– Vi risikerer en profesjonalisering av demokratiet

Høyt utdannede bruker stemmeretten mer enn lavt utdannede, og gapet vokser. Får vi et demokrati for de med utdanning?

Val­gdeltakelsen blant unge menn har falt kraftig de siste tiårene, skrev Min­er­va nylig.

– Klart lavest val­gdeltakelse har unge menn med innvan­drerbak­grunn og grunnskole som høyeste utdan­nelse, forteller Øyvin Kleven, som er sta­tis­tikkråd­giv­er ved Sta­tis­tisk sen­tral­byrå (SSB).

For eksem­pel sank val­gdeltakelsen for 20–24 år gam­le menn fra 73 pros­ent i 1969 til 59,1 pros­ent i 2017. Det er et fall på hele 13,9 prosentpoeng.

I en artikkel som SSB nylig pub­lis­erte, kom­mer det også fram at gapet mel­lom de som har høy og lav utdan­nelse vokser: Langt flere av de med høy utdan­nelse, stemmer.

For å forstå hvor­for dette skjer, har vi tatt en prat med Kleven, som job­ber med val­gsta­tis­tikk og vel­gerun­der­søkelser i SSB. Han peker først på at sam­fun­net er bekym­ret for unge menn på mange måter for tiden.

– Man er også red­de for at unge menn fall­er fra i skolen, eller for at mesteparten av krim­i­naliteten begås av unge menn. Noen snakker om 2/3‑samfunnet eller 3/4‑samfunnet, sier Kleven.

Stortinget på val­gnat­ten 2017. Får vi et per­ma­nent skille i val­gdeltakelse mel­lom de med høy og lav utdanning?

Kvin­ner har nå høyere val­gdeltakelse enn menn i alle alder­s­grup­per opp til 67 år. Det er først for de siste to grup­pene, 67–79 år og 80 eller mer, at menn har høyere valgdeltakelse.

Om inter­vjuet
Artikke­len ble først pub­lis­ert på Minerva.no 20. desem­ber 2017.

– Hva kjønns­forskjel­lene skyldes, vet vi ikke, sier Kleven. Men han men­er vi må løfte blikket.

Den kognitive revolusjonen

Etter kri­gen var val­gdeltakelsen høyere enn i dag, og fra midten av 1960-tal­let lå den over 80 pros­ent. Men da var det knapt noen som hadde mer utdan­nelse enn barneskole.

– På 1950-tal­let var det kun en liten elite som tok gym­nas, og enda færre som stud­erte på uni­ver­sitetet, og da var val­gdeltakelsen likev­el høyere enn i dag.

Da var også menns val­gdeltakelse høyere enn kvinners.

– I en tid da folk ikke hadde annet enn folkeskolen, og mange ikke det engang, var det andre beveg­elser som mobilis­erte dem: arbei­der­beveg­elsen, avholds­beveg­elsen, lek­manns­beveg­elsen og bon­de­beveg­elsen. Så kom den kog­ni­tive revolusjonen.

Befolknin­gen ble høyere utdan­net, og færre av dem stemte

På 60-tal­let beg­y­nte utdanningsrevolusjonen.

– Folk tok utdan­nelse og tenk­te mer selv. Da opp­stod det etter hvert større forskjeller mel­lom utdan­nings­grup­pene, og i flere land sank valgdeltakelsen.

Det er et paradoks: Befolknin­gen ble høyere utdan­net, og færre stemte.

– Da val­gforskere som Stein Rokkan analy­serte dette på 1960-tal­let, kon­klud­erte de med at det var liten forskjell mel­lom folk med høy og lav utdan­ning. Det har endret seg, men det er først i det siste at vi har beg­y­nt å inter­essere oss for de nye forskjellene.

Ved val­get i 2017 stemte 90 pros­ent av dem med uni­ver­sitet og høgskole, 80 pros­ent av dem med videregående, og bare 65 pros­ent av dem med grunnskole som høyeste utdanning.

EU-kampen forvirret velgerne

– Hvor­for synker val­gdeltakelsen blant unge menn?

– På 1990-tal­let sank val­gdeltakelsen i alle aldre, forteller Kleven.

Ved val­get i 1993 sank val­gdeltakelsen også for de eldre. For eksem­pel for menn mel­lom 45–66 år fra 88 til 84 pros­ent, og for kvin­ner i samme alder fra 90 til 83 prosent.

– Noe av fork­larin­gen var nok EU-striden.

Foren­klet kan man si at: I gam­le dager stemte folk i stor grad på det samme par­ti­et. Par­tisys­temet var sta­bilt, få byt­tet par­ti og vel­gerne hadde sta­bile oppfatninger.

På beg­yn­nelsen av 1990-tal­let var Norge preget av den kom­mende EU-avstemnin­gen. Noen av par­tiene som gikk inn for medlem­skap, som Ap, hadde mange vel­gere som stemte «nei».

– De som hadde holdt fast på samme par­ti før, ble min­dre par­titro, og flere ble hjemme­sit­tere. De opplevde kan­skje et krysspress som gjorde at de lot være å stemme ved stort­ingsval­get. Vel­gere lar gjerne være å stemme i situ­asjon­er hver de er uenig med eget par­ti i vik­tige spørsmål.

Godt opp­møte i et val­glokale på Lam­bert­seter skole i Oslo, 1957.

På denne måten førte EU-sak­en til at den klare blokkdan­nelsen mel­lom en borg­erlig og en sosial­is­tisk blokk ble svekket, noe som ga uklare reg­jer­ingsalter­na­tiv­er ved flere av valgene.

– Slike uklarheter gjorde nok at folk ble forvirrede, fork­lar­er Kleven.

Må finne seg selv

– Men hvor­for synker val­gdeltakelsen mest for unge menn?

– Val­gdeltakelsen er høyest blant dem som bor hos mor og far, og går ned når de fly­t­ter ut av hjem­mets trygge favn. De utsettes for mange inntrykk, skal finne seg selv og da tar det en stund før en «finner sitt parti».

Man ser den samme kur­ven for eksem­pel i Dan­mark og USA, forteller Kleven.

Det kan videre tenkes at slike «norm­forvir­ringer» som EU-stri­den førte med seg, har større innvirkn­ing på de unge. Før satt far i stua og sa «her i huset stem­mer vi Arbei­der­par­ti­et». Nå sier han kan­skje «i år vet jeg ikke hva jeg skal stemme».

– Men så, når folk er fer­di­ge med utdan­nelsen sin, stiger val­gdeltakelsen igjen.

– Jen­ter er kan­skje litt mer plik­topp­fyl­lende enn gutter

Et annet moment er at det å stemme er en «social act». Når folk stem­mer, stem­mer de ofte sam­men, og forel­drene tar med ung­dommene sine til stemmelokalene.

At stem­ming er en sosial han­dling, kan muli­gens fork­lare noe av kjønns­forskjellen, tror Kleven.

– Det kan tenkes at jen­ter er mer mot­take­lige for sosial påvirkn­ing. Dessuten er kan­skje jen­ter litt mer plik­topp­fyl­lende enn gut­ter. Jeg tror at dette, og det at flere gut­ter fall­er fra i videregående skole, må ha noe av den samme fork­larin­gen. Men dette er kun spekulasjoner.

Innvandrere trekker ned

Unge gut­ter deltar alt­så i stadig min­dre grad i demokrati­et. Hvor bekym­ret skal vi være?

Litt bekym­ret, svar­er Kleven.

Når de unge mennene blir eldre, øker val­gdeltakelsen, og i kom­munestyrene er det en over­rep­re­sen­tasjon av mid­de­lal­drende menn, sier Kleven.

At unge menn stem­mer min­dre, ser heller ikke ut til å påvirke den generelle val­gdeltakelsen, som er sta­bilt høy i Norge sam­men­liknet med en del andre europeiske land, men sam­tidig lavere enn i både Sverige og Danmark.

– Innvan­dr­erne trekker snit­tet litt ned, for mange av dem kom­mer ikke fra tilsvarende demokratiske kul­tur­er og må sosialis­eres inn i demokratiet.

De som stem­mer aller minst, er unge gut­ter med innvan­drerbak­grunn og grunnskole som høyeste utdan­nelse, men Kleven men­er at demokrati­et har større prob­le­mer enn at unge gut­ter som sådan har lavere valgdeltakelse.

– Jeg er mer bekym­ret for at gapet i val­gdeltakelse mel­lom de med lav og høy utdan­ning vokser.

Noen faller utenfor

– Du er bekym­ret at demokrati­et over tid vil bli for de som har utdannelse?

– Ja.

Sam­tidig, påpeker han, må vi huske at ande­len som bare har grunnskole, synker. Før var det unor­malt å ta høyere utdan­nelse. Snart blir det unor­malt å bare ha grunnskoleut­dan­nelse. Ande­len blant de unge som bare har grunnskoleut­dan­nelse, vil bli mye mindre.

– Grup­pen blir min­dre, men den vil ha lav sta­tus på enda flere måter?

– Ja. Det blir 2/3- eller 4/5‑samfunnet: Noen fall­er utenfor.

– I dag er det nok færre «van­lige men­nesker» i politikken

Kleven er dessuten bekym­ret for hvem som skal holde det norske demokrati­et gående i framti­den. Over tid har nem­lig ande­len av befolknin­gen som er medlem­mer – aktive eller pas­sive – i poli­tiske parti­er, sun­ket kraftig, vis­er SSB-tall.

– Mange tusen men­nesker drar demokrati­et rundt, stiller til valg og sit­ter i komi­teer her og komi­teer der i kom­munestyr­er og fylkest­ing. Det blir grad­vis færre å ta av.

– Henger tren­dene sammen?

– Ja, til en viss grad. Før kom folk inn i poli­tikken gjen­nom fag­foreninger, organ­isas­jon­er, kris­ten­liv og foren­ingsliv, og gjerne bare med bar­neskole- eller grunnskoleut­dan­ning. I dag er det nok færre «van­lige men­nesker» i poli­tikken. I stedet risik­er­er vi en pro­fesjon­alis­er­ing av demokrati­et. Det kan gi grunn til bekym­ring, avs­lut­ter Kleven.

Les mer om val­gdeltakelses­tal­lene: Val­gdeltakelsen blant unge menn har falt kraftig de siste tiårene.

TEMA

D

emokrat
i

36 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen