Kartverket åpner for fri bruk

Statens kartverk overrasker: Fra 1. desember åpnes tilgangen til de ettertraktede digitale kartene - men ikke til dataene bak.

Øns­ket om fri, eller i hvert fall rime­li­ge­re, til­gang til Sta­tens kart­verks data har vært sterkt i bre­de mil­jø­er i fle­re år. Kart­ver­ket pro­du­se­rer kart av høy­ere kva­li­tet enn de til­gjen­ge­li­ge alter­na­ti­ve­ne, som Goog­le Maps. I dag mel­der Kart­ver­ket at de åpner til­gan­gen til sine digi­ta­le kart­tje­nes­ter fra 1. desember. 

Selve kart­da­ta­ene blir imid­ler­tid ikke fri­gitt nå, for­tel­ler infor­ma­sjons­sjef Åge Had­ler i Sta­tens kart­verk. I førs­te omgang vil man bare gi til­gang til visningstjenestene.

— Vi snak­ker ikke om vek­tor­da­ta­ene nå. De er lite inter­es­san­te for folk flest, for du må ha kom­pe­tan­se og GIS-verk­tøy for å kun­ne behand­le dis­se. Det er det stort sett de pro­fe­sjo­nel­le kart­fir­ma­ene som sit­ter på. Folk flest kan ikke hånd­te­re dis­se data­ene, sier Hadler.

Kart­ver­ket opp­ford­rer inter­es­ser­te til å være krea­ti­ve: «Bruk kar­te­ne våre til å utvik­le nye spen­nen­de til­leggs­tje­nes­ter,» står det på nett­si­de­ne. Men man­ge inter­es­ser­te stop­pet umid­del­bart opp ved det førs­te vil­kå­ret for bruk, der det heter at til­gan­gen gjel­der for «per­son­lig bruk» av tje­nes­ter for vis­ning av kart­bil­der. Hva kva­li­fi­se­rer som «per­son­lig bruk»? Jeg ba sek­sjons­le­der for dis­tri­bu­sjons­en­he­ten i Kart­ver­ket Erland Røed opp­kla­re dette.

— Vi prø­ver nå å hen­ven­de oss til all­menn­he­ten, og har brukt uttryk­ket «per­son­lig bruk» for­di det­te ikke skal dan­ne grunn­lag for en kom­mer­si­ell butikk. Men det­te er fryk­te­lig vans­ke­li­ge spørs­mål, for­di kom­mer­si­ell bruk ikke er defi­nert og det er man­ge grå­so­ner, sier Røed.

Kart­ver­ket ten­ker at «per­son­lig bruk» skal dek­ke bru­ke­re som pri­vat­per­soner, små orga­ni­sa­sjo­ner og for­enin­ger, aktø­rer med små nettsteder.

— Vi prø­ver oss fram, vi har ingen erfa­ring med det­te. Vi tar nå en liten sjan­se, og så ser vi hva som skjer. Og vi har åpnet for en retrett, selv om det sik­kert er vel­dig vans­ke­lig! Vi vil kun­ne skru litt på til­gangs­me­ka­nis­men vår, men vi har ikke en hor­de av nett­po­li­ti som skal ut og sjek­ke hvor­dan det­te anven­des nå, sier Røed.

Han viser til offent­lig­hets­lo­ven: Når infor­ma­sjo­nen fri­gis, må den også fri­gis for alle. Men Kart­ver­ket har adgang til å begren­se bruk som påfø­rer dem eks­tra kost­na­der i form av for eksem­pel mer ser­ver­ka­pa­si­tet. Der­for har de i førs­te omgang lagt inn tek­nis­ke begrens­nin­ger som skal hind­re maski­nell utnyt­tel­se og ned­las­ting. Når det gjel­der de såkal­te cache-tje­nes­te­ne er begrens­nin­gen på 10.000 kart­bil­der per døgn.

Røed bekref­ter at en kom­mer­si­ell aktør som en nett­avis ikke fal­ler inn under «per­son­lig bruk». Han mener at begrens­nin­ge­ne gjør at tje­nes­ten ikke vil være så attrak­tiv for dis­se brukerne.

På spørs­mål om Kart­ver­ket vil begyn­ne med rime­li­ge­re pri­ser til kom­mer­si­el­le aktø­rer, viser Røed til end­rin­ge­ne som er i ven­te når det gjel­der orga­ni­se­rin­gen av sal­get av kart­data. I dag har det stat­li­ge sel­ska­pet Norsk Eien­doms­in­for­ma­sjon (NE) ene­rett på det­te sal­get, men den­ne ene­ret­ten er i ferd med å avvik­les. Kart­ver­ket har ikke fore­lø­pig laget en løs­ning for hvor­dan de vil orga­ni­se­re det­te videre. 

— Vi har ikke inn­ret­tet oss nå for å begyn­ne en kom­mer­si­ell drift rundt det­te. Det er et vaku­um nå, NE får ope­re­re til vi kom­mer opp med et appa­rat, sier Røed.

Løs­nin­gen vil imid­ler­tid ikke bli «ren­dyr­ket kom­mer­si­ell», som Røed uttryk­ker det. Sna­re­re vil man lage en modell der en kom­mer­si­ell bru­ker må dek­ke noen av kost­na­de­ne det offent­li­ge påfø­res ved eksem­pel­vis inn­kjøp av ser­ve­re for å hånd­te­re utle­ve­rin­gen av data.

Sta­tens kart­verk dis­po­ne­rer også vik­ti­ge og etter­spur­te data­kil­der som GAB-regis­te­ret og steds­navn­re­gis­te­ret. Kart­ver­ket for­val­ter steds­navn­re­gis­te­ret på veg­ne av Kul­tur­de­par­te­men­tet, som øns­ker at det skal gjø­res til­gjen­ge­lig gra­tis. — Der drei­er det seg vel egent­lig om å få til noe tek­nisk rundt et fri­slipp, sier Røed.

GAB-regis­te­ret er anner­le­des; der åpner reg­le­ne for at sta­ten kan ta gebyr. Åpning av det­te regis­te­ret er ikke noe som vur­de­res nå.

Kart­ver­ket har arbei­det med pro­sjek­tet om åpne digi­ta­le tje­nes­ter et halvt års tid, opp­ly­ser infor­ma­sjons­sjef Had­ler. Blant annet har man avklart ret­tig­hets­spørs­mål med sam­ar­beids­part­ne­re — kom­mu­ner, Veg­ve­se­net og and­re. Kart­ver­kets data pro­du­se­res i sam­ar­beids­pro­sjek­te­ne Nor­ge digi­talt og Geovekst.

Kart­verk­sjef Anne Cah­tri­ne Frøst­rup viser til øns­ke om mer åpen­het som begrun­nel­se for initiativet:

Vi har det bes­te og fers­kes­te kart­grunn­la­get i Nor­ge og nå deler vi det­te med alle. Det­te viser at Kart­ver­ket er syn­lig til nyt­te for sam­fun­net og er helt i tråd med offent­lig poli­tikk om mer åpenhet.

Se også mer om nyhe­ten hos VG Nett og NRK Beta.

Pål Kris­ten­sen fra Kart­ver­ket tvit­rer om saken. Søke­ord på Twit­ter: #kart­ver­ket. Du kan også prø­ve #altut.

OPPDATERING: Kart­ver­ket har lagt ut en egen nett­side hvor de ber om til­bake­mel­din­ger på ini­tia­ti­vet.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Det er bare så inder­lig for­tvi­let at Sta­tens Kart­verk har nær sagt gjen­nom­gå­en­de feil­ak­ti­ge navn på ste­der rundt det gans­ke land. Til dømes fin­nes det på kart over en og sam­me dal, benev­nel­sen ‘setra‘´sætri´ ´sete­ren´ ´sætra´ ´setre´.

  2. «Folk flest kan ikke hånd­te­re dis­se data­ene». Det­te er ned­la­ten­de og helt feil. Selv­føl­ge­lig er det man­ge som kan bru­ke data­ene! Jeg har selv GIS-utdan­nel­se og kjen­ner en hel drøss and­re som også har det, selv om jeg bare har vært på ett lære­sted og èn arbeids­plass. Det er jo hel­ler ikke bare nord­menn som kan bru­ke kart over Norge. 

    Dess­uten vil jo det å fri­gjø­re data­ene nett­opp øke kunn­skap og kom­pe­tan­se om sli­ke data. Jeg hus­ker hvor vans­ke­lig det var å få tak i de data­ene jeg vil­le ha da jeg var stu­dent. End­te ofte opp med å bru­ke data om områ­der utenlands. 

    Og at folk ikke har pro­gram­vare? Tøv, tull og tøys igjen! Det fin­nes man­ge gra­tis-pro­gram­mer for kartdatabehandling. 

    Noe av Sta­tens Kart­verk sine data er mulig å las­te ned via Skog og land­skap, bare for å ha sagt det: http://www.skogoglandskap.no/temaer/Nedlasting_av_kart

  3. Erlend Kvinnesland says:

    Helt enig Eva!

    Å set­te opp en rom­lig data­base med kart­ser­ver på top­pen, er noe de fles­te kan lære seg på en dag, der­som de ønsker.

    Og når det gjel­der GIS-verk­tøy, som Had­ler mener bare de pro­fe­sjo­nel­le kart­fir­ma­ene sit­ter på så kan jeg begyn­ne å ram­se opp: 

    Post­GIS, Maps­er­ver, Geoser­ver, Open­Lay­ers, Map­Fish, GeoExt, deegree, uDig, GRASS, Map­ben­der, Quan­tum GIS. — Det­te er alt open source.

    Det jeg vil vite, er hvor­for sta­tens kart­verk er så red­de for kom­mer­si­ell bruk. For­sø­ker de å beskyt­te for­ret­nings­mo­del­len sin? I såfall lurer jeg på hvor­for en for­valt­nings­be­drift under Miljø­vern­de­par­te­men­tet tren­ger en forretningsmodell..

  4. @Arne: I hvil­ken grad stat­kart har feil­ak­ti­ge navn på ste­der i Nor­ge har jeg ikke pei­ling på, men vi får anta at de nav­ne­ne de har er doku­men­tert. Kan­skje kan den­ne infor­ma­sjo­nen også deles på sikt?
    I den grad stat­kart sit­ter på steds­navn som ikke len­ger er i bruk vil deling kun­ne hjel­pe til med å opp­da­te­re den­ne data­en? Se f.eks. hva som skjed­de med post­num­mer­re­gis­te­ret i som­mer: http://nrkbeta.no/2009/07/22/postnummer-dugna/
    Vide­re er det all­tid litt vans­ke­lig med steds­navn, språk og dia­lek­ter, men se hvor­dan data­set­te­ne til Bol­stad (som sam­let post­num­mer) inne­hol­der steds­navn på kvensk, slik kan det jo gjø­res med dia­lek­ter og utda­ter­te steds­navn også.

    @Eva Kit­tel­sen: Jeg rea­ger­te også på “Folk flest kan ikke hånd­te­re dis­se data­ene”, men like under kom­mer «Vi prø­ver oss fram, vi har ingen erfa­ring med det­te». Jeg anser den sis­te til å veie opp for den førs­te. Det vik­ti­ge er at det skjer noe, et skritt av gan­gen. De kom­men­te­rer også selv at de øns­ker inn­spill om nett­opp sli­ke ting: http://www.statkart.no/Positive+reaksjoner.d25-SwJjI1s.ips

    @Erlend Kvin­nesland: Godt poeng.

    Slik jeg opp­fat­ter det­te (kom­men­de) slip­pet av data, så er det snakk om vis­nin­ger i et begren­set omfang. Vi kom­mer å ha mulig­he­ten til å leg­ge kart­data fra stat­kart oppå and­re and­re GIS, og med det få mer pre­sis vis­ning i f.eks. goog­le maps på ste­der der goog­les kart ikke strek­ker til, med for­ut­set­nin­gen at den som lager løs­nin­gen har kunn­skap nok til å leg­ge inn stat­kart som kil­de i koden sin.
    Men: det­te eks­klu­de­rer alle små lag og for­enin­ger som ikke koder selv, men som benyt­ter seg av embedd-kode fra f.eks. goog­le. For goog­le og and­re kom­mer­si­el­le kref­ter får ikke være med på leken.
    I prak­sis får vi bed­re digi­ta­le kart for enkelt­per­soner med tek­no­logi­kunn­skap? Det er synd om det skul­le være resultatet. 

    Vide­re er det all meta­data. Det kan se ut som alt som beskri­ves i kar­tet ikke vil kun­ne hen­tes ut. Ved å hen­te et kart­ut­snitt kun­ne vi ha håpt å hen­te ut beskri­vel­ser av hva kar­tet inne­hol­der (steds­navn, elver/innsjøer/terrengtype, ulikt regu­ler­te byg­nin­ger, skoler/kirker/kraftverk/osv). Det­te er data det bur­de være mulig å hen­te ut sam­men med selve kart­vis­nin­gen, men som det ikke ser ut til at blir tilgjengeliggjort. 

    En av de sen­tra­le begrens­nin­ge­ne er «per­son­lig bruk». Det er fle­re sli­ke litt usik­re moment i vil­kå­re­ne.

    At kom­mer­si­el­le aktø­rer hol­des uten­for det­te er litt synd, for da for­svin­ner den poten­si­el­le verdi­skap­nin­gen det­te kun­ne ha bidratt til. Vi er bare i begyn­nel­sen av utvik­lin­gen av loka­sjons­ba­ser­te tje­nes­ter, som sta­dig blir bed­re, men det må skik­ke­li­ge kart­løs­nin­ger til. 

    Ved å se på f.eks. Håkon Wium Lies bidrag i debat­ten om offent­lig data i NRKs FBI og her i blog­gen fikk jeg inn­trykk av at stat­kart skul­le være siste­mann ut på det­te områ­det. Nå viser det seg at det ikke er til­fel­le. Så selv om det ikke akku­rat er snakk om at stat­kart «deler ut arve­søl­vet», slik som VG valgt å for­mu­le­re det, så viser det vil­je til å beve­ge seg i rik­tig retning. 

    Så: det­te er et vik­tig førs­te skritt for stat­kart som for­tje­ner kudos for. De for­tje­ner også skryt for hold­nin­gen til til­bake­mel­din­ge­ne de har fått. I dag for­mu­le­re de f.eks. at «Med gode inn­spill fra dere vil tje­nes­ten bli bed­re».
    La oss sør­ge for at de får den til­bake­mel­din­gen de etter­spør, og tro at de lever opp til sine ord.

  5. Nå kan jeg vel kal­les «en mid­del­ald­ren­de mann» og hus­ker som ung at det kom brev med kart over går­den hvor alle navn skul­le skri­ves på og sen­des inn. Gam­mel og unge var med på det­te og hver liten jord­lapp ble tatt med. Det er helt klart at det­te er grunn­la­get som benyt­tes av Kart­ver­ket for navn. Av sam­me grunn blir det for­skjel­lig utta­le og sta­vel­se benyt­tet. Her jeg bor går det ett mar­kert skil­le i dia­lek­ten mel­lom vår bygd og del lil­le gren­da 4 km leng­re sør. Jeg tror fak­tisk at det er rik­tig å benyt­te dis­se varia­sjo­ne­ne for å gjø­re det mest riktig. 

    Den­ne inn­sam­lin­gen av data er noe som ble gjort på dug­nad en gang på 70 tal­let. At Kart­ver­ket fri­gjør dis­se data­ene er en selv­føl­ge, det mes­te arbei­det ble jo gjort på dug­nad, akku­rat som man­ge av de kart tje­nes­te­ne vi i dag fin­ner på net­tet som Open Stre­et Map. Det skul­le der­for bare mang­le at ikke kart­ver­ket fri­gjør alle data­ene vi har vært med på å sam­le inn på dugnad.

  6. @Eirik Godt beskre­vet. Det vil nok bli litt å prø­ve seg frem og se hvor­dan det går med fri­slip­pet av kart­tje­nes­ter. Tek­no­lo­gi­en er der også for å «slip­pe» enda mer data fri, men et vik­tig aspekt er å kun­ne til­by kva­li­tet i det som leve­res slik at tje­nes­te­ne føles som sta­bi­le og ras­ke etc. Tror det nes­te året blir spennende.

    Det med tegn­for­kla­ring er ikke dumt, det bur­de kun­ne lages en til­leggs­tje­nes­te som beskrev det­te. For folk som ikke har så god IT-kunn­skap kan det jo nå være mulig å let­te­re kom­me i kon­takt med folk via net­tet som kan lage løs­nin­ger som Sta­tens Kart­verk øns­ker at kart­tje­nes­te­ne skal bru­kes til.

    @Robotman Dis­se steds­nav­ne­ne som du beskri­ver ble lagt inn i noe som kal­les Øko­no­misk Kart­verk som på den tiden dek­ket meste­par­ten av det nors­ke fast­lan­det. Kar­te­ne fra den tiden bru­kes nå for å få lagt inn alle steds­navn som er regist­rert i dis­se inn i et sen­tralt regis­ter. Kan hen­de det blir mer til­gjen­ge­lig etter­hvert. Les mer her:
    http://www.statkart.no/nor/Land/Fagomrader/Stedsnavn/Sentralt_stadnamnregister_SSR/

til toppen