En stemme, et liv

— Jeg visste at det var farlig å ytre seg fritt idet jeg begynte å blogge, men jeg har aldri angret på at jeg gjorde det, sier egyptiske Kareem Amer. Nå deltar han i stor Amnesty-aksjon mot menneskerettighetsbrudd.

Etter å ha tilbrakt til sam­men fire år i et egyp­tisk fengsel på grunn av sine ytringer, ble Kareem Amer løs­latt i novem­ber 2010. Friby­ord­nin­gen brak­te ham til Norge. Den 10. desem­ber skal han fortelle om sine erfaringer på Bergen Offentlige Bib­liotek i forbindelse med Amnestys årlige arrange­ment Skriv for Liv. Amnesty Vest og bib­lioteket i Bergen står bak arrangementet.

Brev gir håp for forfulgte

Skriv for Liv- kam­pan­jen er ifølge Amnesty ver­dens største men­neskerettighet­sarrange­ment og arran­geres i år for ellevte gang. Kam­pan­jen starter 6. desem­ber og pågår i ti dager. Den er lagt opp som en brevskriv­ings­mara­ton der hver enkelt deltak­er bidrar med å legge press på myn­digheter og vise sol­i­daritet med men­nesker som er utsatt for menneskerettighetsbrudd.

Kareem Amer, blogger og fribyforfatter i Bergen (foto: Emma Gerritsen).

Kareem Amer, blog­ger og friby­for­fat­ter i Bergen (foto: Emma Gerritsen).

Etter å ha deltatt spo­radisk fem ganger, har Amnesty Vest nå gjort begiven­heten til en del av sin han­dlings­plan, og avhold­er ulike arrange­ment i perioden.

— Det er to hov­ed­grun­ner til det, sier Tan­ja Clif­ford, led­er i Amnesty Vest. 

— Den ene er at vi ser at brev hjelper til å snu situ­asjon­er fra ille til det bedre, og noen ganger før­er til løs­la­telse. Og den andre grun­nen er at også de pårørende får vite at det finnes men­nesker der ute som støt­ter dem. Dette gir håp både for de som er utsatt for brudd, men også de rundt.

Skriv for Liv/ Write for Life

  • Arran­geres i desem­ber hvert år av Amnesty International
  • Årets aksjon pågår 6.–16. desember
  • Er ver­den­som­spen­nende og er den største kam­pan­jen for menneskerettigheter
  • I 2012 del­tok 77 land
  • I 2012 ble 2 mil­lion­er twit­ter­meldinger, brev, SMS- er og under­skrifter sam­let inn og sendt, og satt rekorden
  • Sosiale medi­er: Merk med #skriv­for­liv eller #write4rights

For Amer er begiven­heten både vik­tig og per­son­lig. Han mot­tok selv tusen­vis av brev fra folk rundt om i ver­den da han satt innesperret.

— Det min­ner meg på den tiden jeg var innsatt. Blant annet Amnesty job­bet for min sak og jeg fikk mange tusen hilsen­er av men­nesker jeg ikke kjen­ner, men som viste sin støtte. Det hjalp meg veldig, sier Amer, og fortsetter:

— De prøver å knekke deg men­talt i fengslet, blant annet ved å isol­ere deg helt. Brevene min­ner en på at det er mange men­nesker som kjem­per ens sak, og det gir håp og styrke. Det er i grunn ikke løs­la­telse som er vik­tigst, men din psykiske helse. Knekker du, er det for sent uansett. 

Ulike skjebner — felles stemme

I år fokuser­er Amnesty på seks enkelt­sak­er i seks forskjel­lige land. Alle sak­ene har til felles at men­nesker er eller har blitt fengslet for­di de bruk­er sin stemme til å si ifra om uverdi­ge forhold. Amer var en gang blant dem og har opplevd det på krop­pen, bok­stavelig talt. I sam­tal­en på bib­lioteket 10. desem­ber er dette et tema han kom­mer til å fokusere på. 

— Mange sit­ter innes­per­ret og blir tor­tur­ert for å ha brukt sin stemme, sier Amer, som selv set­ter ytrings­fri­heten svært høyt. 

— Alle som kjem­per for ytrings­fri­het får inspi­rasjon innen­fra, leg­ger han til. 

Amer forteller at han vok­ste opp i en svært kon­ser­v­a­tiv fam­i­lie i Alexan­dria, der den eneste kilden til kunnskap var religiøse skrifter, og religiøse skol­er og uni­ver­sitet var en selvfølge. Han stud­erte sharia- og rettslære på al-Azhar-uni­ver­sitetet, og fant etter hvert veien til bib­liotek­er og inter­nett, der han oppdaget en annen ver­den og alter­na­tive ideer som inspir­erte ham til å skrive.

Friby­ord­nin­gen

  • ICORN (det inter­nasjonale fribynettver­ket) ble etablert for å til­by for­ful­gte for­fat­tere et frist­ed der de kunne uttrykke seg fritt uten frykt for sen­sur eller forfølgelse
  • Inviteres til en “fri by” i to år
  • Norske byer som er med: Bergen, Bø, Drøbak, Hauge­sund, Kris­tiansand, Lille­ham­mer, Molde, Oslo, Skien, Sta­vanger, Trom­sø, Trondheim
  • Kilder: icorn.org, no.wikipedia.org

— Jeg øns­ket å foran­dre sam­fun­net som hel­het. Det var så mye jeg var uenig med, og jeg fant etter hvert ut at det eneste jeg kunne gjøre var å si ifra om hvor­for jeg ikke var enig. Det var først i 2005 at jeg oppdaget bloggen, og dette ga meg rom til å skrive om uret­ten i lan­det mitt slik jeg selv ville, i til­legg til å spre det i både den reelle og virtuelle ver­den. Dette fikk uun­ngåelige kon­sekvenser, som satt min tro på prøve. 

Kan du utdype dette?

— I fengslet forsøk­te de å ta fra meg alt, men det eneste de ikke klarte å ta fra meg var min tro. På sett og vis fikk jeg testet om jeg virke­lig sto for over­be­vis­nin­gen om at ytrings­fri­het er en men­neskerett, slik jeg alltid har hevdet. Det klarte jeg, og da følte jeg meg virke­lig fri. Det å være fri er å føle at man ikke har noe å tape. 

Viktigheten av ytringsfrihet

Amer fort­set­ter sitt arbeid med å spre bud­skapet om ytrings­fri­hetens betyd­ning, og skriv­er blant annet en bok om sine erfaringer. Men først er det brevskriv­ing for Amnesty som står for tur, og han vil skrive til både kjente og ukjente som er i tilsvarende situ­asjon som han var i. 

— I Egypt blir man fengslet for kri­tikk av pres­i­den­ten og reli­gio­nen, og selv om situ­asjo­nen er forver­ret, er men­nesker i andre land mer utsatt og må bøte med livet for det samme. Disse men­neskene som tross­er regimer til tross for kon­sekvensene har et enormt mot, og bør vite at de ikke er alene. Jeg skal selv bidra til kam­pan­jen og håper at mange gjør det samme, avs­lut­ter han. 

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen