Mediestøtte til nettnyheter: Hva gjør NRK på nett – og hva bør en allmennkringkaster gjøre?

Å bruke NRK til å levere statsstøttet nyhetsjournalistikk på nettet er ikke den eneste mulige løsningen.

Sta­tens myn­dig­he­ter skal leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for en åpen og opp­lyst offent­lig sam­ta­le, heter det i Grunn­lo­ven. Den­ne sam­ta­len fore­går på ulikt vis ved hjelp av uli­ke medi­er. Myn­dig­he­te­ne bru­ker også uli­ke virke­mid­ler for å for­sø­ke å inn­fri kra­vet. For å hjel­pe til med å vur­de­re hvor­dan virke­mid­le­ne kan utvik­les har medie­støtte­ut­val­get nå i opp­drag å fore­ta «en hel­het­lig vur­de­ring», med «sær­lig fokus på nyhets- og aktua­li­tets­me­di­er og medie­nes funk­sjon i nyhets- og debatt­for­mid­lin­gen», iføl­ge man­da­tet (pdf). De skal være fer­di­ge med det rundt nytt­år.

Selv om det heter «medie­støtte­ut­valg», så beskri­ver man­da­tet mer et «presse­støtte­ut­valg»: Vek­ten leg­ges på støtte­ord­nin­ger for den tryk­te pres­se, og et vik­tig spørs­mål er om nett­ba­sert pres­se skal støt­tes på nye måter. Det vil over­ras­ke meg om debatt­bø­ker eller doku­men­tar­film­pro­duk­sjon har en stor plass i utval­gets arbeid. Men det er også en annen stor del av medie­støt­ten som er holdt uten­for man­da­tet, nem­lig lisen­sen som finan­sie­rer NRK.

Nina Kval­heim reg­net tid­li­ge­re i år ut at den tota­le støt­ten til peri­odis­ke medi­er er på nes­ten 6 mil­li­ar­der kro­ner. Presse­støt­ten står for ca 1,5 mil­li­ar­der, mens drøyt 4 mil­li­ar­der — rundt 70 pro­sent — utgjø­res av NRK-lisen­sen. En del av lisens­pot­ten bru­ker NRK til å for­mid­le nyhe­ter via inter­nett. Nå kan ikke NRK for­tel­le oss hvor man­ge pen­ger de bru­ker på nett, siden de job­ber fler­me­dialt, som det heter. Men hva gjør NRK av nyhets­for­mid­ling på nett?

Omfattende undersøkelse av nrk.no

I vår gjen­nom­før­te en grup­pe fors­ke­re ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen under ledel­se av Dag Elge­sem en under­sø­kel­se av NRKs nyhets­til­bud på nett i 2009. Vi gjor­de det for Medie­til­sy­net, som da for første gang skul­le inklu­de­re net­tet i vur­de­rin­gen av om NRK opp­fyl­te sitt sam­funns­opp­drag. Vi ana­ly­ser­te både kvan­ti­ta­ti­ve og kva­li­ta­ti­ve data. Jeg skal her hol­de meg til de kvan­ti­ta­ti­ve. I dis­se ana­ly­se­ne kon­sen­trer­te vi oss om tekst­ba­ser­te saker pro­du­sert for nett, og pub­li­sert på NRKs hoved­nett­sted nrk.no hel­ler enn å stu­de­re videre­for­mid­ling av inn­hold laget for kring­kas­tet radio og tv – typisk podcas­ter og nett-tv. Vi tok utgangs­punkt i tre kvan­ti­ta­ti­ve data­sett.

Det første data­set­tet byg­ger på en indeks NRK gav oss til­gang til. Indek­sen er lis­ter med len­ker til det mes­te av mate­ria­let som lig­ger ute på hele nrk.no. Etter å ha sor­tert ut nyhets­sa­ker fra 2009 satt vi igjen med drøyt 74 000 adres­ser. Vi mener de utgjør nes­ten samt­li­ge tekst­ba­ser­te nyhets­ar­tik­ler fra NRKs hoved­pub­li­se­rings­platt­for­mer i 2009. Vi hen­tet ut infor­ma­sjon fra teks­tens URL og fra enkelt­si­dens HTML-kode om struk­tu­rel­le og for­mel­le egen­ska­per ved artik­le­ne – som pub­li­se­rings­dato, tekst­leng­de, lenke­bruk, og bruk av video og inter­ak­ti­ve ele­ment.

I til­legg gjor­de vi et repre­sen­ta­tivt utvalg av dis­se drøyt 74 000 sake­ne — fra 10 dager spredt gjen­nom året — som vi kodet manu­elt for tema­tisk inn­hold, nyhets­sjan­ger og geo­gra­fisk sted saken omhand­let. Det­te andre data­set­tet utgjor­de ca 200 artik­ler per dag.

Det tredje data­set­tet bestod av bil­der av for­si­den på nrk.no tatt med én times inter­val­ler gjen­nom hele 2009. For den sam­me kon­stru­er­te 10-dagers­pe­rioden kodet vi topp-10-sake­ne på for­si­den for tema­tisk inn­hold og opp­da­te­rings­fre­kvens. Slik kun­ne vi si noe om prio­ri­te­rin­ger og løpen­de for­mid­ling.

Så hvor­dan så NRKs nyhets­til­bud på nett ut i 2009?

Lite interaktivitet, begrenset lenking

For å begyn­ne med det struk­tu­rel­le: En typisk nyhets­sak på nrk.no i 2009 var kort – 260 ord i gjen­nom­snitt.

12 pro­sent av artik­le­ne inne­holdt video­fi­ler — og her er meste­par­ten fra data­spill-til­bu­det under over­skrif­ten Spil­ler. Ingen andre inter­ak­ti­ve ele­ment vi under­søk­te — spill­ele­ment, quiz, spørre­un­der­sø­kel­ser — fan­tes i mer enn 1 pro­sent av artik­le­ne. Det betyr ikke at NRK mang­let video­klipp — det rene nett-tv-til­bu­det var omfat­ten­de. Det betyr hel­ler ikke at data­spill er fra­væ­ren­de fra NRKs nett­sted totalt sett. Men inte­gre­rin­gen mel­lom tekst­ba­ser­te nyhets­sa­ker og uli­ke inter­ak­ti­ve ele­ment var begren­set. Unn­ta­ket er kom­men­tar­felt. Hel­ler ikke den funk­sjo­nen var inte­grert på en gjen­nom­ført måte, men den var mer utbredt: I drøyt en fjerde­del av nyhets­sa­ke­ne had­de NRK lagt inn felt for leser­kom­men­ta­rer. I res­ten var det ingen mulig­het for direk­te bidrag fra bru­ker­ne. Gene­relt er alt­så bru­ken av inte­grer­te inter­ak­ti­ve funk­sjo­ner svært begren­set. 64 pro­sent av sake­ne had­de ingen utover ren tekst og bil­de.

Fig. 1

Klikk for stør­re ver­sjon (alle ill: Håvard Legreid)

NRK benyt­tet hel­ler ikke hyper­len­ker sær­lig mye i sin dag­li­ge nyhets­for­mid­ling. Som figur 1 viser had­de nes­ten halv­par­ten av sake­ne minst én len­ke i teks­ten, men kun 12 pro­sent had­de eks­ter­ne len­ker. Bru­ken av len­ker i nyhets­dek­nin­gen var alt­så i hoved­sak for­bin­del­ser mel­lom NRKs eget mate­ria­le. Den ikke-kom­mer­si­el­le all­menn­kring­kas­te­ren kob­let kun i begren­set grad sine nyhets­sa­ker til andre aktø­rer — og deres kil­der, poten­si­elt mot­stri­den­de syns­punkt, eller utdy­pen­de infor­ma­sjon — gjen­nom bruk av eks­ter­ne len­ker.

Det­te gir et bil­de av en nyhets­for­mid­ling som ikke inte­gre­rer bru­ker­ne, som bare i begren­set grad for­sø­ker seg med inno­va­ti­ve kom­bi­na­sjo­ner av hen­ven­del­ses- og kom­mu­ni­ka­sjons­for­mer, og, ikke minst, som svik­ter når det gjel­der sam­men­kob­lin­ger på tvers av van­te gren­ser. Kan­skje BBCs nye stra­te­gi for å hen­vi­se mer til andre, der målet er en for­dob­ling av tra­fik­ken (bru­ke­re) de sen­der videre til andre nett­ste­der, kan være en inspi­ra­sjons­kil­de?

NRK har uan­sett en del å gå på her før mulig­he­te­ne web’en gir er utnyt­tet — en beskri­vel­se som forsk­ning på nett­avi­ser også typisk kom­mer fram til (fle­re detal­jer, inklu­dert kva­li­ta­ti­ve case-stu­di­er fin­nes i pro­sjek­t­rap­por­ten).

NRKs janusansikt: Riksdekkende forside, lokal «innside»

Når det gjel­der inn­hol­det sam­men­lig­net vi for­si­den på nrk.no med nett­ste­det som hel­het basert på den kon­stru­er­te 10-dagers­pe­rioden.

Fig. 2

Figur 2 sam­men­lig­ner for­si­den og inn­si­den for­delt på over­ord­ne­de inn­holds­ka­te­go­ri­er. For­si­den var pre­get av kul­tur- og under­hold­nings­sa­ker, etter­fulgt av krim og poli­tikk. Det er verdt å mer­ke seg her at kul­tur- og under­hold­ning inklu­de­rer omta­le av NRKs egne pro­gram. Det er også verdt å mer­ke seg at selv om kul­tur og under­hold­ning var størst i antall saker, så prio­ri­ter­te NRK poli­tikk og krim på topp: Dis­se kate­go­ri­ene var oftest første­sa­ken — alt­så den saken som står øverst på for­si­den — og også godt repre­sen­tert blant de påføl­gen­de topp­sa­ke­ne. Kul­tur og under­hold­ning, der­imot, var lave­re prio­ri­tert, og kom typisk som fjerde­sak.

Selv om en kan und­re seg over at ikke øko­nomi­sa­ker har en høy­ere prio­ri­te­ring i et år pre­get av en glo­bal finans­kri­se, er det ikke over­ras­ken­de at en riks­dek­ken­de nyhets­ak­tør prio­ri­te­rer for­si­den som NRK her gjør. Og foku­set på krim er hel­ler ikke ukjent på web’en, der dra­ma­tis­ke hen­del­ser, med sta­dig opp­da­ter­te rap­por­ter løf­tes opp til for­del for pro­sess­ori­en­ter­te, kom­plek­se saks­felt. Men i mot­set­ning til dis­se for­si­de­prio­ri­te­rin­ge­ne inne­holdt nrk.no som hel­het i størst grad nyhe­ter om sosia­le spørs­mål som arbeid, helse, utdan­nel­se, etter­fulgt av kul­tur- og under­hold­ning, poli­tikk og krim. Nett­ste­det som hel­het domi­ne­res alt­så av en annen type saker enn for­si­den. Grun­nen til det er at nrk.no som nett­sted fun­ge­rer som åpen pub­li­se­rings­platt­form for dis­trikts­kon­to­re­ne. Som hel­het er nrk.no der­for pre­get av et lokalt for­ank­ret mang­fold av enkelt­stå­en­de små­sa­ker.

Fig. 3

Hvis vi ser nær­me­re på hvil­ke typer krim­sa­ker som ble dek­ket på hen­holds­vis for­si­de og på nrk.no som hel­het, så kom­mer for­skjel­le­ne tyde­li­ge­re fram (figur 3). På for­si­den vekt­leg­ger NRK drap og mis­ten­ke­li­ge døds­fall i over­vel­den­de grad. Dis­se sake­ne druk­ner imid­ler­tid i hel­he­ten — alt­så i krim­dek­nin­gen på nett­ste­det totalt sett — der vold, vin­nings­for­bry­tel­ser og små­kri­mi­na­li­tet er sto­re kate­go­ri­er. Når noen dør uven­tet dek­kes det­te alt­så løpen­de med høy prio­ri­tet på for­si­den av nrk.no, mens inn­si­den er pre­get av mindre volds­epi­so­der, hær­verk, og fylle­kjø­ring — alt­så dag­lig­dag­se hen­del­ser fra lokal­sam­fun­net.

En annen måte å illust­re­re de to side­ne ved NRKs nett­sted er ved å se på inter­na­sjo­na­le nyhe­ter. Figur 4 viser hvor­dan de tekst­ba­ser­te artik­le­ne på nrk.no som hel­het bød kun på 2 pro­sent inter­na­sjo­na­le nyhe­ter i 2009. Til sam­men­lig­ning var 23 pro­sent av sake­ne på for­si­den uten­riks. Igjen reflek­te­res tosi­dig­he­ten: På for­si­den løf­tes inter­na­sjo­na­le tema fram — ofte knyt­tet til poli­tis­ke lede­re, kon­flikt og krig. På inn­si­den, der­imot, min­ner NRKs nett­sted om en sam­ling loka­le nyhets­for­mid­le­re: 95 pro­sent av artik­le­ne hand­ler om innen­riks­stoff.

Fig. 4

Nyhets­til­bu­det på nrk.no sett under ett pre­ges alt­så av den jev­ne, kon­ti­nu­er­li­ge pro­duk­sjo­nen i dis­trik­te­ne — i mot­set­ning til for­si­den, som føl­ger en nasjo­nal agen­da og en nett­avis­lo­gikk kon­sen­trert om hen­del­ses­ny­he­ter. NRK for­sø­ker å fyl­le to rol­ler med sin tekst­ba­ser­te nyhets­for­mid­ling: På den ene side lokalt for­ank­ret, med inn­holds­pro­fil som reflek­te­rer insti­tu­sjo­nens regio­na­le struk­tur. På den annen side må NRK gjen­nom redi­ge­rin­gen av for­si­den reg­nes som en aktør på lin­je med de største riks­dek­ken­de nett­avi­se­ne.

Til en viss grad er den­ne dyna­mik­ken sam­men­lign­bar med en hvil­ken som helst papir­avis, eller med NRKs radio og tv, der dis­trikts­ny­he­ter leg­ges i regio­na­le sen­din­ger, og der enkelt­sa­ker av og til løf­tes opp til den riks­dek­ken­de hoved­ny­hets­sen­din­gen. Det nye er at på web’en er det et mye stør­re gap mel­lom meng­den pro­du­sert inn­hold i dis­trik­te­ne og saker som kom­mer gjen­nom «nål­øyet» på for­si­den av nrk.no. Der­med blir ulik­he­te­ne mel­lom insti­tu­sjo­nens tota­le nyhets­pro­duk­sjon og for­si­de­prio­ri­te­rin­ge­ne tyde­li­ge­re.

Om det­te er posi­tivt eller neg­a­tivt, kan dis­ku­te­res. Det er helt i tråd med NRKs ved­tek­ter (pdf), og kan­skje er det en god måte å orga­ni­se­re nett­ny­he­ter med offent­lig støt­te på. Men det er i hvert fall ikke den enes­te ten­ke­li­ge måten — det er ikke noe som sier at det er «natur­lig» at medie­støt­te bru­kes til å byg­ge ett svært nett­sted som både hen­ven­der seg til alle lan­dets regio­ner, og for­sø­ker å hev­de seg i kon­kur­ran­se med de største tab­loid­avi­se­ne på nett. Men det­te beskri­ver ikke hele NRKs nyhets­virk­som­het på net­tet. Det er i hvert fall tre moment som er vik­ti­ge for å kom­plet­te­re bil­det.

For det første kon­sen­trer­te vi oss i den­ne rap­por­ten om tekst­ba­sert nyhets­for­mid­ling. Et annet vik­tig moment er at NRK selv­føl­ge­lig har gjort nye ting siden 2009. Mest syn­lig er nok en ny for­si­de­de­sign og såkalt «glo­bal­me­ny», og slut­ten på 10 år med ban­ne­r­an­non­ser på nrk.no nå i sep­tem­ber. For det tredje ser vi en utvik­ling som i stør­re og stør­re grad brin­ger NRK uten­for sitt eget hoved­nett­sted – sitt eget dome­ne: All­menn­kring­kas­te­rens nyhets­for­mid­ling skjer ikke len­ger bare web’en i form av nrk.no, men ved at NRK er en del av web’en: inn­hold spres på sta­dig nye måter i sta­dig nye for­mer. Her er det podcast’er, appli­ka­sjo­ner til smart­te­le­fo­ner, sam­ar­beid med eks­ter­ne aktø­rer om tje­nes­ter som yr.no og ut.no, eget til­bud på YouT­u­be, og bruk av såkal­te sosia­le nett­verks­tje­nes­ter.

Bør NRK være på Facebook?

NRK har len­ge vært akti­ve bru­ke­re av uli­ke sosia­le nett­verks­tje­nes­ter, uten at det er enkelt å få øye på noen sam­men­hen­gen­de sat­sing. Til under­sø­kel­sen vår for­søk­te vi å få over­sikt over nyhets­re­la­tert inn­hold fra NRK på Face­bo­ok, og fant 19 uli­ke pro­fi­ler. På Twit­ter er det enda fle­re: Vi tal­te over 30 — og da så vi bort fra per­son­li­ge pro­fi­ler.

Kan det­te ses på som noe annet enn en sol­skinns­his­to­rie om en tra­di­sjons­rik stats­in­sti­tu­sjon som for­ny­er seg, og yter sitt beste for å nå nye mål­grup­per med inno­va­ti­ve verk­tøy — alt til for­del for en åpen og opp­lyst offent­lig sam­ta­le? Ja, det er pro­ble­mer knyt­tet til all­menn­kring­kas­te­rens eks­pan­sjon inn den­ne typen tje­nes­ter. En fersk sak fra Sve­ri­ge set­ter det­te på spis­sen.

En av repor­ta­sje­ne i SVTs regio­na­le tv-nyhets­sen­din­ger for Sør-Sve­ri­ge — som heter Syd­nytt — om mor­ge­nen 21. mai i år hand­let om kron­prin­ses­se Vic­to­ria og Dani­el West­lings bryl­lup. Noen pres­ter i Skå­ne had­de tatt til ordet for at kron­prin­ses­sen ikke bur­de bli ført til alters av sin far. Etter inn­sla­get sa nyhets­anke­ret: «Ska Vik­to­ria gå in med Dani­el eller inte, vad tycker du? Gå in på Syd­nytts Face­bo­ok­si­da och säg din mening». Ikke bra, sa myn­dig­he­te­ne. Fak­tisk var det ulov­lig. «Gransk­nings­nämn­den för radio och tv», som da had­de ansva­ret for å sjek­ke svens­ke kring­kas­tings­pro­gram, bestem­te at Face­bo­ok ble fram­he­vet i strid med bestem­mel­sen om util­bør­lig pro­mo­te­ring av kom­mer­si­el­le inter­es­ser i radio- og tv-loven. SVT ble der­for felt.

I for­len­gel­sen av en slik avgjø­rel­se må en spør­re: Hvis en aktør ikke kan bekjent­gjø­re et til­bud, bør aktø­ren da kun­ne til­by det? Alt­så: Hvis en all­menn­kring­kas­ter ikke har lov til å dri­ve egen­an­non­se­ring for et av sine til­bud — i det­te til­fel­let på Face­bo­ok –, bør insti­tu­sjo­nen da bru­ke res­sur­ser på å ha et slikt til­bud?

I den­ne saken men­te SVT at tje­nes­ter som Face­bo­ok kan sam­men­lig­nes med torg. Vis­st kan det fore­kom­me kom­mer­si­el­le inter­es­ser på tor­get, hev­det all­menn­kring­kas­te­ren, men også sam­ta­ler om vik­ti­ge sam­funns­spørs­mål. Og da er det nød­ven­dig for SVT å være til ste­de på dis­se plas­se­ne. Vi kan jo dis­ku­te­re om spørs­må­let om hvem som skal føl­ge Vic­to­ria til alters er et vik­tig sam­funns­spørs­mål, men å sam­men­lig­ne web­tje­nes­ter med torg høres ut som noe en kun­ne slip­pe unna med i 1997. Da var kan­skje vik­ti­ge weba­re­na­er offent­li­ge i betyd­nin­gen åpne, men det er de ikke i dag.

Det er uan­sett på det rene at for å kun­ne del­ta i dis­ku­sjo­nen SVT la opp til om Vic­to­rias bryl­lup måt­te en inn­gå bru­ker­av­ta­le med Face­bo­ok. Det drei­er som en tje­nes­te som er dre­vet med kom­mer­si­el­le moti­ver, og vi tren­ger ikke mene at alle ame­ri­ka­ne­re som dri­ver med virk­som­het for egen vin­nings skyld er onde for å se at det er en ny situa­sjon som opp­står her: En byg­ger offent­lig finan­siert medie­inn­hold innen­for gjer­det til en multi­na­sjo­nal bedrift som ver­ken SVT eller svens­ke myn­dig­he­ter har sær­lig makt eller man­ge sty­rings­mu­lig­he­ter over­for. Det er nytt.

Spørs­må­let er da hvor­dan situa­sjo­nen er i Nor­ge. NRK dri­ver ikke med utstrakt hen­vis­ning til sosia­le nett­verks­ste­der i sine radio- og tv-pro­gram. På net­tet der­imot, er NRKs til­bud gjen­nom­sy­ret av refe­ran­ser til Face­bo­ok og lig­nen­de tje­nes­ter.

Her og nå og Twit­ter og Face­bo­ok… Klikk på bil­det for stør­re ver­sjon.

Nett­si­den til P1s nyhets- og aktua­li­tets­ma­ga­sin Her og nå på nrk.no illust­re­rer poen­get. Face­bo­ok og Twit­ter har fått logo­ene sine plas­sert i et felt på top­pen av siden med len­ker til redak­sjo­nens Face­bo­ok-side og Twit­ter-kon­to. Og i høyre spal­te har NRK plas­sert en feed med de sis­te Twit­ter-mel­din­ge­ne fra Her og nå.

Hvis du vil være til ste­de på are­na­er man­ge bru­ker er det en dår­lig idé å bru­ke Twit­ter — der er langt under 10 pro­sent av nord­menn bru­ke­re. Det er imid­ler­tid til­syne­la­ten­de en god idé å bru­ke Face­bo­ok. 62 pro­sent av nord­menn over 15 år med til­gang til inter­nett sier de bru­ker Face­bo­ok ukent­lig, iføl­ge TNS Gal­lup. Men at over seks av ti bru­ker Face­bo­ok betyr jo ikke at NRK — eller enkelt­pro­gram­mer som Her og nå — når alle dis­se. Det er kan­skje mer rele­vant å sam­men­lig­ne Face­bo­ok-bruk for eksem­pel med hvem som har til­gang til en abon­ne­ments­avis — det had­de 70 pro­sent av oss i 2009. Eller hvor man­ge som ser tv: Det gjor­de åtte av ti av oss hver dag i fjor, iføl­ge SSB. Bru­ken av avis og tv for­de­ler seg mel­lom man­ge uli­ke utgi­ve­re eller kana­ler; én aktør kan ikke nå alle på en gang. Slik er det også på Face­bo­ok. Så har da Her og nå hel­ler ikke fryk­te­lig man­ge «fans» på Face­bo­ok. Dis­se kan mot­ta mel­din­ger fra redak­sjo­nen, kom­men­te­re mel­din­ge­ne, se noen bil­der — og det er stort sett det hele.

Er NRK gjen­nom inkor­po­re­rin­gen av Face­bo­ok og Twit­ter i sitt nettil­bud fan­get i den glo­ba­le kom­mer­si­el­le medie­in­du­stri­ens vold? Nei. Det er hel­ler ikke nød­ven­dig­vis et krav at NRK må hol­de seg langt unna ethvert inn­slag av for­ret­nings­drift. Det er ikke lett å si hvor­dan en offent­lig finan­siert insti­tu­sjon som NRK skal manøv­re­re i den­ne situa­sjo­nen. Men jeg er ikke sik­ker på at de bør bru­ke mye energi på å lage inn­hold til nettje­nes­ter som Face­bo­ok og Twit­ter — eller YouT­u­be for den del.

NRK bør hel­ler gjø­re alt de kan for å få nettil­bu­det til å fram­stå som et hele, og som et tyde­lig alter­na­tiv — i egen­skap av å være offent­lig finan­siert i et domi­ne­ren­de kom­mer­si­elt moti­vert land­skap.

Hvor­dan kan de gjø­re det?

To forslag på veien videre

Én mulig­het er å byg­ge egne are­na­er, den andre hand­ler om videre­dis­tri­bu­e­ring av inn­hold.

Iste­den­for å gå inn i andres, eksis­te­ren­de tje­nes­ter, med de begrens­nin­ge­ne det med­fø­rer, kan all­menn­kring­kas­ting på nett hand­le om å lage egne are­na­er. Hel­ler enn å til­pas­se seg Face­bo­ok og YouT­u­be kan NRK job­be hardt for å få ut inn­hol­det sitt, kom­me i kon­takt med og involve­re bru­ker­ne, og leg­ge til ret­te for krea­tiv gjen­bruk gjen­nom selv­sten­di­ge løs­nin­ger som ikke er under­lagt en glo­bal pri­vat aktørs ret­nings­lin­jer og krav.

Det­te er åpen­bart vel­dig vans­ke­lig. Den kor­te his­to­ri­en til sosia­le nett­verks­tje­nes­ter, og den litt leng­re his­to­ri­en til bru­ker­ge­ne­rer­te weba­re­na­er gene­relt, viser at det er vans­ke­lig å byg­ge opp den kri­tis­ke mas­sen som skal til for å få sli­ke til­tak til å blomst­re. NRK har alle­re­de gjort for­søk: «Tor­get» skul­le være «din loka­le møte­plass», der du kun­ne «skri­va lesar­brev om noko som enga­sje­rer deg…du kan skri­va refe­rat frå møtet i hus­mor­la­get… og leg­gje ut bile­te frå bryl­lau­pet ditt», som det heter i egen­om­ta­len. Det har ikke vært noen far­sott, men viser at det er mulig å ten­ke i en slik ret­ning for en all­menn­kring­kas­ter.

Et inter­es­sant eksem­pel uten­for NRK, som ser ut til å være en stør­re suk­sess, er Ori­go. Ori­go er en tje­nes­te utvik­let av det nors­ke sel­ska­pet Ben­g­ler som en are­na for «sam­ta­le, sam­ar­beid og deling for ild­sje­ler, lokal­sam­funn og inter­esse­grup­per i Nor­ge». A-pres­sens loka­le nett­avi­ser bru­ker Ori­go som platt­form for å kom­mu­ni­se­re med leser­ne. Her er alt­så et til­tak som i nav­net hen­ven­der seg til sivil­sam­fun­net med til­bud om en alter­na­tiv kanal for offent­lig sam­ta­le. Kan­skje noe som kun­ne vært utvik­let videre med en offent­lig finan­siert aktør om bord? Uan­sett, å lage egne nye are­na­er er alt­så én mulig vei fram­over.

En mulig­het num­mer to for offent­lig støt­te­de nyhe­ter på net­tet kun­ne være å leg­ge til ret­te for at andre aktø­rer kan spre inn­hol­det. Det som hur­tig har blitt jour­na­lis­tikk­fors­ke­res ynd­lings­ek­sem­pel her er et ame­ri­kansk ini­tia­tiv for under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk som heter Pro­Pub­li­ca.

Med mid­ler fra en ide­ell stif­tel­se, og under ledel­se av en tid­li­ge­re Wall Stre­et Jour­nal-redak­tør, har Pro­Pub­li­ca på to år vokst til 32 ansat­te jour­na­lis­ter, og høs­tet en Pulit­zer-pris. Poen­get i den­ne sam­men­heng er Pro­Pub­li­cas opp­ford­ring om at alle kan «stje­le his­to­rie­ne» de pub­li­se­rer på nett­ste­det sitt: uten sær­lig tek­nisk kom­pe­tan­se kan du klip­pe ut hele nyhets­re­por­ta­sjer og pub­li­se­re dem på ditt eget nett­sted — enten du er en indi­vi­du­ell blog­ger, en sivil­sam­funns­grup­pe eller en stør­re nett­avis.

Tan­ken er at i en tid når under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk ned­prio­ri­te­res av kom­mer­si­el­le aktø­rer, er det en god idé å bru­ke net­tets mulig­he­ter for kopie­ring og enkel og hur­tig dis­tri­bu­sjon gjen­nom uli­ke kana­ler for det de er verdt. Det­te må da være en inter­es­sant mulig­het for en stats­eid medie­in­sti­tu­sjon?

Nå er det klart at eksemp­ler som Ori­go og Pro­Pub­li­ca tvin­ger oss til å spør­re om det å bru­ke kring­kas­tings­sel­ska­pet NRK til å leve­re stats­støt­tet nyhets­jour­na­lis­tikk på net­tet er den enes­te muli­ge løs­nin­gen.

Offentlig støttede nettnyheter utenfor NRK?

Det duk­ker sta­dig opp for­slag til nye måter å dis­tri­bu­e­re offent­li­ge mid­ler til nett­inn­hold. I Stor­bri­tan­nia snak­ket de i fle­re år om en pub­lic ser­vice pub­lis­her. Det skul­le være en ny orga­ni­sa­sjon med opp­ga­ve å set­te sam­men et offent­lig finan­siert all­menn­me­die­til­bud, sær­lig for web’en, ved hjelp av eks­ter­ne inn­holds­pro­du­sen­ter. Tan­ken var at det kun­ne gi et sprekt alter­na­tiv til BBC — litt sånn som Chann­el 4 har fun­gert på TV. I Dan­mark har de alle­re­de etab­lert en pub­lic ser­vice-pott for audio­vi­su­el­le pro­duk­sjo­ner, som pro­du­sent­sel­skap kan søke mid­ler fra. Og i etter­kant av de gans­ke radi­ka­le for­sla­ge­ne til end­rin­ger i medie­støt­ten som har blitt lan­sert i Dan­mark de sis­te åre­ne sig­na­li­se­rer nå både høyre- og venstre­si­den nye støtte­ord­nin­ger til rene nett­ak­tø­rer.

Nå vil kan­skje noen inn­ven­de at om vi rok­ker ved NRK som insti­tu­sjon set­tes mye på spill, og vi risi­ke­rer at grun­nen under vårt rela­tivt vel­fun­ge­ren­de medie­sys­tem kol­lap­s­er. Det er rik­tig at de fore­slåt­te nyord­nin­ge­ne gjer­ne føl­ges av krav om å ta pen­ger fra lisen­sen. Og for­slag som Stor­bri­tan­nias pub­lic ser­vice pub­lis­her kan ses som et ledd i en drei­ning i medie­po­li­tik­ken mot en mar­keds­feil­lo­gikk der kon­kur­ranse­reg­ler får betyd­ning på en ny måte. Vi skal hel­ler ikke under­vur­de­re prak­tis­ke kost­na­der og insti­tu­sjo­nell mot­stand – som for eksem­pel gans­ke sik­kert vil føl­ge av et til­tak som «ste­al this story».

NRK er i all hoved­sak en suk­sess, selv om vi bør for­ven­te en bedre inn­sats når det gjel­der nyhets­for­mid­ling på nett. Men det er jo ikke insti­tu­sjo­nen NRK som er det vik­tigs­te: Det vik­tigs­te er at sta­tens myn­dig­he­ter er for­plik­tet til å leg­ge til ret­te for en åpen og opp­lyst offent­lig sam­ta­le. Og da må vi ten­ke på nye mulig­he­ter, og under­sø­ke alter­na­ti­ve løs­nin­ger, i til­legg til å vur­de­re eksis­te­ren­de. Hvis NRK skal være mot­ta­ker av offent­lig medie­støt­te til nett­ny­he­ter bør insti­tu­sjo­nen gjø­re det sole­klart at de kan noe nye små­i­ni­tia­tiv ikke kan. Da bør all­menn­kring­kas­te­ren sat­se på hel­het­lig pre­sen­ta­sjon, gjen­nom­gå­en­de sam­men­kob­ling av radio, tv og tekst­ba­sert for­mid­ling, samt eks­pe­ri­ment­vil­je på siden av domi­ne­ren­de, kom­mer­si­el­le aktø­rer.

Medie­støtte­ut­val­gets inn­stil­ling kom­mer rundt jul. Det blir spen­nen­de å se hva de fore­slår, og hvil­ke løs­nin­ger for medie­støt­te til nett­ny­he­ter som får gjen­nom­slag i debat­ten som vil føl­ge.

Kilde­ma­te­ria­le

TEMA

N

RK

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Hall­vard Moe, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Ny artik­kel: Medie­støt­te til nett­ny­he­ter: Hva gjør NRK på nett — og hva bør en all­menn­kring­kas­ter gjø­re? http://bit.ly/cqdt7d […]

  2. […] Om du er sær­lig inter­es­sert i nrk, medie­po­li­tikk eller nett­bruk kan du lese hele rap­por­ten hos medie­til­sy­net, et kort sam­men­drag på uib.no, eller Hall­vard Moes drøf­ting på voxpublica.no. […]

til toppen