Lokalavis ytringskanal nr. 1, de unge velger nettet

Lokalavis, riksavis, nettavis eller blogg? Undersøkelse viser hvor folk helst vil ytre seg.

Lokal- og region­avi­sen står sterkt som ytrings­ka­nal i det nors­ke medie­pub­li­kums bevisst­het, viser en under­sø­kel­se Vox Pub­li­ca har fått utført i sam­ar­beid med Uke­bre­vet Man­dag Mor­gen og Nobels Freds­sen­ter. I den yngs­te alders­grup­pen, 18–29 år, har imid­ler­tid nett­avi­sen pas­sert lokal- og region­avi­sen som det vik­tigs­te forum å ytre seg i.

I befolk­nin­gen som hel­het sier 55 pro­sent at de fore­trek­ker å skri­ve leserbrev/innlegg i sin lokal- eller region­avis hvis de vil si sin mening offent­lig om en sak de er opp­tatt av. 37 pro­sent har krys­set av for alter­na­ti­vet «debattsider/forum i en nett­avis», 26 pro­sent «leserbrev/innlegg i riks­avis». 15 pro­sent vel­ger «inn­legg på debattsider/forum som ikke til­hø­rer en nett­avis» og 10 pro­sent «inn­legg på min egen blogg». De spur­te har hatt mulig­het til å krys­se av for fle­re alter­na­ti­ver. Under­sø­kel­sen er utført av ana­lyse­in­sti­tut­tet Zape­ra.

Menn mer debatt­gla­de?
Under­sø­kel­sen viser inter­es­san­te for­skjel­ler mel­lom kjøn­ne­ne og mel­lom alders­grup­per. Menn vir­ker mer opp­tatt av de uli­ke nett­ba­ser­te ytrings­ka­na­le­ne enn kvin­ner (se figur).

Ytringsvalg - kjønn ill: Håvard Legreid/Vox Publica

Sær­lig tyde­lig er for­skjel­len på menn og kvin­ner når det gjel­der inter­es­sen for å ytre seg på nett­avi­se­nes debatt­si­der eller fora. Bare 30 pro­sent av kvin­ne­ne har krys­set av for det­te, mot 43 pro­sent blant men­ne­ne.

Hvis antall alter­na­ti­ver man vel­ger er en indi­ka­sjon på gene­rell inter­es­se for å ytre seg offent­lig, tyder under­sø­kel­sen på at menn er mer debatt­gla­de. Det enes­te alter­na­ti­vet en stør­re andel av kvin­ner enn menn har valgt, er lokal- og region­avi­sen.

Fors­ker­ne Eli Sko­ger­bø og Mar­te Win­swold har under­søkt del­ta­kel­se og inn­hold i debat­ter i nett­avi­ser som en del av pro­sjek­tet IKT og lokal­de­mo­kra­ti­et. De fant at yng­re menn er de som er mest ivri­ge til å del­ta i nett­de­bat­te­ne. — Tid­li­ge­re under­sø­kel­ser har vist at mid­del­ald­ren­de menn er i over­vekt blant dem som skri­ver leser­brev i avi­sen, sier Sko­ger­bø, som er pro­fes­sor ved Insti­tutt for medi­er og kom­mu­ni­ka­sjon, Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Unges nett­yt­rin­ger — varig end­ring?
Ikke over­ras­ken­de viser Vox Pub­li­cas under­sø­kel­se at 18–29-åringene er mer inter­es­sert enn de and­re alders­grup­pe­ne i å ytre seg på net­tet. Halv­par­ten av den­ne grup­pen klik­ker seg inn på debatt­si­de­ne i en nett­avis hvis de vil si sin mening om en sak de er opp­tatt av (se figur). Sam­ti­dig er det verdt å mer­ke seg at lokal- og region­avi­sen står sterkt i den­ne alders­grup­pen også.

Ytringsvalg og alder -- grafikk (ill: Håvard Legreid/Vox Publica)

For de etab­ler­te masse­me­die­ne er det nok også inter­es­sant at såpass man­ge blant 18–29-åringene gjer­ne ytrer seg på egne blog­ger og debatt­si­der som ikke til­hø­rer en nett­avis, alt­så helt uten­om medie­nes til­bud.

Et sen­tralt spørs­mål er om vi er vit­ne til en varig end­ring i medie­bru­ken, eller om de som er i den yngs­te grup­pen får mer tra­di­sjo­nel­le vaner når de kom­mer inn i en annen livs­fase.

– Er det sånn at de som er unge nå vil gjø­re det sam­me når de er 39 og 49? Det er noe av det jeg er mest nys­gjer­rig på, sier Eli Sko­ger­bø. Hun peker på at det er mer kre­ven­de medie­bruk å skri­ve inn­legg selv enn å nøye seg med å lese, og at det å del­ta i nett­de­bat­ter og opp­da­te­re en egen blogg tar mye tid.

I Sko­ger­bø og Win­swolds under­sø­kel­se var det tyde­lig at de som had­de ambi­sjo­ner om å påvir­ke poli­tis­ke pro­ses­ser i kom­mu­nen, valg­te å skri­ve leser­inn­legg i lokal­avi­sen frem­for å debat­te­re på net­tet. Det­te kom fram i kva­li­ta­ti­ve inter­vju­er fors­ker­ne utfør­te. — Og når poli­ti­ker­ne skul­le føl­ge med på den offent­li­ge debat­ten, var det leser­brev­spal­ten de opp­søk­te, sier Sko­ger­bø.

Men vil nett­de­bat­te­ne etter hvert også bli vik­ti­ge­re for dem med påvirk­nings­am­bi­sjo­ner? Ansvar­lig redak­tør i VG Nett Tor­ry Peder­sen tror debatt­for­men på net­tet til­ta­ler and­re typer debat­tan­ter enn de som skri­ver i avi­sen. Han mener det­te har med gene­ra­sjo­ner å gjø­re: de som sit­ter med makt og inn­fly­tel­se i dag har vokst opp med avis og TV som medi­er de for­hol­der seg til. Det­te gjen­spei­les i hvor de som vil påvir­ke ytrer seg. — Noen er så utvalgt at de får del­ta i debat­ter på TV, and­re skri­ver i avi­se­ne, sier Peder­sen.

Han tror nett­de­bat­ten vil få stør­re betyd­ning, av to årsa­ker. For det førs­te vil den utvik­les kva­li­tets­mes­sig. — For det and­re vil vi få folk i posi­sjo­ner som er vokst opp som digi­tal urbe­folk­ning, sier han.

Fle­re aviser har i det sis­te meldt at de vil leg­ge mer res­sur­ser i å føl­ge opp sine debatt-til­bud på net­tet. Både Nord­lys og Ber­gens Tiden­de vil inn­føre plik­tig regist­re­ring for nett-debat­tan­te­ne. Eli Sko­ger­bø ser det som sann­syn­lig at nett­de­bat­ten vil få stør­re betyd­ning også i den seriø­se poli­tis­ke dis­ku­sjo­nen.

– Jeg tror at nett­de­bat­te­ne har poten­si­al i seg til å bli vik­ti­ge­re. Det kre­ver redi­ge­ring, som vi er i ferd med å få nå, sier hun.

Nett­de­bat­te­ne — bed­re enn sitt ryk­te?
Debat­te­ne i nett­avi­se­nes kom­men­tar­felt og fora for­bin­des gjer­ne med per­son­an­grep, usak­lig­he­ter og til og med rasis­tis­ke utfall. Men Sko­ger­bø og Win­swolds under­sø­kel­se tyder på at det­te er alt­for neg­a­tivt. — Pro­ble­met med nett­de­bat­ten er at den har fått et ufor­tjent dår­lig ryk­te, sier Sko­ger­bø.

I en inn­holds­ana­ly­se av til sam­men 864 inn­legg i nett­avi­se­ne til Stav­an­ger Aften­blad og Dram­mens Tiden­de, fant fors­ker­ne at kun 9 pro­sent av inn­leg­ge­ne kun­ne beteg­nes som ude­mo­kra­tis­ke. Det­te er blant annet inn­legg der debat­tan­ten viser mang­len­de respekt for and­re eller kom­mer med irre­le­van­te utspill som spo­rer av dis­ku­sjo­nen (den­ne under­sø­kel­sen ble fore­tatt i 2005).

Sak­lig­het og begrun­ne­de påstan­der var langt van­li­ge­re enn ver­ba­le sleiv­spark. Man­ge av nett­de­bat­tan­te­ne var opp­tatt av at det har egen­ver­di å del­ta i det offent­li­ge ord­skif­tet. En inn­stil­ling pre­get av del­ta­ker­de­mo­kra­tis­ke idea­ler viser seg blant annet i at man er opp­tatt av argu­men­te­nes gyl­dig­het og debat­tens og demo­kra­ti­ets reg­ler og pro­se­dy­rer (se figur). Man­ge del­ta­ke­re pro­ble­ma­ti­se­rer fakta­feil, logis­ke bris­ter eller på annen måte ugyl­dig argu­men­ta­sjon hos med-debat­tan­te­ne.

Nettdebatter og deltakerdemokrati (ill: Håvard Legreid/Vox Publica)

Ber­gens Tiden­de er blant avi­se­ne som vil arbei­de med å høy­ne nivå­et på nett­de­bat­te­ne. Avi­sens debatt­re­dak­tør Hil­de Sand­vik trek­ker fram at jour­na­lis­ter og skri­ben­ter til nå i liten grad har involvert seg i nett­de­bat­ten. Den lever gjer­ne sitt eget liv i kom­men­tar­fel­tet. Det må end­res, mener hun. — Både jour­na­lis­ter og kom­men­ta­to­rer opp­ford­res til å sva­re på kri­tikk. Man kan også få nyt­ti­ge til­bake­mel­din­ger på ting som er feil eller kan mis­for­stås, sier Sand­vik.

Blant and­re grep hun sier kan tas for å bed­re debat­ten, er å til­trek­ke seg gode debat­tan­ter aktivt, job­be mer med den redak­sjo­nel­le til­rette­leg­gin­gen og pro­fi­le­re de gode inn­leg­ge­ne tyde­li­ge­re.

I en artik­kel pub­li­sert i Vox Pub­li­ca i fjor, skrev jour­na­list Mina Hau­ge Nær­land i Dagbladet.no at «sake­ne som ser ut til å gi de bes­te dis­ku­sjo­ne­ne er drøf­ten­de saker, saker som tar opp feno­me­ner, ikke per­soner, og som evner å vise fram fle­re sider av et saks­kom­pleks.»

At avi­se­ne blir flin­ke­re til å til­rette­leg­ge og føl­ge med på nett­de­bat­ten, er noe man­ge har etter­lyst. Spørs­må­let er om medie­ne kla­rer å høy­ne nivå­et uten å mis­te noe vesent­lig — det fri­rom­met nett­de­bat­te­ne utgjør. Selv om det til tider går hardt for seg i nett­de­bat­te­ne, er det ingen tvil om at ytrings­fri­he­ten rår gans­ke uinn­skren­ket der. Det­te aspek­tet står i fare for å mis­tes litt av syne når avi­se­ne nå vil stram­me inn på den frie fly­ten av menin­ger i nett­de­bat­te­ne, mener Eli Sko­ger­bø.

– De vil få en debatt som er mer stue­ren. Hva går det på bekost­ning av, og gjør det noe om vi mis­ter de råes­te inn­leg­ge­ne, spør hun.

TEMA

M

edier

99 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

8 KOMMENTARER

  1. Vel­dig inter­es­sant at man har begynt å stu­de­re nett­de­bat­te­ne nær­me­re, men jeg sav­ner noen utdy­pen­de fak­ta. Nett­de­bat­ter har en tråd­struk­tur som det er nød­ven­dig å ta hen­syn til. Som mange­årig nett­de­bat­tant er det mitt inn­trykk at menings- eller språk­ster­ke utspill lett utlø­ser lan­ge dis­ku­sjons­trå­der, og der­med kan være vik­ti­ge­re for for­men på og utvik­lin­gen av debat­ten tar enn antal­let i seg selv skul­le til­si. Det får jeg ikke vite noe om her, dess­ver­re.

    Dit­to for­de­lin­gen mel­lom antall som har skre­vet inn­legg i uli­ke medi­er. Hva med hyp­pig­he­ten — intui­tivt vil­le jeg tro at de som skri­ver inn­legg i nett­de­bat­ter, gjør det ofte­re enn de som sen­der inn til «leser­nes mening»? Og så er det selv­sagt synd at man ikke valg­te å stu­de­re avi­sen som har ført an på det­te områ­det, som har stridd med de størs­te pro­ble­me­ne, og hvis jour­na­lis­ter har vist størst inter­es­se for å enga­sje­re seg i meta­nett­de­batt­de­bat­ten.

    Men en god start, det er det! :-)

  2. De kun­ne jo fors­ket litt på dagbladet.no sine kom­men­ta­rer. Så man­ge kve­ru­lan­ter og ras­sis­ter sam­let på et sted skal du lete etter. Og det er blandt annet dagbladet.no som ødleg­ger ryk­te til nett­de­ba­ta­ne­ne.

  3. Nett­opp, Eirik: det er en bekla­ge­lig man­gel på empi­risk forsk­ning på nett­de­bat­ter. Det gjen­spei­les i debat­ten om nett­de­bat­ten, som alt­for ofte domi­ne­res av kri­tikk av enkelt­stå­en­de over­tramp — det sto­re bil­det glem­mes, og slik blir ikke meta­de­bat­ten sær­lig kunn­skaps­ba­sert. Der­for synes jeg det er verdt å trek­ke fram det som fak­tisk gjø­res av forsk­ning på fel­tet. Jeg had­de ikke anled­ning til å gå mer i dyb­den på fors­ker­nes arbei­der i den­ne artik­ke­len, men det byr seg sik­kert nye mulig­he­ter.

  4. Jeg har hatt posi­tiv erfa­ring med debatt i til­knyt­ning til noen inn­legg jeg har skre­vet på E24. Jeg synes det er både spen­nen­de og given­de å få feed­back fra enga­sjer­te lese­re. Og ved å del­ta i debat­ten selv får jeg mulig­het til å utdy­pe noen reson­ne­men­ter som jeg ikke prio­ri­ter­te i den førs­te teks­ten.

    Det er mitt inn­trykk at del­ta­kel­se fra skri­ben­ten i «etter­de­bat­ten» kan pre­ge ord­skif­tet og pen­se det i en mer sak­lig og drøf­ten­de ret­ning. Jeg mener selv jeg har et ansvar for å føl­ge opp en debatt hvis jeg har avfyrt start­skud­det. Det kan anta­ke­lig føles anner­le­des for jour­na­lis­ter som skri­ver nyhets­sa­ker. De skri­ver selv­føl­ge­lig fle­re artik­ler enn under­teg­ne­de og får bety­de­lig fle­re kom­men­ta­rer. Men ved å del­ta litt helt i star­ten av debat­ten vil de like­vel kun­ne spil­le en posi­tiv rol­le uten at debat­ten slu­ker dem helt. Et dypere­lig­gen­de pro­blem kan være at jour­na­lis­ter muli­gens øns­ker å pro­fe­sjo­nell dis­tan­se til sine egne teks­ter, og ser seg selv kun som budbringere/formidlere.

    Men en slik dis­tan­se er bekym­rings­full i den grad jour­na­lis­ten her­ved avslø­rer mang­len­de erkjen­nel­se av sin egen rol­le som aktør. Jeg er helt enig med Hil­de Sand­vik i Ber­gens Tiden­de i at jour­na­lis­ter bør involve­re seg i debat­ten, her­under å ta ansvar for sin egen vink­ling, kilde­ut­valg og frem­stil­ling i møte med even­tu­ell kri­tikk.

    Over tid tror jeg det­te har poten­si­al til å kjøl­ne den noe over­opp­he­te­de stem­nin­gen i enkel­te debatt­fora, og dreie man­ge dis­ku­sjo­ner inn på mer frukt­ba­re og kon­struk­ti­ve spor. En aktiv dia­log med leser­ne kan dess­uten ha posi­tiv effekt på hvor­dan jour­na­lis­tik­ken utvik­ler seg.

  5. Harry Frøysland says:

    De som øns­ker å debat­te­re for debat­tens egen skyld — som en ren menings­ut­veks­ling om aktu­el­le spørs­mål i tiden, vil utvil­somt ha fun­net et inter­es­sant og nyt­tig forum på net­tet. Debatt­si­de­ne i lokal- og region­avi­se­ne på sin side, er først og fremst en opp­slags­tav­le for ytrin­ger og reak­sjo­ner på ting som skjer i lokal­sam­fun­net og ens egen region. Slik blir de et nyt­tig kor­rek­tiv for lokal­po­li­ti­ke­re, byrå­kra­ter og and­re i avi­sens ned­slags­felt. Den gene­rel­le debat­ten kom­mer her i annen rek­ke. Det er fak­tisk to helt uli­ke behov det drei­er seg om, slik jeg ser det.

  6. […] må tas på alvor og at poten­sia­let er enormt, illust­re­rer ikke minst det fak­tum at ung­dom selv anser net­tet som sin ytrings­ka­nal num­mer 1. I frem­ti­den vil det aller mes­te av orga­ni­se­ring, inn­fly­tel­se, […]

  7. […] i Grunn­lo­ven sier at sta­ten skal leg­ge til ret­te for ”en aaben og oplyst offent­lig Sam­ta­le”. Ung­dom opp­fat­ter net­tet som den vik­tigs­te ytrings­ka­na­len. Kun­ne det styr­ke presse­støt­tens legi­ti­mi­tet å sat­se […]

  8. […] må tas på alvor og at poten­sia­let er enormt, illust­re­rer ikke minst det fak­tum at ung­dom selv anser net­tet som sin ytrings­ka­nal num­mer 1. I frem­ti­den vil det aller mes­te av orga­ni­se­ring, inn­fly­tel­se, […]

til toppen