«Fake news» – hva er problemet?

«Fake news» er skjellsordet som brukes om oppspinn, meninger vi ikke liker og slurvete journalistikk. Men hva er egentlig falske nyheter?

Vel­es i Make­do­nia, sist høst: Ung­dom­mer, kan­skje hundre­vis av dem, sit­ter for­an pc-en og dik­ter opp sen­sa­sjons­pre­ge­de nyhe­ter som er posi­ti­ve til Donald Trump. De beta­ler Face­bo­ok for å dele artik­le­ne, og ser at sli­ke saker blir likt og deles videre av et ame­ri­kansk pub­li­kum i valg­mo­dus. Sam­ti­dig som ame­ri­ka­ner­ne påvir­kes, ren­ner pen­ge­ne fra annonse­sal­get inn til de make­dons­ke ung­dom­me­ne. Slik blir «fake news»-industrien under den ame­ri­kans­ke valg­kam­pen for­klart, blant annet av BBC.

Begre­pet ble et av fjor­årets mest omtal­te, men er ikke nytt. Det har i seg noe vi all­tid har sett: Ryk­ter, kon­spi­ra­sjon, løgn og bevis­st bedrag, sier første­ama­nu­en­sis Ben­te Kals­nes ved Insti­tutt for jour­na­lis­tikk og medie­fag, Høg­sko­len i Oslo og Akers­hus.

«You are fake news», sa Donald Trump til en CNN-jour­na­list på sin første presse­kon­fe­ran­se etter val­get, og nek­tet å høre på spørs­må­let jour­na­lis­ten var i ferd med å stil­le. Raskt ble «fake news» et av Trumps ynd­lings­ut­sagn, gjer­ne skre­vet med CAPS LOCK på Twit­ter. Nå er «fake news» på rekord­tid blitt et mote­ord og et skjells­ord for ytrin­ger i media som en mis­li­ker.

Falske nyheter: En definisjon

Men hva er fals­ke nyhe­ter? Og hva er det ikke? 

– «Fake news» eller fals­ke nyhe­ter er en frem­stil­ling av en nyhets­hen­del­se som ikke har skjedd. Fals­ke nyhe­ter opp­trer ofte­re i nett­for­mat enn i print, tv og radio. Inten­sjo­nen med fals­ke nyhe­ter er å for­le­de eller lure mot­ta­ke­ren, sier fors­ker Hel­le Sjø­v­aag ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen (UiB).

Fals­ke nyhe­ter er alt­så ikke fakta­feil eller slurv fra jour­na­lis­tens side, eller menin­ger fra en mot­stan­der som en ikke liker. Fals­ke nyhe­ter er bevis­st løgn, gjer­ne i form av nyhets­ar­tik­ler, der målet er å ville­de pub­li­kum.

De fals­ke nyhe­te­ne er enten øko­no­misk eller ideo­lo­gisk moti­vert, sier Sjø­v­aag.

– De lages for å gene­re­re klikk som kan omset­tes til reklame­inn­tek­ter eller for å påvir­ke opi­nio­nen.

De fals­ke nyhe­te­ne er enten øko­no­misk eller ideo­lo­gisk moti­vert

Fals­ke nyhe­ter kan være full­sten­dig opp­spinn eller løgn pak­ket inn i vir­ke­li­ge hen­del­ser. Det sis­te er mye vans­ke­li­ge­re å opp­da­ge. Fals­ke nyhe­ter stje­ler jour­na­lis­tik­kens virke­mid­ler, gjer­ne i form av «click­bait» (Språk­rå­dets for­slag til norsk ord for «click­bait» er «klikkagn», eller tekst og bil­der som skal til­trek­ke seg opp­merk­som­het og få lese­ren til å klik­ke seg videre). 

– De for­sø­ker å låne tro­ver­dig­het fra jour­na­lis­tik­ken og antar en jour­na­lis­tisk form og et jour­na­lis­tisk språk. Slik dri­ver de para­sitt­virk­som­het på et feno­men som folk ser på som sant, som de sto­ler på, sier Hel­le Sjø­v­aag.

Begre­pet «alter­na­ti­ve fak­ta» har også opp­hav i Trump-lei­ren. Presse­tals­mann Sean Spi­cer gav feil­ak­ti­ge opp­lys­nin­ger om hvor man­ge som had­de vært til ste­de da Donald Trump ble tatt i ed som pre­si­dent i januar. Kon­fron­tert med det­te av en NBC-jour­na­list, ba Trumps råd­gi­ver Kel­ly­an­ne Con­way ham ikke å være så dra­ma­tisk: Spi­cer had­de kom­met med alter­na­ti­ve fak­ta.

– Lettere å avdekke i Norge

En mye omtalt falsk nyhet kom­mer fra høyre­vrid­de Breit­bart News, som i nytt­års­hel­gen skrev en sak om at 1000 mus­lims­ke menn had­de angre­pet poli­ti­et og tent på en kirke i Dort­mund i Tysk­land. Sene­re vis­te det seg at artik­ke­len var en blan­ding av over­dri­vel­ser og fakta­feil, og for­bunds­kans­ler Ange­la Mer­kel gikk ut og advar­te mot «fake news». I Breit­barts ver­sjon gikk en gjeng på 1000 menn til angrep på poli­ti­et og sat­te fyr på Tysk­lands elds­te kirke, mens de sang Alla­hu Akbar. Iføl­ge The Guar­di­an og andre medi­er, som blant annet viser til tysk poli­ti, star­tet fyr­ver­ke­ri en liten brann som ble slok­ket på 12 minut­ter. Iføl­ge poli­ti­et var det rela­tivt rolig stem­ning på fei­rin­gen, tro­lig for­di det var mye poli­ti til ste­de.

– Vi har ikke så man­ge eksemp­ler på fals­ke nyhe­ter i Nor­ge. Vi har en litt annen type offent­lig­het som er mindre pola­ri­sert enn i USA, jeg tror det er let­te­re å avdek­ke fals­ke nyhe­ter her, sier Ben­te Kals­nes ved Høg­sko­len i Oslo og Akers­hus.

Fals­ke nyhe­ter: Fle­re defi­ni­sjo­ner
Andre skri­ben­ter og forsk­nings­mil­jø­er har også drøf­tet begre­pet «fake news». Her er et utvalg:

Et norsk eksem­pel på spred­ning av en falsk nyhet er råd­gi­ver Mor­ten Skau­ge i Høyres stor­tings­grup­pe som del­te en sak om Jens Stol­ten­berg og die­sel­av­gif­ten på Twit­ter. Bil­det i artik­ke­len var av Stol­ten­berg på skole­be­søk i for­bin­del­se med en anti-mobbe­kam­pan­je. I teks­ten på bil­det opp­ford­rer Stol­ten­berg folk til å vel­ge die­sel­bil frem­for ben­sin­bil for­di die­sel er mer miljø­venn­lig. – Jeg skjøn­ner nå at han anta­ge­lig­vis ikke har sagt det, og siden det ikke er et rik­tig sitat har jeg nå slet­tet twe­eten, sa Skau­ge til ABC Nyhe­ter etter­på.

Ankla­ger om fals­ke nyhe­ter er det fle­re av. En slik kom fra stats­sek­re­tær Tom Cato Karl­sen (Frp) i Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet. Han ble inter­vju­et av avi­sen Nord­lys om Nasjo­nal trans­port­plan og men­te at tit­te­len på artik­ke­len ble feil. Karl­sen kla­get og redak­sjo­nen end­ret tit­te­len, men på sin egen Face­bo­ok-side blåste Karl­sen ut og men­te at artik­ke­len var «fake news». På Face­bo­ok fikk han støt­te av blant andre Jus­tis- og bered­skaps­mi­nis­ter Per-Wil­ly Amund­sen (Frp) som sa til NRK at «fake news» var en ypper­lig beskri­vel­se av Nord­lys-saken.

– Den typen tak­tikk med å påstå at media kom­mer med fals­ke nyhe­ter pas­ser med den tanke­gan­gen og kom­mu­ni­ka­sjons­stra­te­gi­en Frp tra­di­sjo­nelt har hatt, med å inn­ta offerrol­len, mener Sjø­v­aag.

– Jeg had­de trodd at ters­ke­len var høy­ere for å kal­le noe fals­ke nyhe­ter, og at til­li­ten var høy­ere mel­lom medie­ne og folket. Det­te utsag­net fal­ler på sin egen uri­me­lig­het og er en svært risi­ka­bel stra­te­gi av Frp. Par­ti­et risi­ke­rer å stø­te folk fra seg, mener UiB-fors­ker Sjø­v­aag.

– Skaper muligheter for journalistikken

– Fals­ke nyhe­ter er utford­ren­de for jour­na­lis­tik­ken for­di vi lever i en tid med hard medie­kri­tikk og medieskep­sis. I debat­ten rundt Stor­bri­tan­nia ut av EU (Brexit) og val­get i USA ser vi at til­li­ten til eli­ten er lav. Og medie­ne blir opp­fat­tet som en del av eli­ten, sier Ben­te Kals­nes.

– Én fare er at folk blir feil­in­for­mert, det er vans­ke­li­ge­re å skil­le mel­lom seriøs jour­na­lis­tikk og løg­ner. Folk som befin­ner seg innen­for en bestemt poli­tisk sfæ­re blir sjel­den utsatt for mot­stem­mer. En annen fare er at det kan ska­pes en mer pola­ri­sert debatt, sier Hel­le Sjø­v­aag.

Face­bo­ok er blitt beskyldt for å være en vik­tig kanal for fals­ke nyhe­ter. Som svar på kri­tik­ken har Face­bo­ok vars­let fle­re grep for å hindre spred­ning, blant annet å sam­ar­bei­de med eks­ter­ne fakta­sjek­ke­re som går gjen­nom saker bru­ke­re har vars­let om at kan være fals­ke nyhe­ter.

– En annen måte er å stop­pe penge­strøm­men som føl­ger de fals­ke nyhe­te­ne. I etter­kant av pre­si­dent­valg­kam­pen i USA ble Slee­ping Giants-kam­pan­jen star­tet. Målet var å få sto­re annon­sø­rer til å bli bevis­st på hvem de finan­sie­rer med sine annonse­kjøp, sier Kals­nes.

«Medie­le­de­re må kjen­ne sin besø­kel­ses­tid og vise leser­ne hva god jour­na­lis­tikk er»

Jysk, Tele­nor og Sto­re­brand er iføl­ge Dagens Nærings­liv noen nors­ke annon­sø­rer som hav­net på den høyre­vrid­de nett­si­den Breit­bart uten å vite det.

Sam­ti­dig som fals­ke nyhe­ter gjør det vans­ke­lig for etab­ler­te, seriø­se medi­er, er det­te tider med sto­re mulig­he­ter for jour­na­lis­tik­ken, mener Ben­te Kals­nes.

– Ved å syn­lig­gjø­re den job­ben jour­na­lis­ter gjør med kilde­kri­tikk – å vur­de­re tro­ver­dig­het til kil­der, bekref­te og avkref­te og være fakta­ba­sert, kan jour­na­lis­tik­ken være et bolverk mot løg­ner og fals­ke nyhe­ter. Der­for er det så vik­tig at medie­ne job­ber med å utvik­le og øke til­li­ten til jour­na­lis­tik­ken. Vi ser at medi­er spe­si­elt i USA bru­ker «fake news»-debatten til å rekla­me­re for sine pro­duk­ter og argu­men­te­rer for at fakta­sjek­ket, grun­dig og god jour­na­lis­tikk kos­ter.

New York Times, en av Donald Trumps fas­te hakke­kyl­lin­ger, sier de fikk 300.000 nye beta­len­de digi­ta­le abon­nen­ter i fjer­de kvar­tal i fjor.

Media bør bli mer åpne om meto­de­ne sine, leg­ge frem rese­ar­ch og annet grunn­lags­ma­te­ria­le, sier Sjø­v­aag:

– Medie­le­de­re må kjen­ne sin besø­kel­ses­tid og vise leser­ne hva god jour­na­lis­tikk er, og hvor vik­tig den er. De har gjort det vans­ke­lig for seg ved å selv utvan­ne jour­na­lis­tik­ken med «click­baits» og inn­holds­mar­keds­fø­ring. Å inves­te­re i skik­ke­lig jour­na­lis­tikk er å inves­te­re i leser­ne.

Seks eksempler på fake news

Eksemp­ler på fals­ke nyhe­ter pluk­ket ut av medie­fors­ker Hel­le Sjø­v­aag.

  • «Trump Offe­ring Free One-Way Tick­ets to Afri­ca & Mex­i­co for Those Who Wan­na Lea­ve Ame­ri­ca» (tmzhiphop.com. Siden er ikke len­ger til­gjen­ge­lig).
  • «Pre­si­dent Oba­ma Con­firms He Will Refu­se To Lea­ve Office If Trump Is Elected»
    (Bur­rard Stre­et Jour­nal).
  • «Trump Claims Ame­ri­ca Should Never Have Given Cana­da Its Inde­pen­den­ce» (Bur­rard Stre­et Jour­nal).
  • «Oba­ma Signs Exe­cuti­ve Order Ban­ning The Pled­ge Of Alle­gi­an­ce In Schools Nation­wi­de» (abcnews.com.co. Det­te er for øvrig en side som prøver å lure pub­li­kum ved å opp­tre med sam­me navn, adres­se og design som nyhets­me­di­et ABC News (red.anm)).
  • «Donald Trump Pro­te­ster Speaks Out: «I Was Paid $3,500 To Pro­test Trump’s Ral­ly»» (abcnews.com.co).
  • «WHOA! Hilla­ry Caught On Hot Mic Tras­hing Beyonce’ With RACIAL SLURS!» (The Resi­stan­ce: The last line of defen­se).

TEMA

J

ournali
stikk

112 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen