– Vi risikerer en profesjonalisering av demokratiet

Høyt utdannede bruker stemmeretten mer enn lavt utdannede, og gapet vokser. Får vi et demokrati for de med utdanning?

Valg­del­ta­kel­sen blant unge menn har falt kraf­tig de sis­te tiåre­ne, skrev Miner­va nylig.

– Klart lavest valg­del­ta­kel­se har unge menn med inn­vand­rer­bak­grunn og grunn­sko­le som høy­es­te utdan­nel­se, for­tel­ler Øyvin Kle­ven, som er sta­ti­stikk­råd­gi­ver ved Sta­tis­tisk sen­tral­byrå (SSB).

For eksem­pel sank valg­del­ta­kel­sen for 20–24 år gam­le menn fra 73 pro­sent i 1969 til 59,1 pro­sent i 2017. Det er et fall på hele 13,9 pro­sent­po­eng.

I en artik­kel som SSB nylig pub­li­ser­te, kom­mer det også fram at gapet mel­lom de som har høy og lav utdan­nel­se vokser: Langt fle­re av de med høy utdan­nel­se, stem­mer.

For å for­stå hvor­for det­te skjer, har vi tatt en prat med Kle­ven, som job­ber med valg­sta­ti­stikk og vel­ger­un­der­sø­kel­ser i SSB. Han peker først på at sam­fun­net er bekym­ret for unge menn på man­ge måter for tiden.

– Man er også red­de for at unge menn fal­ler fra i sko­len, eller for at meste­par­ten av kri­mi­na­li­te­ten begås av unge menn. Noen snak­ker om 2/3-sam­fun­net eller 3/4-sam­fun­net, sier Kle­ven.

Stor­tin­get på valg­nat­ten 2017. Får vi et perm­a­nent skil­le i valg­del­ta­kel­se mel­lom de med høy og lav utdan­ning?

Kvin­ner har nå høy­ere valg­del­ta­kel­se enn menn i alle alders­grup­per opp til 67 år. Det er først for de sis­te to grup­pe­ne, 67–79 år og 80 eller mer, at menn har høy­ere valg­del­ta­kel­se.

Om inter­vju­et
Artik­ke­len ble først pub­li­sert på Minerva.no 20. desem­ber 2017.

– Hva kjønns­for­skjel­le­ne skyl­des, vet vi ikke, sier Kle­ven. Men han mener vi må løf­te blik­ket.

Den kognitive revolusjonen

Etter kri­gen var valg­del­ta­kel­sen høy­ere enn i dag, og fra midt­en av 1960-tal­let lå den over 80 pro­sent. Men da var det kna­pt noen som had­de mer utdan­nel­se enn barne­sko­le.

– På 1950-tal­let var det kun en liten eli­te som tok gym­nas, og enda fær­re som stu­der­te på uni­ver­si­te­tet, og da var valg­del­ta­kel­sen like­vel høy­ere enn i dag.

Da var også menns valg­del­ta­kel­se høy­ere enn kvin­ners.

– I en tid da folk ikke had­de annet enn folke­sko­len, og man­ge ikke det engang, var det and­re beve­gel­ser som mobi­li­ser­te dem: arbei­der­be­ve­gel­sen, avholds­be­ve­gel­sen, lek­manns­be­ve­gel­sen og bonde­be­ve­gel­sen. Så kom den kog­ni­ti­ve revo­lu­sjo­nen.

Befolk­nin­gen ble høy­ere utdan­net, og fær­re av dem stem­te

På 60-tal­let begyn­te utdan­nings­re­vo­lu­sjo­nen.

– Folk tok utdan­nel­se og tenk­te mer selv. Da opp­stod det etter hvert stør­re for­skjel­ler mel­lom utdan­nings­grup­pe­ne, og i fle­re land sank valg­del­ta­kel­sen.

Det er et para­doks: Befolk­nin­gen ble høy­ere utdan­net, og fær­re stem­te.

– Da valg­fors­ke­re som Stein Rok­kan ana­ly­ser­te det­te på 1960-tal­let, kon­klu­der­te de med at det var liten for­skjell mel­lom folk med høy og lav utdan­ning. Det har end­ret seg, men det er først i det sis­te at vi har begynt å inter­es­se­re oss for de nye for­skjel­le­ne.

Ved val­get i 2017 stem­te 90 pro­sent av dem med uni­ver­si­tet og høg­sko­le, 80 pro­sent av dem med videre­gå­en­de, og bare 65 pro­sent av dem med grunn­sko­le som høy­es­te utdan­ning.

EU-kampen forvirret velgerne

– Hvor­for syn­ker valg­del­ta­kel­sen blant unge menn?

– På 1990-tal­let sank valg­del­ta­kel­sen i alle ald­re, for­tel­ler Kle­ven.

Ved val­get i 1993 sank valg­del­ta­kel­sen også for de eld­re. For eksem­pel for menn mel­lom 45–66 år fra 88 til 84 pro­sent, og for kvin­ner i sam­me alder fra 90 til 83 pro­sent.

– Noe av for­kla­rin­gen var nok EU-stri­den.

For­enk­let kan man si at: I gam­le dager stem­te folk i stor grad på det sam­me par­ti­et. Parti­sys­te­met var sta­bilt, få byt­tet par­ti og vel­ger­ne had­de sta­bi­le opp­fat­nin­ger.

På begyn­nel­sen av 1990-tal­let var Nor­ge pre­get av den kom­men­de EU-avstem­nin­gen. Noen av par­ti­ene som gikk inn for med­lem­skap, som Ap, had­de man­ge vel­ge­re som stem­te «nei».

– De som had­de holdt fast på sam­me par­ti før, ble mind­re parti­tro, og fle­re ble hjem­me­sit­te­re. De opp­lev­de kan­skje et kryss­press som gjor­de at de lot være å stem­me ved stor­tings­val­get. Vel­ge­re lar gjer­ne være å stem­me i situa­sjo­ner hver de er uenig med eget par­ti i vik­ti­ge spørs­mål.

Godt opp­møte i et valg­lo­ka­le på Lam­bert­se­ter sko­le i Oslo, 1957.

På den­ne måten før­te EU-saken til at den kla­re blokk­dan­nel­sen mel­lom en bor­ger­lig og en sosia­lis­tisk blokk ble svek­ket, noe som ga ukla­re regje­rings­al­ter­na­ti­ver ved fle­re av val­ge­ne.

– Sli­ke uklar­he­ter gjor­de nok at folk ble for­vir­re­de, for­kla­rer Kle­ven.

Må finne seg selv

– Men hvor­for syn­ker valg­del­ta­kel­sen mest for unge menn?

– Valg­del­ta­kel­sen er høy­est blant dem som bor hos mor og far, og går ned når de flyt­ter ut av hjem­mets tryg­ge favn. De utset­tes for man­ge inn­trykk, skal fin­ne seg selv og da tar det en stund før en «fin­ner sitt par­ti».

Man ser den sam­me kur­ven for eksem­pel i Dan­mark og USA, for­tel­ler Kle­ven.

Det kan vide­re ten­kes at sli­ke «norm­for­vir­rin­ger» som EU-stri­den før­te med seg, har stør­re inn­virk­ning på de unge. Før satt far i stua og sa «her i huset stem­mer vi Arbei­der­par­ti­et». Nå sier han kan­skje «i år vet jeg ikke hva jeg skal stem­me».

– Men så, når folk er fer­di­ge med utdan­nel­sen sin, sti­ger valg­del­ta­kel­sen igjen.

– Jen­ter er kan­skje litt mer plikt­opp­fyl­len­de enn gut­ter

Et annet moment er at det å stem­me er en «soci­al act». Når folk stem­mer, stem­mer de ofte sam­men, og for­eld­re­ne tar med ung­dom­me­ne sine til stem­me­lo­ka­le­ne.

At stem­ming er en sosi­al hand­ling, kan muli­gens for­kla­re noe av kjønns­for­skjel­len, tror Kle­ven.

– Det kan ten­kes at jen­ter er mer mot­ta­ke­li­ge for sosi­al påvirk­ning. Dess­uten er kan­skje jen­ter litt mer plikt­opp­fyl­len­de enn gut­ter. Jeg tror at det­te, og det at fle­re gut­ter fal­ler fra i videre­gå­en­de sko­le, må ha noe av den sam­me for­kla­rin­gen. Men det­te er kun spe­ku­la­sjo­ner.

Innvandrere trekker ned

Unge gut­ter del­tar alt­så i sta­dig mind­re grad i demo­kra­ti­et. Hvor bekym­ret skal vi være?

Litt bekym­ret, sva­rer Kle­ven.

Når de unge men­ne­ne blir eld­re, øker valg­del­ta­kel­sen, og i kom­mune­sty­re­ne er det en over­re­pre­sen­ta­sjon av mid­del­ald­ren­de menn, sier Kle­ven.

At unge menn stem­mer mind­re, ser hel­ler ikke ut til å påvir­ke den gene­rel­le valg­del­ta­kel­sen, som er sta­bilt høy i Nor­ge sam­men­lik­net med en del and­re euro­pe­is­ke land, men sam­ti­dig lave­re enn i både Sve­ri­ge og Dan­mark.

– Inn­vand­rer­ne trek­ker snit­tet litt ned, for man­ge av dem kom­mer ikke fra til­sva­ren­de demo­kra­tis­ke kul­tu­rer og må sosia­li­se­res inn i demo­kra­ti­et.

De som stem­mer aller minst, er unge gut­ter med inn­vand­rer­bak­grunn og grunn­sko­le som høy­es­te utdan­nel­se, men Kle­ven mener at demo­kra­ti­et har stør­re pro­ble­mer enn at unge gut­ter som sådan har lave­re valg­del­ta­kel­se.

– Jeg er mer bekym­ret for at gapet i valg­del­ta­kel­se mel­lom de med lav og høy utdan­ning vokser.

Noen faller utenfor

– Du er bekym­ret at demo­kra­ti­et over tid vil bli for de som har utdan­nel­se?

– Ja.

Sam­ti­dig, påpe­ker han, må vi hus­ke at ande­len som bare har grunn­sko­le, syn­ker. Før var det unor­malt å ta høy­ere utdan­nel­se. Snart blir det unor­malt å bare ha grunn­skole­ut­dan­nel­se. Ande­len blant de unge som bare har grunn­skole­ut­dan­nel­se, vil bli mye mind­re.

– Grup­pen blir mind­re, men den vil ha lav sta­tus på enda fle­re måter?

– Ja. Det blir 2/3- eller 4/5-sam­fun­net: Noen fal­ler uten­for.

– I dag er det nok fær­re «van­li­ge men­nes­ker» i poli­tik­ken

Kle­ven er dess­uten bekym­ret for hvem som skal hol­de det nors­ke demo­kra­ti­et gåen­de i fram­ti­den. Over tid har nem­lig ande­len av befolk­nin­gen som er med­lem­mer – akti­ve eller pas­si­ve – i poli­tis­ke par­ti­er, sun­ket kraf­tig, viser SSB-tall.

– Man­ge tusen men­nes­ker drar demo­kra­ti­et rundt, stil­ler til valg og sit­ter i komi­te­er her og komi­te­er der i kom­mune­sty­rer og fyl­kes­ting. Det blir grad­vis fær­re å ta av.

– Hen­ger tren­de­ne sam­men?

– Ja, til en viss grad. Før kom folk inn i poli­tik­ken gjen­nom fag­for­enin­ger, orga­ni­sa­sjo­ner, kris­ten­liv og for­enings­liv, og gjer­ne bare med barne­sko­le- eller grunn­skole­ut­dan­ning. I dag er det nok fær­re «van­li­ge men­nes­ker» i poli­tik­ken. I ste­det risi­ke­rer vi en pro­fe­sjo­na­li­se­ring av demo­kra­ti­et. Det kan gi grunn til bekym­ring, avslut­ter Kle­ven.

Les mer om valg­del­ta­kel­ses­tal­le­ne: Valg­del­ta­kel­sen blant unge menn har falt kraf­tig de sis­te tiåre­ne.

TEMA

D

emokrat
i

32 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen