» synes han er kuriøst. Hvor­for det? Er det for­di han alle­re­de har bestemt at homo­fi­li er en sosi­al kon­struk­sjon?

  7. Jens E. Kjeldsen says:

    Takk for man­ge gode kom­men­ta­rer! Inter­es­sant å lese. Det er til­syne­la­ten­de ikke mye som kan enga­sje­re som en lett blan­ding av fors­ke­re, arv og mil­jø og en norsk komi­ker.

    Jeg vil bare få under­stre­ke at min inten­sjon med blogg­inn­leg­get ver­ken var å for­sva­re den ene eller annen side eller å hev­de at den ene siden ble mani­pu­lert eller urett­fer­dig behand­let av NRK og pro­gram­le­de­ren. Jeg søk­te å si noe om hvil­ke type argu­men­ta­sjon som de for­skjel­li­ge del­ta­ke­re frem­kom­mer med i pro­gram­met og hvor­dan det frem­står reto­risk.

    Mitt enkel poeng var at når de fles­te seere (anta­ge­lig) for­la­ter pro­gram­met med den opp­fat­nin­gen at arv natur­lig­vis har betyd­ning, så var det især for­di det ikke kom noen gode argu­men­ter som støt­ter anta­gel­sen om at arv ikke har — eller har mini­mal — betyd­ning. Om det er for­di dis­se argu­men­ter ikke fin­nes eller for­di de ble for­hind­ret i å kom­mer frem var ikke så vik­tig i min sam­men­heng i det­te inn­leg­get. Jeg vil­le vise hvor­dan to typer argu­men­ta­sjon og karak­ter­frem­stil­ling påvir­ker tro­ver­dig­he­ten og over­be­vis­nings­kraf­ten.

  8. Skjøn­ner det. Fra et reto­risk per­spek­tiv kan man beskri­ve det­te på føl­gen­de måte: Loret­zen kom­mer dår­lig ut av pro­gram­met. Han skri­ver debatt­inn­legg der han begår reto­risk hara-kiri og gra­ver et dype­re hull.

  9. […] Jens Elme­lund Kjeldsen/VOX PUBLICA had­de en inter­es­sant ana­ly­se av pro­gram­kon­sep­tet: AT «BIOLOGENE» i Hjerne­vask frem­står mer […]

  10. […] fem mest les­te artik­le­ne i 2010 Hjerne­vask: Hvor­for frem­står Lorent­zen og Ege­land dum­me?, av Jens E. Kjeld­sen. Fritt Ord gir mil­lio­ner til blog­ger, av Olav A. Øvre­bø. Char­ta 08 — […]

  11. Hjerne­vask er noe av det mest for­fris­ken­de innen­for fri­tenk­ning i Nor­ge på len­ge, og under­teg­ne­de bifal­ler geni­et Harald Eia for stor tea­ter­sport med det tve­ty­di­ge nav­net «hjerne­vask» som for­stavn og har­pun mot indok­tri­ne­ring.

    Man­ge aka­de­mi­ke­re har benyt­tet spis­se albu­er for å kom­me seg frem, blir ven­ner med de ret­te, og dri­ter ut de de ikke har behov for, alt for å kom­me til mat­fa­tet.

    Jeg møt­te dis­se tak­tik­ke­ne på Blin­dern på 80 tal­let, hvor jeg uten grunn­lag ble skjelt ut av en fyr , det var en ren herske­tek­nikk pga sted­lig dame­ri­va­li­se­ring.

    Den­ne strå­manns tak­tik­ken var bare en øvel­se blant selv­opp­nevn­te alfa han­ner for å mar­ke­re revir, og den sam­me typen aggre­sjo­nen ble og blir benyt­tet i kamp om and­re sosia­le posi­sjo­ner som verv og aner­kjen­nel­se i aka­de­mia.

    Iste­det for å vin­ne med sak­li­ge argu­men­ter, prø­ver man å vin­ne via and­re vei­er, som utpsy­king, utskjel­ling, utfry­sing, søp­pel­kas­ting o.l., you name it!

    Det er helt tyde­lig at det ikke er de smar­tes­te som all­tid vin­ner kam­pe­ne, de er for rede­li­ge, sånn som Eia, som hel­ler vil til­ba­ke som komi­ker, å være for smart er en kjempe­stor trus­sel tyde­lig­vis, man blir utsatt for psy­kisk press alle­hån­de.

    Ideo­lo­gisk og poli­tisk kor­rekt­het har sin misjon, men den er også en sove­pute og en en tyrann, vek­sels­vis, og da kan jeg min­ne om Tho­mas Kuhns bok, «Viten­ska­pe­li­ge revo­lu­sjo­ners struk­tur» som beskri­ver hvor­dan para­dig­mer opp­står og for­går. Og de som kjen­ner viten­skaps­teori­en vet at det ikke fin­nes noen ende­lig sann­het. Alt skal kun­ne være gjen­stand for fal­si­fi­se­ring (mot­be­vis­ning)
    iføl­ge Karl Pop­per. Det som ikke er det, er i høy­den kun kvasi­vi­ten­skap å reg­ne.

    Men det mest skrem­men­de er all­tid de som er skrå­sik­re på at de har den hele og ful­le sann­het.

    Når skal vi bli så tole­ran­te her i lan­det at vi kan god­ta mer enn et syn, at vi grei­er å bli så objek­ti­ve at vi kan gi beg­ge par­ter litt rett. For jeg tror nep­pe det er enten eller i den­ne debat­ten om bio­lo­gi ver­sus mil­jø.

    At det er for­skjell på jen­ter og gut­ter vet tyde­lig­vis van­li­ge folk bed­re enn fors­ke­re? Hva er det vi da beta­ler for? At sosia­le miljø­be­tin­gel­ser spil­ler inn også, er det jo hel­ler ingen tvil om, så hva er den man krang­ler om egent­lig?

til toppen