Fra Diderot til Wikipedia

Nesten alle i Wikipedia-samfunnet ville savnet Store Norske Leksikon dersom det forsvant. Wikipedianer svarer Francis Sejersted.

La meg først få tak­ke Fritt Ord og Spare­bank­stif­tel­sen for anled­nin­gen til å få del­ta her i dag. Og så vil jeg få rose arran­gø­re­ne for den for­so­nen­de tonen som har pre­get inn­leg­ge­ne her, ikke minst inn­leg­get til Fran­cis Sejer­sted. Hel­ler ikke jeg ser grunn til å over­dri­ve noen mot­set­nings­for­hold mel­lom Wiki­pe­dia og Sto­re Nors­ke Lek­si­kon (SNL).

Mitt navn er Erlend Bjørt­vedt og jeg er styre­med­lem i Wiki­me­dia Nor­ge, en med­lems­or­ga­ni­sa­sjon som skal frem­me de uli­ke Wiki-pro­sjek­te­ne her hjem­me. Jeg har hoved­fag i øko­no­misk his­to­rie fra Uni­ver­si­te­tet i Oslo, hvor jeg blant annet had­de Fran­cis Sejer­sted som lærer, men etter hoved­fa­get og litt forsk­ning har jeg arbei­det i ti år i næringslivet. 

Vi liker den kon­kur­ran­sen som Sto­re Nors­ke gir

I sty­ret vårt er vi tre av ni med­lem­mer som både er akti­ve på Wiki­pe­dia og som sam­ti­dig er akti­ve eller fag­an­svar­li­ge på Sto­re Nors­ke. Her­av to lek­folk og én fors­ker. Jeg tror fors­ke­ren ser at Wiki­pe­dia er en god kanal for forsk­nings­for­mid­ling, i lik­het med sta­dig fle­re and­re aka­de­mi­ke­re. Jeg vil anslå at fri­vil­li­ge pro­fes­so­rer og fors­ke­re i dag skri­ver omtrent like mye på Wiki­pe­dia som på SNL. Bak på lap­pen her har jeg en hel lis­te med navn på fors­ke­re som skri­ver hos oss, de skal få lov til å stå fram selv hvis de vil.

Det­te blir et apro­pos til det Ole­mic Thom­mes­sen sa tid­li­ge­re i dag om å «nå bredt ut». Vi har i dag fire lek­si­kon på nett i Nor­ge: Det størs­te er Wiki­pe­dia på engelsk, det har 3,2 mil­lio­ner artik­ler og får om lag 1 mil­lion klikk per dag fra bru­ke­re i Nor­ge. Wiki­pe­dia på bok­mål har 260.000 artik­ler og omtrent sam­me tra­fikk, 1 mil­lion klikk fra Nor­ge per dag (tall fra Wiki­pe­dias egen sta­ti­stikk). Der­et­ter føl­ger Sto­re Nors­ke med anslags­vis 200.000 artik­ler, og minst er Wiki­pe­dia på nynorsk. Wiki­pe­dia er alle­re­de det nien­de mest besøk­te nett­ste­det i Nor­ge, omtrent på lin­je med NRK og Aften­pos­ten på nett, iføl­ge Alexa.com.

Jeg tror nes­ten alle i Wiki­pe­dia-sam­fun­net vil­le sav­net SNL der­som det for­svant. Vi som er akti­ve på Wiki­pe­dia liker kunn­skap og er glad i å for­mid­le kunn­skap. Man­ge er fag­an­svar­li­ge beg­ge ste­der, slik som jeg. Og vi liker den kon­kur­ran­sen som Sto­re Nors­ke gir. Det er stor enig­het om det­te i Wikipedia-samfunnet.

Men: Vi for­und­rer oss over enkel­te pro­fes­so­rers angrep på Wiki­pe­dia i den debat­ten som nå har vært. For la meg bare slå det fast med en gang: Det er ikke vår skyld at Sto­re Nors­ke nå sli­ter. Jeg tror vi kan se fire hoved­grun­ner til at SNL har hatt pro­ble­mer på nett:

  • For sent ute: Den førs­te grun­nen er det lite man kan gjø­re med, nem­lig at SNL anta­ke­lig star­tet fem år for sent.
  • Ensom pro­sess: Det and­re er den dug­nads­svik­ten vi har sett på Sto­re Nors­ke. Her kan jeg bare bru­ke meg selv som eksem­pel, jeg ble raskt pas­siv på Sto­re Nors­ke gans­ke enkelt for­di model­len der er slik at man sit­ter helt ale­ne og skri­ver. Jeg har snak­ket med and­re om det­te og de mel­der om det sam­me, det blir ikke noe moro når man sit­ter helt ale­ne med tema­et sitt og ikke har noen debatt­fora rundt artik­le­ne. Det tror jeg har vært avgjørende.
  • For­står ikke net­tet: Så kom­mer vi til det tred­je, jeg mener SNL er klart best i Nor­ge på lek­si­kon, men de er ikke best i Nor­ge på å for­stå internett. 
  • For­står ikke Goog­le: Og spe­si­elt tror jeg at Sto­re Nors­ke ikke for­sto Goog­les enor­me rol­le. Dere har sik­kert lagt mer­ke til at når dere søker på et ord på nett, så kom­mer Wiki­pe­dia-tref­fet først. Det er Goog­le selv som bestem­mer at Wiki­pe­dia-tref­fet skal kom­me først, og jeg tror de har to grun­ner til det. For de førs­te at vi er såpass over­le­gent størst og til ste­de på man­ge språk, slik at dis­se tref­fe­ne gene­re­rer mest tra­fikk og der­med inn­tek­ter. For det and­re tror jeg at Goog­le gans­ke enkelt liker Wiki­pe­dia og tan­ken bak Wikipedia. 

Så må jeg få si noe om kva­li­tet. Som Sejer­sted var inne på, så har Wiki­pe­dia også en kva­li­tets­kon­troll av det som skri­ves, og vi har et sys­tem hvor omtrent 200 patrul­jø­rer sjek­ker hver enes­te end­ring som gjø­res på norsk Wiki­pe­dia. Når det like­vel kan fin­nes endel rik­tig dår­li­ge artik­ler og gro­ve feil på Wiki­pe­dia, så kan det nok være at noe av det­te har slup­pet gjen­nom kon­trol­len, men først og fremst tror jeg det­te er mye dår­li­ge artik­ler fra Wiki­pe­dias barn­dom, fra den tiden hvor vi ikke had­de så man­ge som drev kva­li­tets­kon­troll. Men jeg vil spe­si­elt si til dere i stu­dent­be­ve­gel­sen som had­de ordet i sted. Det sen­tra­le ordet for dere som skal bli aka­de­mi­ke­re, og som i deres inn­legg sav­net et kva­li­tets­kon­trol­lert og sik­kert lek­si­kon, er «kilde­kri­tikk». Den må man utvi­se strengt uan­sett hva man leser.

Dide­rots lek­si­kon var maktkritisk

Når det er sagt så er det helt klart at Sto­re Nors­ke fort­satt er et kva­li­ta­tivt langt bed­re lek­si­kon enn Wiki­pe­dia på norsk. SNL har en stor stam­me av grunnar­tik­ler om sli­ke ting som ikke end­rer seg — elver, fjell, mate­ma­tikk og fysikk, der har de en stam­me av soli­de artik­ler som vi ennå ikke match­er. På den annen side har man­ge påpekt at Wiki­pe­dia er mer opp­da­tert. Det skyl­des nok at vi har en helt suve­ren nypro­duk­sjon, vi har ingen ansat­te men våre ca 1.000 akti­ve skri­ben­ter pro­du­se­rer ca 40.000 nye artik­ler hvert år. Det betyr at om 10 år vil Wiki­pe­dia på bok­mål ha omlag 600.000 artik­ler, like mye som Ency­clo­pe­dia Bri­tan­ni­ca har idag. Og kva­li­te­ten på artik­le­ne vil også være mye høy­ere enn i dag. Det er ikke uvan­lig at 20 for­skjel­li­ge skri­ben­ter har vært inn­om hver av våre artik­ler, det betyr også noe for kva­li­te­ten at vi får fle­re blikk på det som skri­ves. Det er vel det­te som kan kal­les fagfellevurdering.

Utsnitt fra Dide­rots ency­klo­pe­di (ill: Wiki­me­dia Com­mons. CC-lisens: by-sa)

Når vi har så man­ge his­to­ri­ke­re her i dag så er det natur­lig å se litt til­ba­ke, og tan­ke­ne går da til Denis Dide­rots sto­re frans­ke «Ency­clopé­die», det førs­te lek­si­kon i ver­den. Dide­rot sam­let omlag 200 men­nes­ker til å skri­ve opp all kunn­skap om ver­den, blant de som skrev fin­ner vi både Rousseau, Vol­tai­re og Mon­tesqui­eu. Men da førs­te bind kom ut i 1751 ble det øye­blik­ke­lig for­budt og bann­lyst. Dide­rots lek­si­kon var jo makt­kri­tisk, det var på en måte «lek­si­kon uten­fra» i den for­stand at de som skrev ikke var innen­for uni­ver­si­te­te­ne og Kir­ken. De var ikke en del av makt­struk­tu­re­ne, og de var blant annet inspi­rert av New­ton som gikk imot den katols­ke kir­kens ver­dens­bil­de. Men det mest alvor­li­ge, men­te man, var at artik­le­ne i lek­si­ko­net var ano­ny­me — at de som skrev ikke stod fram med fullt navn. Det var en util­la­te­lig synd i de råden­de makt­ha­ver­nes øyne. Det er kan­skje fle­re enn meg som ser paral­lel­len til Wiki­pe­dia her, vi er også lek­folk og står uten­for de etab­ler­te struk­tu­re­ne. Vi er på man­ge måter det «Frie ord» slik Dide­rot stod for den gangen.

La meg helt til slutt få lov til å gi noen råd til Sto­re Nors­ke Lek­si­kon. Når vi ser på ver­den i dag så tror jeg bare det fin­nes to leve­dyk­ti­ge model­ler for lek­si­kon på nett. Den ene er dug­nads­lek­si­ko­net, som kan leg­ge seg på en gra­tis­mo­dell. Det and­re er redak­sjons­lek­si­ko­net med egne ansat­te, og det må leg­ge seg på en beta­lings­mo­dell. Det ser vi i utlan­det, både Ency­clo­pe­dia Bri­tan­ni­ca og Brock­haus leg­ger seg på en ren beta­lings­mo­dell selv om de skri­ver på mye stør­re språk og kun­ne hatt langt mere annonse­inn­tek­ter — men selv de kla­rer ikke å gå ut gra­tis. Jeg tror ikke det er noen vei uten­om for SNL å begyn­ne å ta betalt.

Jeg vil få øns­ke dere lyk­ke til med Sto­re Nors­ke og det dere kal­ler fag­folk­lek­si­kon, og så vil vi i Wiki­pe­dia dri­ve vide­re med fagfelleleksikon!

Teks­ten er basert på Bjørt­vedts inn­legg under en kon­fe­ran­se om fram­ti­den for Sto­re Nors­ke Lek­si­kon 6. mai. Len­ker er lagt til av redaksjonen.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen