Nye ssb.no skal gi mer data-gjenbruk

Det skapte god stemn­ing i mange utvikler­miljøer da Sta­tis­tisk sen­tral­byrå tidligere i år gjorde kjent at de vil inklud­ere et åpent pro­gram­mer­ings­grens­es­nitt (API) i sine nye nettsider. Det vil gjøre det let­tere for inter­esserte på utsi­den å gjen­bruke sta­tis­tikkbyråets data i nye sam­men­henger. Et API lar utviklere hente ut data på en enkel måte: Dataene hentes via sin logiske struk­tur, og kan deretter gjen­brukes uten at man må gjen­skape den orig­i­nale datas­truk­turen (data­basen) i sitt eget system.

Et av målene med de nye SSB-nettsi­dene er net­topp å øke muligheten for gjen­bruk og videre­formidling av data, forteller led­er for pros­jek­tet Nye ssb.no Per Olav Løvbak. SSB satser blant annet på å gjøre fig­ur­er og tabeller let­tere tilgjen­gelig for repub­lis­er­ing på andre nettst­ed­er, på samme måte som for eksem­pel YouTube-video­er i dag kan vis­es i sin hel­het på eksterne sider (embed­ding).

Eksem­pel på hvor­dan SSB-fig­ur­er lett skal kunne brukes i net­tavis­er (Ill: Løvbak/SSB)

Pros­jek­tet vil gi SSB helt nye nettsider — ingen liten opp­gave. Spe­sielt inter­esserte kan nå stud­ere anbuds­doku­mentene, som innehold­er mye infor­masjon om strate­gi og ambisjon­er. Den nye løs­nin­gen skal gjøre det let­tere for bruk­erne å finne tal­lene de er ute etter, og de interne ruti­nene for pro­duk­sjon av sta­tis­tikk skal bli effek­tivis­ert og sikrere, oppl­yser Løvbak.

SSB ønsker også å se seg som en del av den inter­nasjonale tren­den mot fri­givelse av mer offentlige data. USA og Storbri­tan­nia blir ofte nevnt; Løvbak nevn­er også Nederland.

— Tren­den er helt i tråd med det vi selv ønsker. Det er helt klart målset­tin­gen for oss at sta­tis­tikken skal gjøres tilgjen­gelig og så lett anvend­bar som mulig, sier han.

Tall­ma­te­ri­alet SSB rår over ser overveldende ut for et utrent øye, men byrået for­val­ter atskil­lig mer enn det som er tilgjen­gelig for folk flest i Sta­tis­tikkbanken og SSBs ulike pub­likasjon­er (se over­sikt). Teo­retisk kunne man fått mye mer finko­r­net inndel­ing av dataene, noe som ville gitt oppfinn­somme utviklere muligheten til å lage nye tjen­ester og sam­men­still­inger med SSB-tal­lene som basis. Men strenge regler for behan­dling av per­son­op­plysninger forhin­dr­er dette.

— Vi fri­gir allerede i dag all rel­e­vant sta­tis­tikk på ssb.no, men ønsker å øke tilgjen­ge­ligheten ytterligere. Utover dette må vi ta høyde for lovens krav om kon­fi­den­sialitet, og det gjør at vi ikke kan fri­gi enkel­top­plysninger, sier Løvbak.

Blant annet er man opp­tatt av faren for at tilsynela­tende uskyldige opplysninger i én tabell kan kobles sam­men med et annet datasett, og så har man plut­selig et omfat­tende data­ma­te­ri­ale om enkelt­per­son­er ute i offent­ligheten. Andre årsak­er til å være tilbake­hold­en er at tal­lene kan være usikre, kan­skje resul­tat av et pilot­pros­jekt. Det tar tid å bygge opp god statistikk.

— Et eget utvalg tar still­ing til om noe er kon­fi­den­sielt eller ikke. Målet er å fri­gi mest mulig, og det skal være gode grun­ner til å holde data tilbake, sier Løvbak.

Unntak gjøres for forskn­ing­spros­jek­ter, der data avi­den­ti­fis­eres og gjøres tilgjen­gelig for forskere, reg­ulert av kontrakter.

Tren­den mot mer åpne data vil trolig også åpne en debatt om SSBs datak­ilder, muli­gens med et sterkere press fra aktør­er både i pri­vat og offentlig sek­tor om å gjøre mer av dataskat­tene gjen­bruk­bare. Det åpn­er for inter­es­sante diskusjon­er om hvor­dan aktørene på alle sider her skal nav­igere mel­lom hen­synene til per­son­vern, folkeop­plysning og verdiskap­ing. Den rit­uelle skat­telist­ede­bat­ten kan få selskap.