«Fake news» — hva er problemet?

«Fake news» er skjellsordet som brukes om oppspinn, meninger vi ikke liker og slurvete journalistikk. Men hva er egentlig falske nyheter?

Veles i Makedonia, sist høst: Ungdommer, kanskje hundrevis av dem, sitter foran pc-en og dikter opp sensasjonspregede nyheter som er positive til Donald Trump. De betaler Facebook for å dele artiklene, og ser at slike saker blir likt og deles videre av et amerikansk publikum i valgmodus. Samtidig som amerikanerne påvirkes, renner pengene fra annonsesalget inn til de makedonske ungdommene. Slik blir «fake news»-industrien under den amerikanske valgkampen forklart, blant annet av BBC.

Begrepet ble et av fjorårets mest omtalte, men er ikke nytt. Det har i seg noe vi alltid har sett: Rykter, konspirasjon, løgn og bevisst bedrag, sier førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Institutt for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus.

«You are fake news», sa Donald Trump til en CNN-journalist på sin første pressekonferanse etter valget, og nektet å høre på spørsmålet journalisten var i ferd med å stille. Raskt ble «fake news» et av Trumps yndlingsutsagn, gjerne skrevet med CAPS LOCK på Twitter. Nå er «fake news» på rekordtid blitt et moteord og et skjellsord for ytringer i media som en misliker.

Falske nyheter: En definisjon

Men hva er falske nyheter? Og hva er det ikke?

- «Fake news» eller falske nyheter er en fremstilling av en nyhetshendelse som ikke har skjedd. Falske nyheter opptrer oftere i nettformat enn i print, tv og radio. Intensjonen med falske nyheter er å forlede eller lure mottakeren, sier forsker Helle Sjøvaag ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Falske nyheter er altså ikke faktafeil eller slurv fra journalistens side, eller meninger fra en motstander som en ikke liker. Falske nyheter er bevisst løgn, gjerne i form av nyhetsartikler, der målet er å villede publikum.

De falske nyhetene er enten økonomisk eller ideologisk motivert, sier Sjøvaag.

- De lages for å generere klikk som kan omsettes til reklameinntekter eller for å påvirke opinionen.

De falske nyhetene er enten økonomisk eller ideologisk motivert

Falske nyheter kan være fullstendig oppspinn eller løgn pakket inn i virkelige hendelser. Det siste er mye vanskeligere å oppdage. Falske nyheter stjeler journalistikkens virkemidler, gjerne i form av «clickbait» (Språkrådets forslag til norsk ord for "clickbait" er «klikkagn», eller tekst og bilder som skal tiltrekke seg oppmerksomhet og få leseren til å klikke seg videre).

- De forsøker å låne troverdighet fra journalistikken og antar en journalistisk form og et journalistisk språk. Slik driver de parasittvirksomhet på et fenomen som folk ser på som sant, som de stoler på, sier Helle Sjøvaag.

Begrepet «alternative fakta» har også opphav i Trump-leiren. Pressetalsmann Sean Spicer gav feilaktige opplysninger om hvor mange som hadde vært til stede da Donald Trump ble tatt i ed som president i januar. Konfrontert med dette av en NBC-journalist, ba Trumps rådgiver Kellyanne Conway ham ikke å være så dramatisk: Spicer hadde kommet med alternative fakta.

- Lettere å avdekke i Norge

En mye omtalt falsk nyhet kommer fra høyrevridde Breitbart News, som i nyttårshelgen skrev en sak om at 1000 muslimske menn hadde angrepet politiet og tent på en kirke i Dortmund i Tyskland. Senere viste det seg at artikkelen var en blanding av overdrivelser og faktafeil, og forbundskansler Angela Merkel gikk ut og advarte mot «fake news». I Breitbarts versjon gikk en gjeng på 1000 menn til angrep på politiet og satte fyr på Tysklands eldste kirke, mens de sang Allahu Akbar. Ifølge The Guardian og andre medier, som blant annet viser til tysk politi, startet fyrverkeri en liten brann som ble slokket på 12 minutter. Ifølge politiet var det relativt rolig stemning på feiringen, trolig fordi det var mye politi til stede.

- Vi har ikke så mange eksempler på falske nyheter i Norge. Vi har en litt annen type offentlighet som er mindre polarisert enn i USA, jeg tror det er lettere å avdekke falske nyheter her, sier Bente Kalsnes ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Falske nyheter: Flere definisjoner
Andre skribenter og forskningsmiljøer har også drøftet begrepet "fake news". Her er et utvalg:

Et norsk eksempel på spredning av en falsk nyhet er rådgiver Morten Skauge i Høyres stortingsgruppe som delte en sak om Jens Stoltenberg og dieselavgiften på Twitter. Bildet i artikkelen var av Stoltenberg på skolebesøk i forbindelse med en anti-mobbekampanje. I teksten på bildet oppfordrer Stoltenberg folk til å velge dieselbil fremfor bensinbil fordi diesel er mer miljøvennlig. – Jeg skjønner nå at han antageligvis ikke har sagt det, og siden det ikke er et riktig sitat har jeg nå slettet tweeten, sa Skauge til ABC Nyheter etterpå.

Anklager om falske nyheter er det flere av. En slik kom fra statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) i Samferdselsdepartementet. Han ble intervjuet av avisen Nordlys om Nasjonal transportplan og mente at tittelen på artikkelen ble feil. Karlsen klaget og redaksjonen endret tittelen, men på sin egen Facebook-side blåste Karlsen ut og mente at artikkelen var «fake news». På Facebook fikk han støtte av blant andre Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) som sa til NRK at «fake news» var en ypperlig beskrivelse av Nordlys-saken.

- Den typen taktikk med å påstå at media kommer med falske nyheter passer med den tankegangen og kommunikasjonsstrategien Frp tradisjonelt har hatt, med å innta offerrollen, mener Sjøvaag.

- Jeg hadde trodd at terskelen var høyere for å kalle noe falske nyheter, og at tilliten var høyere mellom mediene og folket. Dette utsagnet faller på sin egen urimelighet og er en svært risikabel strategi av Frp. Partiet risikerer å støte folk fra seg, mener UiB-forsker Sjøvaag.

- Skaper muligheter for journalistikken

- Falske nyheter er utfordrende for journalistikken fordi vi lever i en tid med hard mediekritikk og medieskepsis. I debatten rundt Storbritannia ut av EU (Brexit) og valget i USA ser vi at tilliten til eliten er lav. Og mediene blir oppfattet som en del av eliten, sier Bente Kalsnes.

- Én fare er at folk blir feilinformert, det er vanskeligere å skille mellom seriøs journalistikk og løgner. Folk som befinner seg innenfor en bestemt politisk sfære blir sjelden utsatt for motstemmer. En annen fare er at det kan skapes en mer polarisert debatt, sier Helle Sjøvaag.

Facebook er blitt beskyldt for å være en viktig kanal for falske nyheter. Som svar på kritikken har Facebook varslet flere grep for å hindre spredning, blant annet å samarbeide med eksterne faktasjekkere som går gjennom saker brukere har varslet om at kan være falske nyheter.

- En annen måte er å stoppe pengestrømmen som følger de falske nyhetene. I etterkant av presidentvalgkampen i USA ble Sleeping Giants-kampanjen startet. Målet var å få store annonsører til å bli bevisst på hvem de finansierer med sine annonsekjøp, sier Kalsnes.

"Medieledere må kjenne sin besøkelsestid og vise leserne hva god journalistikk er"

Jysk, Telenor og Storebrand er ifølge Dagens Næringsliv noen norske annonsører som havnet på den høyrevridde nettsiden Breitbart uten å vite det.

Samtidig som falske nyheter gjør det vanskelig for etablerte, seriøse medier, er dette tider med store muligheter for journalistikken, mener Bente Kalsnes.

- Ved å synliggjøre den jobben journalister gjør med kildekritikk – å vurdere troverdighet til kilder, bekrefte og avkrefte og være faktabasert, kan journalistikken være et bolverk mot løgner og falske nyheter. Derfor er det så viktig at mediene jobber med å utvikle og øke tilliten til journalistikken. Vi ser at medier spesielt i USA bruker «fake news»-debatten til å reklamere for sine produkter og argumenterer for at faktasjekket, grundig og god journalistikk koster.

New York Times, en av Donald Trumps faste hakkekyllinger, sier de fikk 300.000 nye betalende digitale abonnenter i fjerde kvartal i fjor.

Media bør bli mer åpne om metodene sine, legge frem research og annet grunnlagsmateriale, sier Sjøvaag:

- Medieledere må kjenne sin besøkelsestid og vise leserne hva god journalistikk er, og hvor viktig den er. De har gjort det vanskelig for seg ved å selv utvanne journalistikken med «clickbaits» og innholdsmarkedsføring. Å investere i skikkelig journalistikk er å investere i leserne.

Seks eksempler på fake news

Eksempler på falske nyheter plukket ut av medieforsker Helle Sjøvaag.

  • "Trump Offering Free One-Way Tickets to Africa & Mexico for Those Who Wanna Leave America" (tmzhiphop.com. Siden er ikke lenger tilgjengelig).
  • "President Obama Confirms He Will Refuse To Leave Office If Trump Is Elected"
    (Burrard Street Journal).
  • "Trump Claims America Should Never Have Given Canada Its Independence" (Burrard Street Journal).
  • "Obama Signs Executive Order Banning The Pledge Of Allegiance In Schools Nationwide" (abcnews.com.co. Dette er for øvrig en side som prøver å lure publikum ved å opptre med samme navn, adresse og design som nyhetsmediet ABC News (red.anm)).
  • "Donald Trump Protester Speaks Out: "I Was Paid $3,500 To Protest Trump’s Rally"" (abcnews.com.co).
  • "WHOA! Hillary Caught On Hot Mic Trashing Beyonce’ With RACIAL SLURS!" (The Resistance: The last line of defense).

TEMA

J

ournali
stikk

113 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen