Momsfritak — et fortrinn papiravisene bør få beholde

Før de kan få omfattende offentlig støtte, må nett-tjenester og lokalradio først bevise at de er i stand til å produsere egne nyheter og kritisk journalistikk.

Medie­støtte­ut­val­get la 16. desem­ber fram sin utred­ning: NOU 2010:14 Lett å kom­me til orde, vans­ke­lig å bli hørt – en moder­ne medie­støt­te.

Beg­ge de to øko­no­misk sett vik­tigs­te medie­støtte­ord­nin­ge­ne utval­get har tatt for seg, er knyt­tet til dags­pres­sen: fri­ta­ket for mer­verdi­av­gift (moms) for pres­sen og den direk­te pro­duk­sjons­støt­ten til pres­sen (fjern­syns­li­sen­sen og finan­sie­rin­ga av NRK falt uten­for man­da­tet).

Det er i dag få direk­te eller indi­rek­te øko­no­mis­ke til­tak som skal støt­te radio og fjern­syn (uten­om NRK), uke­blad og nett­ba­ser­te medi­er. To vik­ti­ge spørs­mål for utval­get har der­med vært å se om pres­sen skul­le behol­de sine støtte­ord­nin­ger og and­re medi­er bur­de få til­sva­ren­de eller lik­nen­de ord­nin­ger. Som ei ram­me rundt den­ne dis­ku­sjo­nen lå spørs­må­let om medie­støt­ten bur­de ses som et null­sum­spill slik at en økt støt­te til ett medi­um måt­te gå på bekost­ning av and­re — og det vil­le bety pres­sen — eller om total­sum­men bur­de økes.

Utvalgets sammensetning og sprikende konklusjoner

De fles­te av med­lem­me­ne i utval­get har hatt tett til­knyt­ning til gruppe­in­ter­es­ser i for­hold til medie­støt­te, og man­ge par­ter har vært repre­sen­tert. Det er der­for ikke uven­tet at utval­get — i hvert fall i spørs­må­let om omfor­de­ling eller økning av total­pot­ten — er delt. I prak­sis gjel­der det­te spørs­må­let om moms-sat­ser. De som sok­ner til pres­sen, går inn for at pres­sen fort­satt — som enes­te medi­um — skal få fullt moms­fri­tak. De som repre­sen­te­rer and­re medi­er, går inn for en fel­les, lav moms­sats for alle medi­er. Og utvalgs­med­lem­met fra Finans­de­par­te­men­tet vil ha mest mulig skatt­leg­ging av flest mulig medi­er. Det er omtrent som valg­ord­nings­kom­mi­sjo­ner: Det enkel­te med­lem fin­rek­ner på uli­ke ord­nin­ger og ender med å støt­te — av hen­syn til demo­kra­ti­et — den ord­nin­ga som vil­le gitt eget par­ti flest man­da­ter ved for­ri­ge valg.

Sjøl om det i utval­get er enig­het om man­ge for­slag, må depar­te­men­tet vur­de­re og Stor­tin­get ved­ta den ende­li­ge struk­tu­ren i medie­støt­ten. Utval­get har utre­det, men kon­klu­sjo­ne­ne må tref­fes på et poli­tisk grunn­lag ut fra en opp­fat­ning om hvil­ke rol­ler medie­ne sam­la bør spil­le og hvor­dan dis­se rol­le­ne kan for­de­les mel­lom de enkel­te medie­ne. Med den beslut­nings­dyk­tig­het Kul­tur­de­par­te­men­tet har vist etter at Gis­ke for­lot det, kan det ta tid før det kom­mer en avkla­ring.

Målene for mediene og mediestøtten

Utval­get tar utgangs­punkt i ytrings­fri­hets­kom­mi­sjo­nens drøf­ting av ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser (sann­hets­prin­sip­pet, auto­nomi­prin­sip­pet og demo­krati­prin­sip­pet) og sis­te ledd i ytrings­fri­hets­pa­ra­gra­fen i Grunn­lo­ven, som påleg­ger sta­ten å «lægge For­hol­de­ne til Ret­te for en aaben og oplyst offent­lig Sam­ta­le». Mang­fold og kva­li­tet er vik­ti­ge egen­ska­per som må sik­res.

Utval­get kun­ne (kan­skje med for­del) tatt et kla­re­re utgangs­punkt i medie­nes opp­ga­ver, f eks tre­de­lin­ga å gi folk flest kunn­ska­per (infor­ma­sjons­funk­sjo­nen), sik­re offent­lig debatt (arena­funk­sjo­nen) og dri­ve kri­tisk jour­na­lis­tikk i for­hold til de mek­ti­ge i sam­fun­net (vakt­bik­kje­funk­sjo­nen) (se f.eks. drøf­ting i Bar­ry James: Media. Con­flict Pre­ser­va­tion and Recon­struc­tion (pdf) utgitt av UNESCO). Dis­se opp­ga­ve­ne er i Nor­ge stad­fes­tet både av medie­ne sjøl (gjen­nom Vær Var­som-pla­ka­ten) og av myn­dig­he­te­ne (f eks i St.meld. nr. 30 2006). Et slikt utgangs­punkt kun­ne ha tyde­lig­gjort pres­sens sær­stil­ling som pro­du­sent av nyhe­ter i Nor­ge.

Papir­avi­se­ne kan fort­satt være det medi­et som i Nor­ge når flest men­nes­ker med nyhets­for­mid­ling på en van­lig dag. Sær­lig vik­ti­ge er de for den loka­le nyhets­for­mid­lin­ga. Men papir­avi­se­ne er først og fremst det medi­et som gene­re­rer klart flest ori­gi­na­le nyhe­ter. De aller fles­te nyhe­ter som and­re medi­er pub­li­se­rer, er opp­rin­ne­lig resul­ta­tet av papir­jour­na­lis­te­nes arbeid. Alle and­re medi­er — inklu­si­ve radio- og tv-kana­ler og papir­avi­se­nes egne nett­avi­ser — snyl­ter på papir­avi­se­nes jour­na­lis­tikk. Det­te doku­men­te­res i både den dans­ke og den nors­ke nyhets­uke­un­der­sø­kel­sen, som det vises til i NOU­en.

Avi­se­nes domi­nans når det gjel­der nyhetspro­duk­sjo­nen har hit­til vært rela­tivt uav­hen­gig av den mode­ra­te ned­gan­gen i sal­get av papir­avi­ser som de fles­te avi­se­ne har opp­levd. Det som tru­er avi­se­nes posi­sjon som nyhets­pro­du­sen­ter, er øko­no­mi­en. Ned­gan­gen i inn­tek­ter, kop­let med eiere som er like grå­di­ge som i de gode tide­ne fram til høs­ten 2008, set­ter den ori­gi­na­le nyhets­pro­duk­sjo­nen i fare. I de sis­te åre­ne har det også kom­met krav om økt skatt­leg­ging av avi­se­ne.

Moms­fri­ta­ket for aviser gir åpen­bart det­te medi­et et klart kon­kur­ranse­for­trinn fram­for and­re medi­er. Det­te har vært inten­dert fra myn­dig­he­te­nes side. Avi­se­ne har vært opp­fat­tet som spe­si­elt vik­ti­ge for demo­kra­ti­et. Tid­li­ge­re betyd­de det mye at parti­pres­sen sik­ret alle stør­re grup­per i sam­fun­net et lokalt tale­rør. Med avpar­ti­fi­se­ring, lokal mono­po­li­se­ring og pro­fe­sjo­na­li­se­ring er hver enkelt avis blitt åpne­re for uli­ke per­spek­ti­ver i egen rap­por­te­ring og langt flin­ke­re til å slip­pe til uli­ke syn i debatt­spal­te­ne. Sam­ti­dig har myn­dig­he­te­nes medie­po­li­tikk (moms­fri­tak og pro­duk­sjons­til­skudd) bidratt til å sik­re loka­le aviser på fle­re ste­der enn tid­li­ge­re. Dis­se avi­se­ne dri­ver ofte en enkel enkilde­jour­na­lis­tikk og bare helt unn­taks­vis brin­ger de tun­ge grave­sa­ker fram i lyset. Men de er like­vel svært vik­ti­ge for infor­ma­sjon om loka­le saker i lokal­mil­jø­et og, via and­re kana­ler, av og til vide­re til res­ten av lan­det.

Moms­fri­ta­ket for avi­se­ne hit­til kan ses på som en støt­te til den pri­mæ­re nyhets­pro­duk­sjo­nen. Der­for er det gode grun­ner til at det bør fort­set­te. Når kana­ler med kon­se­sjon for lokal­ra­dio i Ber­gen pro­du­se­rer sine lokal­ny­he­ter på Lil­le­ham­mer, sier det litt om avhen­gig­he­ten av and­re medi­er til å gra­ve fram nyhe­te­ne (se Ber­gens Tiden­de 6. desem­ber 2010, omtalt av RadioAssistant.com).

Forslag til ulike former for produksjonsstøtte

Da pro­duk­sjons­støt­ten blei opp­ret­tet, argu­men­ter­te noen mot ord­nin­ga med utgangs­punkt i at avi­se­ne vil­le bli avhen­gi­ge av sta­ten. Arve Sol­stad i Dag­bla­det men­te at en ikke kan ta imot støt­te fra dem man er satt til å over­våke.

Det er vans­ke­lig å se at dagens pro­duk­sjons­støt­te har dem­pet pres­sens kri­tikk av sta­ten. Tvert imot kan en vel si at uten pro­duk­sjons­støt­ten vil­le en ha mis­tet aviser som har repre­sen­tert mye av ytter­punk­te­ne og der­med inn­holds­mang­fol­det i norsk pres­se. At presse­støt­ten ald­ri var dimen­sjo­nert til å sik­re et av hoved­må­le­ne fra 1969 — lokal kon­kur­ran­se — får en nå bare ta til etter­ret­ning. En vik­tig for­ut­set­ning for at støt­ten hit­til har styr­ket hel­ler enn svek­ket pres­sens kri­tis­ke bidrag, er at kri­te­ri­ene for støt­ten har vært rela­tivt for­mel­le og ikke basert på tryne­fak­tor­vur­de­rin­ger.

NOU­en anbe­fa­ler at pro­duk­sjons­støt­ten fort­set­ter, men at kri­te­ri­ene end­res slik at også and­re platt­for­mer enn papir­avis­salg (opp­lag) og fre­kvens skal avgjø­re belø­pet. Det kan lett bli en kom­pli­sert modell som fører til fle­re skjønns­mes­si­ge vur­de­rin­ger.

På tvers av medie­ne fore­slås også en støtte­ord­ning basert på redak­sjo­nel­le kost­na­der. Det er også fore­slått sti­pend og pro­sjekt­støt­te. Alle dis­se ord­nin­ge­ne skal pre­miere kva­li­tet. Også her vil skjønns­mes­si­ge avgjø­rel­ser kun­ne under­gra­ve medie­nes uav­hen­gig­het.

Et tema som lett kan kom­me til å under­gra­ve virk­nin­gen av mye av presse­støt­ten, er for­sla­get om å opp­he­ve for­bu­det mot at aviser som mot­tar pro­duk­sjons­støt­te skal kun­ne beta­le utbyt­te eller kon­sern­bi­drag. Det­te for­bu­det blei i sin tid inn­ført for­di Dagens Nærings­liv var en av de størs­te mot­ta­ker­ne av presse­støt­te, sam­ti­dig som den lever­te soli­de over­skudd til sine eiere. Det er lett å se at aviser som er avhen­gig av støt­te, i liten grad er attrak­ti­ve objek­ter for inves­to­rer. Men med dagens pro­fitt­ori­en­ter­te avis­ei­ere, er det fare for at even­tu­ell presse­støt­te i hoved­sak vil gå til eier­ne og ikke til redak­sjo­nen. Støt­te øre­mer­ket til høg­kva­li­tets­jour­na­lis­tikk vil lett føre til at det ordi­næ­re bud­sjet­tet for redak­sjo­nen redu­se­res til­sva­ren­de for at eier­ne skal sik­re sine inter­es­ser.

Nett og lokalradio ikke klar for støtte ennå

Avis­bran­sjen står for en stor del av pro­duk­sjo­nen av nyhe­ter. Ver­ken lokal­ra­dio eller tje­nes­ter på Inter­nett fyl­ler den­ne opp­ga­va i dag. En kan si at det skyl­des at for­hol­da ikke er lagt til ret­te for dis­se medie­ne. Men før de gjør seg for­tjent til en omfat­ten­de, offent­lig støt­te, bør de i hvert fall ha vist tenden­ser til å utvik­le en kri­tisk og under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk og å ta ansvar for infor­ma­sjons­funk­sjo­nen ved å ska­pe egne nyhe­ter. Da bør ikke lokal­ra­dio­ny­he­ter for Ber­gen pro­du­se­res på Lil­le­ham­mer.

TEMA

M

ediestø
tte

55 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

4 KOMMENTARER

  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Hall­vard Moe. Hall­vard Moe said: RT @voxpubl: Ny artik­kel: Moms­fri­tak — et for­trinn papir­avi­se­ne bør få behol­de http://bit.ly/eBv4fm […]

  2. Takk for en inn­sikts­full artik­kel, som gir en god over­sikt over hoved­pro­blem­stil­lin­ge­ne utval­get har utre­det. Jeg har to kom­men­ta­rer:

    1) Presse­po­li­tik­kens mang­len­de evne til å opp­rett­hol­de lokal avis­kon­kur­ran­se.
    2) Betyd­nin­gen av for­bu­det mot å beta­le utbyt­te for aviser som mot­tar pro­duk­sjons­til­skudd.

    1) Du skri­ver:

    «At presse­støt­ten ald­ri var dimen­sjo­nert til å sik­re et av hoved­må­le­ne fra 1969 — lokal kon­kur­ran­se — får en nå bare ta til etter­ret­ning.»

    Vel, den var kan­skje rik­tig dimen­sjo­nert fra start. Men den er ikke iva­re­tatt på lin­je med f eks NRK-lisen­sen. Figur 4.3 på side 43 i utred­nin­gen viser hvor­dan den direk­te støt­ten har stått stil­le, mens ver­di­en av moms­fri­ta­ket og NRK-lisen­sen har utvik­let seg. I til­legg til den­ne sta­dig ster­ke­re uba­lan­sen, har 20 år med stor usik­ker­het om presse­støt­tens frem­tid, under­gravd mulig­he­ten for å over­le­ve, sær­lig for de nr2-avi­se­ne som er i direk­te kon­kur­ran­se med en nr1-avis. Den poli­tis­ke omsor­gen for den loka­le avis­kon­kur­ran­sen for­svant nok dess­ver­re da avi­se­ne avvik­let parti­jour­na­lis­tik­ken. Men det­te er like­vel ikke en tapt sak som bare må tas til etter­ret­ning, mener jeg. Det er fort­satt lokal kon­kur­ran­se i Ber­gen, Oslo, Stav­an­ger, Tromsø, Fred­rik­stad og Ski­en. Og det er fullt mulig å utvik­le en medie­po­li­tikk som ska­per utvik­lings­mu­lig­he­ter for nr2-medi­er. Men det kre­ver at et bredt fler­tall på Stor­tin­get ser skrif­ten på veg­gen!

    2) Ni av de ti med­lem­me­ne av utval­get går inn for å fjer­ne for­bu­det mot å beta­le aksje­ut­byt­te. I utval­get var det først og fremst jeg som argu­men­ter­te for at det må fjer­nes. Før 1990 var det mer idealistisk/publisistisk kapi­tal i medie­bran­sjen, som ikke had­de krav om avkast­ning. Kan­skje had­de det sam­men­heng med en mer par­tisk jour­na­lis­tikk? Nå er de kom­mer­si­el­le kra­ve­ne til all medie­virk­som­het skjer­pet, og da må medie­ne som skal kon­kur­re­re, ha til­gang på pro­fe­sjo­nel­le og kom­pe­ten­te eiere. For de små avi­se­ne er utbytte­for­bu­det ikke så ille. Men for de mel­lom­sto­re avi­se­ne, er for­bu­det mot utbyt­te svært ska­de­lig. Det hind­rer dem effek­tivt fra å rei­se eier­ka­pi­tal, som det sær­lig er behov for i det para­digme­skif­tet medie­ne nå gjen­nom­le­ver. Over­skudds­for­bu­det er der­for mer dre­pen­de for nr2-avi­se­ne enn man­ge er seg bevisst, også innen­for medie­bran­sjen.

  3. Inter­es­sant artik­kel! Jeg er imid­ler­tid nyss­gjer­rig på om Øst­bye ser noe behov for end­rin­ger i presse­støt­ten. Han vil behol­de null­mom­sen for papir­avi­ser og er også kri­tisk til den fore­slåt­te end­rin­gen i den direk­te pro­duk­sjons­støt­ten.

    Øst­bys hoved­ar­gu­ment for at papir­avi­se­ne fort­satt skal ha sær­ord­nin­ger er at «alle and­re medi­er … snyl­ter på papir­avi­se­nes jour­na­lis­tikk». Det er et godt argu­ment for støt­te, men det er ikke et til­strek­ke­lig argu­ment for at støt­ten skal gis i form av moms­fri­tak.

    Øst­bye kom­mer inn på et intere­es­sant moment ved utfor­ming av støt­ten, nem­lig hvor­dan man unn­går at støt­ten sen­des vide­re til pro­fitt­hung­ri­ge eiere uten å påvir­ke omfang og kva­li­tet på jour­na­lis­tik­ken. Slik jeg leser hans ana­ly­se leve­rer han her et argu­ment for omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vets skatte­fri­taks­mo­dell.

    Øst­bye skri­ver at «støt­te øre­mer­ket til høg­kva­li­tets­jour­na­lis­tikk vil lett føre til at det ordi­næ­re bud­sjet­tet for redak­sjo­nen redu­se­res til­sva­ren­de for at eier­ne skal sik­re sine inter­es­ser». Ved å gi skatte­fri­tak eller til­skudd basert på redak­sjo­nel­le kost­na­der sen­ker man avi­se­nes kost­nad ved å inves­te­re i jour­na­lis­tikk, og da blir det lønn­somt for «pro­fitt­hung­ri­ge eiere» å bru­ke mer pen­ger på jour­na­lis­tikk enn det man vil­le gjort i fra­vær av ord­nin­gen (gitt at det frem­mer sal­get).

    Sam­ti­dig må det inn­røm­mes at mitt argu­ment avdek­ker at omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vets modell ikke er full­drøf­tet i inn­stil­lin­gen. I det øye­blikk man inn­fø­rer et tak på ord­nin­gen påvir­ker man ikke inves­te­rings­be­slut­nin­gen for de som kom­mer over det­te taket. Det er der­for vik­tig å ten­ke gjen­nom for­hol­det mel­lom fra­drags­sat­sen og taket i den fore­slåt­te ord­nin­gen.

  4. Omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vet er vel­ment, men inkon­sis­tent og ugjen­nom­før­bart, også uten tak på skatte­fra­drags­ord­nin­gen. Mens fire fore­slo det­te alter­na­ti­vet i utval­get, har debat­ten etter at det ble lagt fram, avklart at bare to nå går inn for lav moms for avis, uav­hen­gig av dis­tri­bu­sjons­tek­no­lo­gi. Tre går nå inn for 25% moms på avis både på papir og digi­talt for­mat.

    Regne­styk­ket som lig­ger til grunn for omfor­de­lings­for­sla­get er etter mitt syn inkon­sis­tent, og det er ikke over­ras­ken­de at det opp­slut­nin­gen om det nå brytr sam­men. Det kon­klu­de­res med at 8% mva på aviser og fag­bla­der som nå er fri­tatt fra mva, vil til­fø­re sta­ten ca 700 mill kr i økt inn­tekt. Til grunn for belø­pet lig­ger en for­ut­set­ning om at 8% mer­verdi­av­gift vil bli fullt ut over­vel­tet på avis­kjø­per­ne gjen­nom en pris­øk­ning, uten at det fører til at det sel­ges fær­re aviser.

    Av de 700 mill kr blir 576 mill kr til­bake­ført til medie­be­drif­te­ne gjen­nom en ord­ning med eks­tra skatte­fra­drag for 20 pro­sent av redak­sjo­nel­le kost­na­der. Det fram­går av tabell 8.13 på side 115 hvor­dan det­te vil­le bli for­delt, basert på et esti­mat av redak­sjo­nel­le kost­na­der. Men bereg­nin­gen for­ut­set­ter ikke bare at økt avis­pris ikke påvir­ker antall solg­te aviser, men også at alle avis­tit­le­ne har sam­me pris­elas­ti­si­tet. Beg­ge deler er fjernt fra vir­ke­lig­he­ten. Den fore­slåt­te skatte­mo­del­len inne­bæ­rer der­for en bety­de­lig omfor­de­ling mel­lom avi­se­ne, og gir i vir­ke­lig­he­ten et enda stør­re resul­tat­bi­drag til ster­ke avis­merke­va­rer som BT og Adresse­avi­sen enn det som fram­går av model­len (hhv 8,6 og 9,0 mill kr). Til sam­men­lig­ning svek­ker omfor­de­lings­mo­del­len resul­ta­tet i Ber­gens­avi­sen med 1,2 mill kr, en øns­ket virk­ning av model­len. I en av de få byene med lokal avis­kon­kur­ran­se svek­ker mao omfor­de­lings­mo­del­len nr2-avi­sen, og styr­ker nr1-avi­sen.

    Ber­gens­avi­sen får et økt resul­tat­bi­drag på 11,9 mill kr (!) i den nye ord­nin­gen med direk­te medie­støt­te, som mer enn kom­pen­se­rer for den neg­a­ti­ve virk­nin­gen av den ret­tig­hets­ba­ser­te skatte­fra­drags­ord­nin­gen. Men det­te er annen ord­ning med and­re kri­te­ri­er, den er ram­me­ba­sert og ikke ret­tig­hets­ba­sert og under­gitt årlig bud­sjett­be­hand­ling. Figur 4.3 på side 43 viser hvor lite omsorg skif­ten­de stor­ting og regje­rin­ger har hatt for det­te virke­mid­de­let.

    Det er mulig å anslå ver­di­en av moms­fri­ta­ket for alle avi­se­ne, med stor feil­mar­gin. Men det er etter mitt syn prin­si­pi­elt urik­tig å til­ord­ne — og kom­pen­se­re — hver enkelt medie­be­drift hver sin andel av den­ne ver­di­en, sær­lig når bereg­nin­gen byg­ger på urik­ti­ge for­ut­set­nin­ger. Moms­fri­ta­ket tar først og fremst sik­te på å gi avis­kjø­per­ne bil­li­ge­re aviser, med sik­te på at fle­re skal kjø­pe og lese aviser. Det er selv­sagt også for­del­ak­tig for medie­be­drif­te­ne, som sel­ger fle­re aviser enn de vil­le ha gjort med moms på top­pen av egen inn­tekt, og der­med også står ster­ke­re i annonse­mar­ke­det. Men ver­di­en av moms­fri­ta­ket er ikke avis­be­drif­te­nes pen­ger, og bør hel­ler ikke behand­les som det.

    Et eksem­pel: DN vil i føl­ge tabell 8.13 på side 115 få 24,6 mill kr i økt moms­kost­nad. I føl­ge for­ut­set­nin­ge­ne i omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vet vil DN over­vel­te hele den­ne økte kost­na­den på avis­kjø­per­ne gjen­nom økt pris. For en sterk nyhets­merke­vare som DN, med man­ge lese­re som ikke selv beta­ler for avi­sen, som beta­ler abon­ne­men­tet med ube­skat­te­de mid­ler og for­øv­rig har man­ge kjø­pe­re i høy­inn­tekts­grup­per, er det ikke sik­kert for­ut­set­nin­gen er så langt fra sann­he­ten. Men selv om avi­sen der­med ikke får svek­ket sine inn­tek­ter og sin lønn­som­het med inn­fø­ring av 8% moms, vil omfor­de­lings­mo­del­len gi DN et resul­tat­bi­drag på 18,7 mill kr. Vil det føre til at redak­sjons­bud­sjet­tet øker til­sva­ren­de? Eller vil det gå rett på resul­ta­tet? Jeg tror jeg vet sva­ret!

    En sva­ke­re nyhets­merke­vare som lager avis for lavt­lønns­grup­per som selv beta­ler for sitt avis­abon­ne­ment med beskat­te­de pen­ger, vil tro­lig ha langt mind­re handle­fri­het enn DN til å øke pri­sen, der­som det inn­fø­res 8% moms. For dis­se avi­se­ne vil det der­for være en reell begrun­nel­se for en kom­pen­sa­sjons­ord­ning. Men omfor­de­lings­al­ter­na­ti­ver vir­ker stikk mot­satt, den svek­ker de sva­kes­te nyhets­merke­va­re­nes resul­tat:

    Dag­bla­det: ‑26,4 mill kr *)
    Dags­avi­sen: ‑0,7 mill kr
    Ber­gens­avi­sen: ‑1,2 mill kr

    *) VG’s resul­tat svek­kes enda mer med ‑68,9 mill kr.

    En tro­lig ikke til­sik­tet modell­virk­ning av omfor­de­lings­for­sla­get, er at det redu­se­rer den ster­ke uba­lan­sen mel­lom sen­trum- og peri­fe­ri­me­die­ne. De medie­ne som i model­len ram­mes av taket for skatte­fra­drags­ord­nin­gen er uten unn­tak de størs­te avi­se­ne (med de størs­te redak­sjo­ne­ne) i Oslo. De avi­se­ne som får sto­re resul­tat­bi­drag er — uten unn­tak — de sto­re region­avi­se­ne i Ber­gen, Trond­heim og Kris­tian­sand.

til toppen