I sitt nyhetsbrev Mediefakta 1/2013 (pdf) presenterer Medienorge fakta og analyser om utbredelse og bruk av mobil og mediebrett i det norske og internasjonale markedet. Vox Publica trekker her fram noen av de mest sentrale funnene.
Sju av ti har smarttelefon
Smarttelefoner og mediebrett er representanter for den nye trenden: mobile multimediaplattformer som er koblet til internett via mobilnett eller trådløst bredbånd. Fordelene ved den nye medieteknologien er hovedsakelig brukervennligheten og tilgjengeligheten av ulike informasjons‑, kommunikasjons- og underholdningstilbud. Gode skjermer, avansert programvare, intuitive menyer og stort individualiseringspotensial sørger for at smarttelefoner og mediebrett byr på en rekke fordeler for brukerne.
Mens smarttelefoner allerede har blitt «allemannseie» i den rike delen av verden, så henger nettbrett litt etter på grunn av sin senere lansering og dermed mindre utbredelse.
Tydelig er at den nye mobile medieteknologien har begynt å endre mediebruksmønstre og medievaner. Til tross for at innholdet på ulike plattformer er tilnærmet likt, legger teknologien visse føringer som preger bruken av mediet. Det er tydelig forskjell på å lese nyheter på nett, mobil, brett eller papir. Lesingen på mobile enheter kan karakteriseres som kjapp og flyktig og mobiltelefonen som nyhetsmedium kalles derfor «øyeblikksmediet».
Apple satte med lanseringen av iPhone i 2007 en ny og banebrytende standard for smarttelefoner. Per 3. kvartal 2012 var 68 prosent av den norske nettbefolkningen (de som har tilgang til internett) eier av en smarttelefon. «Mobilsurfing» har blitt et daglig gjøremål for store grupper av befolkningen.
Den aktive bruken av smarttelefoner får ikke uventet også konsekvenser for hvordan vi lever livene våre. Grensene mellom offentlig og privat, dag og natt, arbeid og fritid viskes mer og mer ut. Ni av ti nordmenn sier at de er svært eller litt avhengige av mobilen i hverdagen.
Økonomiske forventninger og gratiskulturens realiteter
Mobil og brett vokser som reklamekanaler i Norge, selv om beløpene foreløpig er små i forhold til annonseinntektene i de web-baserte nettavisene og ‑tjenestene. Den flyktige lesingen på mobilen og små skjermer gjør foreløpig mobilen lite egnet som kanal for reklame som nettets tradisjonelle bannerannonser. Det hevdes også at publikum ikke er i “kjøpemodus” når de surfer på mobilen, skriver Medienorge i nyhetsbrevet.
Lanseringen av nettbrett skapte i forkant store forventninger om et nytt økonomisk grunnlag for journalistikken, men også her har lesernes betalingsvilje latt vente på seg. Den etablerte «gratiskulturen» blant brukerne er et kjent fenomen på internett og er ikke det eneste hinder for økonomisk utbytte av de nye medieløsningene.
Derimot har markedet for applikasjoner (app-markedet) utviklet seg til en dynamisk vekstbransje for de mobile medieplattformene. På verdensbasis ble i 2011 25 milliarder mobilapper lastet ned og i 2012 regner man med dobbelt så mange. Påfallende er at nær 90 prosent av nedlastingene for smarttelefon er gratisapper. Også her setter med andre ord gratiskulturen sine spor.
«Inngjerdete hager» og trusler mot personvern og datasikkerhet
Tim Berners-Lee, grunnleggeren av world wide web, frykter at verdensveven brytes ned til fragmenterte øyer. Sergey Brin, medgründer av Google, mener at Facebook og Apple med sine løsninger for applikasjonsdistribusjon har satt opp «inngjerdete hager» der selskapene har streng kontroll og styringsmakt (samtidig skal en ikke glemme at Google konkurrerer hardt med de samme to gigantene). Særlig Apples sterke dominans i dette markedet oppleves som en trussel mot internettets åpenhet.
Applikasjonsmarkedet skaper i tillegg nye utfordringer for både personvern og datasikkerhet. App-markedet baserer seg hovedsakelig på tillit da, ifølge Datatilsynet, «det finnes lite transparens om hvilke opplysninger som innsamles, med hvilket formål og hvordan disse opplysningene eventuelt viderebrukes». En kritikk som særlig den mest populære mobilapplikasjonen blant nordmenn, nemlig Facebooks, er blitt utsatt for i mediene.
Et tveegget sverd for selskaper
De teknologiske endringene får også potensielt store konsekvenser for selskaper, og kan dermed oppfattes som et tveegget sverd. Teleoperatørselskaper vinner i utgangspunkt på utviklingen, men utfordres av kapasitetsbehovet som kommer som en konsekvens av den enorme trafikkveksten. Tv-selskaper møter ny konkurranse fra aktører som tilbyr TV-innhold på internett, som for eksempel YouTube, VGTV, Netflix og HBO.
Etablerte elektronikkprodusenter, som Apple, Samsung, Nokia eller Sony, og andre aktører som Amazon, Facebook, Google, kjemper om patenter og markedsposisjoner i mobilteknologibransjen. Foreløpig stikker Apple og Samsung av med mesteparten av bransjens samlede overskudd. Apples smarttelefoner er mest populære blant nordmenn, og selskapet har til tross for høye priser en sterk posisjon i Norge. På verdensbasis er derimot Samsung markedsledende blant smarttelefonprodusentene.
Norske aviser og brettsatsingen
Nettbrettet har ikke fått den samme gjennomslagskraften som smarttelefonen ennå, men brukertallene øker stadig. Igjen var Apple den første som kunne sette en ny standard med sin Ipad, men konkurrentene lot ikke lenge vente på seg. Google, Amazon, Samsung, Microsoft og andre fulgte like etter med sine versjoner av mediebrett.
Tallene i Norge lar en formode at nettbrett-teknologien er på god vei til raskt å øke sin utbredelse i den norske befolkningen. Salget av nettbrett passerte sommeren 2012 salget av bærbare PC-er i Norge. Bransjen anslår at det i 2012 ble solgt rundt 500.000 nettbrett i Norge.
Parallelt med utviklingen reagerte også norske mediehus i 2010 med et kappløp om hvem som ville være først ute med en utgave på brett. Nettavisen var 15. oktober 2010 den første som gikk online med sin nettbrettutgave som brukerne kunne få lese gratis. Kort deretter fulgte Dagens Næringsliv som første papiravis med en betalingsvariant. VG lanserte sin brettavis i desember 2010 og ble året etter kåret til beste Ipad-utgave («best paid news app») av World Association of Newspapers and News Publishers. Norsk avisbransje — særlig VG og Aftenposten — er dermed i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder utvikling av avisprodukter for mediebrett.
Utviklingen i folks bruk av mobilt medieinnhold har økt raskt de siste to årene.
Men betalingsviljen blant brukerne av nettbrettløsninger er stort sett ukjent, og etter den første euforien som spådde nye økonomiske muligheter, har de fleste avishusene nok justert ned ambisjonsnivået. Den større utbredelsen av smarttelefoner fører til at mobilversjoner er langt mer brukt av befolkningen enn brettutgaven.
Brettbruk i USA antyder nye trender for nyhetslesing
Undersøkelser gjennomført i USA, antyder at mediebrettet øker nyhetsbruken generelt, det vil si at flere brukere investerer mer tid i lesing av nyhetsstoff. De som leste nyheter på flere plattformer (PC, papir, mediebrett eller smarttelefon) brukte like mye tid på hver plattform og kuttet ikke ned lesingen på en plattform til fordel for en annen. Men det fremheves at flere leser lengre artikler og mer bakgrunnsstoff på mediebrett enn på smarttelefon. Noen bruker brettet også til boklesing.
Resultatene av undersøkelsen gir et bilde av at nettbrett brukes lite «i farta» og mest hjemme.
De som ikke har
Midt oppe i de forholdsvis store medieteknologiske endringene er det viktig å huske at mer enn halvparten av verdens befolkning ikke har tilgang til mobile kommunikasjonsløsninger og teknologier som mobiltelefon, smarttelefon eller nettbrett. En undersøkelse av mobilselskapenes internasjonale organisasjon viser at det fantes omkring 3,2 milliarder mobilabonnementer i 2012. Dette er litt under halvparten av verdens befolkning.
Last ned Medienorges nyhetsbrev Mediefakta 1/2013 (pdf) med flere datakilder og mer informasjon om utviklingen innen smarttelefoner og mediebrett.