Redaktører hyller datajournalistikk, men satser ikke selv

Datajournalistikk gir ny innsikt og har stort publikumspotensial, mener norske redaktører. Likevel nøler de med å satse.

I sam­ar­beid med Norsk Redak­tør­for­ening har Vox Pub­li­ca stilt nors­ke redak­tø­rer spørs­mål om offent­li­ge data og data­jour­na­lis­tikk. I to artik­ler pre­sen­te­rer vi resul­ta­te­ne og kom­men­ta­rer til dem, og vi har også pub­li­sert alle data­ene fra under­sø­kel­sen. 138 redak­tø­rer i dags­pres­se, kring­kas­ting, uke­pres­se, fag­pres­se og nett­me­di­er del­tok i Redak­sjons­un­der­sø­kel­sen 2011, som ble gjen­nom­ført i februar.

Data­jour­na­lis­tikk dek­ker uli­ke typer pro­sjek­ter. I under­sø­kel­sen har vi pre­si­sert det­te som «inter­ak­ti­ve tjenester/presentasjoner på nett og sam­men­stil­lin­ger av data». 

Redak­tø­re­ne mang­ler ikke tro på poten­sia­let i data­jour­na­lis­tikk, viser sva­re­ne. 83 pro­sent sier seg helt eller litt enig i en påstand om at den­ne for­men for jour­na­lis­tikk har et stort pub­li­kums­po­ten­sial. Enda fle­re er enig i den­ne påstan­den: «Data­jour­na­lis­tikk kan få fram inn­sik­ter om sam­fun­net som tra­di­sjo­nell jour­na­lis­tikk ikke kla­rer». Her sier ni av ti redak­tø­rer seg helt eller litt enig.


— Poten­sia­let lig­ger i at vi på digi­ta­le platt­for­mer kan pre­sen­te­re og gjø­re utdrag av data på måter som ikke er mulig på papir. På nett kan vi i stør­re grad ret­te oss inn mot enkelt­bru­ke­re, mens på papir må en skri­ve på en slik måte at det når ut bredt, sier Espen Egil Han­sen, redak­tør for Nor­ges største nyhets­nett­sted VG Nett.

Pål Ned­re­got­ten er leder for pro­dukt­ut­vik­ling i A-pres­sen Digi­ta­le Medi­er. Han mener vink­lin­gen av data­ba­ser­te pro­sjek­ter avgjør om de når et pub­li­kum eller fei­ler.

— Gene­relt er det de pro­sjek­te­ne som for­tel­ler oss noe om sam­fun­net vi lever i, enten på mikro- eller makro­nivå, som er inter­es­san­te. Det kan være alt fra vær­vars­le­ne, som Yr har demon­strert med all mulig tyde­lig­het at det er stor pub­li­kums­in­ter­es­se for, til det vi nå ser med open source-pro­sjek­tet Fiks gata mi, som nett­opp er blitt lan­sert i Nor­ge. Vel­dig man­ge sli­ke ting har en åpen­bar pub­li­kums­in­ter­es­se — gjort rik­tig, sier Ned­re­got­ten.

Han tror redak­sjo­ner vil erfa­re at de må lære av sli­ke eksemp­ler for å nå et pub­li­kum med data­støt­te­de pro­sjek­ter. Det inne­bæ­rer å ten­ke jour­na­lis­tisk også om data.

— Jeg tror at vel­dig man­ge data­ba­ser­te tje­nes­ter kom­mer til å fei­le. En av de vik­tigs­te erkjen­nel­se­ne for åpne data og data­støt­tet jour­na­lis­tikk er at det­te drei­er seg like mye om jour­na­lis­tisk vink­ling som det gjør i enhver redak­sjo­nell sak.

Det lig­ger et stort pub­li­kums­po­ten­sial i det at folk els­ker å sam­men­lig­ne seg med andre, mener Jostein Rysse­vik, dag­lig leder i ideas2e­vi­den­ce, et sel­skap innen data­ana­ly­se og råd­giv­ning.

— Enten det er å sam­men­lig­ne hva ting kos­ter i sin egen kom­mu­ne med en annen kom­mu­ne, eller noe annet — hele tanke­gan­gen rundt å sam­men­lig­ne seg selv med andre er det god dek­ning for å si at er stoff som inter­es­se­rer folk. Der åpner jo kvan­ti­ta­tiv infor­ma­sjon og sta­ti­stikk uan­te mulig­he­ter. Hvis man også kan begyn­ne å til­by mer inter­ak­ti­vi­tet så lese­ren selv kan få gra­ve litt, så er det noe som kan sti­mu­le­re til mer bruk av den for­men for jour­na­lis­tikk, sier Rysse­vik.

Bare et mindretall vil satse. Hvorfor?

Et over­vel­den­de fler­tall av redak­tø­re­ne mener alt­så at data­jour­na­lis­tikk gjort på rik­tig måte både kan bidra til å løse medie­nes sam­funns­opp­drag bedre og trek­ke pub­li­kum. Der­med kan det vir­ke noe para­dok­salt at et mindre­tall i under­sø­kel­sen vil sat­se på den­ne typen jour­na­lis­tikk det nes­te året. Bare en av ti sier de vil prio­ri­te­re å sat­se på data­jour­na­lis­tikk, mens 31 pro­sent vil strek­ke seg til begrense­de for­søk.

Hva skyl­des den­ne vegrin­gen? Både res­sur­ser og kom­pe­tan­se trek­kes fram som hind­rin­ger av de jeg har bedt om å kom­men­te­re under­sø­kel­sen.

— Det­te drei­er seg om noe så enkelt som kost­na­der ver­sus inn­tek­ter. Det­te er ikke direk­te inn­tekts­dri­ven­de og det går direk­te på utgifts­bud­sjet­tet. Vi har gjort en del sli­ke pro­sjek­ter, og nå er vi hel­dig­vis godt stilt med egne res­sur­ser, men de er ikke gra­tis. Det går fort uke­vis på å byg­ge en god tje­nes­te. Mar­ke­det er slik nå at hvis man ikke har en klar inn­tekts­mo­dell som gjør at du får til­bake de pen­ge­ne du har inves­tert i det, så taper data­støt­tet jour­na­lis­tikk i favør av andre ting som har en klar inn­tekts­mo­dell, sier Ned­re­got­ten.

Espen Egil Han­sen peker på ett områ­de hvor kost­na­de­ne har falt kraf­tig: Verk­tøy for data­ana­ly­se og –pre­sen­ta­sjon som man for få år siden måt­te beta­le dyrt for, er nå til­gjen­ge­lig gra­tis på nett. Det kos­ter imid­ler­tid fort­satt tid å utvik­le data­jour­na­lis­tis­ke pro­sjek­ter.

I VG Nett begyn­ner data­jour­na­lis­tikk å bli gans­ke vik­tig, iføl­ge Han­sen. Et eksem­pel er politi­un­der­sø­kel­sen avi­sen gjor­de i høst.

— I saker som politi­un­der­sø­kel­sen får vi til­gang til et stort data­ma­te­ria­le. Så job­ber vi for å få til inter­es­san­te utdrag fra det. På felt etter felt er det nå slik at vi job­ber med sto­re data­meng­der, sier Han­sen.

Han mener at NRK er en annen redak­sjon som sat­ser på omtrent sam­me nivå som VG, men ellers er ikke data­jour­na­lis­tikk en inte­grert del av nors­ke redak­sjo­ners arbeid, vur­de­rer han.

— Jeg tror fort­satt det er rela­tivt lite kom­pe­tan­se i redak­sjo­ne­ne på å nyt­tig­gjø­re seg data­meng­der. Alle skjøn­ner at her bur­de vi gjø­re noe, men i hver­da­gen anset­ter vi hel­ler en til på spor­ten.

Rysse­vik peker på at medie­ne på utvik­lings­fron­ten nå er vel­dig opp­tatt av å pro­du­se­re utga­ver til­pas­set det vok­sen­de lese­brett­mar­ke­det. Det­te ska­per mulig­he­ter i nes­te omgang selv om de ikke prio­ri­te­rer data­jour­na­lis­tikk nå.

— Data­støt­tet jour­na­lis­tikk og mulig­he­ten for å ska­pe inter­ak­ti­vi­tet åpner seg enormt når de først er kom­met over på lese­brett. Det må være den slags ting som rett­fer­dig­gjør et nytt medi­um — som kan få brett­ut­ga­ven til å skil­le seg fra papir­ut­ga­ven og kan­skje også nett­ut­ga­ven. Med bret­te­ne og den nye tek­no­lo­gi­en bør man få en helt ny giv for alt rundt data­støt­tet jour­na­lis­tikk, og sær­lig visu­ali­se­ring og inter­ak­ti­vi­tet siden medi­et inn­byr så til de gra­der til det, sier Rysse­vik.

Må fortsatt kjempe for tilgang til data

For å kun­ne lage data­jour­na­lis­tikk må man ha til­gang til data, og sær­lig offent­lig sek­tors data er inter­es­san­te som råstoff. Mer opp­merk­som­het om offent­li­ge datas ver­di har ikke løst alle til­gangs­pro­ble­mer. For eksem­pel sier 42 pro­sent av redak­tø­re­ne at «for­ret­nings­mes­si­ge hen­syn» opp­gis av offent­li­ge virk­som­he­ter som årsak til å avslå inn­syn i data. Per­son­vern­hen­syn er den avslags­år­sa­ken redak­sjo­ne­ne møter oftest.

I under­sø­kel­sen sier også 73 pro­sent av redak­tø­re­ne seg enig i en påstand om at offent­li­ge virk­som­he­ter ikke vil gi fra seg data som vil set­te dem i et dår­lig lys.

Espen Egil Han­sen øns­ker seg en tyde­li­ge­re åpen­hets­hold­ning hos offent­li­ge myn­dig­he­ter.

— Meteoro­lo­gis­ke data og kart­data er områ­der hvor offent­lig infor­ma­sjon bur­de kom­me befolk­nin­gen til gode — og ikke minst norsk nærings­liv. Jeg etter­ly­ser en mer­of­fent­lig­hets­hold­ning fra myn­dig­he­te­ne også på det­te fel­tet. Det bør være slik at data i utgangs­punk­tet bør kun­ne bru­kes videre. Det må være helt spe­si­fik­ke hen­syn som taler for at data hol­des til­bake — som per­son­vern, sier Han­sen.

Også Pål Ned­re­got­ten trek­ker fram at mang­len­de til­gang til data hind­rer utvik­lin­gen av data­jour­na­lis­tik­ken, men han er ikke sik­ker på at medie­ne vil­le utnyt­tet data­ene hvis de fikk til­gang.

— Noen av oss har len­ge argu­men­tert for til­gang til offent­li­ge data. Nå som til­gan­gen begyn­ner å kom­me, er min grunn­leg­gen­de frykt at vi ikke vil være i stand til å utnyt­te data­ene for­di vi ikke har res­sur­se­ne, sier han.

Der­med kan en kom­me i den situa­sjon at det er andre aktø­rer enn medie­ne som går for­an i å utvik­le tje­nes­ter basert på offent­li­ge data. Til en viss grad skjer det alle­re­de.

— Data­jour­na­lis­tikk er ikke en del av det jour­na­lis­tis­ke pro­sjek­tet anno 2011. Det fin­nes noen gode nors­ke eksemp­ler, men de står ikke i kø. Det blir opp­levd som en risiko­sport å gå i gang med et stort pro­sjekt som går ut på å hen­te ut data og knyt­te det til et jour­na­lis­tisk pro­sjekt. Det er slå­en­de at Fiks gata mi er open source og helt på siden av medie-Nor­ge, selv om det tje­nes­ten tar opp er noe som påvir­ker hver og en der de bor, sier Ned­re­got­ten.

Et annet eksem­pel er Skole­por­ten, en visu­ali­se­ring av data fra de nasjo­na­le prø­ve­ne i grunn­sko­len som er utvik­let av Even Wes­tvang. Det­te pro­sjek­tet er gjort på fri­ti­den.

— I dis­se pro­sjek­te­ne er det enkelt­per­soners entu­si­as­me for­di det er noe de bryr seg om som er utlø­se­ren. De har ikke noe øko­no­misk insen­tiv, så det er mye entu­si­as­me som er årsa­ken til at vi får pro­sjek­ter vi kan snak­ke om. 

Data­ma­te­ria­le

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen