Kai Peter Østberg, førsteamanuensis i eldre historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, redegjør for denne tankens tidlige historie både i opplysningstidens Frankrike og i den dansk-norske eneveldetradisjonen. I siste del av foredraget blir perspektivet snudd 180 grader: I vår tid har nettopp demokratisk og liberal rettighetstenkning blitt en av de viktigste utfordringene for profesjonenes faglige handlefrihet innen en rekke menneskebehandlende profesjoner, særlig innen utdannings- og helsefeltet. Fører konflikten mellom faglig basert skjønnsutøvelse og rettsliggjøring til at profesjonsutøvernes ambisjoner om å gjøre noe godt og riktig overskygges av frykten for å gjøre noe galt?
Fredrik W. Thue, professor i profesjonshistorie ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet, diskuterer i sin innledning forutsetningene for universitets- og høgskoleansattes ytringsfrihet. Historisk kan profesjonenes grad av frihet plasseres på et kontinuum mellom to ytterpunkter. Ved det ene finner vi det sentrale embetsverket med sin strenge lojalitetsplikt, ved det andre professorene med sin vidtgående akademiske frihet. Er det utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren som tyder på at ytringsfriheten er i ferd med å innskrenkes for forskere og andre grupper av profesjonsutøvere?
Østberg og Thue innledet på debattmøte i Forum for vitenskap og demokrati i Bergen 5. desember 2018. Møteleder: Henriette Sinding Aasen.
Podkasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.