Lokalavis ytringskanal nr. 1, de unge velger nettet

Lokalavis, riksavis, nettavis eller blogg? Undersøkelse viser hvor folk helst vil ytre seg.

Lokal- og region­avisen står sterkt som ytringskanal i det norske mediepub­likums bevis­s­thet, vis­er en under­søkelse Vox Pub­li­ca har fått utført i samar­beid med Uke­brevet Mandag Mor­gen og Nobels Fredssen­ter. I den yng­ste alder­s­grup­pen, 18–29 år, har imi­dler­tid net­tavisen passert lokal- og region­avisen som det vik­tig­ste forum å ytre seg i.

I befolknin­gen som hel­het sier 55 pros­ent at de fore­trekker å skrive leserbrev/innlegg i sin lokal- eller region­avis hvis de vil si sin mening offentlig om en sak de er opp­tatt av. 37 pros­ent har krys­set av for alter­na­tivet “debattsider/forum i en net­tavis”, 26 pros­ent “leserbrev/innlegg i rik­savis”. 15 pros­ent vel­ger “inn­legg på debattsider/forum som ikke tilhør­er en net­tavis” og 10 pros­ent “inn­legg på min egen blogg”. De spurte har hatt mulighet til å krysse av for flere alter­na­tiv­er. Under­søkelsen er utført av analy­se­in­sti­tut­tet Zapera.

Menn mer debattglade?
Under­søkelsen vis­er inter­es­sante forskjeller mel­lom kjønnene og mel­lom alder­s­grup­per. Menn virk­er mer opp­tatt av de ulike net­tbaserte ytringskana­lene enn kvin­ner (se figur).

Ytringsvalg - kjønn ill: Håvard Legreid/Vox Publica

Særlig tydelig er forskjellen på menn og kvin­ner når det gjelder inter­essen for å ytre seg på net­tavisenes debattsider eller fora. Bare 30 pros­ent av kvinnene har krys­set av for dette, mot 43 pros­ent blant mennene.

Hvis antall alter­na­tiv­er man vel­ger er en indikasjon på generell inter­esse for å ytre seg offentlig, tyder under­søkelsen på at menn er mer debattglade. Det eneste alter­na­tivet en større andel av kvin­ner enn menn har val­gt, er lokal- og regionavisen.

Forskerne Eli Skoger­bø og Marte Winswold har under­søkt deltakelse og innhold i debat­ter i net­tavis­er som en del av pros­jek­tet IKT og lokaldemokrati­et. De fant at yngre menn er de som er mest ivrige til å delta i nettde­bat­tene. — Tidligere under­søkelser har vist at mid­de­lal­drende menn er i overvekt blant dem som skriv­er leser­brev i avisen, sier Skoger­bø, som er pro­fes­sor ved Insti­tutt for medi­er og kom­mu­nikasjon, Uni­ver­sitetet i Oslo.

Unges net­tytringer — varig endring?
Ikke over­rask­ende vis­er Vox Pub­li­cas under­søkelse at 18–29-åringene er mer inter­essert enn de andre alder­s­grup­pene i å ytre seg på net­tet. Halv­parten av denne grup­pen klikker seg inn på debattsi­dene i en net­tavis hvis de vil si sin mening om en sak de er opp­tatt av (se fig­ur). Sam­tidig er det verdt å merke seg at lokal- og region­avisen står sterkt i denne alder­s­grup­pen også.

Ytringsvalg og alder -- grafikk (ill: Håvard Legreid/Vox Publica)

For de etablerte masseme­di­ene er det nok også inter­es­sant at såpass mange blant 18–29-åringene gjerne ytr­er seg på egne blog­ger og debattsider som ikke tilhør­er en net­tavis, alt­så helt utenom medi­enes tilbud.

Et sen­tralt spørsmål er om vi er vitne til en varig endring i mediebruken, eller om de som er i den yng­ste grup­pen får mer tradis­jonelle van­er når de kom­mer inn i en annen livsfase.

– Er det sånn at de som er unge nå vil gjøre det samme når de er 39 og 49? Det er noe av det jeg er mest nys­g­jer­rig på, sier Eli Skoger­bø. Hun peker på at det er mer krevende mediebruk å skrive inn­legg selv enn å nøye seg med å lese, og at det å delta i nettde­bat­ter og opp­datere en egen blogg tar mye tid.

I Skoger­bø og Winswolds under­søkelse var det tydelig at de som hadde ambisjon­er om å påvirke poli­tiske pros­ess­er i kom­munen, val­gte å skrive leserinn­legg i lokalavisen frem­for å debat­tere på net­tet. Dette kom fram i kval­i­ta­tive inter­vjuer forskerne utførte. — Og når poli­tik­erne skulle følge med på den offentlige debat­ten, var det leser­brevs­pal­ten de opp­søk­te, sier Skogerbø.

Men vil nettde­bat­tene etter hvert også bli vik­tigere for dem med påvirkn­ingsam­bisjon­er? Ans­varlig redak­tør i VG Nett Tor­ry Ped­er­sen tror debat­tfor­men på net­tet tiltaler andre typer debat­tan­ter enn de som skriv­er i avisen. Han men­er dette har med gen­erasjon­er å gjøre: de som sit­ter med makt og inn­fly­telse i dag har vokst opp med avis og TV som medi­er de forhold­er seg til. Dette gjen­speiles i hvor de som vil påvirke ytr­er seg. — Noen er så utval­gt at de får delta i debat­ter på TV, andre skriv­er i avisene, sier Pedersen.

Han tror nettde­bat­ten vil få større betyd­ning, av to årsak­er. For det første vil den utvikles kvalitetsmes­sig. — For det andre vil vi få folk i posisjon­er som er vokst opp som dig­i­tal urbe­folkn­ing, sier han.

Flere avis­er har i det siste meldt at de vil legge mer ressurs­er i å følge opp sine debatt-tilbud på net­tet. Både Nordlys og Bergens Tidende vil inn­føre plik­tig reg­istrering for nett-debat­tan­tene. Eli Skoger­bø ser det som sannsyn­lig at nettde­bat­ten vil få større betyd­ning også i den ser­iøse poli­tiske diskusjonen.

– Jeg tror at nettde­bat­tene har poten­sial i seg til å bli vik­tigere. Det krev­er redi­ger­ing, som vi er i ferd med å få nå, sier hun.

Nettde­bat­tene — bedre enn sitt rykte?
Debat­tene i net­tavisenes kom­men­tar­felt og fora forbindes gjerne med per­so­n­an­grep, usak­ligheter og til og med rasis­tiske utfall. Men Skoger­bø og Winswolds under­søkelse tyder på at dette er alt­for neg­a­tivt. — Prob­lemet med nettde­bat­ten er at den har fått et ufort­jent dårlig ryk­te, sier Skogerbø.

I en innhold­s­analyse av til sam­men 864 inn­legg i net­tavisene til Sta­vanger Aften­blad og Dram­mens Tidende, fant forskerne at kun 9 pros­ent av inn­leggene kunne beteg­nes som udemokratiske. Dette er blant annet inn­legg der debat­tan­ten vis­er man­glende respekt for andre eller kom­mer med irrel­e­vante utspill som sporer av diskusjo­nen (denne under­søkelsen ble fore­tatt i 2005).

Sak­lighet og begrunnede pås­tander var langt van­ligere enn ver­bale sleivs­park. Mange av nettde­bat­tan­tene var opp­tatt av at det har egen­ver­di å delta i det offentlige ord­skiftet. En innstill­ing preget av deltak­erdemokratiske ide­al­er vis­er seg blant annet i at man er opp­tatt av argu­mentenes gyldighet og debat­tens og demokrati­ets regler og prosedyr­er (se fig­ur). Mange deltakere prob­lema­tis­er­er fak­tafeil, logiske bris­ter eller på annen måte ugyldig argu­men­tasjon hos med-debattantene.

Nettdebatter og deltakerdemokrati (ill: Håvard Legreid/Vox Publica)

Bergens Tidende er blant avisene som vil arbei­de med å høyne nivået på nettde­bat­tene. Avisens debat­tredak­tør Hilde Sand­vik trekker fram at jour­nal­is­ter og skriben­ter til nå i liten grad har involvert seg i nettde­bat­ten. Den lever gjerne sitt eget liv i kom­men­tar­fel­tet. Det må endres, men­er hun. — Både jour­nal­is­ter og kom­men­ta­tor­er opp­for­dres til å svare på kri­tikk. Man kan også få nyt­tige tilbakemeldinger på ting som er feil eller kan mis­forstås, sier Sandvik.

Blant andre grep hun sier kan tas for å bedre debat­ten, er å tiltrekke seg gode debat­tan­ter aktivt, jobbe mer med den redak­sjonelle tilret­te­leg­gin­gen og pro­filere de gode inn­leggene tydeligere.

I en artikkel pub­lis­ert i Vox Pub­li­ca i fjor, skrev jour­nal­ist Mina Hauge Nær­land i Dagbladet.no at “sak­ene som ser ut til å gi de beste diskusjonene er drøf­tende sak­er, sak­er som tar opp fenomen­er, ikke per­son­er, og som evn­er å vise fram flere sider av et sakskompleks.”

At avisene blir flink­ere til å tilret­te­legge og følge med på nettde­bat­ten, er noe mange har etterlyst. Spørsmålet er om medi­ene klar­er å høyne nivået uten å miste noe vesentlig — det frirom­met nettde­bat­tene utgjør. Selv om det til tider går hardt for seg i nettde­bat­tene, er det ingen tvil om at ytrings­fri­heten rår ganske uinnskren­ket der. Dette aspek­tet står i fare for å mistes litt av syne når avisene nå vil stramme inn på den frie fly­ten av meninger i nettde­bat­tene, men­er Eli Skogerbø.

– De vil få en debatt som er mer stueren. Hva går det på bekost­ning av, og gjør det noe om vi mis­ter de råeste inn­leggene, spør hun.

TEMA

M

edier

99 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

8 KOMMENTARER

  1. Veldig inter­es­sant at man har beg­y­nt å stud­ere nettde­bat­tene nærmere, men jeg savn­er noen utdypende fak­ta. Nettde­bat­ter har en tråd­struk­tur som det er nød­vendig å ta hen­syn til. Som mangeårig nettde­bat­tant er det mitt inntrykk at menings- eller språk­sterke utspill lett utløs­er lange diskusjon­stråder, og dermed kan være vik­tigere for for­men på og utviklin­gen av debat­ten tar enn antallet i seg selv skulle tilsi. Det får jeg ikke vite noe om her, dessverre. 

    Dit­to fordelin­gen mel­lom antall som har skrevet inn­legg i ulike medi­er. Hva med hyp­pigheten — intu­itivt ville jeg tro at de som skriv­er inn­legg i nettde­bat­ter, gjør det oftere enn de som sender inn til “lesernes mening”? Og så er det selvsagt synd at man ikke val­gte å stud­ere avisen som har ført an på dette området, som har stridd med de største prob­lemene, og hvis jour­nal­is­ter har vist størst inter­esse for å engas­jere seg i metanettdebattdebatten. 

    Men en god start, det er det! :-)

  2. De kunne jo fors­ket litt på dagbladet.no sine kom­mentar­er. Så mange kveru­lanter og ras­sis­ter sam­let på et sted skal du lete etter. Og det er blandt annet dagbladet.no som ødleg­ger ryk­te til nettdebatanene.

  3. Net­topp, Eirik: det er en beklagelig man­gel på empirisk forskn­ing på nettde­bat­ter. Det gjen­speiles i debat­ten om nettde­bat­ten, som alt­for ofte domineres av kri­tikk av enkelt­stående over­tramp — det store bildet glemmes, og slik blir ikke metade­bat­ten særlig kunnskaps­basert. Der­for synes jeg det er verdt å trekke fram det som fak­tisk gjøres av forskn­ing på fel­tet. Jeg hadde ikke anled­ning til å gå mer i dyb­den på forskernes arbei­der i denne artikke­len, men det byr seg sikkert nye muligheter.

  4. Jeg har hatt pos­i­tiv erfar­ing med debatt i tilknyt­ning til noen inn­legg jeg har skrevet på E24. Jeg synes det er både spen­nende og givende å få feed­back fra engas­jerte lesere. Og ved å delta i debat­ten selv får jeg mulighet til å utdype noen reson­nementer som jeg ikke pri­or­iterte i den første teksten. 

    Det er mitt inntrykk at deltakelse fra skriben­ten i “etter­de­bat­ten” kan prege ord­skiftet og pense det i en mer sak­lig og drøf­tende ret­ning. Jeg men­er selv jeg har et ans­var for å følge opp en debatt hvis jeg har avfyrt start­skud­det. Det kan antake­lig føles annerledes for jour­nal­is­ter som skriv­er nyhetssak­er. De skriv­er selvføl­gelig flere artik­ler enn under­teg­nede og får bety­delig flere kom­mentar­er. Men ved å delta litt helt i starten av debat­ten vil de likev­el kunne spille en pos­i­tiv rolle uten at debat­ten sluk­er dem helt. Et dyper­e­liggende prob­lem kan være at jour­nal­is­ter muli­gens ønsker å pro­fesjonell dis­tanse til sine egne tek­ster, og ser seg selv kun som budbringere/formidlere.

    Men en slik dis­tanse er bekym­rings­full i den grad jour­nal­is­ten herved avs­lør­er man­glende erk­jen­nelse av sin egen rolle som aktør. Jeg er helt enig med Hilde Sand­vik i Bergens Tidende i at jour­nal­is­ter bør invol­vere seg i debat­ten, herun­der å ta ans­var for sin egen vin­kling, kildeut­valg og frem­still­ing i møte med eventuell kritikk.

    Over tid tror jeg dette har poten­sial til å kjølne den noe overop­phetede stemnin­gen i enkelte debat­tfo­ra, og dreie mange diskusjon­er inn på mer fruk­t­bare og kon­struk­tive spor. En aktiv dia­log med leserne kan dessuten ha pos­i­tiv effekt på hvor­dan jour­nal­is­tikken utvikler seg.

  5. Harry Frøysland says:

    De som ønsker å debat­tere for debat­tens egen skyld — som en ren mening­sutvek­sling om aktuelle spørsmål i tiden, vil utvil­somt ha fun­net et inter­es­sant og nyt­tig forum på net­tet. Debattsi­dene i lokal- og region­avisene på sin side, er først og fremst en opp­slagstavle for ytringer og reak­sjon­er på ting som skjer i lokalsam­fun­net og ens egen region. Slik blir de et nyt­tig kor­rek­tiv for lokalpoli­tikere, byråkrater og andre i avisens ned­slags­felt. Den generelle debat­ten kom­mer her i annen rekke. Det er fak­tisk to helt ulike behov det dreier seg om, slik jeg ser det.

  6. […] må tas på alvor og at poten­sialet er enormt, illus­tr­erer ikke minst det fak­tum at ung­dom selv anser net­tet som sin ytringskanal num­mer 1. I fremti­den vil det aller meste av organ­is­er­ing, innflytelse, […]

  7. […] i Grunnloven sier at stat­en skal legge til rette for ”en aaben og oplyst offentlig Sam­tale”. Ung­dom opp­fat­ter net­tet som den vik­tig­ste ytringskanalen. Kunne det styrke press­es­tøt­tens legit­imitet å satse […]

  8. […] må tas på alvor og at poten­sialet er enormt, illus­tr­erer ikke minst det fak­tum at ung­dom selv anser net­tet som sin ytringskanal num­mer 1. I fremti­den vil det aller meste av organ­is­er­ing, innflytelse, […]

til toppen