YouTube er ifølge undersøkelsen Mediebarn 2017 den desidert mest populære plattformen blant norske barn fra 3–11 år, fulgt av NRK Super og Netflix. Hvorfor er YouTube så populært blant barn? Er det innholdet, funksjonalitet eller design, eller en kombinasjon av disse?
Hva betyr strømmetjenestenes popularitet for TV-bransjen? Når strømming av innhold etter hvert blir den nye normen for TV-titting hos barn, må utviklere av strømmetjenester for TV “henge med i svingene”.
Derfor burde vi se på de tjenestene barn benytter seg mest av og finne ut nøyaktig hva det er som gjør disse tjenestene så attraktive for barna, men også hvorfor så mange aktører nå lager strømmetjeneste for barn.
Er det for barnets beste, eller er det en måte å tjene penger på en brukergruppe man ikke kan rette reklame mot?
Ekspertmøte i TV-industrien
Dette var hovedtemaet under et panel på IBC2018 som ble arrangert i Amsterdam sist september. På den årlige konferansen IBC samles TV-industrien for å vise frem løsninger til alle ledd i produksjonen av innhold, ulike teknologiske løsninger, diskutere relevante emner og drive nettverksbygging.
Konferansen startet med et foredrag kalt “Experience the future of entertainment” gitt av Neal Mohan, YouTubes Chief Product Officer. Det kom tydelig frem at YouTube satser på TV i tillegg til telefon, nettbrett og datamaskiner.
Mohan mener at YouTube Kids, YouTubes applikasjon laget for de yngste konsumentene mellom fire og 13 år, vil bli viktig for fremtidig interaksjon med fjernsynet. Mohan tror den nye generasjonens atferd vil forårsake at den gamle måten å interagere med fjernsynet på vil forsvinne.
Mohan nevnte i sitt foredrag at barn i dag vokser opp med denne nye måten å se TV på, og at de ikke aner hvordan barn så på TV for 20 år siden (da måtte brukeren for eksempel gå bort til VHS-spilleren og spole tilbake filmen da den var ferdig).
TV-bransjen kan være svært innovativ i måten den designer løsninger på, siden barn i dag er brukere som er ekstremt vant til for eksempel å sveipe, klikke og dra.
Digitale innfødte
Generasjon Alfa (alle født etter 2010) er den første generasjonen som er skikkelige digitale innfødte, åpner Fabian Birgfeld fra W12 Studios debatten med. Tilgang til internett har vært begrenset for store deler av de fattige i verden. Dette er i endring, og gjør at denne generasjonen er mer mangfoldig i en teknologisk kontekst. Alfa-generasjonen forventer at ting fungerer; at en handling skal føre til en umiddelbar respons. Tålmodigheten deres er mindre enn tidligere generasjoners. Dette ble diskutert i et panel under foredraget “Reaching Gen Alpha: How to captivate kids”.
YouTube, som vi påstår ikke er designet spesifikt for denne generasjonen, er likevel foretrukket av flere barn under 13 år. Deltakerne i panelet bringer opp at YouTube har en nedre aldersgrense på 13 år, og at YouTube absolutt ikke er trygt for barn mellom 2 og 6 år.
Kanskje dette var en av grunnene til at YouTube laget YouTube Kids? Likevel mener vi påstanden er gyldig siden interaksjon med YouTube Kids er umulig for de aller yngste brukerne. De minste barna kan ofte ikke lese, skrive eller forstå interaksjon ennå, og har behov for hjelp for å se barne-TV eller Peppa Gris.
Søker ekthet
Siden denne generasjonen er digitale innfødte, setter de pris på ekthet og det analoge. Man bør snakke så åpent som mulig til dem, for de er klar over at det finnes en verden rundt dem, fremheves det i debatten.
Brexit og Trump er ikke ukjent for barna. De skjønner lett hva som er klikkagn, og søker derfor ekthet fra, for eksempel, produkter som Lego, mener Rob Lowe fra Lego.
Sosiale nettverk er en viktig faktor bak YouTubes suksess med denne generasjonen, mener deltakerne i diskusjonen.
Barna er brukerne, men foreldrene er kundene
Siden denne generasjonen fortsatt er så ung, er lite av markedsføringen rettet mot dem. Markedsføringen er rettet mot foreldrene, og det viktigste for foreldre er sikkerhet når barna deres bruker en app eller tjeneste. Derimot kan man ikke stole på at foreldrene skal ta vare på barnas sikkerhet, derfor mener Lego at man bør være observant på språkbruken man har. Eksempler på dette er clickbait-titler, bruk av ironi og spøk. Man må ha en “kunden først”-tilnærming!
Til Nederland for å lære om ny medieteknologi
Artikkelen er del av et større formidlingsprosjekt om biometriske måleverktøy for mediebruk. Studenter og ansatte fra Media City Bergen dro på studiereise til Nederland i september 2018. De besøkte forskere og teknologer i firmaet Noldus Information Technology, og deltok på ei stor messe for ny teknologi i fjernsynsbransjen (IBC). Reisen til Nederland ble finansiert med støtte fra Studieadministrativ avdeling ved Universitetet i Bergen. Innsiktene fra denne reisen formidles i en serie artikler om biometriske teknologier for forsking på mediebruk, og de blir samlet på teklab.uib.no.
Barn endrer seg raskt
Det er store forskjeller mellom barn på ulike alderstrinn. I alderen 0 til 6 er barna i en fantasiverden, fremholdes det i debatten. Når de starter på skolen, skjer det en endring. En tilknytning til andre ønskes fra denne alderen. De lærer å skrive og lese, tenke logisk.
Deltakerne i panelet tror denne endringen kan komme til å skje tidligere på grunn av, for eksempel, bruk av emojier. En emoji kan man forstå før man lærer å lese.
Teknologi kan være en viktig faktor for å nå flest mulig i den yngre del av generasjon Alfa. Robottale kan for eksempel gjøre tjenester tilgjengelig for delvis blinde, og nevnte emojier for de med lesevansker.
En viktig diskusjon som blir tatt opp blant deltakerne, er hvor relevant lineær-TV er for denne generasjonen. En fordel med lineær-TV er at barna ikke selv kan velge innholdet, og brukeren vil da bli eksponert for mer ulikt innhold enn hvis de hadde valgt selv. Dette mener flere av deltakerne kan være “sunnere”. En løsning for Video on-demand kan være bedre forslag på innhold fra tjenesten.