Ungdom blir lyttet til

Sosialt, politisk, jobbmessig -- utbyttet av ungdomspolitisk arbeid har vært over all forventning, skriver Eirik Løkke.

Det er mulig det er en over­dri­vel­se å påstå at det ikke fin­nes men­nes­ker som ang­rer på at de meld­te seg inn i et poli­tisk ung­doms­par­ti. Men jeg er rime­lig sik­ker på at de til­hø­rer unn­ta­ke­ne. Det er en rek­ke gode (og noen dår­li­ge) grun­ner til å bli aktiv poli­tisk, min egen beslut­ning om å mel­de meg inn i Unge Høy­re er defi­ni­tivt et av de val­ge­ne jeg er mest for­nøyd med. Utbyt­tet sosi­alt, poli­tisk og jobb­mes­sig har vært over all for­vent­ning.

Unge Høy­re var ikke et opp­lagt valg for min del. Jeg var ikke enig i alle stand­punk­te­ne, men lot meg over­be­vi­se av det stol­ten­bergs­ke etos om at man må fin­ne det par­ti­et man er minst uenig med. En av de tin­ge­ne som over­ras­ket posi­tivt var den kor­te vei­en fra inn­mel­ding til inn­fly­tel­se — gjen­nom del­ta­kel­se i for­mel­le beslut­ten­de fora, samt del­ta­kel­se i råd og utvalg hvor poli­tis­ke spørs­mål ble drøf­tet. Men enda vik­ti­ge­re; bidrag fra ung­dom­men ble så vel opp­munt­ret til som tatt til etter­ret­ning. Som ung­doms­po­li­tisk aktiv er vei­en til å påvir­ke poli­tik­ken kort — kor­te­re enn man­ge tror. Enten gjen­nom å være folke­valgt eller råd­gi­ver for utøven­de poli­tikk; det er ikke til­fel­dig at råd­gi­ver­ne i byrå­det i Ber­gen befin­ner seg i 20-åre­ne. Valg­kamp­med­ar­bei­der­ne til Ber­gen Høy­re er enda yng­re.

Ung­doms­po­li­tisk inn­fly­tel­se fun­ge­rer hel­dig­vis på lig­nen­de vis i and­re par­ti­er, eksem­pel­vis AUF. Øns­ke om å påvir­ke, del­ta i sosia­le fel­les­skap, samt få med seg nyt­ti­ge erfa­rin­ger, tror jeg er en fel­les­nev­ner på tvers av parti­po­li­tis­ke skil­ler. Jeg tror også opp­le­vel­sen av å bli tatt på alvor og få reell inn­fly­tel­se er en fel­les erfa­ring i det poli­tis­ke mil­jø­et. Hvis du spør Erna Sol­berg eller Jens Stol­ten­berg, er jeg sik­ker på at de vil frem­heve (og vir­ke­lig mene det) betyd­nin­gen av ung­doms­or­ga­ni­sa­sjo­ne­nes arbeid i den poli­tis­ke hver­da­gen gene­relt og valg­kam­pen spe­si­elt.

Eirik Løk­ke: Få ang­rer på å bli med i et ung­doms­par­ti.

Fare for klasseskille

Å rekrut­te­re nye med­lem­mer er åpen­bart noe av (om ikke DET) vik­tigs­te et ung­doms­po­li­tisk par­ti dri­ver med. Rekrut­te­rin­gen etter 22. juli har skutt i været. Det er for så vidt ikke over­ras­ken­de, all den tid de gru­ful­le hen­del­se­ne har gjort kli­sje­er om demo­kra­ti og del­ta­kel­se til spørs­mål om liv og død. Fak­tum er at de unge AUF-erne ble hen­ret­tet ute­luk­ken­de for­di de var poli­tisk akti­ve — at så man­ge ung­dom­mer vel­ger å sva­re på angre­pet med å bli nett­opp akti­ve i et poli­tisk ung­doms­par­ti, er svært opp­løf­ten­de. Kan hen­de man når ung­dom som ikke har vært spe­si­elt poli­tisk inter­es­sert og som etter 22. juli ser betyd­nin­gen av å enga­sje­re seg, men jeg mis­ten­ker at en vesent­lig andel av de nyinn­meld­te er over gjen­nom­snit­tet poli­tisk inter­es­sert. For dem er Utøya blitt beveg­grunn for å mel­de seg inn. Intet galt i det, sna­re­re tvert imot, men det kan natur­lig­vis være en fare for økt klasse­skil­le mel­lom aktiv og inak­tiv ung­dom, som fort kan bli sam­funns­mes­sig uhel­dig.

Her har natur­lig­vis ung­doms­par­ti­ene en stor utford­ring i form av å vek­ke poli­tisk inter­es­se og påføl­gen­de kun­ne leve­re et inter­es­sant til­bud. Bru­ken av net­tet og sosia­le medi­er kan nok i noen grad fun­ge­re som et godt verk­tøy for å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for rekrut­te­ring og del­ta­kel­se, men vil nep­pe løse de under­lig­gen­de utford­rin­ger med hen­syn til å vek­ke poli­tisk inter­es­se. Det har sann­syn­lig­vis mer med poli­tik­kens form og bud­skap å gjø­re.

Broilerkritikken treffer ikke

Hvor­vidt skole­de­bat­te­ne fun­ge­rer som en kata­ly­sa­tor for poli­tisk inter­es­se er høyst dis­ku­ta­belt. Beskyld­nin­ge­ne om at for­ma­tet min­ner mer om sir­kus enn god debatt, er valgår­vis­se gjen­gan­ge­re. Som debat­tant ved fle­re anled­nin­ger er jeg lite impo­nert over kri­tik­ken. Pole­mikk nær det use­riø­se er sann­syn­lig­vis mer mobi­li­se­ren­de enn rolig sam­ta­le, hvor det kna­pt er mulig å fin­ne for­skjel­ler. Min enty­di­ge erfa­ring fra skole­valg­kam­pe­ne er at ele­ve­ne er smar­te­re enn hva man­ge av kri­ti­ker­ne tror, og har man lite å fare med av sub­stans, blir man lett avslørt. I til­legg er det sko­le­ne og ele­ve­ne som set­ter pre­mis­se­ne for debat­ten, kri­tik­ken av for­ma­tet bur­de i så måte ret­tes til dis­se og ikke ung­doms­po­li­ti­ker­ne. I år er skole­de­bat­te­ne av åpen­ba­re grun­ner erstat­tet med såkal­te valg­torg. Hvor­dan det­te vil slå ut vites ikke, men til stor­tings­val­get i 2013 bør skole­de­bat­te­ne til­ba­ke på pla­ka­ten.

En ting som har irri­tert meg mer enn kri­tikk av skole­de­bat­ter er den såkal­te broi­ler­kri­tik­ken, som går ut på å mis­tro unge men­nes­kers moti­va­sjon for å ta på seg verv og ansvar. Jo visst har du eksemp­ler på per­soner som er mer opp­tatt av egen kar­rie­re, men i de fles­te til­fel­ler er moti­va­sjo­nen genuint enga­sje­ment, hvor et øns­ke om å påvir­ke poli­tik­ken er det mest sen­tra­le. Jeg tror slik kri­tikk kom­mer til å bli ned­to­net etter ter­ror­an­gre­pet, fak­tisk tror jeg respek­ten for poli­ti­ke­re, sær­lig de fri­vil­li­ge, kom­mer til å øke som føl­ge av angre­pet 22. juli. For­hå­pent­lig­vis vil det også kun­ne lede til økt del­ta­kel­se blant et bre­de­re spek­ter av norsk ung­dom.

Det er selv­føl­ge­lig fle­re måter å være aktiv på enn gjen­nom ung­doms­po­li­tis­ke par­ti­er, men utbyt­te sosi­alt og poli­tisk gjør at de fær­res­te av oss som har vært akti­ve ang­rer på beslut­nin­gen. Man får ven­ner og kon­tak­ter på tvers av parti­gren­se­ne, man får et solid fun­da­ment som er uvur­der­lig i en kunn­skaps­ba­sert øko­no­mi. Sist, men ikke minst — man får mulig­he­ten til å rea­li­se­re enga­sje­ment i et sosi­alt fel­les­skap, hvil­ket er noe av det mest men­nes­ke­li­ge jeg kan ten­ke meg. Det er man­ge for­de­ler og få ulem­per knyt­tet til det å være poli­tisk aktiv. Mitt inn­trykk — og min erfa­ring — er at par­ti­ene leg­ger for­hol­de­ne til ret­te. Så er det opp til den enkel­te å benyt­te mulig­he­ten!

TEMA

P

olitisk
deltak
else

12 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen