Mediestøtte til nettnyheter: Hva gjør NRK på nett – og hva bør en allmennkringkaster gjøre?

Å bruke NRK til å levere statsstøttet nyhetsjournalistikk på nettet er ikke den eneste mulige løsningen.

Statens myn­digheter skal legge forhold­ene til rette for en åpen og opplyst offentlig sam­tale, het­er det i Grunnloven. Denne sam­tal­en foregår på ulikt vis ved hjelp av ulike medi­er. Myn­dighetene bruk­er også ulike virkemi­dler for å forsøke å inn­fri kravet. For å hjelpe til med å vur­dere hvor­dan virkemi­d­lene kan utvikles har medi­estøt­teut­val­get nå i opp­drag å fore­ta “en hel­hetlig vur­der­ing”, med “særlig fokus på nyhets- og aktu­alitetsme­di­er og medi­enes funksjon i nyhets- og debat­tformidlin­gen”, ifølge man­datet (pdf). De skal være fer­di­ge med det rundt nyttår.

Selv om det het­er “medi­estøt­teut­valg”, så beskriv­er man­datet mer et “press­es­tøt­teut­valg”: Vek­ten legges på støt­te­ord­ninger for den tryk­te presse, og et vik­tig spørsmål er om net­tbasert presse skal støttes på nye måter. Det vil over­raske meg om debat­tbøk­er eller doku­men­tarfilm­pro­duk­sjon har en stor plass i utval­gets arbeid. Men det er også en annen stor del av medi­estøt­ten som er holdt uten­for man­datet, nem­lig lisensen som finan­sier­er NRK.

Nina Kval­heim reg­net tidligere i år ut at den totale støt­ten til peri­odiske medi­er er på nesten 6 mil­liarder kro­ner. Press­es­tøt­ten står for ca 1,5 mil­liarder, mens drøyt 4 mil­liarder — rundt 70 pros­ent — utgjøres av NRK-lisensen. En del av lisenspot­ten bruk­er NRK til å formi­dle nyheter via inter­nett. Nå kan ikke NRK fortelle oss hvor mange penger de bruk­er på nett, siden de job­ber fler­me­di­alt, som det het­er. Men hva gjør NRK av nyhets­formidling på nett?

Omfattende undersøkelse av nrk.no

I vår gjen­nom­førte en gruppe forskere ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap ved Uni­ver­sitetet i Bergen under ledelse av Dag Elge­sem en under­søkelse av NRKs nyhet­stil­bud på nett i 2009. Vi gjorde det for Medi­etil­synet, som da for første gang skulle inklud­ere net­tet i vur­derin­gen av om NRK opp­fylte sitt sam­funnsop­p­drag. Vi analy­serte både kvan­ti­ta­tive og kval­i­ta­tive data. Jeg skal her holde meg til de kvan­ti­ta­tive. I disse analy­sene kon­sen­tr­erte vi oss om tek­st­baserte sak­er pro­dusert for nett, og pub­lis­ert på NRKs hov­ed­nettst­ed nrk.no heller enn å stud­ere videre­formidling av innhold laget for kringkastet radio og tv – typisk pod­cast­er og nett-tv. Vi tok utgangspunkt i tre kvan­ti­ta­tive datasett.

Det første dataset­tet byg­ger på en indeks NRK gav oss til­gang til. Indek­sen er lis­ter med lenker til det meste av mate­ri­alet som lig­ger ute på hele nrk.no. Etter å ha sortert ut nyhetssak­er fra 2009 satt vi igjen med drøyt 74 000 adress­er. Vi men­er de utgjør nesten samtlige tek­st­baserte nyhet­sar­tik­ler fra NRKs hov­ed­pub­lis­er­ingsplat­tformer i 2009. Vi hen­tet ut infor­masjon fra tek­stens URL og fra enkelt­si­dens HTML-kode om struk­turelle og formelle egen­skaper ved artik­lene – som pub­lis­er­ings­da­to, tek­stlengde, lenke­bruk, og bruk av video og inter­ak­tive element.

I til­legg gjorde vi et rep­re­sen­ta­tivt utvalg av disse drøyt 74 000 sak­ene — fra 10 dager spredt gjen­nom året — som vi kodet manuelt for tem­a­tisk innhold, nyhetss­janger og geografisk sted sak­en omhan­dlet. Dette andre dataset­tet utgjorde ca 200 artik­ler per dag.

Det tred­je dataset­tet bestod av bilder av for­si­den på nrk.no tatt med én times inter­valler gjen­nom hele 2009. For den samme kon­struerte 10-dagerspe­ri­o­den kodet vi topp-10-sak­ene på for­si­den for tem­a­tisk innhold og opp­da­ter­ings­frekvens. Slik kunne vi si noe om pri­or­i­teringer og løpende formidling.

Så hvor­dan så NRKs nyhet­stil­bud på nett ut i 2009?

Lite interaktivitet, begrenset lenking

For å beg­ynne med det struk­turelle: En typisk nyhetssak på nrk.no i 2009 var kort – 260 ord i gjennomsnitt.

12 pros­ent av artik­lene inneholdt vide­ofil­er — og her er mesteparten fra dataspill-tilbudet under over­skriften Spiller. Ingen andre inter­ak­tive ele­ment vi under­søk­te — spillele­ment, quiz, spør­re­un­der­søkelser — fantes i mer enn 1 pros­ent av artik­lene. Det betyr ikke at NRK man­glet videok­lipp — det rene nett-tv-tilbudet var omfat­tende. Det betyr heller ikke at dataspill er fraværende fra NRKs nettst­ed totalt sett. Men inte­grerin­gen mel­lom tek­st­baserte nyhetssak­er og ulike inter­ak­tive ele­ment var begrenset. Unntaket er kom­men­tar­felt. Heller ikke den funksjo­nen var inte­gr­ert på en gjen­nom­ført måte, men den var mer utbredt: I drøyt en fjerd­edel av nyhetssak­ene hadde NRK lagt inn felt for leserkom­mentar­er. I resten var det ingen mulighet for direk­te bidrag fra bruk­erne. Generelt er alt­så bruken av inte­gr­erte inter­ak­tive funksjon­er svært begrenset. 64 pros­ent av sak­ene hadde ingen utover ren tekst og bilde.

Fig. 1

Klikk for større ver­sjon (alle ill: Håvard Legreid)

NRK benyt­tet heller ikke hyper­lenker særlig mye i sin daglige nyhets­formidling. Som fig­ur 1 vis­er hadde nesten halv­parten av sak­ene minst én lenke i tek­sten, men kun 12 pros­ent hadde eksterne lenker. Bruken av lenker i nyhets­deknin­gen var alt­så i hov­ed­sak forbindelser mel­lom NRKs eget mate­ri­ale. Den ikke-kom­mer­sielle all­mennkringkasteren koblet kun i begrenset grad sine nyhetssak­er til andre aktør­er — og deres kilder, poten­sielt mot­stri­dende syn­spunkt, eller utdypende infor­masjon — gjen­nom bruk av eksterne lenker.

Dette gir et bilde av en nyhets­formidling som ikke inte­gr­erer bruk­erne, som bare i begrenset grad forsøk­er seg med inno­v­a­tive kom­bi­nasjon­er av hen­ven­delses- og kom­mu­nikasjons­former, og, ikke minst, som svik­ter når det gjelder sam­menkoblinger på tvers av vante grenser. Kan­skje BBCs nye strate­gi for å hen­vise mer til andre, der målet er en for­dobling av trafikken (brukere) de sender videre til andre nettst­ed­er, kan være en inspirasjonskilde?

NRK har uansett en del å gå på her før mulighetene web’en gir er utnyt­tet — en beskriv­else som forskn­ing på net­tavis­er også typisk kom­mer fram til (flere detal­jer, inklud­ert kval­i­ta­tive case-studi­er finnes i prosjektrapporten).

NRKs janusansikt: Riksdekkende forside, lokal “innside”

Når det gjelder innhold­et sam­men­lignet vi for­si­den på nrk.no med nettst­edet som hel­het basert på den kon­struerte 10-dagersperioden.

Fig. 2

Fig­ur 2 sam­men­lign­er for­si­den og innsi­d­en fordelt på overordnede innhold­skat­e­gori­er. For­si­den var preget av kul­tur- og under­hold­ningssak­er, etter­ful­gt av krim og poli­tikk. Det er verdt å merke seg her at kul­tur- og under­hold­ning inklud­er­er omtale av NRKs egne pro­gram. Det er også verdt å merke seg at selv om kul­tur og under­hold­ning var størst i antall sak­er, så pri­or­iterte NRK poli­tikk og krim på topp: Disse kat­e­goriene var oftest første­sak­en — alt­så den sak­en som står øverst på for­si­den — og også godt rep­re­sen­tert blant de påføl­gende topp­sak­ene. Kul­tur og under­hold­ning, der­i­mot, var lavere pri­or­itert, og kom typisk som fjerdesak.

Selv om en kan undre seg over at ikke økonomisak­er har en høyere pri­or­i­ter­ing i et år preget av en glob­al finan­skrise, er det ikke over­rask­ende at en riks­dekkende nyhet­sak­tør pri­or­iter­er for­si­den som NRK her gjør. Og fokuset på krim er heller ikke ukjent på web’en, der drama­tiske hen­delser, med stadig opp­daterte rap­porter løftes opp til fordel for pros­es­sori­en­terte, kom­plekse saks­felt. Men i mot­set­ning til disse for­side­pri­or­i­terin­gene inneholdt nrk.no som hel­het i størst grad nyheter om sosiale spørsmål som arbeid, helse, utdan­nelse, etter­ful­gt av kul­tur- og under­hold­ning, poli­tikk og krim. Nettst­edet som hel­het domineres alt­så av en annen type sak­er enn for­si­den. Grun­nen til det er at nrk.no som nettst­ed fun­ger­er som åpen pub­lis­er­ingsplat­tform for dis­trik­t­skon­torene. Som hel­het er nrk.no der­for preget av et lokalt forankret mang­fold av enkelt­stående småsaker.

Fig. 3

Hvis vi ser nærmere på hvilke typer krim­sak­er som ble dekket på hen­holdsvis for­side og på nrk.no som hel­het, så kom­mer forskjel­lene tydeligere fram (fig­ur 3). På for­si­den vek­t­leg­ger NRK drap og mis­tenke­lige døds­fall i overveldende grad. Disse sak­ene drukn­er imi­dler­tid i hel­heten — alt­så i krimdeknin­gen på nettst­edet totalt sett — der vold, vin­nings­for­bry­telser og småkrim­i­nalitet er store kat­e­gori­er. Når noen dør uven­tet dekkes dette alt­så løpende med høy pri­or­itet på for­si­den av nrk.no, mens innsi­d­en er preget av min­dre vold­sepisoder, hærverk, og fyllekjøring — alt­så dagligdagse hen­delser fra lokalsamfunnet.

En annen måte å illus­trere de to sidene ved NRKs nettst­ed er ved å se på inter­nasjonale nyheter. Fig­ur 4 vis­er hvor­dan de tek­st­baserte artik­lene på nrk.no som hel­het bød kun på 2 pros­ent inter­nasjonale nyheter i 2009. Til sam­men­lign­ing var 23 pros­ent av sak­ene på for­si­den uten­riks. Igjen reflek­teres tosidigheten: På for­si­den løftes inter­nasjonale tema fram — ofte knyt­tet til poli­tiske ledere, kon­flikt og krig. På innsi­d­en, der­i­mot, min­ner NRKs nettst­ed om en sam­ling lokale nyhets­formi­dlere: 95 pros­ent av artik­lene han­dler om innenriksstoff.

Fig. 4

Nyhet­stil­budet på nrk.no sett under ett preges alt­så av den jevne, kon­tin­uerlige pro­duk­sjo­nen i dis­trik­tene — i mot­set­ning til for­si­den, som føl­ger en nasjon­al agen­da og en net­tavis­logikk kon­sen­tr­ert om hen­delses­ny­heter. NRK forsøk­er å fylle to roller med sin tek­st­baserte nyhets­formidling: På den ene side lokalt forankret, med innhold­spro­fil som reflek­ter­er insti­tusjo­nens regionale struk­tur. På den annen side må NRK gjen­nom redi­gerin­gen av for­si­den reg­nes som en aktør på lin­je med de største riks­dekkende nettavisene.

Til en viss grad er denne dynamikken sam­men­lign­bar med en hvilken som helst papi­ravis, eller med NRKs radio og tv, der dis­trik­t­sny­heter legges i regionale sendinger, og der enkelt­sak­er av og til løftes opp til den riks­dekkende hov­ed­ny­hetssendin­gen. Det nye er at på web’en er det et mye større gap mel­lom meng­den pro­dusert innhold i dis­trik­tene og sak­er som kom­mer gjen­nom “nåløyet” på for­si­den av nrk.no. Dermed blir ulikhetene mel­lom insti­tusjo­nens totale nyhet­spro­duk­sjon og for­side­pri­or­i­terin­gene tydeligere.

Om dette er pos­i­tivt eller neg­a­tivt, kan diskuteres. Det er helt i tråd med NRKs vedtek­ter (pdf), og kan­skje er det en god måte å organ­is­ere net­tny­heter med offentlig støtte på. Men det er i hvert fall ikke den eneste tenke­lige måten — det er ikke noe som sier at det er “naturlig” at medi­estøtte brukes til å bygge ett svært nettst­ed som både hen­ven­der seg til alle lan­dets region­er, og forsøk­er å hevde seg i konkur­ranse med de største tabloi­davisene på nett. Men dette beskriv­er ikke hele NRKs nyhetsvirk­somhet på net­tet. Det er i hvert fall tre moment som er vik­tige for å kom­plet­tere bildet.

For det første kon­sen­tr­erte vi oss i denne rap­porten om tek­st­basert nyhets­formidling. Et annet vik­tig moment er at NRK selvføl­gelig har gjort nye ting siden 2009. Mest syn­lig er nok en ny for­sid­edesign og såkalt “glob­al­me­ny”, og slut­ten på 10 år med ban­ner­an­nonser på nrk.no nå i sep­tem­ber. For det tred­je ser vi en utvikling som i større og større grad bringer NRK uten­for sitt eget hov­ed­nettst­ed – sitt eget domene: All­mennkringkasterens nyhets­formidling skjer ikke lenger bare web’en i form av nrk.no, men ved at NRK er en del av web’en: innhold spres på stadig nye måter i stadig nye for­mer. Her er det podcast’er, app­likasjon­er til smart­tele­fon­er, samar­beid med eksterne aktør­er om tjen­ester som yr.no og ut.no, eget tilbud på YouTube, og bruk av såkalte sosiale nettverkstjenester.

Bør NRK være på Facebook?

NRK har lenge vært aktive brukere av ulike sosiale nettverk­st­jen­ester, uten at det er enkelt å få øye på noen sam­men­hen­gende sats­ing. Til under­søkelsen vår forsøk­te vi å få over­sikt over nyhet­sre­latert innhold fra NRK på Face­book, og fant 19 ulike pro­fil­er. På Twit­ter er det enda flere: Vi talte over 30 — og da så vi bort fra per­son­lige profiler.

Kan dette ses på som noe annet enn en sol­skinnshis­to­rie om en tradis­jon­srik statsin­sti­tusjon som forny­er seg, og yter sitt beste for å nå nye mål­grup­per med inno­v­a­tive verk­tøy — alt til fordel for en åpen og opplyst offentlig sam­tale? Ja, det er prob­le­mer knyt­tet til all­mennkringkasterens ekspan­sjon inn denne typen tjen­ester. En fer­sk sak fra Sverige set­ter dette på spissen.

En av repor­tas­jene i SVTs regionale tv-nyhetssendinger for Sør-Sverige — som het­er Syd­nytt — om mor­ge­nen 21. mai i år han­dlet om kro­n­prins­esse Vic­to­ria og Daniel West­lings bryllup. Noen prester i Skåne hadde tatt til ordet for at kro­n­prins­essen ikke burde bli ført til alters av sin far. Etter innslaget sa nyhet­sankeret: “Ska Vik­to­ria gå in med Daniel eller inte, vad tyck­er du? Gå in på Syd­nytts Face­book­si­da och säg din mening”. Ikke bra, sa myn­dighetene. Fak­tisk var det ulovlig. “Granskn­ingsnäm­n­den för radio och tv”, som da hadde ans­varet for å sjekke svenske kringkast­ing­spro­gram, bestemte at Face­book ble framhevet i strid med bestem­melsen om util­børlig pro­mo­ter­ing av kom­mer­sielle inter­ess­er i radio- og tv-loven. SVT ble der­for felt.

I for­len­gelsen av en slik avgjørelse må en spørre: Hvis en aktør ikke kan bek­jent­gjøre et tilbud, bør aktøren da kunne til­by det? Alt­så: Hvis en all­mennkringkaster ikke har lov til å dri­ve ege­nan­non­ser­ing for et av sine tilbud — i dette til­fel­let på Face­book –, bør insti­tusjo­nen da bruke ressurs­er på å ha et slikt tilbud?

I denne sak­en mente SVT at tjen­ester som Face­book kan sam­men­lignes med torg. Visst kan det forekomme kom­mer­sielle inter­ess­er på tor­get, hevdet all­mennkringkasteren, men også sam­taler om vik­tige sam­funnsspørsmål. Og da er det nød­vendig for SVT å være til stede på disse plassene. Vi kan jo diskutere om spørsmålet om hvem som skal følge Vic­to­ria til alters er et vik­tig sam­funnsspørsmål, men å sam­men­ligne webt­jen­ester med torg høres ut som noe en kunne slippe unna med i 1997. Da var kan­skje vik­tige webare­naer offentlige i betyd­nin­gen åpne, men det er de ikke i dag.

Det er uansett på det rene at for å kunne delta i diskusjo­nen SVT la opp til om Vic­to­rias bryllup måtte en inngå bruk­er­av­tale med Face­book. Det dreier som en tjen­este som er drevet med kom­mer­sielle motiv­er, og vi trenger ikke mene at alle amerikanere som dri­ver med virk­somhet for egen vin­nings skyld er onde for å se at det er en ny situ­asjon som opp­står her: En byg­ger offentlig finan­siert medieinnhold innen­for gjerdet til en multi­nasjon­al bedrift som verken SVT eller svenske myn­digheter har særlig makt eller mange styringsmu­ligheter over­for. Det er nytt.

Spørsmålet er da hvor­dan situ­asjo­nen er i Norge. NRK dri­ver ikke med utstrakt hen­vis­ning til sosiale nettverksst­ed­er i sine radio- og tv-pro­gram. På net­tet der­i­mot, er NRKs tilbud gjen­nom­syret av refer­anser til Face­book og lig­nende tjenester.

Her og nå og Twit­ter og Face­book… Klikk på bildet for større versjon.

Nettsi­den til P1s nyhets- og aktu­alitets­ma­gasin Her og nå på nrk.no illus­tr­erer poenget. Face­book og Twit­ter har fått logoene sine plassert i et felt på top­pen av siden med lenker til redak­sjo­nens Face­book-side og Twit­ter-kon­to. Og i høyre spalte har NRK plassert en feed med de siste Twit­ter-meldin­gene fra Her og nå.

Hvis du vil være til stede på are­naer mange bruk­er er det en dårlig idé å bruke Twit­ter — der er langt under 10 pros­ent av nord­menn brukere. Det er imi­dler­tid tilsynela­tende en god idé å bruke Face­book. 62 pros­ent av nord­menn over 15 år med til­gang til inter­nett sier de bruk­er Face­book ukentlig, ifølge TNS Gallup. Men at over seks av ti bruk­er Face­book betyr jo ikke at NRK — eller enkelt­pro­gram­mer som Her og nå — når alle disse. Det er kan­skje mer rel­e­vant å sam­men­ligne Face­book-bruk for eksem­pel med hvem som har til­gang til en abon­nementsavis — det hadde 70 pros­ent av oss i 2009. Eller hvor mange som ser tv: Det gjorde åtte av ti av oss hver dag i fjor, ifølge SSB. Bruken av avis og tv fordel­er seg mel­lom mange ulike utgi­vere eller kanaler; én aktør kan ikke nå alle på en gang. Slik er det også på Face­book. Så har da Her og nå heller ikke fryk­telig mange “fans” på Face­book. Disse kan mot­ta meldinger fra redak­sjo­nen, kom­mentere meldin­gene, se noen bilder — og det er stort sett det hele.

Er NRK gjen­nom inko­r­porerin­gen av Face­book og Twit­ter i sitt net­til­bud fanget i den glob­ale kom­mer­sielle mediein­dus­triens vold? Nei. Det er heller ikke nød­vendigvis et krav at NRK må holde seg langt unna ethvert innslag av for­ret­nings­drift. Det er ikke lett å si hvor­dan en offentlig finan­siert insti­tusjon som NRK skal manøvrere i denne situ­asjo­nen. Men jeg er ikke sikker på at de bør bruke mye ener­gi på å lage innhold til net­tjen­ester som Face­book og Twit­ter — eller YouTube for den del.

NRK bør heller gjøre alt de kan for å få net­til­budet til å fram­stå som et hele, og som et tydelig alter­na­tiv — i egen­skap av å være offentlig finan­siert i et dominerende kom­mer­sielt motivert landskap.

Hvor­dan kan de gjøre det?

To forslag på veien videre

Én mulighet er å bygge egne are­naer, den andre han­dler om videre­dis­tribuer­ing av innhold.

Ist­e­den­for å gå inn i andres, eksis­terende tjen­ester, med de begren­snin­gene det med­før­er, kan all­mennkringkast­ing på nett han­dle om å lage egne are­naer. Heller enn å tilpasse seg Face­book og YouTube kan NRK jobbe hardt for å få ut innhold­et sitt, komme i kon­takt med og invol­vere bruk­erne, og legge til rette for kreativ gjen­bruk gjen­nom selvs­tendi­ge løs­ninger som ikke er under­lagt en glob­al pri­vat aktørs ret­ningslin­jer og krav.

Dette er åpen­bart veldig vanske­lig. Den korte his­to­rien til sosiale nettverk­st­jen­ester, og den litt lengre his­to­rien til bruk­er­gener­erte webare­naer generelt, vis­er at det er vanske­lig å bygge opp den kri­tiske massen som skal til for å få slike tiltak til å blom­stre. NRK har allerede gjort forsøk: “Tor­get” skulle være “din lokale møteplass”, der du kunne “skri­va lesar­brev om noko som engas­jer­er deg…du kan skri­va refer­at frå møtet i hus­mor­laget… og leg­gje ut bilete frå bryl­lau­pet ditt”, som det het­er i egenom­tal­en. Det har ikke vært noen far­sott, men vis­er at det er mulig å tenke i en slik ret­ning for en allmennkringkaster.

Et inter­es­sant eksem­pel uten­for NRK, som ser ut til å være en større suk­sess, er Ori­go. Ori­go er en tjen­este utviklet av det norske sel­skapet Ben­gler som en are­na for “sam­tale, samar­beid og del­ing for ild­sjel­er, lokalsam­funn og inter­esseg­rup­per i Norge”. A‑pressens lokale net­tavis­er bruk­er Ori­go som plat­tform for å kom­mu­nis­ere med leserne. Her er alt­så et tiltak som i navnet hen­ven­der seg til sivil­sam­fun­net med tilbud om en alter­na­tiv kanal for offentlig sam­tale. Kan­skje noe som kunne vært utviklet videre med en offentlig finan­siert aktør om bord? Uansett, å lage egne nye are­naer er alt­så én mulig vei framover.

En mulighet num­mer to for offentlig støt­tede nyheter på net­tet kunne være å legge til rette for at andre aktør­er kan spre innhold­et. Det som hur­tig har blitt jour­nal­is­tikkforskeres yndlingsek­sem­pel her er et amerikan­sk ini­tia­tiv for under­søk­ende jour­nal­is­tikk som het­er ProP­ub­li­ca.

Med midler fra en ideell stif­telse, og under ledelse av en tidligere Wall Street Jour­nal-redak­tør, har ProP­ub­li­ca på to år vokst til 32 ansat­te jour­nal­is­ter, og høstet en Pulitzer-pris. Poenget i denne sam­men­heng er ProP­ub­li­cas opp­for­dring om at alle kan “stjele his­to­riene” de pub­lis­er­er på nettst­edet sitt: uten særlig teknisk kom­petanse kan du klippe ut hele nyhet­sre­por­tas­jer og pub­lis­ere dem på ditt eget nettst­ed — enten du er en indi­vidu­ell blog­ger, en sivil­sam­funns­gruppe eller en større nettavis.

Tanken er at i en tid når under­søk­ende jour­nal­is­tikk ned­pri­or­iteres av kom­mer­sielle aktør­er, er det en god idé å bruke net­tets muligheter for kopier­ing og enkel og hur­tig dis­tribusjon gjen­nom ulike kanaler for det de er verdt. Dette må da være en inter­es­sant mulighet for en stat­seid medieinstitusjon?

Nå er det klart at eksem­pler som Ori­go og ProP­ub­li­ca tvinger oss til å spørre om det å bruke kringkast­ings­sel­skapet NRK til å levere statsstøt­tet nyhet­sjour­nal­is­tikk på net­tet er den eneste mulige løsningen.

Offentlig støttede nettnyheter utenfor NRK?

Det dukker stadig opp forslag til nye måter å dis­tribuere offentlige midler til net­tinnhold. I Storbri­tan­nia snakket de i flere år om en pub­lic ser­vice pub­lish­er. Det skulle være en ny organ­isas­jon med opp­gave å sette sam­men et offentlig finan­siert all­men­n­medi­etil­bud, særlig for web’en, ved hjelp av eksterne innhold­spro­dusen­ter. Tanken var at det kunne gi et sprekt alter­na­tiv til BBC — litt sånn som Chan­nel 4 har fungert på TV. I Dan­mark har de allerede etablert en pub­lic ser­vice-pott for audio­vi­suelle pro­duk­sjon­er, som pro­dusentsel­skap kan søke midler fra. Og i etterkant av de ganske radikale forsla­gene til endringer i medi­estøt­ten som har blitt lansert i Dan­mark de siste årene sig­nalis­er­er nå både høyre- og ven­stres­i­den nye støt­te­ord­ninger til rene nettaktører.

Nå vil kan­skje noen innvende at om vi rokker ved NRK som insti­tusjon settes mye på spill, og vi risik­er­er at grun­nen under vårt rel­a­tivt vel­fun­gerende mediesys­tem kol­lapser. Det er rik­tig at de fores­låtte nyord­nin­gene gjerne følges av krav om å ta penger fra lisensen. Og forslag som Storbri­tan­nias pub­lic ser­vice pub­lish­er kan ses som et ledd i en drein­ing i mediepoli­tikken mot en markeds­feil­logikk der konkur­ransere­gler får betyd­ning på en ny måte. Vi skal heller ikke under­vur­dere prak­tiske kost­nad­er og insti­tusjonell mot­stand – som for eksem­pel ganske sikkert vil følge av et tiltak som “steal this story”.

NRK er i all hov­ed­sak en suk­sess, selv om vi bør for­vente en bedre innsats når det gjelder nyhets­formidling på nett. Men det er jo ikke insti­tusjo­nen NRK som er det vik­tig­ste: Det vik­tig­ste er at statens myn­digheter er for­p­lik­tet til å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig sam­tale. Og da må vi tenke på nye muligheter, og under­søke alter­na­tive løs­ninger, i til­legg til å vur­dere eksis­terende. Hvis NRK skal være mot­tak­er av offentlig medi­estøtte til net­tny­heter bør insti­tusjo­nen gjøre det soleklart at de kan noe nye småini­tia­tiv ikke kan. Da bør all­mennkringkasteren satse på hel­hetlig pre­sen­tasjon, gjen­nomgående sam­menkobling av radio, tv og tek­st­basert formidling, samt eksper­i­mentvil­je på siden av dominerende, kom­mer­sielle aktører.

Medi­estøt­teut­val­gets innstill­ing kom­mer rundt jul. Det blir spen­nende å se hva de fores­lår, og hvilke løs­ninger for medi­estøtte til net­tny­heter som får gjen­nom­slag i debat­ten som vil følge.

Kilde­ma­te­ri­ale

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. […] This post was men­tioned on Twit­ter by Hal­l­vard Moe, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Ny artikkel: Medi­estøtte til net­tny­heter: Hva gjør NRK på nett — og hva bør en all­mennkringkaster gjøre? http://bit.ly/cqdt7d […]

  2. […] Om du er særlig inter­essert i nrk, mediepoli­tikk eller net­tbruk kan du lese hele rap­porten hos medi­etil­synet, et kort sam­men­drag på uib.no, eller Hal­l­vard Moes drøft­ing på voxpublica.no. […]

til toppen