Etter å ha tilbrakt til sammen fire år i et egyptisk fengsel på grunn av sine ytringer, ble Kareem Amer løslatt i november 2010. Fribyordningen brakte ham til Norge. Den 10. desember skal han fortelle om sine erfaringer på Bergen Offentlige Bibliotek i forbindelse med Amnestys årlige arrangement Skriv for Liv. Amnesty Vest og biblioteket i Bergen står bak arrangementet.
Brev gir håp for forfulgte
Skriv for Liv- kampanjen er ifølge Amnesty verdens største menneskerettighetsarrangement og arrangeres i år for ellevte gang. Kampanjen starter 6. desember og pågår i ti dager. Den er lagt opp som en brevskrivingsmaraton der hver enkelt deltaker bidrar med å legge press på myndigheter og vise solidaritet med mennesker som er utsatt for menneskerettighetsbrudd.
Kareem Amer, blogger og fribyforfatter i Bergen (foto: Emma Gerritsen).
Etter å ha deltatt sporadisk fem ganger, har Amnesty Vest nå gjort begivenheten til en del av sin handlingsplan, og avholder ulike arrangement i perioden.
— Det er to hovedgrunner til det, sier Tanja Clifford, leder i Amnesty Vest.
— Den ene er at vi ser at brev hjelper til å snu situasjoner fra ille til det bedre, og noen ganger fører til løslatelse. Og den andre grunnen er at også de pårørende får vite at det finnes mennesker der ute som støtter dem. Dette gir håp både for de som er utsatt for brudd, men også de rundt.
Skriv for Liv/ Write for Life
- Arrangeres i desember hvert år av Amnesty International
- Årets aksjon pågår 6.–16. desember
- Er verdensomspennende og er den største kampanjen for menneskerettigheter
- I 2012 deltok 77 land
- I 2012 ble 2 millioner twittermeldinger, brev, SMS- er og underskrifter samlet inn og sendt, og satt rekorden
- Sosiale medier: Merk med #skrivforliv eller #write4rights
For Amer er begivenheten både viktig og personlig. Han mottok selv tusenvis av brev fra folk rundt om i verden da han satt innesperret.
— Det minner meg på den tiden jeg var innsatt. Blant annet Amnesty jobbet for min sak og jeg fikk mange tusen hilsener av mennesker jeg ikke kjenner, men som viste sin støtte. Det hjalp meg veldig, sier Amer, og fortsetter:
— De prøver å knekke deg mentalt i fengslet, blant annet ved å isolere deg helt. Brevene minner en på at det er mange mennesker som kjemper ens sak, og det gir håp og styrke. Det er i grunn ikke løslatelse som er viktigst, men din psykiske helse. Knekker du, er det for sent uansett.
Ulike skjebner — felles stemme
I år fokuserer Amnesty på seks enkeltsaker i seks forskjellige land. Alle sakene har til felles at mennesker er eller har blitt fengslet fordi de bruker sin stemme til å si ifra om uverdige forhold. Amer var en gang blant dem og har opplevd det på kroppen, bokstavelig talt. I samtalen på biblioteket 10. desember er dette et tema han kommer til å fokusere på.
— Mange sitter innesperret og blir torturert for å ha brukt sin stemme, sier Amer, som selv setter ytringsfriheten svært høyt.
— Alle som kjemper for ytringsfrihet får inspirasjon innenfra, legger han til.
Amer forteller at han vokste opp i en svært konservativ familie i Alexandria, der den eneste kilden til kunnskap var religiøse skrifter, og religiøse skoler og universitet var en selvfølge. Han studerte sharia- og rettslære på al-Azhar-universitetet, og fant etter hvert veien til biblioteker og internett, der han oppdaget en annen verden og alternative ideer som inspirerte ham til å skrive.
Fribyordningen
- ICORN (det internasjonale fribynettverket) ble etablert for å tilby forfulgte forfattere et fristed der de kunne uttrykke seg fritt uten frykt for sensur eller forfølgelse
- Inviteres til en “fri by” i to år
- Norske byer som er med: Bergen, Bø, Drøbak, Haugesund, Kristiansand, Lillehammer, Molde, Oslo, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim
- Kilder: icorn.org, no.wikipedia.org
— Jeg ønsket å forandre samfunnet som helhet. Det var så mye jeg var uenig med, og jeg fant etter hvert ut at det eneste jeg kunne gjøre var å si ifra om hvorfor jeg ikke var enig. Det var først i 2005 at jeg oppdaget bloggen, og dette ga meg rom til å skrive om uretten i landet mitt slik jeg selv ville, i tillegg til å spre det i både den reelle og virtuelle verden. Dette fikk uunngåelige konsekvenser, som satt min tro på prøve.
Kan du utdype dette?
— I fengslet forsøkte de å ta fra meg alt, men det eneste de ikke klarte å ta fra meg var min tro. På sett og vis fikk jeg testet om jeg virkelig sto for overbevisningen om at ytringsfrihet er en menneskerett, slik jeg alltid har hevdet. Det klarte jeg, og da følte jeg meg virkelig fri. Det å være fri er å føle at man ikke har noe å tape.
Viktigheten av ytringsfrihet
Amer fortsetter sitt arbeid med å spre budskapet om ytringsfrihetens betydning, og skriver blant annet en bok om sine erfaringer. Men først er det brevskriving for Amnesty som står for tur, og han vil skrive til både kjente og ukjente som er i tilsvarende situasjon som han var i.
— I Egypt blir man fengslet for kritikk av presidenten og religionen, og selv om situasjonen er forverret, er mennesker i andre land mer utsatt og må bøte med livet for det samme. Disse menneskene som trosser regimer til tross for konsekvensene har et enormt mot, og bør vite at de ikke er alene. Jeg skal selv bidra til kampanjen og håper at mange gjør det samme, avslutter han.