Dødsdommen mot den afghanske journalisten og studenten Sayed Parwez Kambakhsh har vakt oppsikt verden over. Norsk Journalistlag er blant dem som har engasjert seg. I denne artikkelen rapporterer Kambakhshs bror, journalisten Sayed Yaqub Ibrahimi, fra en støttedemonstrasjon for broren som ble holdt i Kabul i forrige uke. Ibrahimis kritiske artikler kan være den egentlige årsaken til at Kambakhsh ble stilt for retten.
Demonstranter i Kabul mener at en henrettelse av Sayed Parwez Kambakhsh vil markere slutten på ytringsfrihet og demokrati i Afghanistan. Kambakhsh ble nylig dømt til døden for blasfemi.
Lange kolonner av mennesker marsjerte nedover Kabuls gater med portretter av journalist Sayed Parwez Kambakhsh i hendene. Det var nesten uvirkelig for meg å se så mange bilder av ham, båret frem av så mange hender. Parwez er min bror.
Det var bare litt over en uke siden en lavere rettsinstans i den nordafghanske provinsen Balkh hadde dømt Parwez til døden.
Dette vekket raskt oppmerksomheten til verdens medier, men for meg var det spesielt viktig at mine egne, afghanske menn og kvinner, arrangerte en demonstrasjon for min bror og for frihet. Protestdemonstrasjonen 31. januar ble organisert av Afghanistans Solidaritetsparti.
Mange av deltakerne fortalte meg at selv om de ikke kjente Parwez personlig, demonstrerte de for å beskytte ytringsfrihet og demokrati i Afghanistan.
Med slagord som “Lenge leve demokratiet!“og “Løslat Parwez nå!” varte demonstrasjonen nærmere to timer og endte opp foran portene til FN (United Nations Assistance Misson to Afghanistan). Her holdt demonstrantene en tale:
“Hvis myndighetene vil statuere et eksempel overfor de som er imot religion, hvorfor dømmer de ikke heller dem som slo spiker gjennom folks panner, de som stekte mennesker levende i store containere, de som skar menneskers bryst åpne eller utførte andre utilgivelige handlinger som voldtekt under islams banner.”
Denne talen refererer til en pågående debatt i Afghanistan om hvorvidt noen bør stilles til ansvar for de forferdelige brudd på menneskerettighetene som har skjedd gjennom de siste tiårene med krig i landet. Mange innbyggere vil like å se de verste forbryterne dømt, men president Hamid Karzai har innrømmet at han er maktesløs overfor “krigsherrene”, de paramilitære lederne som stod bak mesteparten av 90-tallets ødeleggelser.
Poenget demonstrantene ville frem til var: hvis slike store forbrytelser kan passere ustraffet, hvorfor retter da myndighetene sitt sinne mot en ung journaliststudent?
Mange av de tilstedeværende var også sinte på måten Parwez’ sak var håndtert. Han ble nektet adgang til advokat, retten ble samlet uten varsel på forhånd og dommen ble avsagt den 22. januar bak lukkede dører.
Det var nesten uvirkelig for meg å se så mange bilder av ham
Parwez benekter å ha brutt blasfemiloven og nekter på det sterkeste for å stå bak nedlastingen av de sårende artiklene som sirkulerte på universitetet i Balkh hvor han studerte (se artikkelen Afghan Reporter Sentenced to Death for Blasphemy, 22. januar 2008).
“Hvis domstolen i Balkh har beviser mot Parwez, burde de legge dem fram for offentligheten,” sier den 19 år gamle kvinnelige demonstranten Nilab. “Rettssaken var ekstremt urettferdig og vi forlanger at dommen omgjøres. Parwez hadde ikke advokat og det er ikke engang klart hva han har gjort, så hvorfor skal han bli henrettet?”
Nilab ber verden om å reagere og sier: “Det internasjonale samfunnet bruker så mange penger på Afghanistan at de burde garantere ytringsfriheten her. De kan ikke la en uskyldig person dø”.
Atturahman, en annen demonstrant, gjentar Nilabs synspunkt: “Hvis Kambakhsh blir henrettet, er ideen om demokrati død i Afghanistan. Dagens myndigheter er i så fall ikke noe bedre enn det tidligere Taliban-regimet. Vi har ikke lyst til å gjennomgå det en gang til. Det er derfor vi demonstrerer for ytringsfriheten”.
Det har kommet gode nyheter i Parwez-saken. Overhuset i parlamentet har trukket tilbake sin støtte til domstolen og sier at deres første uttalelse var en “teknisk feil”.
“Senatet har ikke myndighet til å ta slike beslutninger. De må vente til en høyere rettsinstans har kommet med en avgjørelse. Vi ser på rettens beslutning som en politisk handling,” sier Atturahman.
Dødsdommen må opprettholdes i to nye og høyere rettsinstanser og deretter signeres av president Hamid Karzai om den skal kunne fullbyrdes.
Masoud Matin er talsmann for det afghanske Solidaritetspartiet. Han fortalte meg at hans parti støtter Parwez, da de er sikre på at dommen ikke er rettferdig: “Som alle demokratiske partier er vi pålagt å forsvare demokratiske verdier og ytringsfrihet. Kambakhsh er journalist og hans rettigheter har blitt tråkket på, derfor støtter vi ham”.
Matin fortsetter: “De som stod bak denne dommen forstår ikke islam. De forsøker å skape et bilde i resten av verden av islam som en forferdelig religion og Afghanistan som et forferdelig land”.
Mine egne, afghanske menn og kvinner, arrangerte en demonstrasjon for min bror og for frihet
Dagen demonstrasjonen fant sted ble jeg nedringt av dusinvis av journalister som ville fortelle meg hvor takknemlige de var over omfanget og dekningen denne saken fikk. Særlig journalistene i Nord-Afghanistan var henrykte, de var de første til å demonstrere mot arrestasjonen av min bror. “Gud støtter oss i dag fordi vi har rett og Kambakhsh er uskyldig,” sier Jan Mohammad Habibi, en reporter for Killid radio i Balkh. “Folk har forstått alvoret nå og de støtter Kambakhsh”.
Harun Najafizada som er frilansjournalist i Balkh er også fornøyd med all støtten til Parwez.
Noen observatører fremhever hvor viktig det nå er at demonstrantene opptrer ekstremt forsiktig slik at de ikke provoserer og skader Parwez’ sak.
“Det er riktig at demonstrasjonene viser en stor offentlig støtte til Parwez. Tusenvis av andre støtter ham muligens også, men de kan ikke stå frem av frykt for egen sikkerhet,” sier Mohammad Nabi Aseer, en politisk analytiker i Balkh. “Men hvis ikke demonstrasjonene blir planlagt ordentlig og hvis demonstrantene går for langt med sine slagord, vil mullahene og islamistene kunne reagere voldsomt”.
“Det eneste viktige nå er å få journalisten frigitt. Kambakhshs liv er viktigere enn hvordan demonstrasjonene eller protestene utføres”.
Om forfatteren og Institute for War & Peace Reporting
Sayed Yaqub Ibrahimi er reporter for Institute for War & Peace Reporting (IWPR), basert i Mazar-i-Sharif. Artikkelen ble opprinnelig publisert som del av IWPRs Afghan Recovery Report. Artikkelen er publisert her med godkjennelse fra IWPR. Oversatt fra engelsk av Olav Anders Øvrebø.
IWPR er en frivillig organisasjon med hovedkontor i London. Blant IWPRs prosjekter er opplæring av journalister og redaksjonell virksomhet med base i land og regioner som Irak, Afghanistan, Zimbabwe, Sentral-Asia og Balkan. Organisasjonen finansieres av stipender og donasjoner.