Kartverket åpner for fri bruk

Statens kartverk overrasker: Fra 1. desember åpnes tilgangen til de ettertraktede digitale kartene - men ikke til dataene bak.

Øns­ket om fri, eller i hvert fall rimeligere, til­gang til Statens kartverks data har vært sterkt i brede miljøer i flere år. Kartver­ket pro­duser­er kart av høyere kvalitet enn de tilgjen­gelige alter­na­tivene, som Google Maps. I dag melder Kartver­ket at de åpn­er til­gan­gen til sine dig­i­tale kart­tjen­ester fra 1. desember. 

Selve kart­dataene blir imi­dler­tid ikke frigitt nå, forteller infor­masjon­ss­jef Åge Hadler i Statens kartverk. I første omgang vil man bare gi til­gang til visningstjenestene.

— Vi snakker ikke om vek­tor­dataene nå. De er lite inter­es­sante for folk flest, for du må ha kom­petanse og GIS-verk­tøy for å kunne behan­dle disse. Det er det stort sett de pro­fesjonelle kart­fir­maene som sit­ter på. Folk flest kan ikke håndtere disse dataene, sier Hadler.

Kartver­ket opp­for­dr­er inter­esserte til å være kreative: “Bruk kartene våre til å utvikle nye spen­nende til­leg­gst­jen­ester,” står det på nettsi­dene. Men mange inter­esserte stop­pet umid­del­bart opp ved det første vilkåret for bruk, der det het­er at til­gan­gen gjelder for “per­son­lig bruk” av tjen­ester for vis­ning av kart­bilder. Hva kval­i­fis­er­er som “per­son­lig bruk”? Jeg ba sek­sjon­sled­er for dis­tribusjon­sen­heten i Kartver­ket Erland Røed opp­klare dette.

— Vi prøver nå å hen­vende oss til all­mennheten, og har brukt uttrykket “per­son­lig bruk” for­di dette ikke skal danne grunnlag for en kom­mer­siell butikk. Men dette er fryk­telig vanske­lige spørsmål, for­di kom­mer­siell bruk ikke er defin­ert og det er mange grå­son­er, sier Røed.

Kartver­ket tenker at “per­son­lig bruk” skal dekke brukere som pri­vat­per­son­er, små organ­isas­jon­er og foreninger, aktør­er med små nettsteder.

— Vi prøver oss fram, vi har ingen erfar­ing med dette. Vi tar nå en liten sjanse, og så ser vi hva som skjer. Og vi har åpnet for en retrett, selv om det sikkert er veldig vanske­lig! Vi vil kunne skru litt på til­gangsmekanis­men vår, men vi har ikke en horde av nettpoli­ti som skal ut og sjekke hvor­dan dette anven­des nå, sier Røed.

Han vis­er til offent­lighet­sloven: Når infor­masjo­nen frigis, må den også frigis for alle. Men Kartver­ket har adgang til å begrense bruk som påfør­er dem ekstra kost­nad­er i form av for eksem­pel mer serverka­p­a­sitet. Der­for har de i første omgang lagt inn tekniske begren­sninger som skal hin­dre mask­inell utnyt­telse og ned­last­ing. Når det gjelder de såkalte cache-tjen­estene er begren­snin­gen på 10.000 kart­bilder per døgn.

Røed bekrefter at en kom­mer­siell aktør som en net­tavis ikke fall­er inn under “per­son­lig bruk”. Han men­er at begren­snin­gene gjør at tjen­esten ikke vil være så attrak­tiv for disse brukerne.

På spørsmål om Kartver­ket vil beg­ynne med rimeligere pris­er til kom­mer­sielle aktør­er, vis­er Røed til endrin­gene som er i vente når det gjelder organ­is­erin­gen av sal­get av kart­da­ta. I dag har det statlige sel­skapet Norsk Eien­dom­sin­for­masjon (NE) enerett på dette sal­get, men denne eneretten er i ferd med å avvikles. Kartver­ket har ikke foreløpig laget en løs­ning for hvor­dan de vil organ­is­ere dette videre. 

— Vi har ikke innret­tet oss nå for å beg­ynne en kom­mer­siell drift rundt dette. Det er et vaku­um nå, NE får operere til vi kom­mer opp med et appa­rat, sier Røed.

Løs­nin­gen vil imi­dler­tid ikke bli “rendyr­ket kom­mer­siell”, som Røed uttrykker det. Snarere vil man lage en mod­ell der en kom­mer­siell bruk­er må dekke noen av kost­nadene det offentlige påføres ved eksem­pelvis innkjøp av ser­vere for å håndtere utlev­erin­gen av data.

Statens kartverk disponer­er også vik­tige og etter­spurte datak­ilder som GAB-reg­is­teret og sted­snavn­reg­is­teret. Kartver­ket for­val­ter sted­snavn­reg­is­teret på veg­ne av Kul­tur­de­parte­mentet, som ønsker at det skal gjøres tilgjen­gelig gratis. — Der dreier det seg vel egentlig om å få til noe teknisk rundt et fris­lipp, sier Røed.

GAB-reg­is­teret er annerledes; der åpn­er reg­lene for at stat­en kan ta gebyr. Åpn­ing av dette reg­is­teret er ikke noe som vur­deres nå.

Kartver­ket har arbei­det med pros­jek­tet om åpne dig­i­tale tjen­ester et halvt års tid, oppl­yser infor­masjon­ss­jef Hadler. Blant annet har man avk­lart ret­tighetsspørsmål med samar­bei­dspart­nere — kom­muner, Veg­vesenet og andre. Kartver­kets data pro­duseres i samar­bei­d­spros­jek­tene Norge dig­i­talt og Geovekst.

Kartverk­sjef Anne Cahtrine Frøstrup vis­er til ønske om mer åpen­het som begrun­nelse for initiativet:

Vi har det beste og ferskeste kart­grunnlaget i Norge og nå del­er vi dette med alle. Dette vis­er at Kartver­ket er syn­lig til nytte for sam­fun­net og er helt i tråd med offentlig poli­tikk om mer åpenhet.

Se også mer om nyheten hos VG Nett og NRK Beta.

Pål Kris­tensen fra Kartver­ket tvit­r­er om sak­en. Søke­ord på Twit­ter: #kartver­ket. Du kan også prøve #altut.

OPPDATERING: Kartver­ket har lagt ut en egen nett­side hvor de ber om tilbakemeldinger på ini­tia­tivet.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

  1. Det er bare så inderlig fortvilet at Statens Kartverk har nær sagt gjen­nomgående feilak­tige navn på sted­er rundt det ganske land. Til dømes finnes det på kart over en og samme dal, benevnelsen ‘setra‘´sætri´ ´seteren´ ´sætra´ ´setre´.

  2. “Folk flest kan ikke håndtere disse dataene”. Dette er ned­la­tende og helt feil. Selvføl­gelig er det mange som kan bruke dataene! Jeg har selv GIS-utdan­nelse og kjen­ner en hel drøss andre som også har det, selv om jeg bare har vært på ett lærest­ed og èn arbei­d­splass. Det er jo heller ikke bare nord­menn som kan bruke kart over Norge. 

    Dessuten vil jo det å frigjøre dataene net­topp øke kunnskap og kom­petanse om slike data. Jeg husker hvor vanske­lig det var å få tak i de dataene jeg ville ha da jeg var stu­dent. Endte ofte opp med å bruke data om områder utenlands. 

    Og at folk ikke har pro­gram­vare? Tøv, tull og tøys igjen! Det finnes mange gratis-pro­gram­mer for kartdatabehandling. 

    Noe av Statens Kartverk sine data er mulig å laste ned via Skog og land­skap, bare for å ha sagt det: http://www.skogoglandskap.no/temaer/Nedlasting_av_kart

  3. Erlend Kvinnesland says:

    Helt enig Eva!

    Å sette opp en rom­lig data­base med kart­serv­er på top­pen, er noe de fleste kan lære seg på en dag, der­som de ønsker.

    Og når det gjelder GIS-verk­tøy, som Hadler men­er bare de pro­fesjonelle kart­fir­maene sit­ter på så kan jeg beg­ynne å ramse opp: 

    Post­GIS, Mapserv­er, Geoserv­er, Open­Lay­ers, Map­Fish, GeoExt, dee­gree, uDig, GRASS, Map­ben­der, Quan­tum GIS. — Dette er alt open source.

    Det jeg vil vite, er hvor­for statens kartverk er så red­de for kom­mer­siell bruk. Forsøk­er de å beskytte for­ret­ningsmod­ellen sin? I såfall lur­er jeg på hvor­for en for­valt­nings­bedrift under Miljøvern­de­parte­mentet trenger en forretningsmodell..

  4. @Arne: I hvilken grad statkart har feilak­tige navn på sted­er i Norge har jeg ikke peil­ing på, men vi får anta at de navnene de har er doku­mentert. Kan­skje kan denne infor­masjo­nen også deles på sikt?
    I den grad statkart sit­ter på sted­snavn som ikke lenger er i bruk vil del­ing kunne hjelpe til med å opp­datere denne dataen? Se f.eks. hva som skjed­de med post­num­mer­reg­is­teret i som­mer: http://nrkbeta.no/2009/07/22/postnummer-dugna/
    Videre er det alltid litt vanske­lig med sted­snavn, språk og dialek­ter, men se hvor­dan dataset­tene til Bol­stad (som sam­let post­num­mer) innehold­er sted­snavn på kven­sk, slik kan det jo gjøres med dialek­ter og utdaterte sted­snavn også.

    @Eva Kit­telsen: Jeg rea­gerte også på “Folk flest kan ikke håndtere disse dataene”, men like under kom­mer “Vi prøver oss fram, vi har ingen erfar­ing med dette”. Jeg anser den siste til å veie opp for den første. Det vik­tige er at det skjer noe, et skritt av gan­gen. De kom­menter­er også selv at de ønsker inn­spill om net­topp slike ting: http://www.statkart.no/Positive+reaksjoner.d25-SwJjI1s.ips

    @Erlend Kvin­nes­land: Godt poeng.

    Slik jeg opp­fat­ter dette (kom­mende) slip­pet av data, så er det snakk om vis­ninger i et begrenset omfang. Vi kom­mer å ha muligheten til å legge kart­da­ta fra statkart oppå andre andre GIS, og med det få mer pre­sis vis­ning i f.eks. google maps på sted­er der googles kart ikke strekker til, med forut­set­nin­gen at den som lager løs­nin­gen har kunnskap nok til å legge inn statkart som kilde i koden sin.
    Men: dette eksklud­er­er alle små lag og foreninger som ikke koder selv, men som benyt­ter seg av embedd-kode fra f.eks. google. For google og andre kom­mer­sielle krefter får ikke være med på leken.
    I prak­sis får vi bedre dig­i­tale kart for enkelt­per­son­er med teknologikunnskap? Det er synd om det skulle være resultatet. 

    Videre er det all meta­da­ta. Det kan se ut som alt som beskrives i kartet ikke vil kunne hentes ut. Ved å hente et kar­tut­snitt kunne vi ha håpt å hente ut beskriv­elser av hva kartet innehold­er (sted­snavn, elver/innsjøer/terrengtype, ulikt reg­ulerte bygninger, skoler/kirker/kraftverk/osv). Dette er data det burde være mulig å hente ut sam­men med selve kartvis­nin­gen, men som det ikke ser ut til at blir tilgjengeliggjort. 

    En av de sen­trale begren­snin­gene er “per­son­lig bruk”. Det er flere slike litt usikre moment i vilkårene.

    At kom­mer­sielle aktør­er holdes uten­for dette er litt synd, for da forsvin­ner den poten­sielle verdiskap­nin­gen dette kunne ha bidratt til. Vi er bare i beg­yn­nelsen av utviklin­gen av lokasjons­baserte tjen­ester, som stadig blir bedre, men det må skikke­lige kartløs­ninger til. 

    Ved å se på f.eks. Håkon Wium Lies bidrag i debat­ten om offentlig data i NRKs FBI og her i bloggen fikk jeg inntrykk av at statkart skulle være sis­te­mann ut på dette området. Nå vis­er det seg at det ikke er til­felle. Så selv om det ikke akku­rat er snakk om at statkart “del­er ut arvesøl­vet”, slik som VG val­gt å for­mulere det, så vis­er det vil­je til å bevege seg i rik­tig retning. 

    Så: dette er et vik­tig første skritt for statkart som fort­jen­er kudos for. De fort­jen­er også skryt for hold­nin­gen til tilbakemeldin­gene de har fått. I dag for­mulere de f.eks. at “Med gode inn­spill fra dere vil tjen­esten bli bedre”.
    La oss sørge for at de får den tilbakemeldin­gen de etter­spør, og tro at de lever opp til sine ord.

  5. Nå kan jeg vel kalles “en mid­de­lal­drende mann” og husker som ung at det kom brev med kart over går­den hvor alle navn skulle skrives på og sendes inn. Gam­mel og unge var med på dette og hver liten jord­lapp ble tatt med. Det er helt klart at dette er grunnlaget som benyttes av Kartver­ket for navn. Av samme grunn blir det forskjel­lig uttale og stavelse benyt­tet. Her jeg bor går det ett mark­ert skille i dialek­ten mel­lom vår bygd og del lille gren­da 4 km lengre sør. Jeg tror fak­tisk at det er rik­tig å benytte disse vari­asjonene for å gjøre det mest riktig. 

    Denne innsam­lin­gen av data er noe som ble gjort på dug­nad en gang på 70 tal­let. At Kartver­ket frigjør disse dataene er en selvfølge, det meste arbei­det ble jo gjort på dug­nad, akku­rat som mange av de kart tjen­estene vi i dag finner på net­tet som Open Street Map. Det skulle der­for bare man­gle at ikke kartver­ket frigjør alle dataene vi har vært med på å sam­le inn på dugnad.

  6. @Eirik Godt beskrevet. Det vil nok bli litt å prøve seg frem og se hvor­dan det går med fris­lip­pet av kart­tjen­ester. Teknolo­gien er der også for å “slippe” enda mer data fri, men et vik­tig aspekt er å kunne til­by kvalitet i det som leveres slik at tjen­estene føles som sta­bile og raske etc. Tror det neste året blir spennende.

    Det med teg­n­fork­lar­ing er ikke dumt, det burde kunne lages en til­leg­gst­jen­este som beskrev dette. For folk som ikke har så god IT-kunnskap kan det jo nå være mulig å let­tere komme i kon­takt med folk via net­tet som kan lage løs­ninger som Statens Kartverk ønsker at kart­tjen­estene skal brukes til.

    @Robotman Disse sted­snavnene som du beskriv­er ble lagt inn i noe som kalles Økonomisk Kartverk som på den tiden dekket mesteparten av det norske fast­landet. Kartene fra den tiden brukes nå for å få lagt inn alle sted­snavn som er reg­istr­ert i disse inn i et sen­tralt reg­is­ter. Kan hende det blir mer tilgjen­gelig etter­hvert. Les mer her:
    http://www.statkart.no/nor/Land/Fagomrader/Stedsnavn/Sentralt_stadnamnregister_SSR/

til toppen