På AUFs valgvake på Scandic hotell i Bergen var det god stemning tirsdag kveld. Rundt 70 ungdommer hadde funnet veien i regnet for å samles til valgvake. Hvilket parti ville gå av med seieren i årets skolevalg?
Flere stoler og bord måtte stadig settes frem for å få plass nok til alle. Mange nye — og gamle — medlemmer var samlet til å følge med på hvordan skolevalget hadde gått. Foruten offentliggjøring av skolevalgresultatene vanket det klapp på skulderen til alle etter vel blåst innsats på rundt 50 videregående skolers valgtorg. Det var kake, roser, sjokolade og brus, og latteren satt løst i den store salen.
— Det er mange nye AUF-ere her, sier Natalie Milde (19) entusiastisk.
Hun forteller at kvelden skal bestå av bli kjent-leker, quiz og mye moro for å bli bedre kjent med alle de nye AUF-medlemmene.
Da klokken nærmet seg åtte, steg spenningen i salen. Det hadde gått rykter en stund om at resultatene fra noen enkeltskoler var klare, men de endelige tallene var ikke offentliggjort ennå. Etter en engasjerende appell fra Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Bergen Marte Mjøs Persen, kom øyeblikket alle hadde ventet på. Fungerende leder i AUF Hordaland Linn Kristin Engø leste stolt opp de videregående skolene i Hordaland ungdomspolitikerne hadde vunnet. Blant dem var Langhaugen, Katten, Bjørgvin, Danielsen intensivgymnas, Fyllingsdalen, Fusa, Hjeltnes, Knarvik, Lønborg, Odda, Olsvikåsen, Osterøy, Rogne, Stord, Tanks, U‑pihl, Voss, Øystese, Årstad og Åsane. For hver skole var det stor jubel i salen (se fylkesresultat).
Nyheten om at Arbeiderpartiet hadde fått 25,3 prosent av stemmene i skolevalgene i Hordaland mens Høyre hadde fått 25,8, ble overdøvet av ”We are the champions” på musikkanlegget og stående applaus da leder Engø etter en pause annonserte videre at ”hva gjør vel det når vi har et helt land å vinne! Arbeiderpartiet har gått av med seieren i landets skolevalg!” Arbeiderpartiet fikk 29,7 prosent av stemmene nasjonalt (se landsoversikt). Høyre endte på 24,3 prosent etter en fremgang på 8,1 prosentpoeng.
Skolevalgene — et undervisningsopplegg
Skolevalg er prøvevalg ved de videregående skolene som gjennomføres foran hvert lokal- og stortingsvalg. Det første skolevalget i Norge ble gjennomført i 1989. Utdanningsdirektoratet har det overordnede ansvaret for skolevalgene og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) koordinerer dem. Årets skolevalg ble avviklet i perioden 29. august‑6. september, og i år deltok 416 videregående skoler og 184426 elever. 15 av disse skolene som skulle gjennomføre valget elektronisk, fikk ikke gjennomført valget på grunn av tekniske problemer. Til sammen var det 368 skoler som hadde rapportert inn da resultatene ble offentliggjort.
Skolevalg kan betraktes som et stort undervisningsopplegg som legger til rette for at elevene skal kunne tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter, og et mål har vært å øke den politiske interessen blant unge. Valgene vekker større og større medieinteresse etter som de tradisjonelt sett pleier å vise trendene for det ordentlige valget.
Viktig å mobilisere førstegangsvelgere
Valgdeltagelsen var på 77,3 prosent ved årets skolevalg. I rapporten for skolevalgene i 2009 kunne vi lese om rekordhøyt antall avgitte stemmer på 130998. I 2009 var valgdeltagelsen på 76,9 prosent og ved forrige kommune- og fylkestingsvalg i 2007 på 72,1 prosent.
Det er imidlertid store variasjoner fra skole til skole. Resultater fra årets skolevalg på Austevoll vidaregåande skule viser en valgdeltagelse på 92,1 prosent, noe som vil si at 116 av 126 elever avga sin stemme. Samme skole har de to siste valgårene hatt rundt 55 prosent valgdeltagelse.
På Langhaugen videregående skole i Bergen var valgdeltagelsen 76,1 prosent i 2009 og så høy som 82,7 prosent i 2007. Ved skolevalget i år falt deltagelsen til 57,9 prosent.
Det kan være store forskjeller også i hvordan valgene organiseres. Noen skoler tilrettelegger for høy deltagelse ved at elevene går klassevis til valglokalet, mens andre steder oppsøker elevene valglokalet på eget initiativ i en fritime eller et friminutt. På Austevoll har det også vært ekstra informasjonstiltak på skolen og i kommunen ettersom ungdommene der er med på forsøksprosjektet med stemmerett til 16- og 17- åringer.
Hva stemmer de unge?
NSD rapporterer om at Arbeiderpartiet har størst oppslutning blant elevene i den videregående skolen, mens Høyre har gått mest frem sammenlignet med skolevalget i 2009. Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har gått mest tilbake.
Med 4,9 prosent av stemmene har SV fått sitt dårligste resultat siden skolevalgene startet i 1989. SV har hatt synkende oppslutning ved skolevalgene, og i 2009 gjorde partiet sitt til da dårligste skolevalg med 10,4 prosent av stemmene.
Ved forrige lokalvalg i 2007 gjorde Høyre et av sine beste skolevalg med 17,5 prosent av stemmene, og gjorde også et godt valg i 2009 da det fikk 16,3 prosent av stemmene. I 2011 ble dette til hele 24,3 prosent.
Valgets vinnere de to foregående valgår var Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet med begge partiene rundt +/- 22 prosent av stemmene. Det kan se ut som om ungdommens stemmegivning nå i større grad enn tidligere samsvarer med den vi finner i den øvrige befolkningen. Hvordan ungdommers politiske deltagelse blir i det ordinære valget, får vi en anledning til å se nærmere på gjennom forsøksprosjektet med stemmerett for 16-åringer og videre oppfølging av de unge som deltar i forsøket.