Privat overvåking truer kildevernet og varslerne

Et norsk advokatkontor har siden 2006 hatt myndighetenes velsignelse til å overvåke norske nettbrukere, mens altså USAs sikkerhetsovervåkning av egen ambassade i Norge ikke er til å leve med. Hvorfor?

Simon­sen advo­kat­sel­skap DA har siden 2006 sam­let inn bevis og bistått ret­tig­hets­ha­ve­re med å stan­se ulov­lig fil­de­ling (musikk, film, pro­gram­vare mv.). Advo­kat­sel­ska­pet fikk, etter kla­ge, juni 2009 for­len­get sin til­la­tel­se fra Per­son­vern­nem­da, selv om alt­så Data­til­sy­net i 2009 men­te at den pri­va­te etter­ret­nings­virk­som­he­ten bur­de stan­ses inn­til det fore­lå et kla­re­re lov­verk.

Advo­kat­sel­ska­pet skri­ver i sin kla­ge til Per­son­vern­nem­da:

Advo­kat­fir­ma Simon­sen har et bredt man­dat fra ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne, men iverk­set­ter utred­ning etter kon­kre­te opp­drag – de over­vå­ker ikke inter­nett gene­relt. Det fin­nes prio­ri­ter­te lis­ter over låter, fil­mer etc som skal over­vå­kes, det­te er lis­ter som rul­le­rer. Utre­der søker etter kon­kre­te ver­ker og der­et­ter ser de på IP-adres­se­ne som kan knyt­tes til det kren­ke­de ver­ket. Utre­der opp­sø­ker også nett­ste­der hvor kren­kel­ser erfa­rings­mes­sig fin­ner sted.

Ikke nok med det. Kam­pan­jen Dele — ikke stje­le orga­ni­se­rer 37 nors­ke ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ner som mener at ord­nin­gen med pri­vat over­vå­king bør utvi­des og at kon­se­sjons­fri rett til over­vå­king av nors­ke inn­byg­ge­re bør til­la­tes — for kul­tur­li­vet! Enhver ret­tig­hets­ha­ver eller orga­ni­sa­sjon bør alt­så kun­ne iverk­set­te over­vå­king av enkelt­per­soner og nett­ste­der og sam­le inn sen­si­ti­ve per­son­opp­lys­nin­ger om hvem som helst, såfremt de mis­ten­kes for brudd på opp­havs­ret­ten. Når også Norsk Jour­na­list­lag fron­ter en slik hold­ning, blir spørs­må­let om vars­ling og kilde­vern i vår digi­ta­le ver­den eks­tra aktu­elt og satt på spis­sen. Hvis ikke jour­na­lis­te­ne ser ver­di­en av kilde­vern, hvem skal vi for­ven­te gjør det da?

Visst er det for­budt å stje­le, og det er for­ståe­lig at ret­tig­hets­ha­ve­re øns­ker å beskyt­te sin eien­dom. Men hvor­for er det rime­lig at de som mis­ten­kes for å rap­pe og dele Bjørn Eids­vågs album digi­talt fritt bør kun­ne over­vå­kes og regist­re­res i regi av hvem som helst, mens over­vå­king av poten­si­el­le kone­mis­hand­le­re, pedo­fi­le, inn­side­hand­le­re, lande­veis­rø­ve­re og indu­stri­spio­ner i norsk nærings­liv må være gjen­stand for poli­ti­ets til­fel­di­ge prio­te­ring av res­sur­ser. Man­ge vita­le inter­es­ser kun­ne vært sik­ret med mer over­vå­king, mer data­inn­sam­ling og mer data­lag­ring. Kan­skje. Men vi er også et fritt og demo­kra­tisk sam­funn, og av den grunn er vi pålagt å veie rettst­stats­prin­sip­pe­ne mot feks plate­sel­ska­pe­nes og artis­te­nes øko­no­mis­ke inter­es­ser.

Over­vå­king som tera­pi for tek­no­lo­gi­angst

Ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ne­nes manis­ke jakt på fil­de­ler­ne kan like godt hev­des å være et for­søk på å pres­se befolk­nin­gen inn i retts­li­ge og tek­no­lo­gisk for­el­de­de for­ret­nings­mo­del­ler. Fil­de­ling er en effek­tiv måte å dis­tri­bu­ere inn­hold på, som kul­tur­in­du­stri­en angst­bi­tersk har bekjem­pet siden Napster. Fram­for å gjø­re det let­te­re å kjø­pe og dele opp­havs­rett­lig beskyt­tet inn­hold lov­lig, har kul­tur­li­vet inn­bitt bekjem­pet enhver løs­ning som for­bru­ker­ne har vist at de øns­ker.

I det sis­te har vi fått stre­am­ing, via Wimp og Spo­ti­fy, som for min del inne­bæ­rer at jeg nå måned­lig beta­ler for å leie musikk. Og jeg er ikke den enes­te som ikke len­ger for­hol­der meg til CDer. Til tross for det­te insis­te­rer norsk kul­tur­liv på døen­de for­ret­nings­mo­del­ler, og hev­der inn­byg­ger­nes fore­truk­ne måter å for­bru­ke og dele kul­tu­relt inn­hold er kri­mi­na­li­tet. Til tross for at det sta­tis­tisk alt­så viser seg å være lønn­somt.

Med det­te bak­tep­pet fram­står jak­ten på fil­de­ler­ne som panisk og livs­far­lig. Der­som det etab­le­rer seg en norm og en kul­tur for pri­vat over­vå­king, vil også det omstrid­te Data­lag­rings­di­rek­ti­vet fram­stå som rasjo­nelt; hvor­for ikke lik­så­godt lag­re alle digi­ta­le spor for alle inn­byg­ge­re, i til­fel­le det sene­re skul­le vise seg å fin­nes doku­men­ta­sjon på lov­brudd. Hvor lang tid tar det før kul­tur­in­du­stri­en (og and­re) kre­ver inn­syn i de offent­li­ge data­re­gist­re­ne? Para­dok­salt nok er alt­så Norsk Jour­na­list­lag for fri rett til pri­vat over­våk­ning av mis­tenk­te brudd på opp­havs­ret­ten, men mot offent­lig lag­ring av data (Data­lag­rings­di­rek­ti­vet) til bruk i etter­forsk­ning av straffe­retts­li­ge lov­brudd i poli­ti­ets regi.

Per­son­vern, kilde­vern og vars­ler­vern

For kilde­ver­net er den­ne prin­sipp­løse hold­nin­gen fra jour­na­list­la­get — både til sitt eget fag jour­na­lis­tik­ken og til retts­stats­prin­sip­pe­ne, full­sten­dig øde­leg­gen­de. For vars­ler­ne og øvri­ge kil­der vil en gene­rell full­makt til pri­vat etter­forsk­ning med­føre at kana­le­ne til offent­lig­he­ten sten­ges. Hvem vil øns­ke å kri­ti­se­re, vars­le eller utta­le seg, der­som man vet at enhver orga­ni­sa­sjon kan gjen­nom­føre sys­te­ma­tisk etter­forsk­ning — både i for­kant og etter­kant.

I en slik ver­den for­står man kan­skje bed­re hvor­dan en orga­nia­sjon som Wikile­aks dek­ker et helt nød­ven­dig behov. Beho­vet for beskyt­tel­se av ano­ny­me vars­le­re og kil­der blir helt avgjø­ren­de i en ver­den hvor retts­stats­prin­sip­pe­ne i øken­de grad redu­se­res til hin­der i beskyt­tel­sen av enhver bran­sjes mer eller mind­re legi­ti­me øko­no­mis­ke inter­es­ser. For fil­de­ling er ikke bare brukt til opp­havs­retts­li­ge ulov­lig­he­ter. I like stor grad repre­sen­te­rer fil­de­ling en effek­tiv dis­tri­bu­sjons­form av lov­lig og demo­kra­tisk nød­ven­dig infor­ma­sjon og inn­hold. Det har Wikile­aks vist oss.

Jeg har atskil­lig stør­re for­stå­el­se for det ame­ri­kans­ke beho­vet for økt sik­ker­het rundt sine ambas­sa­der, enn vise­san­ge­rens suve­re­ne og ukon­trol­ler­te rett til å etter­fors­ke inn­byg­ger­nes påståt­te ulov­lig­he­ter på nett. Men beg­ge dis­se sake­ne viser at debat­ten for eller mot Data­lag­rings­di­rek­ti­vet (DLD) ikke helt dek­ker de utford­rin­ge­ne vi står over­for når det gjel­der per­son­vern, kilde­vern og vern av vars­le­re.

For helt på siden av DLD-debat­ten og den påståt­te over­vå­kings­skan­da­len ved USAs ambas­sa­de, fort­set­ter alt­så advo­kat­fir­ma­et Simon­sen ufor­trø­dent sin pri­va­te etter­ret­nings­virk­som­het helt uten offent­lig kon­troll. Betryg­gen­de?

TEMA

K

ildever
n

14 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by dug­nad, dug­nad. dug­nad said: [AVIS] Pri­vat over­vå­king tru­er kilde­ver­net og vars­ler­ne: Pri­va­te over­vå­kings­or­ga­ni­sa­sjo­ner har med myn­dighe… http://bit.ly/coIzY9 #DLD […]

til toppen