Realistisk urealisme

Josh ligger livløs på gulvet. Det er nesten som om han svever over bakken. De blanke øynene hans utstråler en utrøstelig sorg. Er han død?

Tony Matel­li sin utstill­ing på Bergen kun­st­mu­se­um er en bland­ing av real­is­tiske virke­lighet­snære og totalt absurde skulp­tur­er. De set­ter i gang fan­tasien sam­tidig som de vekker en uhyggelig følelse i bun­nen av magen. Å stå ved siden av Josh, en skulp­tur som er like virke­lighet­stro som dens navn, plager meg. Jeg vet han er en skulp­tur, men sam­tidig får jeg lyst til å hjelpe stakkars Josh. Blodårene hans vis­er seg for­sik­tig frem under huden. Håret hans er like ekte som mitt eget. De litt slitte neg­lene kunne trengt en kjapp omgang med negle­filen, og føflekkene forsterk­er den ene av de to konkur­rerende tankene som spin­ner rundt i mitt hode. Han er ekte. Men jeg vet han er en skulptur.

Josh.

- Josh. Foto: Regine Olsen-Hansen

To aper som angriper en goril­la vis­er pub­likum hvor like vi er våre slek­t­ninger i dyreriket. De to apene står over goril­laen på samme måte som to men­nesker ville stått over et offer, klare til angrep. Goril­laen lig­ger hjelpeløs på gul­vet mel­lom dem med panikk i øynene. Goril­laen og apene er dekket av hår på ryggen.

På denne måten bringer Matel­li frem likheten mel­lom oss på en bis­arr måte. Skulp­turene er så detaljrike at jeg blir redd for at de hvert sekund skal snu hodene sine mot meg og bestemme seg for å for­late sitt bytte til fordel for meg. Jeg vet det er absurd. Men det er denne real­is­men samtid­skun­st­neren spiller på.

Går du rundt på bak­si­den av skulp­turen for­van­dler goril­laen seg til noe som lign­er en overvek­tig naken dame

Matel­li snur virke­ligheten på hodet. Bok­stavelig talt. En vase med lil­jer står bal­ansert opp ned på et bord. Ikke bare snur han ver­den på hodet, men han gjør det på en drama­tisk måte som forsterk­er opplevelsen av verkene.

Når en går rundt på Sten­ersen og beskuer Matel­lis skulp­tur­er får en raskt et inntrykk av at kun­st­neren frastøter det enorme pres­set på økonomisk suk­sess i dagens sam­funn. Dette fremheves med hans verk av en bren­nende hun­dredol­larsed­del. Det er en evig flamme som aldri klar­er å sluke hele sed­de­len. Er det slik han ser ver­den? Et sam­funn som prøver å løs­rive seg fra det økonomiske pres­set uten helt å klare å komme seg fri, på samme måte som flam­men aldri klar­er å sluke hele seddelen?

Det er de små detal­jene som henger verkene til Matel­li sam­men i en rød tråd. I naborom­met, blant malerier og kon­struk­sjon­er av andre inter­nasjonale og nasjonale kun­st­nere, er Matel­li også tilst­ede­værende. En løve­tann har slått hull i gul­vet og springer opp langs en vegg som et tegn på vår. Lenger inne i lokalet har et annet ugress klart å presse seg gjen­nom Sten­ersens harde gulv.

Fuck it, free yourself.

- Fuck it, free your­self. Foto: Regine Olsen-Hansen

Etter å ha gått gjen­nom Matel­li sin sam­ling av skulp­tur­er på Sten­ersen tar jeg turen innom Lysver­ket. I tred­je etas­je, blant svære klas­siske malerier, finner jeg en halv­naken ung kvinne som går i søvne. Det mørke krøl­lete håret hennes er bustete, og to tatoveringer skjuler seg på hennes nakne kropp. Hadde jeg ikke vært klar over Matel­lis utstill­ing på Sten­ersen ville jeg blitt svært forskrekket over å finne en sovende let­tk­ledd kvinne daffe rundt på Lysverket.

Utstill­in­gen til Matel­li gir oss også innsyn i hvor­dan han er som per­son. Han lar pub­likum komme tett innpå seg. Det er nesten som om han befinner seg i rom­met med oss. På veg­gen henger det brev skrevet av Matel­li til forskjel­lige men­nesker. Noen ord og set­ninger er sen­sur­ert. På denne måten mys­ti­fis­er­er han seg selv som kun­st­ner. Her lar han oss lese om hans egen nød. Et liv preget av økonomisk ustødighet og sul­ten det resul­ter­er i. En annen skulp­tur vis­er hvor­dan han ser seg selv, bok­stavelig talt.

Ver­ket er laget av forskjel­lige små skulp­tur­er av kjøttstykker satt sam­men til et selvportrett

Noen fluer van­dr­er over det makabre ver­ket. Jeg beg­yn­ner å lure om han ikke bare har prob­le­mer med sam­fun­net han eksis­ter­er innen­for, men også med seg selv.

Matel­li har klart å kon­struere en utstill­ing sam­men­satt av forskjel­lige real­is­tiske og absurde verk­er som gjen­speil­er de mer prob­lema­tiske sidene ved dagens sam­funn og de vonde sidene ved den men­neske­lige natur. Det er en utstill­ing som spiller på real­is­men i ure­al­is­men og ure­al­is­men i real­is­men. Skulp­turene nærmest tvinger pub­likum til å tenke over hvilket sam­funn de lever i. Sam­tidig bringer de små detal­jene frem det vakre i dagens absurde virkelighet.

TEMA

K

unst

6 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen