' 
 
 
 
 

Redaktører hyller datajournalistikk, men satser ikke selv

Datajournalistikk gir ny innsikt og har stort publikumspotensial, mener norske redaktører. Likevel nøler de med å satse.

I sam­ar­beid med Norsk Redak­tør­for­ening har Vox Pub­lica stilt norske redak­tø­rer spørs­mål om offent­lige data og data­jour­na­lis­tikk. I to artik­ler pre­sen­te­rer vi resul­ta­tene og kom­men­ta­rer til dem, og vi har også pub­li­sert alle data­ene fra under­sø­kel­sen. 138 redak­tø­rer i dags­presse, kring­kas­ting, uke­presse, fag­presse og nett­me­dier del­tok i Redak­sjons­un­der­sø­kel­sen 2011, som ble gjen­nom­ført i februar.

Data­jour­na­lis­tikk dek­ker ulike typer pro­sjek­ter. I under­sø­kel­sen har vi pre­si­sert dette som «inter­ak­tive tjenester/presentasjoner på nett og sam­men­stil­lin­ger av data».

Redak­tø­rene mang­ler ikke tro på poten­sia­let i data­jour­na­lis­tikk, viser sva­rene. 83 pro­sent sier seg helt eller litt enig i en påstand om at denne for­men for jour­na­lis­tikk har et stort pub­li­kums­po­ten­sial. Enda flere er enig i denne påstan­den: «Data­jour­na­lis­tikk kan få fram inn­sik­ter om sam­fun­net som tra­di­sjo­nell jour­na­lis­tikk ikke kla­rer». Her sier ni av ti redak­tø­rer seg helt eller litt enig.


— Poten­sia­let lig­ger i at vi på digi­tale platt­for­mer kan pre­sen­tere og gjøre utdrag av data på måter som ikke er mulig på papir. På nett kan vi i større grad rette oss inn mot enkelt­bru­kere, mens på papir må en skrive på en slik måte at det når ut bredt, sier Espen Egil Han­sen, redak­tør for Nor­ges største nyhets­nett­sted VG Nett.

Pål Ned­re­got­ten er leder for pro­dukt­ut­vik­ling i A-pressen Digi­tale Medier. Han mener vink­lin­gen av data­ba­serte pro­sjek­ter avgjør om de når et pub­li­kum eller feiler.

— Gene­relt er det de pro­sjek­tene som for­tel­ler oss noe om sam­fun­net vi lever i, enten på mikro- eller makro­nivå, som er inter­es­sante. Det kan være alt fra vær­vars­lene, som Yr har demon­strert med all mulig tyde­lig­het at det er stor pub­li­kums­in­ter­esse for, til det vi nå ser med open source-prosjektet Fiks gata mi, som nett­opp er blitt lan­sert i Norge. Vel­dig mange slike ting har en åpen­bar pub­li­kums­in­ter­esse — gjort rik­tig, sier Nedregotten.

Han tror redak­sjo­ner vil erfare at de må lære av slike eksemp­ler for å nå et pub­li­kum med data­støt­tede pro­sjek­ter. Det inn­e­bæ­rer å tenke jour­na­lis­tisk også om data.

— Jeg tror at vel­dig mange data­ba­serte tje­nes­ter kom­mer til å feile. En av de vik­tigste erkjen­nel­sene for åpne data og data­støt­tet jour­na­lis­tikk er at dette dreier seg like mye om jour­na­lis­tisk vink­ling som det gjør i enhver redak­sjo­nell sak.

Det lig­ger et stort pub­li­kums­po­ten­sial i det at folk els­ker å sam­men­ligne seg med andre, mener Jostein Rysse­vik, dag­lig leder i ideas2evidence, et sel­skap innen data­ana­lyse og rådgivning.

— Enten det er å sam­men­ligne hva ting kos­ter i sin egen kom­mune med en annen kom­mune, eller noe annet — hele tanke­gan­gen rundt å sam­men­ligne seg selv med andre er det god dek­ning for å si at er stoff som inter­es­se­rer folk. Der åpner jo kvan­ti­ta­tiv infor­ma­sjon og sta­ti­stikk uante mulig­he­ter. Hvis man også kan begynne å tilby mer inter­ak­ti­vi­tet så lese­ren selv kan få grave litt, så er det noe som kan sti­mu­lere til mer bruk av den for­men for jour­na­lis­tikk, sier Ryssevik.

Bare et mindre­tall vil satse. Hvorfor?

Et over­vel­dende fler­tall av redak­tø­rene mener altså at data­jour­na­lis­tikk gjort på rik­tig måte både kan bidra til å løse medie­nes sam­funns­opp­drag bedre og trekke pub­li­kum. Der­med kan det virke noe para­dok­salt at et mindre­tall i under­sø­kel­sen vil satse på denne typen jour­na­lis­tikk det neste året. Bare en av ti sier de vil prio­ri­tere å satse på data­jour­na­lis­tikk, mens 31 pro­sent vil strekke seg til begren­sede forsøk.

Hva skyl­des denne vegrin­gen? Både res­sur­ser og kom­pe­tanse trek­kes fram som hind­rin­ger av de jeg har bedt om å kom­men­tere undersøkelsen.

— Dette dreier seg om noe så enkelt som kost­na­der ver­sus inn­tek­ter. Dette er ikke direkte inn­tekts­dri­vende og det går direkte på utgifts­bud­sjet­tet. Vi har gjort en del slike pro­sjek­ter, og nå er vi hel­dig­vis godt stilt med egne res­sur­ser, men de er ikke gra­tis. Det går fort uke­vis på å bygge en god tje­neste. Mar­ke­det er slik nå at hvis man ikke har en klar inn­tekts­mo­dell som gjør at du får til­bake de pen­gene du har inves­tert i det, så taper data­støt­tet jour­na­lis­tikk i favør av andre ting som har en klar inn­tekts­mo­dell, sier Nedregotten.

Espen Egil Han­sen peker på ett område hvor kost­na­dene har falt kraf­tig: Verk­tøy for data­ana­lyse og -pre­sen­ta­sjon som man for få år siden måtte betale dyrt for, er nå til­gjen­ge­lig gra­tis på nett. Det kos­ter imid­ler­tid fort­satt tid å utvikle data­jour­na­lis­tiske prosjekter.

I VG Nett begyn­ner data­jour­na­lis­tikk å bli ganske vik­tig, ifølge Han­sen. Et eksem­pel er politi­un­der­sø­kel­sen avi­sen gjorde i høst.

— I saker som politi­un­der­sø­kel­sen får vi til­gang til et stort data­ma­te­riale. Så job­ber vi for å få til inter­es­sante utdrag fra det. På felt etter felt er det nå slik at vi job­ber med store data­meng­der, sier Hansen.

Han mener at NRK er en annen redak­sjon som sat­ser på omtrent samme nivå som VG, men ellers er ikke data­jour­na­lis­tikk en inte­grert del av norske redak­sjo­ners arbeid, vur­de­rer han.

— Jeg tror fort­satt det er rela­tivt lite kom­pe­tanse i redak­sjo­nene på å nyt­tig­gjøre seg data­meng­der. Alle skjøn­ner at her burde vi gjøre noe, men i hver­da­gen anset­ter vi hel­ler en til på sporten.

Rysse­vik peker på at mediene på utvik­lings­fron­ten nå er vel­dig opp­tatt av å pro­du­sere utga­ver til­pas­set det vok­sende lese­brett­mar­ke­det. Dette ska­per mulig­he­ter i neste omgang selv om de ikke prio­ri­te­rer data­jour­na­lis­tikk nå.

— Data­støt­tet jour­na­lis­tikk og mulig­he­ten for å skape inter­ak­ti­vi­tet åpner seg enormt når de først er kom­met over på lese­brett. Det må være den slags ting som rett­fer­dig­gjør et nytt medium — som kan få brett­ut­ga­ven til å skille seg fra papir­ut­ga­ven og kan­skje også nett­ut­ga­ven. Med bret­tene og den nye tek­no­lo­gien bør man få en helt ny giv for alt rundt data­støt­tet jour­na­lis­tikk, og sær­lig visu­ali­se­ring og inter­ak­ti­vi­tet siden mediet inn­byr så til de gra­der til det, sier Ryssevik.

Må fort­satt kjempe for til­gang til data

For å kunne lage data­jour­na­lis­tikk må man ha til­gang til data, og sær­lig offent­lig sek­tors data er inter­es­sante som råstoff. Mer opp­merk­som­het om offent­lige datas verdi har ikke løst alle til­gangs­pro­ble­mer. For eksem­pel sier 42 pro­sent av redak­tø­rene at «for­ret­nings­mes­sige hen­syn» opp­gis av offent­lige virk­som­he­ter som årsak til å avslå inn­syn i data. Per­son­vern­hen­syn er den avslags­år­sa­ken redak­sjo­nene møter oftest.

I under­sø­kel­sen sier også 73 pro­sent av redak­tø­rene seg enig i en påstand om at offent­lige virk­som­he­ter ikke vil gi fra seg data som vil sette dem i et dår­lig lys.

Espen Egil Han­sen øns­ker seg en tyde­li­gere åpen­hets­hold­ning hos offent­lige myndigheter.

— Meteoro­lo­giske data og kart­data er områ­der hvor offent­lig infor­ma­sjon burde komme befolk­nin­gen til gode — og ikke minst norsk nærings­liv. Jeg etter­ly­ser en mer­of­fent­lig­hets­hold­ning fra myn­dig­he­tene også på dette fel­tet. Det bør være slik at data i utgangs­punk­tet bør kunne bru­kes videre. Det må være helt spe­si­fikke hen­syn som taler for at data hol­des til­bake — som per­son­vern, sier Hansen.

Også Pål Ned­re­got­ten trek­ker fram at mang­lende til­gang til data hind­rer utvik­lin­gen av data­jour­na­lis­tik­ken, men han er ikke sik­ker på at mediene ville utnyt­tet data­ene hvis de fikk tilgang.

— Noen av oss har lenge argu­men­tert for til­gang til offent­lige data. Nå som til­gan­gen begyn­ner å komme, er min grunn­leg­gende frykt at vi ikke vil være i stand til å utnytte data­ene fordi vi ikke har res­sur­sene, sier han.

Der­med kan en komme i den situa­sjon at det er andre aktø­rer enn mediene som går foran i å utvikle tje­nes­ter basert på offent­lige data. Til en viss grad skjer det allerede.

— Data­jour­na­lis­tikk er ikke en del av det jour­na­lis­tiske pro­sjek­tet anno 2011. Det fin­nes noen gode norske eksemp­ler, men de står ikke i kø. Det blir opp­levd som en risiko­sport å gå i gang med et stort pro­sjekt som går ut på å hente ut data og knytte det til et jour­na­lis­tisk pro­sjekt. Det er slå­ende at Fiks gata mi er open source og helt på siden av medie-Norge, selv om det tje­nes­ten tar opp er noe som påvir­ker hver og en der de bor, sier Nedregotten.

Et annet eksem­pel er Skole­por­ten, en visu­ali­se­ring av data fra de nasjo­nale prø­vene i grunn­sko­len som er utvik­let av Even Wes­tvang. Dette pro­sjek­tet er gjort på fritiden.

— I disse pro­sjek­tene er det enkelt­per­soners entu­si­asme fordi det er noe de bryr seg om som er utlø­se­ren. De har ikke noe øko­no­misk insen­tiv, så det er mye entu­si­asme som er årsa­ken til at vi får pro­sjek­ter vi kan snakke om.

Data­ma­te­riale

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen