Ønsket om fri, eller i hvert fall rimeligere, tilgang til Statens kartverks data har vært sterkt i brede miljøer i flere år. Kartverket produserer kart av høyere kvalitet enn de tilgjengelige alternativene, som Google Maps. I dag melder Kartverket at de åpner tilgangen til sine digitale karttjenester fra 1. desember.
Selve kartdataene blir imidlertid ikke frigitt nå, forteller informasjonssjef Åge Hadler i Statens kartverk. I første omgang vil man bare gi tilgang til visningstjenestene.
— Vi snakker ikke om vektordataene nå. De er lite interessante for folk flest, for du må ha kompetanse og GIS-verktøy for å kunne behandle disse. Det er det stort sett de profesjonelle kartfirmaene som sitter på. Folk flest kan ikke håndtere disse dataene, sier Hadler.
Kartverket oppfordrer interesserte til å være kreative: “Bruk kartene våre til å utvikle nye spennende tilleggstjenester,” står det på nettsidene. Men mange interesserte stoppet umiddelbart opp ved det første vilkåret for bruk, der det heter at tilgangen gjelder for “personlig bruk” av tjenester for visning av kartbilder. Hva kvalifiserer som “personlig bruk”? Jeg ba seksjonsleder for distribusjonsenheten i Kartverket Erland Røed oppklare dette.
— Vi prøver nå å henvende oss til allmennheten, og har brukt uttrykket “personlig bruk” fordi dette ikke skal danne grunnlag for en kommersiell butikk. Men dette er fryktelig vanskelige spørsmål, fordi kommersiell bruk ikke er definert og det er mange gråsoner, sier Røed.
Kartverket tenker at “personlig bruk” skal dekke brukere som privatpersoner, små organisasjoner og foreninger, aktører med små nettsteder.
— Vi prøver oss fram, vi har ingen erfaring med dette. Vi tar nå en liten sjanse, og så ser vi hva som skjer. Og vi har åpnet for en retrett, selv om det sikkert er veldig vanskelig! Vi vil kunne skru litt på tilgangsmekanismen vår, men vi har ikke en horde av nettpoliti som skal ut og sjekke hvordan dette anvendes nå, sier Røed.
Han viser til offentlighetsloven: Når informasjonen frigis, må den også frigis for alle. Men Kartverket har adgang til å begrense bruk som påfører dem ekstra kostnader i form av for eksempel mer serverkapasitet. Derfor har de i første omgang lagt inn tekniske begrensninger som skal hindre maskinell utnyttelse og nedlasting. Når det gjelder de såkalte cache-tjenestene er begrensningen på 10.000 kartbilder per døgn.
Røed bekrefter at en kommersiell aktør som en nettavis ikke faller inn under “personlig bruk”. Han mener at begrensningene gjør at tjenesten ikke vil være så attraktiv for disse brukerne.
På spørsmål om Kartverket vil begynne med rimeligere priser til kommersielle aktører, viser Røed til endringene som er i vente når det gjelder organiseringen av salget av kartdata. I dag har det statlige selskapet Norsk Eiendomsinformasjon (NE) enerett på dette salget, men denne eneretten er i ferd med å avvikles. Kartverket har ikke foreløpig laget en løsning for hvordan de vil organisere dette videre.
— Vi har ikke innrettet oss nå for å begynne en kommersiell drift rundt dette. Det er et vakuum nå, NE får operere til vi kommer opp med et apparat, sier Røed.
Løsningen vil imidlertid ikke bli “rendyrket kommersiell”, som Røed uttrykker det. Snarere vil man lage en modell der en kommersiell bruker må dekke noen av kostnadene det offentlige påføres ved eksempelvis innkjøp av servere for å håndtere utleveringen av data.
Statens kartverk disponerer også viktige og etterspurte datakilder som GAB-registeret og stedsnavnregisteret. Kartverket forvalter stedsnavnregisteret på vegne av Kulturdepartementet, som ønsker at det skal gjøres tilgjengelig gratis. — Der dreier det seg vel egentlig om å få til noe teknisk rundt et frislipp, sier Røed.
GAB-registeret er annerledes; der åpner reglene for at staten kan ta gebyr. Åpning av dette registeret er ikke noe som vurderes nå.
Kartverket har arbeidet med prosjektet om åpne digitale tjenester et halvt års tid, opplyser informasjonssjef Hadler. Blant annet har man avklart rettighetsspørsmål med samarbeidspartnere — kommuner, Vegvesenet og andre. Kartverkets data produseres i samarbeidsprosjektene Norge digitalt og Geovekst.
Kartverksjef Anne Cahtrine Frøstrup viser til ønske om mer åpenhet som begrunnelse for initiativet:
Vi har det beste og ferskeste kartgrunnlaget i Norge og nå deler vi dette med alle. Dette viser at Kartverket er synlig til nytte for samfunnet og er helt i tråd med offentlig politikk om mer åpenhet.
Se også mer om nyheten hos VG Nett og NRK Beta.
Pål Kristensen fra Kartverket tvitrer om saken. Søkeord på Twitter: #kartverket. Du kan også prøve #altut.
OPPDATERING: Kartverket har lagt ut en egen nettside hvor de ber om tilbakemeldinger på initiativet.
Det er bare så inderlig fortvilet at Statens Kartverk har nær sagt gjennomgående feilaktige navn på steder rundt det ganske land. Til dømes finnes det på kart over en og samme dal, benevnelsen ‘setra‘´sætri´ ´seteren´ ´sætra´ ´setre´.