Fra Diderot til Wikipedia

Nesten alle i Wikipedia-samfunnet ville savnet Store Norske Leksikon dersom det forsvant. Wikipedianer svarer Francis Sejersted.

La meg først få takke Fritt Ord og Spare­banks­tif­telsen for anled­nin­gen til å få delta her i dag. Og så vil jeg få rose arrangørene for den for­so­n­ende tonen som har preget inn­leggene her, ikke minst inn­legget til Fran­cis Sejer­st­ed. Heller ikke jeg ser grunn til å over­drive noen mot­set­nings­forhold mel­lom Wikipedia og Store Norske Lek­sikon (SNL).

Mitt navn er Erlend Bjørtvedt og jeg er styremedlem i Wiki­me­dia Norge, en medlem­sor­gan­isas­jon som skal fremme de ulike Wiki-pros­jek­tene her hjemme. Jeg har hov­edfag i økonomisk his­to­rie fra Uni­ver­sitetet i Oslo, hvor jeg blant annet hadde Fran­cis Sejer­st­ed som lær­er, men etter hov­edfaget og litt forskn­ing har jeg arbei­det i ti år i næringslivet. 

Vi lik­er den konkur­ransen som Store Norske gir

I styret vårt er vi tre av ni medlem­mer som både er aktive på Wikipedia og som sam­tidig er aktive eller fagans­varlige på Store Norske. Her­av to lek­folk og én forsker. Jeg tror forskeren ser at Wikipedia er en god kanal for forskn­ings­formidling, i likhet med stadig flere andre akademikere. Jeg vil anslå at friv­il­lige pro­fes­sor­er og forskere i dag skriv­er omtrent like mye på Wikipedia som på SNL. Bak på lap­pen her har jeg en hel liste med navn på forskere som skriv­er hos oss, de skal få lov til å stå fram selv hvis de vil.

Dette blir et apro­pos til det Olemic Thommessen sa tidligere i dag om å “nå bredt ut”. Vi har i dag fire lek­sikon på nett i Norge: Det største er Wikipedia på engel­sk, det har 3,2 mil­lion­er artik­ler og får om lag 1 mil­lion klikk per dag fra brukere i Norge. Wikipedia på bok­mål har 260.000 artik­ler og omtrent samme trafikk, 1 mil­lion klikk fra Norge per dag (tall fra Wikipedias egen sta­tis­tikk). Deretter føl­ger Store Norske med anslagsvis 200.000 artik­ler, og minst er Wikipedia på nynorsk. Wikipedia er allerede det niende mest besøk­te nettst­edet i Norge, omtrent på lin­je med NRK og Aften­posten på nett, ifølge Alexa.com.

Jeg tror nesten alle i Wikipedia-sam­fun­net ville savnet SNL der­som det forsvant. Vi som er aktive på Wikipedia lik­er kunnskap og er glad i å formi­dle kunnskap. Mange er fagans­varlige begge sted­er, slik som jeg. Og vi lik­er den konkur­ransen som Store Norske gir. Det er stor enighet om dette i Wikipedia-samfunnet.

Men: Vi forun­dr­er oss over enkelte pro­fes­sor­ers angrep på Wikipedia i den debat­ten som nå har vært. For la meg bare slå det fast med en gang: Det er ikke vår skyld at Store Norske nå sliter. Jeg tror vi kan se fire hov­ed­grun­ner til at SNL har hatt prob­le­mer på nett:

  • For sent ute: Den første grun­nen er det lite man kan gjøre med, nem­lig at SNL antake­lig startet fem år for sent.
  • Ensom pros­ess: Det andre er den dug­nadssvik­ten vi har sett på Store Norske. Her kan jeg bare bruke meg selv som eksem­pel, jeg ble raskt pas­siv på Store Norske ganske enkelt for­di mod­ellen der er slik at man sit­ter helt alene og skriv­er. Jeg har snakket med andre om dette og de melder om det samme, det blir ikke noe moro når man sit­ter helt alene med temaet sitt og ikke har noen debat­tfo­ra rundt artik­lene. Det tror jeg har vært avgjørende.
  • Forstår ikke net­tet: Så kom­mer vi til det tred­je, jeg men­er SNL er klart best i Norge på lek­sikon, men de er ikke best i Norge på å forstå internett. 
  • Forstår ikke Google: Og spe­sielt tror jeg at Store Norske ikke forsto Googles enorme rolle. Dere har sikkert lagt merke til at når dere søk­er på et ord på nett, så kom­mer Wikipedia-tre­f­fet først. Det er Google selv som bestem­mer at Wikipedia-tre­f­fet skal komme først, og jeg tror de har to grun­ner til det. For de første at vi er såpass over­legent størst og til stede på mange språk, slik at disse tre­f­fene gener­erer mest trafikk og dermed inntek­ter. For det andre tror jeg at Google ganske enkelt lik­er Wikipedia og tanken bak Wikipedia. 

Så må jeg få si noe om kvalitet. Som Sejer­st­ed var inne på, så har Wikipedia også en kvalitet­skon­troll av det som skrives, og vi har et sys­tem hvor omtrent 200 patruljør­er sjekker hver eneste endring som gjøres på norsk Wikipedia. Når det likev­el kan finnes endel rik­tig dårlige artik­ler og grove feil på Wikipedia, så kan det nok være at noe av dette har slup­pet gjen­nom kon­trollen, men først og fremst tror jeg dette er mye dårlige artik­ler fra Wikipedias barn­dom, fra den tiden hvor vi ikke hadde så mange som drev kvalitet­skon­troll. Men jeg vil spe­sielt si til dere i stu­dent­beveg­elsen som hadde ordet i sted. Det sen­trale ordet for dere som skal bli akademikere, og som i deres inn­legg savnet et kvalitet­skon­trollert og sikkert lek­sikon, er “kildekri­tikk”. Den må man utvise strengt uansett hva man leser.

Diderots lek­sikon var maktkritisk

Når det er sagt så er det helt klart at Store Norske fort­satt er et kval­i­ta­tivt langt bedre lek­sikon enn Wikipedia på norsk. SNL har en stor stamme av grun­nar­tik­ler om slike ting som ikke endr­er seg — elver, fjell, matem­atikk og fysikk, der har de en stamme av solide artik­ler som vi ennå ikke match­er. På den annen side har mange påpekt at Wikipedia er mer opp­datert. Det skyldes nok at vi har en helt suv­eren nypro­duk­sjon, vi har ingen ansat­te men våre ca 1.000 aktive skriben­ter pro­duser­er ca 40.000 nye artik­ler hvert år. Det betyr at om 10 år vil Wikipedia på bok­mål ha omlag 600.000 artik­ler, like mye som Ency­clo­pe­dia Bri­tan­ni­ca har idag. Og kvaliteten på artik­lene vil også være mye høyere enn i dag. Det er ikke uvan­lig at 20 forskjel­lige skriben­ter har vært innom hver av våre artik­ler, det betyr også noe for kvaliteten at vi får flere blikk på det som skrives. Det er vel dette som kan kalles fagfellevurdering.

Utsnitt fra Diderots encyk­lo­pe­di (ill: Wiki­me­dia Com­mons. CC-lisens: by-sa)

Når vi har så mange his­torikere her i dag så er det naturlig å se litt tilbake, og tankene går da til Denis Diderots store franske “Ency­clopédie”, det første lek­sikon i ver­den. Diderot sam­let omlag 200 men­nesker til å skrive opp all kunnskap om ver­den, blant de som skrev finner vi både Rousseau, Voltaire og Mon­tesquieu. Men da første bind kom ut i 1751 ble det øye­b­likke­lig for­budt og bannlyst. Diderots lek­sikon var jo mak­tkri­tisk, det var på en måte “lek­sikon uten­fra” i den for­stand at de som skrev ikke var innen­for uni­ver­sitetene og Kirken. De var ikke en del av mak­t­struk­turene, og de var blant annet inspir­ert av New­ton som gikk imot den katolske kirkens ver­dens­bilde. Men det mest alvorlige, mente man, var at artik­lene i lek­sikonet var anonyme — at de som skrev ikke stod fram med fullt navn. Det var en utillatelig synd i de rådende mak­thav­ernes øyne. Det er kan­skje flere enn meg som ser par­al­lellen til Wikipedia her, vi er også lek­folk og står uten­for de etablerte struk­turene. Vi er på mange måter det “Frie ord” slik Diderot stod for den gangen.

La meg helt til slutt få lov til å gi noen råd til Store Norske Lek­sikon. Når vi ser på ver­den i dag så tror jeg bare det finnes to lev­edyk­tige mod­eller for lek­sikon på nett. Den ene er dug­nad­slek­sikonet, som kan legge seg på en gratismod­ell. Det andre er redak­sjon­slek­sikonet med egne ansat­te, og det må legge seg på en betal­ingsmod­ell. Det ser vi i utlandet, både Ency­clo­pe­dia Bri­tan­ni­ca og Brock­haus leg­ger seg på en ren betal­ingsmod­ell selv om de skriv­er på mye større språk og kunne hatt langt mere annon­sein­ntek­ter — men selv de klar­er ikke å gå ut gratis. Jeg tror ikke det er noen vei utenom for SNL å beg­ynne å ta betalt.

Jeg vil få ønske dere lykke til med Store Norske og det dere kaller fag­folk­lek­sikon, og så vil vi i Wikipedia dri­ve videre med fagfelleleksikon!

Tek­sten er basert på Bjørtvedts inn­legg under en kon­fer­anse om framti­den for Store Norske Lek­sikon 6. mai. Lenker er lagt til av redaksjonen.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen