Verdens største demokrati med uløst apartheidproblem

Dalitene - Indias kasteløse - er godt beskyttet på papiret, likevel begås det daglig grove overgrep mot dem. Årets Raftopris setter de ”uberørbares” situasjon i verdens største demokrati på dagsordenen.

Raft­opri­sen blir i 2007 til­delt orga­ni­sa­sjo­nen Natio­nal Cam­paign for Dalit Human Rights (NCDHR) for deres arbeid for dali­te­nes ret­tig­he­ter og for å syn­lig­gjø­re at dis­kri­mi­ne­ring på bak­grunn av her­komst frem­de­les er et stort pro­blem. Dali­te­ne er det indis­ke sam­fun­nets utstøt­te, en grup­pe på anslags­vis 167 mil­lio­ner men­nes­ker som står nederst på den sosia­le rang­sti­gen. Det­te kom­mer av hin­du­is­mens fore­stil­ling om dali­te­ne som de «ube­rør­ba­re» og «urene».

India kal­les ofte «ver­dens størs­te demo­kra­ti», men hvor demo­kra­tisk er det med et slikt sys­tem? Den indis­ke grunn­lo­ven sier klart at det ikke er til­latt å dis­kri­mi­ne­re på bak­grunn av kas­te, og regje­rin­gen job­ber med å ta det eksis­te­ren­de lov­ver­ket i bruk. Stats­mi­nis­ter Manmo­han Singh gikk i fjor så langt som til å sam­men­lik­ne dali­te­nes situa­sjon med de svar­tes stil­ling i Sør-Afri­ka under apart­heid.

En gruppe dalit-barn (foto: Timothy Gill/Raftostiftelsen)

En grup­pe dalit-barn (foto: Timo­t­hy Gill/Raftostiftelsen)

Teori og praksis

Uni­ver­si­tets­sti­pen­diat Dag Erik Berg ved Insti­tutt for admi­ni­stra­sjon og orga­ni­sa­sjons­vi­ten­skap, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen (UiB), fors­ker på dali­te­nes situa­sjon. Han sier at det indis­ke lov­ver­ket ser bra ut på papi­ret, men at prak­tisk poli­tikk er svært anner­le­des. Selv om dali­ter har stem­me­rett og i fle­re til­fel­ler har blitt valgt inn i par­la­men­tet, er det et pro­blem at poli­ti­ke­re fra høy­ere kas­ter ofte kjø­per stem­mer. Det er her res­sur­se­ne lig­ger, og på tross av lav­kas­ters poli­tis­ke mobi­li­se­ring fort­set­ter mak­ten å pri­mært lig­ge hos den tra­di­sjo­nel­le eli­ten, selv om enkel­te dali­ter har vært med på å for­me den indis­ke poli­tis­ke vir­ke­lig­he­ten. En av hoved­men­ne­ne bak den indis­ke grunn­lo­ven, davæ­ren­de jus­tis­mi­nis­ter Bhimrao Ramji Ambed­kar, var dalit, og er på man­ge måter fle­re dali­ters sto­re helt og for­bil­de i dag.

Berg mener at pro­ble­met ikke er så mye lov­ver­ket, som imple­men­te­rin­gen:

— Den indis­ke kon­sti­tu­sjo­nen for­hol­der seg til en enorm sosi­al kom­plek­si­tet og er en svært moder­ne kon­sti­tu­sjon, men regje­rin­gen kan vans­ke­lig ha kon­troll helt ned på lokal­nivå i et så stort land. Vi snak­ker i til­legg om et pro­blem som både er reli­giøst, sosi­alt og kul­tu­relt, og er der­med ikke lett å hans­kes med på en enkel måte, sier Berg.

Også poli­ti­et er ofte en trus­sel mot dali­ter på grunn av sterk kaste­lo­ja­li­tet, iføl­ge Berg. Uvil­jen mot å etter­fors­ke kri­mi­na­li­tet begått mot dali­ter er stor, og langt de fær­res­te saker ender i dom­fel­lel­se. Det­te pro­ble­met er størst på lands­byg­den og i de nord­li­ge del­sta­te­ne, siden det er langt let­te­re å skju­le bak­grun­nen sin i de kao­tis­ke og ano­ny­me stor­by­ene.

Daliter i Kerala, India (foto: Natmandu. CC:by-nc-sa).

Dali­ter i Kera­la, India (foto: Natman­du. CC:by-nc-sa).

Et annet pro­blem for indis­ke dali­ter er at de gjer­ne blir utsatt for sosi­al boi­kott og eks­klu­de­ring om de hev­der sine ret­tig­he­ter. Arbeids­gi­ve­re kan ute­sten­ge dali­ter som for eksem­pel kre­ver å få bru­ke lands­by­brøn­nen på lik lin­je med de and­re lands­by­boer­ne, eller vil ha høy­ere lønn eller and­re goder.

Iføl­ge men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen Human Rights Watch risi­ke­rer også dali­ter å bli angre­pet av med­lem­mer av høy­ere kas­ter der­som de prø­ver å hev­de sine ret­tig­he­ter. Raft­o­stif­tel­sen har doku­men­tert at det dag­lig begås gro­ve over­grep som drap, ned­bren­ning av hus, vold og vold­tekt mot dali­ter, og at gjer­nings­men­ne­ne sjel­den straf­fes.

Kontroversiell kvotering

Regje­rin­gen arbei­der sta­dig med til­tak for å begren­se dis­kri­mi­ne­rin­gen av dali­te­ne, blant annet med en lov­på­lagt kvo­te­ring til offent­li­ge stil­lin­ger, høg­sko­ler og uni­ver­si­te­ter. Iføl­ge Knut A. Jacob­sen, pro­fes­sor i reli­gions­his­to­rie ved UiB, er ande­len stu­die­plas­ser reser­vert for dali­ter i enkel­te del­sta­ter så høy som 75 pro­sent. Det debat­te­res for tiden om den­ne kvo­te­rings­po­li­tik­ken skal utvi­des til også å gjel­de for pri­vat sek­tor, som er i kraf­tig vekst (se egen artik­kel om sam­funns­an­svar for nors­ke bedrif­ter i India).

Dag Erik Berg mener at kvo­te­ring av dali­ter er et posi­tivt trekk, men at det sam­ti­dig semen­te­rer de eksis­te­ren­de for­skjel­le­ne og stig­ma­ti­se­rer dali­te­ne som grup­pe. I til­legg bidrar en slik poli­tikk til å øke spen­nin­gen mel­lom dali­te­ne og med­lem­mer fra høy­ere kas­ter som blir kvo­tert bort. Det har da også vært demon­stra­sjo­ner fra and­re stu­den­ter som føler at de blir dis­kri­mi­nert til for­del for mind­re kva­li­fi­ser­te dalit-stu­den­ter.

Like rettigheter

Den demo­kra­tis­ke situa­sjo­nen er kom­pleks. Et libe­ralt demo­kra­ti ford­rer like ret­tig­he­ter for alle lan­dets inn­byg­ge­re, men det indis­ke kaste­sys­te­met, selv om det er offi­si­elt avskaf­fet, byg­ger på at men­nes­ker er av fun­da­men­talt ulik ver­di.

Den ame­ri­kans­ke orga­ni­sa­sjo­nen Free­dom House utgir hvert år en rap­port om demo­kra­ti­ets stil­ling i ver­den. Den måler poli­tis­ke og sivi­le ret­tig­he­ter på en ska­la fra en til syv, hvor en er best og syv er verst. India får i 2007 to på poli­tis­ke ret­tig­he­ter og tre på sivi­le ret­tig­he­ter, og sta­tus som «fritt». Free­dom House peker spe­si­elt på behand­lin­gen av dali­te­ne som et demo­kra­tisk pro­blem, og skri­ver at det er den­ne grup­pen som får den ver­ste behand­lin­gen av alle i India.

Det er like­vel liten grunn til å stil­le spørs­mål ved om India kan betrak­tes som et demo­kra­ti. Lov­ver­ket er til ste­de, val­ge­ne er i prin­sip­pet frie, og regje­rin­gen arbei­der med å bed­re dali­te­nes situa­sjon. Retts­ve­se­net er imid­ler­tid gjen­nom­sy­ret av kor­rup­sjon, og det­te utgjør kan­skje den størs­te trus­se­len. Der­for er årets Raft­opris til NCDHR et vik­tig sig­nal til India om at dali­te­ne ikke blir glemt, og at dis­kri­mi­ne­rin­gen ikke kan fort­set­te.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. ka slags demo­kra­ti e det demo­kra­ti når fle­re barn dør kvar dag bare på grunn av sult ?? mens lan­det er an av de 10 størs­te øknomi­an i ver­den , ka skjer med dis­se pen­ge­ne ??

    Kom­men­ta­ren er noe for­kor­tet av redak­sjo­nen. Venn­ligst avstå fra skjells­ord i kom­men­ta­rer. Mvh red. v/Olav A. Øvre­bø.

til toppen