Valgomater er ikke for «moro skyld»

PFU demonstrerer i sin avfeiing av klagen på valgtestene at nettet stadig blir sett på som annenrangs. Men valgtestene har et potensial som går langt utover tidsfordriv.

Val­gtestene blir mer avanserte for hvert år som går, men fort­satt finnes det en hold­ning om at val­gtestene (også kjent som val­gu­la­tor­er eller val­go­mater) først og fremst er for moro skyld.

Selv når testene ved første øyekast tas ser­iøst som jour­nal­is­tiske pro­duk­ter, som når ABC­Ny­heter gjør en test av de ulike val­gtestene, er det i bunn og grunn for “moro skyld”. For de som tester val­gtestene, lur­er ikke på hva de skal stemme. De tester om val­gtesten klar­er å “avs­løre” hvilket par­ti de selv vil stemme på.

Å stille spørsmålet: «Hvilket par­ti men­er du selv du lig­ger nærmest?» før testen i det hele tatt starter kan vel mildt sagt karak­teris­eres som val­gtest­fusk. Heldigvis er et av alter­na­tivene: «Usikker». Et alter­na­tiv som burde skifte navn til «Hadde jeg visst det hadde jeg ikke brukt tid på denne X&¤§#%& testen».

Hva er vit­sen med å ta en val­gtest hvis man ikke vet hva man skal stemme, er plut­selig pås­tanden her? Helt mot­satt fra over­skriftene som går igjen over­alt: “Usikker på hva du skal stemme?”

Men val­gu­la­torene har et enormt poten­sial som jour­nal­is­tisk pro­dukt og folkeopplysning.

PFU tar ikke valgtestene seriøst

PFU-sekre­tari­atet kon­klud­erte denne uka med at det ikke var noe brudd på god press­eskikk at val­gtestene kun inklud­erte de par­tiene som var rep­re­sen­tert på Stortinget:

Slik sekre­tari­atet ser det, kan det ikke være noen presseetisk for­p­lik­telse for medi­ene til å inklud­ere samtlige parti­er som stiller liste til stort­ingsval­get i den uhøytidlige net­tbaserte val­gtesten. Verken trykt presse, nettmedi­er eller eter­me­di­er kan gi alle lis­ter eller parti­er som stiller til valg, den dekn­ing de selv ønsker seg

Er du net­tavisredak­tør og veldig fornøyd med denne avgjørelsen? Synes du er godt å få støtte i at dette er sutring fra små­par­tiene? Da får du lese igjen­nom en gang til. Man skal ikke ta for lett på at Pressens Faglige Utvalg omtaler val­gtestene som “uhøytidelige” og poengter­er at de er “net­tbaserte”. Se for eksem­pel videoen som intro­duser­er Aften­postens val­gtest.

Kan du med hån­den på hjertet si at det er noe som helst ved den testen som slår deg som uhøytidelig?

Men hvor­dan kan noen for­vente at noe “net­tbasert” skal tas ser­iøst? Den net­tbaserte, og ikke minst den pro­gram­mer­ings­baserte jour­nal­is­tikken, sliter med å bli anerk­jent som ser­iøs jour­nal­is­tikk. (Dette har dels pro­gram­mer­er og dels jour­nal­ist Adri­an Holo­vaty fork­lart godt både i inter­vju med Vox Pub­li­ca og i fore­drag på Nordiske Mediedager.)

Hva gjør en valgomat mer uhøytidelig enn annen journalistisk dekning av stortingsvalget?

Det fleste sak­ene som pub­lis­eres i net­tavisene i forbindelse med stort­ingsval­get, har blitt laget i løpet av en dag. Gjerne noen timer. Det lig­ger utal­lige timer med utvel­gelse av prob­lem­still­inger, for­mu­ler­ing av spørsmål, vek­t­ing av spørsmål og test­ing av val­gtestene. (Så hva slags tester finnes da som ikke er uhøytidelige? Blod­prøvene du får hos legen?)

Hva som er gode jour­nal­is­tiske pro­duk­ter kan selvsagt ikke måles i timet­all. Det egentlige prob­lemet her er den sirkulære argu­men­tasjo­nen til PFU. De Grønne klaget inn val­gtestene til PFU for­di de men­er at de ikke gir et godt nok bilde av hva den enkelte vel­ger fak­tisk burde stemme.

Det er gre­it at val­gtesten ikke gir et rik­tig svar, sier PFU, for­di den er uhøytidelig. At den er uhøytidelig har åpen­bart ikke noe med for­men og språk­bruken å gjøre (den er nøk­tern), heller ikke arbei­dsinnsat­sen (fler­foldige timer) eller det jour­nal­is­tiske arbei­det som også lig­ger bak (det er aktuelle poli­tiske spørsmål som er for­mulert og val­gt ut). Jeg sit­ter ikke igjen med annen fork­lar­ing enn at val­gtestene er “uhøytidelige” for­di de ikke gir rik­tige nok svar.

Svaret fra PFU kan parafraseres til at “det er gre­it at val­gtesten ikke gir et godt nok svar, siden den ikke gir et godt nok svar”.

Det er ikke for dyrt å gi småpartiene det de vil ha

Argu­mentene mot er ofte at det vil være for dyrt (les: full­s­tendig gjen­nom­før­bart, men tar for mye tid i forhold til net­tavisenes bud­sjet­ter og pri­or­i­teringer). Men De Grønnes min­stekrav til val­gtestene er ikke akku­rat store sak­ene: (min utheving)

— Vi men­er at man mis­led­er vel­gerne når man sier at dette er en test man kan ta for å finne hvilket par­ti som er nærmest deg, men ikke sier at ikke alle par­tiene er inklud­ert i testene. Vi tenker at alle lands­dekkende parti­er burde vært inklud­ert i testene, men et min­stekrav må være at man oppl­yser om at de finnes

Det siste kravet koster ikke akku­rat store summene. Men neste stort­ingsvalg er om fire år. Om fire år er det også bil­ligere og let­tere å lage ting. I diskusjo­nen om val­gtestene bør man der­for legge bort argu­menter om økono­mi og gjen­nom­før­barhet. Det er, utrolig nok, verdt å minne om hvor utrolig fort utviklin­gen går.

Hva kjennetegner en god valgtest?

I stedet bør man diskutere hvor­dan en ideell val­gtest er. Hva skal man synes om at også LO har en val­gtest? Bør det være et jour­nal­is­tisk pro­dukt? Eller er det en inter­esse­or­gan­isas­jon som bør ta det på seg? Bør det være mer åpent? Kan­skje man kan gjøre utviklin­gen mer wiki-basert? Hva skjer hvis par­tiene selv får komme med sine syn­spunk­ter om hvilke sak­er som bør med?

Eller burde akademia involveres? Det gjøres så mye forskn­ing på vel­ger­van­dring og avgjørelsene om å stemme. Kunne ikke denne forsknin­gen i større grad informert valgtestene?

Men vik­tigst av alt, en god val­gtest lær­er også bruk­eren noe. Jeg har en kam­er­at som ikke vis­ste hva han skulle stemme, så jeg fores­lo at han skulle ta en val­gtest. Det tred­je spørsmålet han­dlet om kon­tantstøtte, og kam­er­at­en stop­per opp.

— Hva er det?

— Jeg vet ikke hva jeg skal svare.

— Tja, hva synes du om kon­tantstøt­ten da?

— Jeg vet ikke hva det er.

— Hva?

— Nei. Ikke hørt om det en gang.

Her lig­ger par­titestenes virke­lige poten­sial, tror jeg. Hva om par­titesten på et sted hadde hatt en tekst som fork­larte hva kon­tantstøt­ten var, som jeg kunne få frem hvis jeg lurte? Jour­nal­is­tisk utformet, og ikke poli­tisk far­get? Kan­skje som dette, delvis sak­set fra Wikipedia:

Kon­tantstøtte er en kon­tan­ty­telse som gis til forel­dre til barn mel­lom ett år og tre år som ikke eller bare delvis benyt­ter barne­hage med statlig drift­stil­skudd. Kon­tantstøt­ten ble inn­ført 1. august 1998. Full støtte er per 2007 kr 3303 pr mnd. Støt­ten graderes ned der­som bar­net er delvis i barne­hage med statlig drift­stil­skudd. For å få støtte må man søke til NAV-kon­toret. I 2004 ble det utbe­talt kon­tantstøtte for gjen­nom­snit­tlig 75 000 barn pr mnd.

Egentlig burde den vært enda kor­tere. Aften­postens val­gtest har lange utred­ninger om hvert av spørsmå­lene i testen (en knapp jeg forøvrig ikke oppdaget før tred­je gjen­nom­gang), men de som ork­er å lese de redegjørelsene er vel uansett rimelig opp­datert når det gjelder poli­tiske og sam­funns­mes­sige forhold.

Utfor­drin­gen tror jeg er disse som er som min kam­er­at: oppegående, men ikke så oppdatert.

Noen inn­fall jeg fikk til hva en par­titest i 2013 kunne gjort:

  • At alle parti­er som stiller liste i alle fylk­er er inkludert
  • At jeg kan se hvor­for jeg fikk et par­ti — hvilke områder var jeg enig i, hvilke var jeg uenig i?
  • At jeg kan se hvor­dan mitt svar på et spørsmål påvirk­er hvilket par­ti jeg burde stemme (mer dynamisk)
  • At jeg kan lære mer om et spørsmål. Lenk­ing til siste sak­er skrevet om prob­lem­still­in­gen, og en kort beskriv­else av de fak­tiske forhold (om jeg øns­ket det).

Hva synes du?

Jeg svar­er i kom­men­tar­fel­tet, men enda raskere om du føl­ger meg på Twit­ter! Her: @idaAa

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

  1. JILL WHITE FANEBUST says:

    Val­gbaromer­er kan få usikre vel­gere til og
    finne fram til sitt parti.

    JILL

  2. Takk for en reflek­tert artikkel med gode poenger, Ida. 

    Jeg er som deg av den opp­fat­nin­gen at de *gode* val­go­matene rent fak­tisk er mer enn bare let­tbeint under­hold­ning — og at de sågar kan bidra til både folkeop­plysning (og dermed under­bygge — for å bruke et stort ord — demokrati­et). Er de per­fek­te? Langt der­ifra. Har de tatt ut sitt poten­sial? Over­hodet ikke. Men det er ikke dermed sagt at de ikke har ver­di på det nivået de har nå — for­di det men­er jeg bestemt at de har. 

    Som ans­varlig for drøye 50 val­go­mater i norske net­tavis­er — som på BA.no, Nordlys.no og RB.no (for å nevne noen) kan jeg imi­dler­tid antake­lig sup­plere litt med de vur­derin­gene som lig­ger bak utviklin­gen av vår tjeneste.

    Først vil jeg si at det er feil å kalle dem let­tbent, for­di selv om pre­sen­tasjo­nen er let­tfat­telig, er ikke den redak­sjonelle jobben med å lage dem på noen måte ven­stre­hånd­sar­beid. Det tip­per jeg kan bekreftes av hvem­somhelst av de som har vært med å lage norske avis­ers valgomater.

    Det vi øns­ket mest av alt var å informere, dernest å bel­yse de reelle forskjel­lene mel­lom par­tiene. Utgangspunk­tet for begge var både den kom­petansen som finnes hos vet­er­a­nen Kjell Wern­er, poli­tisk jour­nal­ist hos Avisenes nyhets­byrå — og par­tienes pro­gram­mer (med sup­plerende artik­ler og annet mate­ri­ale på deres nettsider). 

    I vårt til­felle startet jobben med spørsmå­lene — som alle skulle bel­yse par­tienes hjerte­sak­er sam­tidig som de skulle skille mel­lom par­tiene — uten at det ble så mange og detal­jerte spørsmål at folk fak­tisk ram­let av under­veis. Dette er ikke enkelt. Vi endte opp med 28 spørsmål — med en region­al vari­ant for de nordlig­ste avisene våre (val­go­mat­en på Nordlys.no er alt­så i noen grad ulik den du finner på feks BA.no). I til­legg gjorde vi en vur­der­ing av hvert par­tis hjerte­sak­er — for å gi en ytterligere dimen­sjon til testen.

    Jeg tror vi har truf­fet ganske godt, for­di selv om vi ber om syn­spunk­ter på 28 spørsmål + hjerte­sak­er, har vi en 90% kom­plet­ter­ingsrate på testen i samtlige avis­er (89,98%, for å være pin­lig nøyak­tig). Det er vi svært fornøyde med.

    Dine forslag til hva en par­titest i 2013 bør inneholde er fak­tisk ganske tett på det vi forsøk­te å oppnå:

    * At jeg kan se hvor­for jeg fikk et par­ti — hvilke områder var jeg enig i, hvilke var jeg uenig i?

    Vi val­gte å informere om hvilke parti­er du var enig i løpende — dette var det sen­trale poenget da vi skulle lage testen.

    * At jeg kan se hvor­dan mitt svar på et spørsmål påvirk­er hvilket par­ti jeg burde stemme (mer dynamisk)

    Igjen — et vik­tig poeng for oss. Ditt svar på et spørsmål gir deg infor­masjon om hvem du er enig i — for hvert eneste spørsmål. Vi val­gte bevisst å ikke fortelle hvilket par­ti du skulle stemme på — men oppl­yser snarere hvem du er mest enig med, både løpende, og til slutt.

    * At jeg kan lære mer om et spørsmål. Lenk­ing til siste sak­er skrevet om prob­lem­still­in­gen, og en kort beskriv­else av de fak­tiske forhold (om jeg øns­ket det).

    Som er poenget med at vi lenker til de rel­e­vante nettsi­dene på *hvert enkelt spørsmål, for hvert enkelt par­ti*. Lenke til sak­er kunne vi gjort automa­tisk der­som vi hadde videreutviklet algo­ritmene vi laget for å iden­ti­fis­ere rel­e­vante sak­er i fot­ballsek­sjonene våre — men i denne run­den var det umulig for oss å pri­or­itere det. Det kan være en mulighet for 2013. Beskriv­else av temaet burde vi hatt med — det lar jeg på veg­ne av A‑pressen gjerne oss kri­tis­ere for.

    Jeg reg­istr­erte at du i vår lille mening­sutvek­sling på Twit­ter tidligere i dag mente at det å lenke til par­tienes par­tipro­gram­mer var lettvint. Det var det fak­tisk over­hodet ikke, for­di det var her vi fikk den store jobben. Det tok i snitt 15 min­ut­ter å finne frem til de rel­e­vante delene av et par­tis nettsider. Per par­ti. Per spørsmål. Som det alt­så var 28 av. 15 min­ut­ter * 28 spørsmål * 8 parti­er = 3360 min­ut­ter, eller 56 timer. 

    Sett i etter­tid ville det ikke i dette bildet vært rare jobben å gjøre som du fores­lår — å for eksem­pel fork­lart hva kon­tantstøt­ten er. Testen hadde blitt bedre der­som vi hadde gjort det. 

    Imi­dler­tid ville det, slik vi val­gte å løse testen, blitt svært dyrt, kan­skje til og med for­mi­da­belt dyrt, å gi små­par­tiene det de aller helst ville hatt — en rep­re­sen­tasjon i testen. Vi hadde trengt flere spørsmål for å skille mel­lom flere parti­er, og vi hadde alt­så måt­tet grave opp lenker til nettsider hvor de beskriv­er sitt ståst­ed på det rel­e­vante spørsmålet. Kom­plek­siteten hadde økt, spørsmåls­meng­den hadde antake­lig økt — og jeg tip­per kom­plet­ter­ings­graden hadde falt. 

    De grønnes min­stekrav har vi imi­dler­tid tatt høyde for — det står på åpn­ingssi­den, med lenke til reg­jerin­gens side med navn på alle val­glis­ter og kandidater.

    Selv om vi hadde gjen­nom­ført testen uten å lenke til de rel­e­vante delene av par­tienes nettst­ed­er, så eksis­ter­er dessverre ikke val­gtester uten­for argu­menter om økono­mi og gjen­nom­før­barhet. Som du skriv­er, “[d]et er, utrolig nok, verdt å minne om hvor utrolig fort utviklin­gen går”, men det må i samme ånd­e­drag sies at denne utviklin­gen over­hodet ikke er gratis — i flere betyd­ninger enn en. En ting er at det koster penger å lønne dyk­tige folk som kan lage gode løs­ninger som automa­tis­er­er og bel­yser kom­plekse prob­lem­still­inger — en helt annen ting er at enhver som lager net­tavis­er i dag antake­lig kan under­skrive på at det er en evig kamp om ressursene. Det er ikke minst til­felle i dagens økonomiske kli­ma. For­di der­som vi pri­or­iter­er store mengder ressurs­er på å utvikle ver­dens beste val­go­mat, vil dette skje på bekost­ning av noe annet. Det er den virke­ligheten val­go­matene lages i.

    Vennlig hilsen,

    Pål Nedregot­ten,
    Kanal­sjef nettavis,
    A‑pressen interaktiv

  3. Et argu­ment til for ver­di­en av val­gtestene: De gjør det veldig tydelig for meg at et rasjonelt parti­valg er et spørsmål om avveininger. Testene forteller meg at det ikke finnes ett par­ti som jeg er enig med i ett og alt, og at jeg må tenke gjen­nom hvilke sak­er som er vik­tigst for meg. Dette er nok avveininger de fleste gjør seg uansett, men val­gtestene kan bidra til mer bevis­ste og grundi­ge vurderinger.

  4. […] posten Val­go­mater er ikke for «moro skyld» kan leses hos Vox […]

  5. Det ser ut til at val­gtestene er svært pop­ulære som beslut­ningsstøtte rett før man marsjer­er inn i avlukket.

  6. […] Net­tbaserte val­gtester, som for eksem­pel Aften­postens ”Val­go­mat”, er ifølge Diakopou­los et tilgrensende fenomen til nyhetsspill, og som også har den egen­skapen at det kan øke bevis­theten omkring et gitt tema. Det som skiller net­tbaserte val­gtester fra kon­septet nyhetsspill er at val­gtestene man­gler et tydelig spillelement. […]

til toppen