Ingen frihetsfakkel

I en utgave av Wash­ing­ton Post trekker den uig­uriske men­neskerettighet­sak­tivis­ten Rebiya Kadeer par­al­leller mel­lom tibetan­ernes og hennes eget folks utfor­dringer i Kina. Hun ser med gru på utviklin­gen i Tibet og minnes lig­nende bru­tale hen­delser i hennes hjem­land Øst-Turkestan i 1997. Da ble flere titalls fre­delige demon­stran­ter drept. Blant disse var flere kvin­ner og barn. I etterkant ble hun­drevis fengslet og mange også henrettet.

“Kinas omfat­tende under­trykking av religiøs og økonomisk fri­het, poli­tisk mis­nøye og ikke minst deres aggres­sive migrasjon­spoli­tikk har ført våre folk, tibetanere og uig­ur­er, nærmere hveran­dre,” skriv­er Rebiya Kadeer i den samme kronikken. 
 
Hun er sterkt kri­tisk til Kinas plan­er om å føre den olymp­iske fakkel gjen­nom urolige områder som Tibet og Øst-Turkestan, av Kina kalt Xin­jiang-provin­sen. Ifølge Kadeer er dette intet annet enn et des­per­at forsøk på å virke for­so­n­ende utad, og med det skjule bru­tal­iteten som er virke­ligheten i disse områdene.
 
“Kina vil ikke kunne nyte inter­nasjon­al anseelse før de inngår i dia­log med de under­tryk­te partene,” fort­set­ter hun.
 
Rebiya Kadeer måtte for fire år siden fly­k­te fra Øst-Turkestan. Siden den gang har hun fort­satt sin kamp for uig­urenes ret­tigheter i eksil i USA. I hjem­lan­det har myn­dighetene latt Kadeers egen fam­i­lie lide for hennes kamp. Amnesty Inter­na­tion­al rap­porterte om en av disse fengslin­gene i april i fjor. To av sønnene son­er for tiden en lengre fengselsstraff. 11. april kom­mer Kadeer til Bergen for å delta på et sem­i­nar om men­neskerettigheter i Kina.