Dekningen av de fordømtes krig

Russiske journalisters ytringsfrihet i Tsjetsjenia er tema for andreprisen i Ungdomskonkurransen Fritt Ord 2010.

Ida Bang Strand fra Ringerike videregående skole vant andrepremien i Ung­dom­skonkur­ransen Fritt Ord 2010 med arbei­det “Deknin­gen av de fordømtes krig”. Vox Pub­li­ca pre­sen­ter­er her et utdrag av Strands arbeid (lenker er lagt til av redak­sjo­nen). Du kan også laste ned bidraget i sin hel­het (pdf).

Informasjonsfrihet — mottakelsesfrihet

Finnes det infor­masjons­fri­het i Tsjet­sje­nia og er denne infor­masjo­nen aut­en­tisk? Har sivil­be­folknin­gen og jour­nal­is­tene til­gang på den infor­masjo­nen de ønsker? Står de fritt til både å pas­sivt mot­ta infor­masjon, sam­tidig som de aktivt har muligheten til å søke, opp­be­vare og bear­bei­de infor­masjon? Er det offentlige rom utbygd med kanaler og insti­tusjon­er som frem­mer en åpen og opplyst samtale?

Anna Poltikovska­ja inter­vjuet en rekke men­nesker. Under er et utdrag fra ”En reise i Hel­vete”. Jen­ta i dette utdraget fly­k­tet fra Groznyj under en bomb­ing av byen. Hun sat­te kursen mot byen Zna­men­sko­je, da hun hadde hørt at man ble tatt vare på der.

- Jeg het­er Dina Salikho­va. Jeg er 18 år gam­mel. (…) Den unge piken lid­er av en form for sløvhet og lign­er en sten­blokk, selv når hun svar­er på spørsmå­lene mine. (…) Ansik­tet hennes er like blekt som den gipsen man lager byster av. Øynene stir­rer stivt på gjerdet, blikket er tomt og fraværende.
— Jeg kom fra Groznyj til fots, gjen­nom kløften. Vi gikk på lykke og fromme. Vi trodde aldri vi skulle komme frem noe sted. I Groznyj skyter de uten stans… Hvis folk ikke klar­er å komme seg unna bombene, blir de drept. (…) Fam­i­lien vår bestemte seg for å dra.
(…) Hva tilbyr den lille byen Zna­men­sko­je i dag til disse skitne, utsult­ede men­neskene som
har lidd så mye? (…)
Svaret er enkelt: Zna­men­sko­je tilbyr ingenting.
Hvor er leg­en som står klar til å ta seg av Dina Salikhova?
Det er ingen lege.
Hvor er sen­gen som kunne mot­ta Dina Salikhova?
Det er ingen seng.
Hvor er tallerke­nen med varm suppe som Dina Salikho­va skulle få fra Den russiske
føderasjonen?
Ingen suppe heller.

Mange tsjet­sjenere får ikke til­gang til den infor­masjo­nen de trenger for å over­leve. Dina, som trodde hun rømte til et sted hvor hun ville bli tatt vare på, var feilak­tig informert. Net­topp dette opplever mange tsjet­sjenere. De opplever at den infor­masjo­nen de får, ikke er autentisk.

Et av hov­ed­prob­lemene er at stat­en tar kon­troll over den frie pressen, i form av opp­kjøp av avis­er og TV-stasjon­er. I 2009 reiste Reporters With­out Bor­ders til Tsjet­sje­nia, der de blant annet møtte pres­i­dent Ramzan Kady­rovs pressekon­tor. De forteller at Tsjet­sje­nia har fem avis­er, fire mag­a­sin­er og fem dis­trik­t­savis­er. I til­legg har de to lokale TV-stasjon­er som dekker hele det tsjet­sjenske området. Videre skal også hvert dis­trikt ha sin egen TV- og radiostasjon. Pressekon­toret forteller at også rus­sisk media dis­tribueres i Tsjet­sje­nia. De største nasjonale TV-kana­lene kan ses i Tsjet­sje­nia (rik­tig­nok med spe­siell til­gang til satel­litt) og disse skal være tilgjen­gelige uten restrik­sjon­er. Pressekon­torets tals­mann leg­ger til at ”Så lenge det er fore­spørsel, vil avisene være der.” Reporters With­out Bor­ders forteller at de fant noen av disse avisene på fly­plassen, men de klarte ikke å bekrefte om de var i salg i andre del­er av landet.

Pressekon­toret fork­larte at det er stor til­gang på infor­masjon, i form av både avis­er og TV. Etter inter­vjuet med pressekon­toret møtte Reporters With­out Bor­ders en mann ved navn Khozh­bau­di Bork­hazhyev. Han var redak­tør for avisen ”Gums” og pres­i­dent i ”Unio­nen for tsjet­sjenske jour­nal­is­ter”. Bork­hazhyev for­t­alte at nesten all pressen er finan­siert av stat­en, etter­som kri­gen og dårlig økono­mi tok knekken på de uavhengige avisene. Det er alt­så stor til­gang på avis­er og TV, men svært få av disse er uavhengige. Der­for sporer Reporters With­out Bor­ders opp en mann ved navn Lyoma Tur­palov. Han er redak­tør for den uavhengige avisen ”Groz­nen­skiyRabochiy” og forteller gladelig;

Som i ethvert poli­tisk sys­tem, må du la være å formi­dle heftig kri­tikk for å unngå å bli straf­fet (…) Før var det to uavhengige avis­er i til­legg til denne, men de har ikke vært pub­lis­ert på over ett år.

Vi kan alt­så kon­klud­ere med at det finnes svært få uavhengige medi­er i Tsjet­sje­nia. Dermed er det enkelt for stat­en å kon­trollere infor­masjo­nen som formi­dles. Når uavhengige avis­er, som rus­siske ”Nova­ja Gaze­ta”, trykker kri­tiske artik­ler og rap­porter­er fra kon­flik­ten i Tsjet­sje­nia, vekker dette opp­sikt. Igjen er det tydelig at ytrings­fri­heten er preget av sen­sur og kontroll.

Som vi ser, er ikke fork­larin­gene til de to mennene og det tsjet­sjenske pressekon­toret sam­men­fal­l­ende. Pressekon­toret sier at det er god til­gang på infor­masjon, mens Tur­palov men­er at det er vanske­lig å få til­gang på infor­masjon. Anna Politkovska­ja reiste rundt og sam­let infor­masjon. Hun skrev om det hun så og hørte, om det folket for­t­alte henne. Allikev­el forteller hun og mange andre jour­nal­is­ter at det ikke er lett å hente denne informasjonen.

Naturlig er det også at når det er vanske­lig å få til­gang på den aut­en­tiske infor­masjo­nen, er det også vanske­lig å få innsyn i infor­masjon man søk­er. Som en følge av dårlig infra­struk­tur samt sen­sur og kon­troll av media, blir det vanske­lig for den gjen­nom­snit­tlige tsjet­sjen­er å få til­gang til den infor­masjo­nen han måtte ønske.

Det har også vist seg å være vanske­lig for inter­nasjonale organ­isas­jon­er å få til­gang til de doku­mentene de måtte ønske. Den europeiske men­neskerettighets­dom­stolen, som en rekke tsjet­sjenske og rus­siske enkelt­per­son­er har opp­søkt for å prøve sine sak­er, har til tider opplevd det som svært vanske­lig å hente ut infor­masjon. I 83 forskjel­lige sak­er har Den europeiske men­neskerettighet­som­stolen holdt Rus­s­land ans­varlig for brudd på men­neskerettighetene i Tsjet­sje­nia. Prob­lemet er at i mange av disse sak­ene har ikke Rus­s­land gitt til­gang til nød­vendig infor­masjon. De rus­siske myn­dighetene sier selv at de i mange til­feller gir til­gang til infor­masjo­nen som ret­ten spør etter. Allikev­el påpeker de at det i mange sak­er ikke er mulig å gjøre dette og hen­vis­er til Artikkel 161 i ”The Russ­ian Code of Crim­i­nal Pro­ce­dure”. Denne artikke­len gjør det legalt å holde tilbake infor­masjon for å beskytte de forskjel­lige partene i sak­en. Hva forteller dette oss? Jo, disse eksem­p­lene vis­er at Rus­s­land set­ter nasjonale lover over inter­nasjon­al lov når det pass­er dem. I realiteten hold­er de tilbake den infor­masjo­nen de ønsker, selv over­for en så mek­tig organ­isas­jon som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Under ytrings­fri­heten lig­ger det også et krav om infra­struk­tur. Myn­dighetene skal gjøre det mulig å sam­le inn den infor­masjo­nen man måtte ønske, både for jour­nal­is­ter og sivil­be­folknin­gen. Dermed er det vik­tig at det er til­gang til områ­dene hvor infor­masjo­nen befinner seg. I en rap­port fra 200426 skriv­er den inter­nasjonale Hels­ing­forskomi­teen for men­neskerettigheter at det er vanske­lig for jour­nal­is­ter uten­fra å komme inn i lan­det. Dette kan Human Rights Watch bekrefte, da de i 2003 ble nek­tet offentlig til­gang til Tsjet­sje­nia for tiende gang. De få jour­nal­is­tene som reis­er til Tsjet­sje­nia, drar sam­men med det rus­siske mil­itæret og får ikke lov til å opp­søke de kildene de måtte ønske.

TEMA

U

ngdomsk
onkurra
nsen Fr
itt Ord

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen