Jeg vet at jeg bannet i kirken, da jeg i en paneldebatt om brukerbetaling på Hellkonferansen tidligere i vår tok for meg det jeg mener er en farlig myte i norsk presse: Det at lokalavisen står mye sterkere enn andre medier, og at de derfor vil klare seg godt i overskuelig fremtid.
Dette er ikke sant. Dessverre. Realiteten er at lokalavisene står på langt mer utrygg grunn enn hva det kan se ut til.
Det er sant at lokalavisene ikke har like skremmende opplagsfall som riksaviser, regionsaviser og tabloidene, men det betyr bare at de har sluppet billig unna hittil. Det skjer allerede mye som opplagt vil påvirke lokalavisenes posisjon i veldig nær fremtid, og tegnene er tydelige for alle som er nysgjerrige nok til å følge med og se etter.
Lokalavisen Facebook
Jeg får nå alle mine lokale nyheter gjennom Facebook. Det er alt fra kommunens egen Facebook-side, og lokale politikere fra forskjellige partier som forteller om sine standpunkt og sine innspill, til det lokale kjøpesenteret, fotballaget, svømmeklubben og de mange aktivitetene ungene til familie og venner holder på med. De informerer alle om hva som skjer både i lokalsamfunnet der jeg bor, og også om lokalsamfunn jeg tidligere har tilhørt.
Dette er riktignok ikke journalistikk slik vi er vant med fra den ekte lokalavisen, men jeg kan love deg at de kritiske spørsmålene er skarpere, og at innleggene som regel er bedre enn det meste jeg noensinne har lest i en vanlig lokalavis.
Når det er sagt, så må jeg påpeke at jeg ikke mener at Facebook er en bedre lokalavis. Det er den ikke, men den er et godt alternativ – og den er gratis.
Annonsørenes lokalavis
Lokalavisen er i dag annonsørenes foretrukne annonsekanal. Det er den fordi ingen andre kanaler egner seg like godt for å nå lokalsamfunnets innbyggere, og fordi det er den mest kostnadseffektive annonsekanalen for det lokale næringslivet.
Disse annonsene er bærebjelken i alle norske lokalaviser, med noen ekstremt sjeldne unntak, er disse annonseinntektene markant større enn inntektene lokalavisene tar inn på løssalg og abonnement.
For å mate det inn med teskje: Lokalavisene tjener mer penger på annonser enn på brukerbetaling i sine papiraviser.
Hengelåser i vranglås
Norske nettaviser fylles nå opp med ikoner som viser en hengelås som enten er åpen eller lukket. Signalet er ikke til å ta feil av. Dette er vårt innhold, og her slipper du ikke inn med mindre du betaler for deg.
Dette står i kontrast til måten Facebook utnytter internett. De er på mange måter et lukket system som blant annet holder Google utenfor, men de fremstår som åpne. Her det ingen hengelås som signaliserer at innholdet er låst inne. Tvert imot. Noe av innholdet er åpent for alle, og når du prøver å se noe du ikke har tilgang til, blir du ikke møtt med en hengelås, men med en invitasjon til å logge inn eller å bli venn med personen du ønsker å vite mer om.
Katastrofal timing
Det finnes ikke et verre tidspunkt å innføre en betalingsmur på nettaviser enn akkurat nå.
2012 var året annonsørene for alvor begynte å flytte pengene fra papiraviser og over på digitale kanaler (se figur). Det skjedde først og fremst i mediebyråene, men det er en utvikling som går på tvers av hele markedet. Snøballen har ikke bare begynt å rulle, den har nå få fått fart og oppnådd kritisk masse. Det er ikke lengre et spørsmål om å stoppe den eller bremse den, det er et spørsmål om hvor lenge papiravisene kan beholde nok annonser til at det går rundt.
I denne kritiske fasen velger norsk presse å innføre betalingsmurer rundt sine nettaviser. Den ene etter den andre betalingsmuren settes opp i hui og hast, mens hele pressen heier frem og jubler over hvor godt det går. Det rapporteres om nedganger i lesertallene på mellom 10 til 30 prosent, noe som isolert sett kan se ut som gode tall. Det er det ikke!
I fasen vi er i nå, flyttes pengene over fra papiravisene til digitale annonser. Noen av dem flyttes til nettavisene, men langt fra alle. Her må lokalavisene kjempe hardt for å karre til seg så mye som mulig av de digitale annonsekronene.
Men hva gjør lokalavisene? De setter opp betalingsmurer!?! De velger altså bevisst å prioritere papiravisens nest største inntektskilde på bekostning av den siste, og de gjør det på det absolutt verst tenkelige tidspunkt.
Nummer to sliter alltid
Mange pressefolk tror at det er greit å miste noen lesere så lenge man får noen til å betale. De tenker at det bare er snakk om å finne en passende balansegang der tapt lesermasse veies opp av inntekter fra betalende brukere. Så enkelt er det ikke.
Annonseinntektene henger ikke bare sammen med antall lesere, de påvirkes også av markedsposisjonen. Så lenge annonsørene kan nå sin målgruppe gjennom aktøren med størst markedsandel, er det liten grunn til å også ta seg bryet med å bruke tid og penger på den nest største. Det betyr at det blir full krise den dagen lokalavisen ikke lengre er lokalsamfunnets viktigste annonsekanal.
Nummer to-aviser har alltid slitt med dette problemet, så dette burde ikke være noe nytt for pressen. Forskjellen denne gangen er at det kanskje blir Facebook som inntar nummer én-posisjonen, og at lokalavisen dermed blir nummer to.
Facebook er gratis
Facebook tar ikke betalt for tilgangen, men med denne tilnærmingen står de bedre rustet til å gjøre det dersom de en gang skulle finne på å gå den veien. Det tviler jeg imidlertid på at de gjør, ettersom de har smarte folk som skjønner både internett og forretningsutvikling.
Annonser og tilleggstjenester er Facebooks oppskrift. De har skjønt hvor viktig det er å være størst, og de har tålmodighet nok til å vente til markedet modner. I mellomtiden sitter de heller ikke stille og venter. De investerer i ny teknologi, nye løsninger, og ikke minst nye annonsemuligheter.
Så lenge lokalavisene ikke gjør det samme, er det bare et spørsmål om tid før Facebook går forbi på det lokale annonsemarkedet. Og med lokalavisenes betalingsmur vil det gå raskere enn Facebook noensinne kunne se for seg.
Skremmende fremtid
Lokalavisen er i dag lokalsamfunnets viktigste annonsekanal. Denne posisjonen er nøkkelen til lokalavisens fremtid, både på papir og nett. Dessverre ser vi konturene av en fremtid der lokalavisene mister denne posisjonen, og det skremmende er at det skjer som følge av en bevisst valgt strategi.
Betalingsmur = blir ikke lest. De aller færreste saker har en kvalitet som gjør dem verdt å betale for. Mange saker under lås = går ikke inn på siden.