Gode prinsipper for offentlige data

Teknolo­girådet pre­sen­terte i dag sin rap­port om fri­givelse og videre­bruk av offentlige data (pdf). Forny­ingsmin­is­ter Rig­mor Aas­rud benyt­tet anled­nin­gen til å kun­ngjøre navnet på reg­jerin­gens kom­mende datak­ilde­por­tal — data.norge.no –, og ba sam­tidig om inn­spill til hva por­tal­en bør inneholde og hvor­dan den bør utformes.

Slike inn­spill inneholdt også rap­porten fra ekspert­grup­pen. Den anbe­faler at data.norge.no skal inneholde blant annet denne informasjonen:

• Beskriv­else av dataene
• Hvilket for­mat dataene finnes på
• Beskriv­else av eventuelt pro­gram­mer­ings­grens­es­nitt (API) som kan brukes for å få til­gang til dataene
• Tid­san­givelse for et datasett, evt. om det dreier seg om sanntidsdata
• Hvilken kvalitet dataene har

Forslaget om kvalitetsmerk­ing imøtegår en van­lig innvend­ing mot å pub­lis­ere datak­ilder — at man men­er kvaliteten på dataene ikke er god nok. I rap­porten skisseres en skala for kvalitet som spen­ner fra høyeste kvalitet (“Kvalitetssikret og opp­datert — kan brukes for eksem­pel i automa­tis­erte beslut­ning­spros­ess­er”) til laveste (“Dataene er ikke opp­datert og kan være beheftet med bety­delige feil”.) Hele skalaen på rap­portens side 16.

Den kom­mende datak­ilde­por­tal­en må som et min­i­mum inneholde offentlige virk­somheters råda­ta, skriv­er ekspert­grup­pen (råda­ta er forstått som data på det for­matet det brukes hos det aktuelle organet). Videre skriv­er de:

Det et også ønske­lig at dataene gjøres tilgjen­gelige på for­mater som foren­kler gjen­bruk. For data hvor dette er rel­e­vant bør det finnes et godt doku­mentert API. Det må tilbys et API for alle typer sanntidsdata.

Rap­porten slår fast det vik­tige prin­sip­pet om arbei­ds­del­ing mel­lom offentlige virk­somheter og offent­ligheten: “Som hov­e­dregel bør alle datasett som ikke utgjør en trussel mot rikets sikker­het eller indi­viders per­son­vern offentlig­gjøres, etter­som det på forhånd kan være vanske­lig å vur­dere gjen­bruksver­di­en av et datasett. Data ingen trodde det var inter­esse for kan få nytt liv i kom­bi­nasjon med andre typer data.”

Ekspert­grup­pen kom­mer med et svært inter­es­sant inn­spill om forskn­ings­da­ta. Også inter­nasjon­alt blir spørsmålet om fri­givelse av under­lags­dataene for forskn­ing diskutert, ikke minst i forbindelse med kon­flik­tene rundt kli­maforskeres data. Her skriv­er ekspertgruppen:

Til tross for at stadig flere pub­likasjon­er fra forskn­ing­spros­jek­ter gjøres all­ment tilgjen­gelige, er under­lags­dataene for forsknin­gen i liten grad tilgjen­gelige. Det kan være rimelig å stille spørsmål ved denne prak­sisen. Data fra offentlig finan­sierte forskn­ing­spros­jek­ter – i den grad de ikke innehold­er per­son­sen­si­tiv infor­masjon – bør også gjøres tilgjen­gelig for allmennheten.

Disse har deltatt i ekspert­grup­pen bak rapporten:
Espen Ander­sen – Insti­tutt for strate­gi og logis­tikk, Han­delshøyskolen BI
Håkon Wium Lie – Opera Software
Jan­nicke Birkevold – Skat­tee­tat­en, Inno­vasjons- og utviklingsavdelingen
Sil­vi­ja Seres – Teknolo­girådet og Microsoft Fast
Tom Slun­gaard – Norsk Eiendomsinformasjon

Teknolo­girådets for­mål er å gi uavhengige råd til Stortinget og øvrige myn­digheter i vik­tige tek­nol­o­gis­pørsmål og dessuten bidra til den offentlige debat­ten rundt teknologi.