Men hva stemte Kari Kommunepolitiker?

Det er en gjen­ganger: Etter hvert lokalvalg beklages det at val­gdeltakelsen er så lav. I kom­mune- og fylkest­ingsval­get i 2007 stemte 61,7 pros­ent. Det var rik­tig­nok bedre enn bun­nåret 2003, men likev­el lavt. 

Hva kan gjøres for å øke inter­essen for lokalpoli­tikken? Til tross for alle statlige pålegg og øre­merkinger, er det fort­satt mye vik­tig som bestemmes lokalt. Lokale beslut­ninger påvirk­er oss på en ofte mer direk­te merk­bar måte enn de nasjonale. Så hvor­for er det så vanske­lig å finne ut hva de enkelte folke­val­gte fak­tisk har stemt i ulike saker?

For nedadgående (ill: SSB)

Én grunn til laber inter­esse kan alt­så rett og slett være at en skal ha godt med både ressurs­er og tålmodighet for å ori­en­tere seg i det lokalpoli­tiske sys­temet. Lokalt engas­jer­er ofte enkelt­sak­er mer enn parti­er, der­for er ikke nød­vendigvis par­tienes lokallag første stopp for den som vil ori­en­tere seg grundi­gere enn det de kan gjen­nom de lokale mediene.

Dette kan vi i dag gjøre mye enklere. Pros­jek­tene They­Work­ForY­ou og Hvem Stem­mer Hvad vis­er hvor­dan. Det britiske pros­jek­tet er spe­sielt fint, her kan den inter­esserte se hele stem­me­givn­ing­shis­to­rien til enkel­trep­re­sen­tan­ter og abon­nere på nytt om dem. 

Begge disse eksem­p­lene gir over­sikt over rep­re­sen­tan­ter på nasjon­alt nivå, men hvor­for skal ikke det samme kunne gjøres lokalt? For meg som vel­ger er det vik­tig å ha god infor­masjon både om de løpende sak­ene kom­munestyret behan­dler (kan­skje jeg er berørt!) og for å kunne gjøre meg opp en veloverveid mening om hvem jeg skal stemme på ved neste valg. Hva kan være bedre enn å under­søke hva enkel­trep­re­sen­tan­ter, og par­ti­grup­pene sam­let, stem­mer i sak­er jeg bryr meg om?

Nå finnes det fak­tisk minst ett eksem­pel på dette (jeg har ikke her kun­net gå gjen­nom alle kom­munene, og har nøyd meg med de fem største bykom­munene). Kris­tiansand kom­mune har en søke­side som gir den inter­esserte muligheten til å sjekke stem­me­givn­ing i enkelt­sak­er. Langt fra per­fekt, men også veldig mye bedre enn ingent­ing. Man kan sette opp en lang ønske­liste for forbedringer: Bruk­eren kan lage en side for en enkel­trep­re­sen­tant via søket, men siden har ingen per­ma­nent net­tadresse. Siden er ikke koblet til annen infor­masjon om poli­tik­eren, og det er selvsagt ikke mulig å abon­nere på nytt om rep­re­sen­tan­tens stemme-atferd via e‑post eller RSS.

Slik stem­mer Vidar Kleppe (skjerm­bilde).

Kris­tiansand kan til­by denne infor­masjo­nen for­di kom­munen har et elek­tro­n­isk voter­ingssys­tem. Alle poli­tikere i bystyre­salen er utstyrt med en data­maskin, og stem­mer via denne. Bystyrets sekre­tari­at leg­ger ut resul­tatene dagen etter møtet. Sys­temet var etter­spurt av både pub­likum og poli­tikere, forteller utval­gssekretær Anne-Lise Holand Aabø.

Hverken i Oslo, Bergen, Trond­heim eller Sta­vanger har jeg klart å finne infor­masjon om stem­me­givn­ing fordelt på den enkelte rep­re­sen­tant (et lite for­be­hold: kom­mu­nale nettsider er ikke alltid like oversiktlige…).

En årsak til at få kom­muner har slik infor­masjon, er at det er høyst ulik prak­sis net­topp i reg­istrerin­gen av stemmegivning. 

— Det er ikke alle som reg­istr­erer hvem som stemte for hva, sier råd­giv­er Thomas Scheen i KS.

Hov­e­drege­len er at alle møter i kom­mu­nale folke­val­gte organ­er skal gå for åpne dør­er. Møte­of­fent­lighet er et vik­tig prin­sipp. Da virk­er det lite til­fredsstil­lende at resul­tatene av de åpne møtene støver ned i pro­tokoller. Sånn sett er de util­gjen­gelige voter­ings­dataene et per­fekt eksem­pel på poten­sialet i å åpne offentlig sek­tors data for viderebruk. 

Voter­ings­dataene burde enkelt og gre­it blitt gjort tilgjen­gelig for ned­last­ing, så ville det nok ikke vare lenge før vi hadde både lokale og nasjonale “De arbei­der for deg”-tjenester i Norge også. Vi hjelper gjerne med bruk­san­vis­ning.

Årsak­ene til lav deltakelse ved lokalvalg er selvføl­gelig sam­men­sat­te. Ett tiltak alene vil ikke snu tren­den, men den poli­tisk inter­esserte borg­er fort­jen­er et bedre infor­masjon­s­grunnlag enn hun tilbys i dag.