Putins menn

St. Petersburg-klan, KGB-brorskap og hyttesameie: Slik er Vladimir Putins maktnettverk.

Russ­lands pre­si­dent Vla­di­mir Putin har pekt ut sin etter­føl­ger. Dmi­trij Med­ved­ev skal over­ta som pre­si­dent til vår­en. På 1990-tal­let var Putin Med­ved­evs sjef i byad­mi­ni­stra­sjo­nen i St. Peters­burg.

Putins makt­nett­verk tren­ger man ikke rei­se langt fra St. Peters­burg for å obser­ve­re i kom­pakt ver­sjon. I sam­ei­et Ozero, som ble stif­tet i 1996 og består av åtte hus, lå Putins land­sted. Russ­lands nåvæ­ren­de stats­mi­nis­ter, utdan­nings- og viten­skaps­mi­nis­te­ren, sje­fen for de rus­sis­ke stats­ba­ne­ne og både styre­le­de­ren og tid­li­ge­re direk­tør i Russ­lands størs­te bank: Alle har eller har hatt land­sted i Ozero.

Iføl­ge avi­sen The St. Peters­burg Times skaf­fet Vik­tor Zub­kov Putin et land­sted ved bred­den av inn­sjø­en Kom­so­mol­skoje på begyn­nel­sen av 1990-tal­let. Det­te var mens Zub­kov job­bet som offent­lig tje­neste­mann i St. Peters­burg og Putin som råd­gi­ver hos davæ­ren­de ord­fø­rer Ana­to­lij Sob­tsjak. Idé­en om å dan­ne et sam­eie skal ha blitt unn­fan­get i 1996 under et sel­skap hos Putin. Ini­tia­tiv­ta­ker var for­ret­nings­man­nen Vla­di­mir Jaku­nin, og med hjelp fra tje­neste­mann Zub­kov gikk sam­men­slå­in­gen av de åtte eien­dom­me­ne smerte­fritt. Det inn­gjer­de­de sam­ei­et kal­les Ozero, som betyr ”inn­sjø­en”. Putin skal ha solgt sitt land­sted for noen år siden, men iføl­ge Wall Stre­et Jour­nal tror nabo­er at Putin like­vel fort­satt eier eien­dom­men (se inter­ak­tivt kart over områ­det). Det er vans­ke­lig å fast­leg­ge eksakt hvem som eier eien­dom­me­ne i sam­ei­et nå, skrev avi­sen i en artik­kel i høst.

Vik­tor Zub­kov er i dag stats­mi­nis­ter i Russ­land, Vla­di­mir Jaku­nin er sjef for de rus­sis­ke stats­ba­ne­ne. Beg­ge utnevnt av pre­si­dent Vla­di­mir Putin. Dis­se påstås å være del av en klan fra St. Peters­burg, hvor pre­si­dent Putin deler mak­ten med dem som står ham nær.

Agentene

Med sin bak­grunn fra den rus­sis­ke etter­ret­nings­tje­nes­ten FSB og det tid­li­ge­re KGB, hen­tet Putin inn nåvæ­ren­de og tid­li­ge­re etter­ret­nings­of­fi­se­rer som stabs­sje­fer og råd­gi­ve­re. Dis­se går under kalle­nav­net silo­vi­ker, et navn som iføl­ge Geir Flik­ke, fors­ker ved Norsk Uten­riks­po­li­tisk Insti­tutt (NUPI), stam­mer fra det rus­sis­ke ordet for tvangs­makt, silovoj (se artik­kel, pdf-for­mat). En silo­vik er en per­son med bak­grunn fra etter­ret­nings­tje­nes­ten, de væp­ne­de styr­ke­ne eller innen­riks­styr­ke­ne i Russ­land.

Fra museet Eremitasjen, St. Petersburg (foto: Haylstorm's Head)St. Peters­burg, mak­tens arne­sted. Her fra muse­et Eremi­ta­sjen (foto: Haylstorm’s Head). Pub­li­sert under en Crea­ti­ve Com­mons-lisens.

Sergej Ivanov er tid­li­ge­re for­svars­mi­nis­ter og nå vise­stats­mi­nis­ter. Ivanov er også en av Putins vik­tigs­te råd­gi­ve­re og har fulgt ham som en skyg­ge siden de arbei­det sam­men i St. Peters­burg. Sje­fen for FSB, Niko­laj Patru­s­jev, er en annen av de mest inn­fly­tel­ses­rike silo­vi­ke­ne. Han over­tok sjefs­sto­len i FSB etter Putin i 1999.

Ivanov og Patru­s­jev har tak­ket være Putin klart å plas­se­re per­soner med agent­bak­grunn i nøk­kel­po­si­sjo­ner innen sek­to­re­ne olje, gass, for­svar, sam­ferd­sel og kjerne­kraft. De har der­med ikke bare syn­lig makt innen­for regje­rin­gen og depar­te­men­te­ne, men utøver stor inn­fly­tel­se på lave­re nivå i byrå­kra­ti­et gjen­nom stat­li­ge og pri­va­te sel­ska­per. Silo­vi­ke­ne er blitt grup­pe­rin­gen med mest makt etter Putin ble pre­si­dent. The Eco­nomist kal­ler Rus­land enkelt og greit for neo-KGB-sta­ten i en artik­kel fra august 2007.

Venner og bekjente

Den and­re delen av Putins klan består av per­soner fra hans tid som råd­gi­ver hos tid­li­ge­re ord­fø­rer i St. Peters­burg Sob­tsjak og bekjent­ska­per fra jus­stu­di­et.

Noen av dis­se dan­ner en poli­tisk grup­pe­ring kalt tekno­kra­te­ne. En tekno­krat anser høy fag­mes­sig kom­pe­tan­se for å være den vik­tigs­te egen­ska­pen og tekno­kra­ti bru­kes i almin­ne­lig­het som en beteg­nel­se på eks­pert­sty­re. Det stats­eide energi­sel­ska­pet Gaz­prom, ver­dens størs­te gass­pro­du­sent, er ledet av Alek­sej Mil­ler. Styre­for­mann i sel­ska­pet er vise­stats­mi­nis­ter og advo­kat — og tro­lig kom­men­de pre­si­dent — Dmi­trij Med­ved­ev. Sam­men står Mil­ler og Med­ved­ev fremst blant tekno­kra­te­ne og med deres sto­re inn­fly­tel­se over Gaz­prom kan de påvir­ke man­ge poli­tis­ke avgjø­rel­ser. Med­ved­ev omta­les iføl­ge tid­li­ge­re Mosk­va-kor­re­spon­dent for NRK Jahn Otto Johan­sen som en øko­no­misk tsar med sin makt som styre­for­mann i Gaz­prom.

Putins vise­stabs­sjef Igor Set­s­jin er også styre­le­der i Rosn­eft, et av ver­dens størs­te olje­sel­ska­per. Han arbei­det også for Putin i St. Peters­burg på 1990-tal­let.

Ger­man Gref, nylig avgått nærings- og han­dels­mi­nis­ter, leder i dag den libe­ra­le grup­pe­rin­gen rundt Putin, sam­men med finans- og vise­stats­mi­nis­ter Alek­sej Kud­rin. Deres øko­no­mis­ke poli­tikk har blant annet vært mer mar­keds­li­be­ra­lis­tisk enn de fles­te poli­ti­ker­ne i Kreml ellers har stått inne for. Til tross for at Kud­rin er en av Putins gam­le alli­er­te, så blir grup­pe­rin­gen antatt for å være den sva­kes­te i kam­pen om inn­fly­tel­se. Det lig­ger an til spen­ning i for­hol­det mel­lom Putin og Kud­rin etter sist­nevn­tes stats­sek­re­tær nylig ble arres­tert for bedra­ge­ri.

Naboer

Putins tid­li­ge­re nabo­er i sam­ei­et Ozero har kom­met seg frem til inn­fly­tel­ses­rike stil­lin­ger i rus­sisk poli­tikk og nærings­liv. Lede­ren av sam­ei­et, Vla­di­mir Smirn­ov, er en vel­lyk­ket busi­ness­mann og tid­li­ge­re sjef for Tenex, et fir­ma som står for Russ­lands eks­port av kjerne­kraft­tek­no­lo­gi. Niko­laj Sjamalov, for­ret­nings­mann, er direk­tør i det ikke-stat­li­ge pen­sjons­fon­det til gass­gi­gan­ten Gaz­prom.

Vla­di­mir Jaku­nin, ini­tia­tiv­ta­ker til Ozero og vik­tig støtte­spil­ler for Putin, ble i 2005 admi­ni­stre­ren­de direk­tør for de rus­sis­ke stats­ba­ne­ne etter å ha være vise­ad­mi­ni­stre­ren­de siden 2001. And­rej Fur­sen­ko, utdan­nings- og forsk­nings­mi­nis­ter, traff Putin på begyn­nel­sen av 1990-tal­let mens han job­bet hos ord­fø­rer Sob­tsjak. Bro­ren hans, Sergej Fur­sen­ko, er sjef for Lent­rans­gaz som er et under­sel­skap av gass­gi­gan­ten Gaz­prom. Jurij Kovalt­sjuk er styre­le­der og størs­te aksjo­nær i Rus­sia Bank. Vik­tor Mya­t­sjin var tid­li­ge­re direk­tør ved Rus­sia Bank.

Fremtiden

I val­get til duma­en 2. desem­ber vant Putins par­ti Det for­en­te Russ­land 315 av de 450 man­da­te­ne i Stats­du­ma­en.

— Russ­land er i dag sta­bilt, poli­tisk og øko­no­misk, men hva vil skje den dagen Putin er ute, spør Julie Wil­helm­sen, fors­ker ved Russ­land-avde­lin­gen til NUPI.
— I dag lyk­kes Putin med å frem­stil­le alle som kri­ti­se­rer eller mot­ar­bei­der regi­met i Kreml for å være lakei­er for uten­lands­ke inter­es­ser, sa hun til NTB før val­get.

I til­legg til dem Putin har som sine utvalg­te fra St. Peters­burg-kla­nen, peker uke­avi­sen Kom­mer­sant-Vlast på 35 eksemp­ler på slekt­skap blant makt­ha­ver­ne i en artik­kel pub­li­sert okto­ber 2007. Dat­te­ren til Putins stabs­sjef Igor Set­s­jin er gift med Dmi­trij Usti­nov, som er søn­nen til jus­tis­mi­nis­ter Vla­di­mir Usti­nov. Helse- og sosial­mi­nis­ter Tatja­na Goliko­va er konen til Vik­tor Khris­ten­ko, Russ­lands energi­mi­nis­ter. Nepo­tis­men vir­ker å være utbredt i Putins regi­me.

Putin har selv sagt han vil betrak­te en valg­sei­er for sitt par­ti Det for­en­te Russ­land som en moralsk full­makt til fort­satt inn­fly­tel­se når han går av i mars nes­te år. Så langt har han offent­lig­gjort sitt kan­di­da­tur som stats­mi­nis­ter når den tid kom­mer.

Den poli­tis­ke ana­ly­ti­ke­ren And­rej Piont­kovs­kij kal­te alt i 2003 Putins regi­me et «bor­ger­lig-kri­mi­nelt-nepo­tis­tisk» poli­ti-demo­kra­ti. Men det ser ikke ut til at regi­met vil for­svin­ne selv når Putin går av. Nes­ten alle som i dag betyr noe i det rus­sis­ke makt­sys­tem er enten gam­le bekjen­te av ham, i slekt, har en kar­rie­re fra KGB eller FSB eller var nabo ved land­ste­det hans.

TEMA

R

ussland

30 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen