Egner 40 år gamle regler for saklighet seg til å vurdere kvalitet i dagens nettdebatter?

Relevansen av saklighetsreglene avhenger av hva formålet med debatten er, ikke den teknologiske plattformen den foregår på.

Utgangspunk­tet vårt er regler for sak­lig mening­sutvek­sling som Næss for­mulerte for mer enn 40 år siden, i siste kapit­tel av En del ele­men­tære logiske emner(ELE), som ble brukt til for­bere­dende prøver i flere ti-år. (Reg­lene er lis­tet på slut­ten av artikke­len.) Et rimelig spørsmål er om reg­lene egn­er seg til å vur­dere sak­lighet i avisenes nettde­bat­ter i dag? Vårt svar er åpen­bart «ja», men hva men­er nettde­bat­tan­tene selv? Heldigvis har det vært en nettde­batt om akku­rat dette spørsmålet.

Debat­ten knyt­ter seg til et inn­legg i Aften­posten 11. jan­u­ar i år, av Arild Ped­er­sen, som er pro­fes­sor i filosofi ved Uni­ver­sitetet i Oslo. I inn­legget ”En sak­lig nettde­batt” gir han en forko­rtet vari­ant av Næss sine regler. Både Ped­er­sens pre­sen­tasjon av reg­lene og debat­ten som føl­ger, bidrar til å klargjøre rel­e­vansen av reg­lene for nettdebatter.

Passer reglene til å evaluere nettdebatt?

Ped­er­sen starter med å peke på at en forut­set­ning for at reg­lene over­hodet skal være rel­e­vante for å vur­dere en debatt, er at poenget med debat­ten – dens funksjon — er å avk­lare hva som er rik­tig og galt, eller sant og usant i et spørsmål. Reg­lene er ikke rel­e­vante for å vur­dere alle slags sjan­gre for å påvirke andre, for eksem­pel forkyn­ning, reklame eller pro­pa­gan­der­ing. «Men de fleste (nett)debatter har som funksjon å avk­lare hva som er rett og galt, eller sant og usant, og da bruk­er for­nuftige men­nesker argu­menter», fremhev­er Ped­er­sen. I forhold til debat­ter i net­tavisene er det vik­tig å pre­sis­ere at det ikke er bare er snakk om hva som er rik­tig og galt i det som står i den artikke­len som starter debat­ten. Antakelsen er at for­målet er å få belyst hva som er rik­tig og galt i selve sak­en, og gjerne andre sider av sak­en enn de avisene nevn­er. Denne antakelsen er en vik­tig forut­set­ning for at det gir mening å bruke reg­lene for sak­lighet som normer for god nettdebatt.

Man kan være fris­tet å si at dette er en ure­al­is­tisk antakelse, når man ser hvor­dan nettde­bat­tene i prak­sis ofte utspiller seg. En av deltak­erne i debat­ten under Ped­er­sens inn­legg bestrid­er at nettde­bat­tene har som funksjon å bel­yse hva som er rik­tig og galt om et saks­forhold, for­di det ikke er det som er inten­sjo­nen til fler­tal­let av debattdeltakerne:

Det er dessverre ikke slik. Nettde­bat­tene er en form for poser­ing, hvor man flash­er et verdi­s­tand­punkt. De fær­reste leser andres inn­legg. Resul­tatet blir der­for det mot­sat­te av Næss’ utmerkede idealer.

Dette er en inter­es­sant innvend­ing, men det at mange ikke lever opp til ide­a­lene betyr jo ikke nød­vendigvis at ide­a­lene er feil. Vi må skille mel­lom debat­tfo­rumets inten­derte funksjon – dets for­mål — og hvor­dan debat­ten fun­ger­er i prak­sis. Spørsmålet er om for­målet med avisenes nettde­bat­ter er å bel­yse hva som er rik­tig og galt i de sak­ene avisen skriv­er om. Det er ikke alltid så lett å vite hva avisene vil med nettde­bat­tene de leg­ger til rette for, men det å få belyst sak­ene de skriv­er om må i alle fall være en vik­tig del av hen­sik­ten. Og vi tenker ikke da bare på å få kom­mentar­er på det som står i artikke­len, men å få ulike og alter­na­tive per­spek­tiv­er på sak­en fra leserne. Da er også reg­lene til Næss, som dreier seg om normer for bruk av argu­menter til å bel­yse saks­forhold, rel­e­vante for å vur­dere dem.

En kon­sekvens av dette er at det ikke er opp til den enkelte deltak­er i en debatt å bestemme hva sak­lighet­snormene for debat­ten er. Her er noen av deltak­erne i debat­ten under Ped­er­sens artikkel uenige. De men­er at alle slike regler er skadelige for ytrings­fri­heten, og at det er opp til den enkelte å vur­dere hvilke argu­menter som er sak­lige. I et inn­legg uttrykkes det slik: «Det ver­ste jeg vet er når noen leg­ger ut om ‘sak­lig debatt’. Akku­rat som ‘sak­lig’ er noe uni­verselt og fratatt den enkelte.» Men det er akku­rat det det er, vil Næss hevde. Og stand­punk­tet om at det er opp til den enkelte å bestemme hva som er sak­lig, blir kri­tis­ert av flere av de andre deltak­erne i debat­ten. De argu­menter­er med at en menings­full debatt forut­set­ter at det er en felles opp­fat­ning av hva som er tilbørlige måter å argu­mentere på. Her er de inne på noe som er sen­tralt ved Næss sine regler, nem­lig at de dreier seg om normer for samar­beid for å bel­yse sak­ene så godt som mulig. Det er ikke regler for å avgjøre hvor rik­tige argu­mentene er.

Hva er usaklighet?

Det store fler­tal­let av deltak­erne i debat­ten står frem som Næs­sianere. Noen men­er det er nærmest triv­ielt at reg­lene er rik­tige og rel­e­vante, mens andre men­er de er rik­tige, men litt for krevende i forhold til den van­lige nettde­bat­tant («1. utkast-gen­erasjo­nen», som en for­mulerer det). En stor gruppe av inn­leggene diskuter­er om det er mer enn det reg­lene til Næss omfat­ter, som bør kalles usak­lig. Noen men­er det er usak­lig å argu­mentere ut fra «poli­tisk kor­rek­te» stand­punkt, og det utvikler seg en lang mening­sutvek­sling om det er usak­lig å bruke vikari­erende argumenter.

Flere inn­legg i denne siste sekvensen av mening­sutvek­sling er klart usak­lige hvis vi leg­ger Næss sine regler til grunn. Prob­lemet er at de bruk­er spørsmålet om sak­lighet, som er det debat­ten han­dler om, som et utgangspunkt for å kri­tis­ere en bestemt per­son sine bidrag i abort­de­bat­ten, som de men­er er et til­felle av vikari­erende argu­men­tasjon. Mange av inn­leggene i denne debat­ten har vi klas­si­fis­ert som usak­lige etter regel A hos Næss («Mot ten­den­siøst utenomsnakk»).

Et argu­ment er utenom­snakk, sier Næss, når det er så lite hold­bart eller lite rel­e­vant at det ikke bidrar til «å støtte eller svekke noe direk­te stand­punkt til det diskusjo­nen gjelder». Og inn­legget er ten­den­siøst når det – selv om det er irrel­e­vant — «er egnet til å påvirke tilhør­erne i ret­ning av å god­ta det stand­punkt som den ene part i diskusjo­nen inntar.» (ELE, 110). Per­so­n­an­grep er et sen­tralt eksem­pel. Et argu­ment er usak­lig når det har begge disse egen­skapene. Det er alt­så ikke nok at et inn­legg er irrel­e­vant for at det skal være usak­lig. Et inn­legg helt på siden av diskusjo­nen, men som ikke er ten­den­siøst, er ikke klart usak­lig i teorien til Næss. Dette reis­er et prob­lem med klas­si­fis­erin­gen, blant annet av den mening­sutvek­slin­gen om sak­lighet og vikari­erende doku­menter i abort­de­bat­ten som er nevnt over. De inn­leggene som bland­er sam­men de to diskusjonene bry­ter ganske klart med rege­len om usak­lighet. Men hva med de som føl­ger opp med kom­mentar­er til de usak­lige inn­leggene? De kom­mentarene som bare bruk­er abort­diskusjo­nen som eksem­pel, og sånn sett hold­er seg til sak­en, men­er vi ikke er usak­lige. Mens de kom­mentarene som går over til å diskutere abort­sak­en der­i­mot, fun­ger­er avs­porende og er klas­si­fis­ert som usaklige.

Det er en god tone i debat­ten, med lite hets og skit­tkast­ing, og ingen harde per­so­n­an­grep på med­de­bat­tan­ter. Likev­el er det alt­så en god del inn­legg som slår ut på usak­lighet­sradaren. Debat­ten etter Ped­er­sens inn­legg har i alt 91 kom­mentar­er skrevet av 41 ulike navn. Og hele 38 av inn­leggene klas­si­fis­erte vi som usak­lige. Vi fant flest brudd på regel A («Mot ten­den­siøst utenom­snakk»). Men også andre for­mer for usak­lighet forekom­mer. Noen av inn­leggene gjen­gir andres syn­spunk­ter på ten­den­siøse måter (brudd på regel B), andre er ten­den­siøst fler­ty­di­ge (regel C), og det er til­feller av kri­tikk av strå­menn (regel D). Noen inn­legg bry­ter med flere regler samtidig.

Idealer og realiteter

Denne debat­ten har mange sak­lige inn­legg og holdes stort sett i en tone av respekt og inter­esse for sak­en. Likev­el er over en tred­jedel av inn­leggene i større eller min­dre grad usak­lige, hvis vi leg­ger reg­lene til Næss til grunn. Er det et prob­lem for denne debat­ten? Ja, for­di de som er inter­essert i det sak­en han­dler om, får min­dre grunn til å engas­jere seg i den jo mer ande­len usak­lige inn­legg øker. Er det et prob­lem for vårt pros­jekt om å bruke reg­lene til å vur­dere kvalitet på nettde­bat­ter at reg­lene er så strenge? Nei, men­er vi, men det forut­set­ter at den vik­tig­ste – men ikke nød­vendigvis den eneste — funksjo­nen til debat­tene i net­tavisene er å avk­lare hva som er rik­tig og galt i et spørsmål, med utgangspunkt i det avisen skriv­er om dem.

Næss’ 6 regler for sak­lig meningsutveksling:

A. Mot ten­den­siøst utenomsnakk

B. Mot ten­den­siøse gjengivelser

C. Mot ten­den­siøs flertydighet

D. Mot ten­den­siøs bruk av stråmenn

E. Mot ten­den­siøse originalfremstillinger

F. Mot ten­den­siøs tilbere­delse av innlegg

TEMA

O

ffentli
ghet

91 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen