Kildekritikk må på timeplanen

Når internett er det nye skolebiblioteket, må kildekritikk på nett også læres på skolen, sier juryleder for Ungdomskonkurransen Fritt Ord.

Det er ikke bare skole­ele­ver som har en søke­mo­tor som førs­te stopp når de skal fin­ne fram til infor­ma­sjon. Det er hel­ler ikke bare skole­ele­ver som i svært man­ge til­fel­ler slu­ses vide­re til en Wiki­pe­dia-artik­kel om emnet de leter etter kunn­skap om, og stop­per der. Men dagens unge er den førs­te gene­ra­sjo­nen som har det­te som en helt sen­tral researcherfaring.

24. april offent­lig­gjø­res vin­ner­ne av Kon­kur­ran­sen Unge Fors­ke­re og Ung­doms­kon­kur­ran­sen Fritt Ord. Som i fjor pub­li­se­rer Vox Pub­li­ca vin­ner­bi­dra­ge­ne i Fritt Ord-kon­kur­ran­sen på en egen tema­side.

Også i kon­kur­ran­se­ne der unge fors­ker­ta­len­ter kni­ver om heder og ære, mer­kes det nye, fram­vok­s­en­de kunn­skaps­re­gi­met på godt og ondt. Medie­fors­ker Hen­rik Bas­ti­an­sen er involvert i jury­ar­bei­det for beg­ge kon­kur­ran­se­ne, med sær­lig ansvar for Fritt Ord-tev­lin­gen. Han er også jury­med­lem i Hol­berg­pri­sen i sko­len, som deles ut hver høst. Han mer­ker at inn­sam­lings­pro­ses­sen som lig­ger bak elev­ar­bei­de­ne blir sta­dig mer pre­get av nettresearch.

– Noen opp­ga­ver som sen­des inn av skole­ele­ver er i sin hel­het basert på nett­ste­der. Da blir spørs­må­let hva som er forsk­nings­inn­sat­sen i sli­ke opp­ga­ver. Det som er inn­sam­lin­gen av stoff vil være å søke på inter­nett og se hva man fin­ner. Og så vil det bli en ana­ly­tisk opp­ga­ve for dem å set­te det­te sam­men, sier Bastiansen.

Kun nett­ba­sert rese­arch er selv­sagt ikke dis­kri­mi­ne­ren­de i seg selv, fram­hol­der han.

Henrik Bastiansen (foto: Olav A. Øvrebø)Hen­rik Bas­ti­an­sen: Under­vis­ning i kilde­kri­tikk må inn i sko­len. (foto: Olav A. Øvrebø).

– Vi må ikke bare se på om de har brukt nett­ste­der, men hvor­dan de har brukt det og i for­hold til hvil­ken pro­blem­stil­ling. I noen til­fel­ler synes vi det er litt for slapt å bare bru­ke nett­kil­der, og da ryker de ut. Mens and­re opp­ga­ver er gans­ke gode, selv om de i stor grad byg­ger på nett­kil­der. Men da vir­ker det på meg som ele­ve­ne har mye kunn­skaps­bal­last fra før, de har sto­re all­menn- og bak­grunns­kunn­ska­per, og kan­skje et lærings­mil­jø som gjør at de kan set­te dis­se tin­ge­ne inn i en stør­re sam­men­heng, fort­set­ter Bastiansen.

Nye krav til skolen

Nett­kil­de­nes domi­ne­ren­de rol­le stil­ler alt­så nye krav til sko­len. Ele­ve­ne har poten­si­elt fått et fan­tas­tisk mye rike­re kilde­til­fang å vel­ge fra, men det ford­rer kunn­skap om hvor­dan man fin­ner fram til de gode kil­de­ne. Å sto­le blindt på Goog­les mate­ma­tis­ke utreg­ning av de mest rele­van­te tref­fe­ne på en søke­streng, er ikke til­rå­de­lig. Men det er nok akku­rat det svært man­ge gjør — og igjen, det gjel­der nep­pe bare skoleelever.

Reflek­ter­te ele­ver er kan­skje de som kjen­ner ele­ve­nes situa­sjon aller best. I høst var Bas­ti­an­sen med på å gi første­pri­sen i Hol­berg-kon­kur­ran­sen til under­sø­kel­sen «Wiki­fi­se­rin­gen av sko­len», utført av fire ele­ver ved Lang­hau­gen videre­gå­en­de sko­le i Ber­gen (rap­por­ten kan las­tes ned fra Hol­berg­pri­sens nett­sted). De fire had­de spurt med­ele­ver om deres bruk av Wiki­pe­dia. Blant resultatene:

  • Samt­li­ge ele­ver benyt­ter Wiki­pe­dia i stør­re eller mind­re grad som kil­de i skole­ar­bei­det. Tre fjerde­de­ler benyt­ter nett­lek­si­ko­net ofte eller alltid.
  • Over halv­par­ten av ele­ve­ne bru­ker Wiki­pe­dia som enes­te kil­de av og til, ofte eller alltid.
  • Tre av ti dob­belt­sjek­ker infor­ma­sjon de fin­ner i Wiki­pe­dia ofte eller all­tid. En noe stør­re andel dob­belt­sjek­ker ald­ri eller bare noen få ganger.

– Her må det jo inn under­vis­ning i kilde­kri­tikk og kilde­vur­de­ring. Bruk av inter­nett i opp­ga­ver må knyt­tes opp mot vur­de­ring av kva­li­te­ten på den infor­ma­sjo­nen som lig­ger der og hva slags type nett­si­der som det er snakk om. Der tror jeg ikke at sko­len er kom­met så langt ennå, sier Bastiansen.

Elever kritiserer PC-satsing

Andre­pri­sen i Hol­berg-kon­kur­ran­sen i 2008 gikk til et arbeid om bru­ken av data­ma­ski­ner i sko­len, skre­vet av ele­ver fra Ber­gen Han­dels­gym­na­si­um. Beg­ge dis­se elev­bi­dra­ge­ne tok på kri­tisk vis opp aspek­ter ved skole­po­li­tik­ken, fram­he­ver Bas­ti­an­sen — både sat­sin­gen på PC til alle ele­ver og hva data­ma­ski­ne­ne bru­kes til. Til dels tar de opp pro­ble­mer som har vært lite behand­let av skole­myn­dig­he­te­ne, mener han.

– Det kan synes som om skole­myn­dig­he­te­ne har sett spred­nin­gen av PC i klasse­rom­me­ne som vel­dig upro­ble­ma­tisk. Det blir auto­ma­tisk sett på som et for­trinn. Så kom­mer ele­ve­ne og for­tel­ler at man­ge synes det er slit­somt, at det er dis­tra­he­ren­de. Vir­ke­lig­he­ten ute i sko­len er noe annet enn depar­te­men­te­ne har fore­stilt seg, sier Bastiansen.

Google og WikipediaRese­ar­chen star­ter gjer­ne med Goog­le og ender med Wikipedia.

Det er natur­lig­vis en sam­men­heng mel­lom sat­sin­gen på PC-bruk og pro­ble­ma­tik­ken som opp­står rundt bruk og vur­de­ring av nett­kil­der. Ele­ve­ne bak Wiki­pe­dia-under­sø­kel­sen peker selv på det­te i sin konklusjon:

Når det gjel­der selve bru­ken av Wiki­pe­dia, er det klart at digi­ta­li­se­rin­gen i sam­fun­net har gjort det mulig for ele­ver å benyt­te seg av den­ne typen nett­lek­si­kon. Etter hvert som egen elev PC har blitt inn­ført på man­ge sko­ler, og de fles­te sko­le­ne benyt­ter PC som et verk­tøy i stør­re eller mind­re grad, åpnes det for nye og nett­ba­ser­te meto­der for å skaf­fe seg informasjon.

Den utbred­te bru­ken av Wiki­pe­dia, både i sko­len og i sam­fun­net for øvrig, var også bak­grun­nen for Vox Pub­li­cas serie i fjor om kva­li­tet i Wiki­pe­dia og fors­ke­res rol­le. Wiki­pe­dia kan i man­ge til­fel­ler være en utmer­ket kil­de både for ele­ver, jour­na­lis­ter og and­re, men det gjel­der å vite hvor­dan lek­si­ko­net pro­du­se­res og hva som er dets begrensninger.

Kunnskapsideal i endring

I elev­un­der­sø­kel­sen om Wiki­pe­dia tar skri­ben­te­ne opp en peda­go­gisk trend som gjør kunn­skap om kilde­ar­beid enda mer prekær:

Noe som også kan trek­kes inn er at det er blitt van­lig at ele­ve­ne skal ”ta ansvar for egen læring”. Kan­skje er ikke kra­ve­ne til kon­ti­nu­er­lig og jevnt arbeid like stren­ge, mens man like­vel må pre­sen­te­re et mate­ria­le på slut­ten av arbeids­pe­rioden. Da kan det være lett­vindt å gri­pe til en enkel løs­ning, som for eksem­pel Wikipedia.

Hen­rik Bas­ti­an­sen sier nett­ut­vik­lin­gen er i ferd med å få sto­re kon­se­kven­ser for sko­len og selve kunnskapsbegrepet.

– Det blir et kunn­skaps­so­sio­lo­gisk spørs­mål. Når infor­ma­sjon og kunn­skap er så lett til­gjen­ge­lig, blir spørs­må­let hva kunn­skap i dag skal være. Kan­skje sko­len beve­ger seg bort fra det at man skal lære det som står i en lære­bok og gjen­for­tel­le det med egne ord. Kunn­ska­pen lig­ger jo der, og når de kom­mer ut i arbeids­li­vet vil den all­tid være til­gjen­ge­lig. Kan­skje fer­dig­he­te­ne som hel­ler må læres er å ana­ly­se­re og vur­de­re den kunn­ska­pen som alle­re­de fore­lig­ger, og prø­ve å få mest mulig ut av den. Kan­skje kunn­skaps­idea­let vårt er i end­ring på grunn av dette.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Etter å ha lest hele pos­ten ble jeg enig i overskriften.

  2. […] Også når det kom­mer til rese­arch har utvik­lin­gen gått i feil ret­ning. Som Vox Pub­li­ca skri­ver, søke­mo­to­rer og Wiki­pe­dia er vår mest bruk­te res­surs. Til og med jeg må inn­røm­me det. Men vi har ald­ri blitt lært opp til noe annet. Lærer­ne sier “Bruk inter­nett, biblio­tek og lære­bø­ke­ne deres”. Hvor er kor­tes­te vei­en? Hva er enk­lest? Å Goog­le eller å lete gjen­nom man­ge bøker for å fin­ne frem til rett stoff? Ctrl+F eller å lese seg frem til det? Tipp hva vi velger. […]

  3. […] Med dagens utvik­ling i sko­len opp­le­ver vi at fle­re og fle­re bru­ker Goog­le og Wiki­pe­dia som sin enes­te kil­de i opp­ga­ver, at copy+paste er en van­lig “skrive­måte”, og at ele­ver ikke har lært grunn­leg­gen­de nett­vett­reg­ler. Der­for mener jeg vi må få inn et fag som går på å lære seg god bruk av net­tet, arbeids­me­to­der og å lære seg å lære. […]

til toppen