La meg først få takke Fritt Ord og Sparebankstiftelsen for anledningen til å få delta her i dag. Og så vil jeg få rose arrangørene for den forsonende tonen som har preget innleggene her, ikke minst innlegget til Francis Sejersted. Heller ikke jeg ser grunn til å overdrive noen motsetningsforhold mellom Wikipedia og Store Norske Leksikon (SNL).
Mitt navn er Erlend Bjørtvedt og jeg er styremedlem i Wikimedia Norge, en medlemsorganisasjon som skal fremme de ulike Wiki-prosjektene her hjemme. Jeg har hovedfag i økonomisk historie fra Universitetet i Oslo, hvor jeg blant annet hadde Francis Sejersted som lærer, men etter hovedfaget og litt forskning har jeg arbeidet i ti år i næringslivet.
Vi liker den konkurransen som Store Norske gir
I styret vårt er vi tre av ni medlemmer som både er aktive på Wikipedia og som samtidig er aktive eller fagansvarlige på Store Norske. Herav to lekfolk og én forsker. Jeg tror forskeren ser at Wikipedia er en god kanal for forskningsformidling, i likhet med stadig flere andre akademikere. Jeg vil anslå at frivillige professorer og forskere i dag skriver omtrent like mye på Wikipedia som på SNL. Bak på lappen her har jeg en hel liste med navn på forskere som skriver hos oss, de skal få lov til å stå fram selv hvis de vil.
Dette blir et apropos til det Olemic Thommessen sa tidligere i dag om å “nå bredt ut”. Vi har i dag fire leksikon på nett i Norge: Det største er Wikipedia på engelsk, det har 3,2 millioner artikler og får om lag 1 million klikk per dag fra brukere i Norge. Wikipedia på bokmål har 260.000 artikler og omtrent samme trafikk, 1 million klikk fra Norge per dag (tall fra Wikipedias egen statistikk). Deretter følger Store Norske med anslagsvis 200.000 artikler, og minst er Wikipedia på nynorsk. Wikipedia er allerede det niende mest besøkte nettstedet i Norge, omtrent på linje med NRK og Aftenposten på nett, ifølge Alexa.com.
Jeg tror nesten alle i Wikipedia-samfunnet ville savnet SNL dersom det forsvant. Vi som er aktive på Wikipedia liker kunnskap og er glad i å formidle kunnskap. Mange er fagansvarlige begge steder, slik som jeg. Og vi liker den konkurransen som Store Norske gir. Det er stor enighet om dette i Wikipedia-samfunnet.
Men: Vi forundrer oss over enkelte professorers angrep på Wikipedia i den debatten som nå har vært. For la meg bare slå det fast med en gang: Det er ikke vår skyld at Store Norske nå sliter. Jeg tror vi kan se fire hovedgrunner til at SNL har hatt problemer på nett:
- For sent ute: Den første grunnen er det lite man kan gjøre med, nemlig at SNL antakelig startet fem år for sent.
- Ensom prosess: Det andre er den dugnadssvikten vi har sett på Store Norske. Her kan jeg bare bruke meg selv som eksempel, jeg ble raskt passiv på Store Norske ganske enkelt fordi modellen der er slik at man sitter helt alene og skriver. Jeg har snakket med andre om dette og de melder om det samme, det blir ikke noe moro når man sitter helt alene med temaet sitt og ikke har noen debattfora rundt artiklene. Det tror jeg har vært avgjørende.
- Forstår ikke nettet: Så kommer vi til det tredje, jeg mener SNL er klart best i Norge på leksikon, men de er ikke best i Norge på å forstå internett.
- Forstår ikke Google: Og spesielt tror jeg at Store Norske ikke forsto Googles enorme rolle. Dere har sikkert lagt merke til at når dere søker på et ord på nett, så kommer Wikipedia-treffet først. Det er Google selv som bestemmer at Wikipedia-treffet skal komme først, og jeg tror de har to grunner til det. For de første at vi er såpass overlegent størst og til stede på mange språk, slik at disse treffene genererer mest trafikk og dermed inntekter. For det andre tror jeg at Google ganske enkelt liker Wikipedia og tanken bak Wikipedia.
Så må jeg få si noe om kvalitet. Som Sejersted var inne på, så har Wikipedia også en kvalitetskontroll av det som skrives, og vi har et system hvor omtrent 200 patruljører sjekker hver eneste endring som gjøres på norsk Wikipedia. Når det likevel kan finnes endel riktig dårlige artikler og grove feil på Wikipedia, så kan det nok være at noe av dette har sluppet gjennom kontrollen, men først og fremst tror jeg dette er mye dårlige artikler fra Wikipedias barndom, fra den tiden hvor vi ikke hadde så mange som drev kvalitetskontroll. Men jeg vil spesielt si til dere i studentbevegelsen som hadde ordet i sted. Det sentrale ordet for dere som skal bli akademikere, og som i deres innlegg savnet et kvalitetskontrollert og sikkert leksikon, er “kildekritikk”. Den må man utvise strengt uansett hva man leser.
Diderots leksikon var maktkritisk
Når det er sagt så er det helt klart at Store Norske fortsatt er et kvalitativt langt bedre leksikon enn Wikipedia på norsk. SNL har en stor stamme av grunnartikler om slike ting som ikke endrer seg — elver, fjell, matematikk og fysikk, der har de en stamme av solide artikler som vi ennå ikke matcher. På den annen side har mange påpekt at Wikipedia er mer oppdatert. Det skyldes nok at vi har en helt suveren nyproduksjon, vi har ingen ansatte men våre ca 1.000 aktive skribenter produserer ca 40.000 nye artikler hvert år. Det betyr at om 10 år vil Wikipedia på bokmål ha omlag 600.000 artikler, like mye som Encyclopedia Britannica har idag. Og kvaliteten på artiklene vil også være mye høyere enn i dag. Det er ikke uvanlig at 20 forskjellige skribenter har vært innom hver av våre artikler, det betyr også noe for kvaliteten at vi får flere blikk på det som skrives. Det er vel dette som kan kalles fagfellevurdering.
Utsnitt fra Diderots encyklopedi (ill: Wikimedia Commons. CC-lisens: by-sa)
Når vi har så mange historikere her i dag så er det naturlig å se litt tilbake, og tankene går da til Denis Diderots store franske “Encyclopédie”, det første leksikon i verden. Diderot samlet omlag 200 mennesker til å skrive opp all kunnskap om verden, blant de som skrev finner vi både Rousseau, Voltaire og Montesquieu. Men da første bind kom ut i 1751 ble det øyeblikkelig forbudt og bannlyst. Diderots leksikon var jo maktkritisk, det var på en måte “leksikon utenfra” i den forstand at de som skrev ikke var innenfor universitetene og Kirken. De var ikke en del av maktstrukturene, og de var blant annet inspirert av Newton som gikk imot den katolske kirkens verdensbilde. Men det mest alvorlige, mente man, var at artiklene i leksikonet var anonyme — at de som skrev ikke stod fram med fullt navn. Det var en utillatelig synd i de rådende makthavernes øyne. Det er kanskje flere enn meg som ser parallellen til Wikipedia her, vi er også lekfolk og står utenfor de etablerte strukturene. Vi er på mange måter det “Frie ord” slik Diderot stod for den gangen.
La meg helt til slutt få lov til å gi noen råd til Store Norske Leksikon. Når vi ser på verden i dag så tror jeg bare det finnes to levedyktige modeller for leksikon på nett. Den ene er dugnadsleksikonet, som kan legge seg på en gratismodell. Det andre er redaksjonsleksikonet med egne ansatte, og det må legge seg på en betalingsmodell. Det ser vi i utlandet, både Encyclopedia Britannica og Brockhaus legger seg på en ren betalingsmodell selv om de skriver på mye større språk og kunne hatt langt mere annonseinntekter — men selv de klarer ikke å gå ut gratis. Jeg tror ikke det er noen vei utenom for SNL å begynne å ta betalt.
Jeg vil få ønske dere lykke til med Store Norske og det dere kaller fagfolkleksikon, og så vil vi i Wikipedia drive videre med fagfelleleksikon!
Teksten er basert på Bjørtvedts innlegg under en konferanse om framtiden for Store Norske Leksikon 6. mai. Lenker er lagt til av redaksjonen.