Smarttelefonen: Stadig viktigere medieplattform

Nordmenn blir mobile mediebrukere. Smarttelefoner er snart allemannseie, og mediebrettene følger hakk i hæl.

I sitt nyhets­brev Medie­fak­ta 1/2013 (pdf) pre­sen­te­rer Medie­nor­ge fak­ta og ana­ly­ser om utbre­del­se og bruk av mobil og medie­brett i det nors­ke og inter­na­sjo­na­le mar­ke­det. Vox Pub­li­ca trek­ker her fram noen av de mest sen­tra­le funnene.

Sju av ti har smarttelefon

Smart­te­le­fo­ner og medie­brett er repre­sen­tan­ter for den nye tren­den: mobi­le multi­me­dia­platt­for­mer som er kob­let til inter­nett via mobil­nett eller tråd­løst bred­bånd. For­de­le­ne ved den nye medie­tek­no­lo­gi­en er hoved­sa­ke­lig bru­ker­venn­lig­he­ten og til­gjen­ge­lig­he­ten av uli­ke infor­ma­sjons-, kom­mu­ni­ka­sjons- og under­hold­nings­til­bud. Gode skjer­mer, avan­sert pro­gram­vare, intui­ti­ve meny­er og stort indi­vi­dua­li­se­rings­po­ten­si­al sør­ger for at smart­te­le­fo­ner og medie­brett byr på en rek­ke for­de­ler for brukerne.

Mens smart­te­le­fo­ner alle­re­de har blitt «alle­manns­eie» i den rike delen av ver­den, så hen­ger nett­brett litt etter på grunn av sin sene­re lan­se­ring og der­med mind­re utbredelse.

Tyde­lig er at den nye mobi­le medie­tek­no­lo­gi­en har begynt å end­re medie­bruks­mønst­re og medie­va­ner. Til tross for at inn­hol­det på uli­ke platt­for­mer er til­nær­met likt, leg­ger tek­no­lo­gi­en vis­se førin­ger som pre­ger bru­ken av medi­et. Det er tyde­lig for­skjell på å lese nyhe­ter på nett, mobil, brett eller papir. Lesin­gen på mobi­le enhe­ter kan karak­te­ri­se­res som kjapp og flyk­tig og mobil­te­le­fo­nen som nyhets­me­di­um kal­les der­for «øye­blikk­s­me­di­et».

Apple sat­te med lan­se­rin­gen av iPhone i 2007 en ny og bane­bry­ten­de stan­dard for smart­te­le­fo­ner. Per 3. kvar­tal 2012 var 68 pro­sent av den nors­ke nett­be­folk­nin­gen (de som har til­gang til inter­nett) eier av en smart­te­le­fon. «Mobil­sur­fing» har blitt et dag­lig gjøre­mål for sto­re grup­per av befolkningen.

Den akti­ve bru­ken av smart­te­le­fo­ner får ikke uven­tet også kon­se­kven­ser for hvor­dan vi lever liv­e­ne våre. Gren­se­ne mel­lom offent­lig og pri­vat, dag og natt, arbeid og fri­tid vis­kes mer og mer ut. Ni av ti nord­menn sier at de er svært eller litt avhen­gi­ge av mobi­len i hverdagen.

Økonomiske forventninger og gratiskulturens realiteter

Mobil og brett vokser som reklame­ka­na­ler i Nor­ge, selv om belø­pe­ne fore­lø­pig er små i for­hold til annonse­inn­tek­te­ne i de web-baser­te nett­avi­se­ne og -tje­nes­te­ne. Den flyk­ti­ge lesin­gen på mobi­len og små skjer­mer gjør fore­lø­pig mobi­len lite egnet som kanal for rekla­me som net­tets tra­di­sjo­nel­le ban­ne­r­an­non­ser. Det hev­des også at pub­li­kum ikke er i «kjøpe­mo­dus» når de sur­fer på mobi­len, skri­ver Medie­nor­ge i nyhetsbrevet.

Lan­se­rin­gen av nett­brett skap­te i for­kant sto­re for­vent­nin­ger om et nytt øko­no­misk grunn­lag for jour­na­lis­tik­ken, men også her har leser­nes beta­lings­vil­je latt ven­te på seg. Den etab­ler­te «gratiskul­tu­ren» blant bru­ker­ne er et kjent feno­men på inter­nett og er ikke det enes­te hin­der for øko­no­misk utbyt­te av de nye medieløsningene.

Der­imot har mar­ke­det for appli­ka­sjo­ner (app-mar­ke­det) utvik­let seg til en dyna­misk vekst­bran­sje for de mobi­le medie­platt­for­me­ne. På ver­dens­ba­sis ble i 2011 25 mil­li­ar­der mobil­ap­per las­tet ned og i 2012 reg­ner man med dob­belt så man­ge. Påfal­len­de er at nær 90 pro­sent av ned­las­tin­ge­ne for smart­te­le­fon er gra­tis­ap­per. Også her set­ter med and­re ord gratiskul­tu­ren sine spor. 

«Inngjerdete hager» og trusler mot personvern og datasikkerhet

Tim Ber­ners-Lee, grunn­leg­ge­ren av world wide web, fryk­ter at ver­densve­ven bry­tes ned til frag­men­ter­te øyer. Sergey Brin, med­grün­der av Goog­le, mener at Face­bo­ok og Apple med sine løs­nin­ger for appli­ka­sjons­dis­tri­bu­sjon har satt opp «inn­gjer­de­te hager» der sel­ska­pe­ne har streng kon­troll og sty­rings­makt (sam­ti­dig skal en ikke glem­me at Goog­le kon­kur­re­rer hardt med de sam­me to gigan­te­ne). Sær­lig Apples ster­ke domi­nans i det­te mar­ke­det opp­le­ves som en trus­sel mot inter­net­tets åpenhet.

Appli­ka­sjons­mar­ke­det ska­per i til­legg nye utford­rin­ger for både per­son­vern og data­sik­ker­het. App-mar­ke­det base­rer seg hoved­sa­ke­lig på til­lit da, iføl­ge Data­til­sy­net, «det fin­nes lite trans­pa­rens om hvil­ke opp­lys­nin­ger som inn­sam­les, med hvil­ket for­mål og hvor­dan dis­se opp­lys­nin­ge­ne even­tu­elt videre­bru­kes». En kri­tikk som sær­lig den mest popu­læ­re mobil­ap­pli­ka­sjo­nen blant nord­menn, nem­lig Face­bo­oks, er blitt utsatt for i mediene.

Et tveegget sverd for selskaper

De tek­no­lo­gis­ke end­rin­ge­ne får også poten­si­elt sto­re kon­se­kven­ser for sel­ska­per, og kan der­med opp­fat­tes som et tve­eg­get sverd. Tele­ope­ra­tør­sel­ska­per vin­ner i utgangs­punkt på utvik­lin­gen, men utford­res av kapa­si­tets­be­ho­vet som kom­mer som en kon­se­kvens av den enor­me tra­fikk­veks­ten. Tv-sel­ska­per møter ny kon­kur­ran­se fra aktø­rer som til­byr TV-inn­hold på inter­nett, som for eksem­pel YouT­ube, VGTV, Net­flix og HBO.

Etab­ler­te elekt­ro­nikk­pro­du­sen­ter, som Apple, Sam­sung, Nokia eller Sony, og and­re aktø­rer som Ama­zon, Face­bo­ok, Goog­le, kjem­per om paten­ter og mar­keds­po­si­sjo­ner i mobil­tek­no­logi­bran­sjen. Fore­lø­pig stik­ker Apple og Sam­sung av med meste­par­ten av bran­sjens sam­le­de over­skudd. Apples smart­te­le­fo­ner er mest popu­læ­re blant nord­menn, og sel­ska­pet har til tross for høye pri­ser en sterk posi­sjon i Nor­ge. På ver­dens­ba­sis er der­imot Sam­sung mar­keds­le­den­de blant smarttelefonprodusentene.

Norske aviser og brettsatsingen

Nett­bret­tet har ikke fått den sam­me gjen­nom­slags­kraf­ten som smart­te­le­fo­nen ennå, men bru­ker­tal­le­ne øker sta­dig. Igjen var Apple den førs­te som kun­ne set­te en ny stan­dard med sin Ipad, men kon­kur­ren­te­ne lot ikke len­ge ven­te på seg. Goog­le, Ama­zon, Sam­sung, Micro­soft og and­re fulg­te like etter med sine ver­sjo­ner av mediebrett. 

Tal­le­ne i Nor­ge lar en for­mo­de at nett­brett-tek­no­lo­gi­en er på god vei til raskt å øke sin utbre­del­se i den nors­ke befolk­nin­gen. Sal­get av nett­brett pas­ser­te som­mer­en 2012 sal­get av bær­ba­re PC-er i Nor­ge. Bran­sjen anslår at det i 2012 ble solgt rundt 500.000 nett­brett i Norge.

Paral­lelt med utvik­lin­gen rea­ger­te også nors­ke medie­hus i 2010 med et kapp­løp om hvem som vil­le være først ute med en utga­ve på brett. Nett­avi­sen var 15. okto­ber 2010 den førs­te som gikk online med sin nett­brett­ut­ga­ve som bru­ker­ne kun­ne få lese gra­tis. Kort der­et­ter fulg­te Dagens Nærings­liv som førs­te papir­avis med en beta­lings­va­ri­ant. VG lan­ser­te sin brett­avis i desem­ber 2010 og ble året etter kåret til bes­te Ipad-utga­ve («best paid news app») av World Associa­tion of New­spa­pers and News Pub­lis­hers. Norsk avis­bran­sje — sær­lig VG og Aften­pos­ten — er der­med i det inter­na­sjo­na­le tetsjik­tet når det gjel­der utvik­ling av avis­pro­duk­ter for mediebrett. 

Utvik­lin­gen i folks bruk av mobilt medie­inn­hold har økt raskt de sis­te to årene.

Men beta­lings­vil­jen blant bru­ker­ne av nett­brett­løs­nin­ger er stort sett ukjent, og etter den førs­te eufo­ri­en som spåd­de nye øko­no­mis­ke mulig­he­ter, har de fles­te avis­hu­se­ne nok jus­tert ned ambi­sjons­ni­vå­et. Den stør­re utbre­del­sen av smart­te­le­fo­ner fører til at mobil­ver­sjo­ner er langt mer brukt av befolk­nin­gen enn brettutgaven.

Brettbruk i USA antyder nye trender for nyhetslesing

Under­sø­kel­ser gjen­nom­ført i USA, anty­der at medie­bret­tet øker nyhets­bru­ken gene­relt, det vil si at fle­re bru­ke­re inves­te­rer mer tid i lesing av nyhets­stoff. De som les­te nyhe­ter på fle­re platt­for­mer (PC, papir, medie­brett eller smart­te­le­fon) bruk­te like mye tid på hver platt­form og kut­tet ikke ned lesin­gen på en platt­form til for­del for en annen. Men det frem­he­ves at fle­re leser leng­re artik­ler og mer bak­grunns­stoff på medie­brett enn på smart­te­le­fon. Noen bru­ker bret­tet også til boklesing. 

Resul­ta­te­ne av under­sø­kel­sen gir et bil­de av at nett­brett bru­kes lite «i far­ta» og mest hjemme.

De som ikke har

Midt oppe i de for­holds­vis sto­re medie­tek­no­lo­gis­ke end­rin­ge­ne er det vik­tig å hus­ke at mer enn halv­par­ten av ver­dens befolk­ning ikke har til­gang til mobi­le kom­mu­ni­ka­sjons­løs­nin­ger og tek­no­lo­gi­er som mobil­te­le­fon, smart­te­le­fon eller nett­brett. En under­sø­kel­se av mobil­sel­ska­pe­nes inter­na­sjo­na­le orga­ni­sa­sjon viser at det fan­tes omkring 3,2 mil­li­ar­der mobil­abon­ne­men­ter i 2012. Det­te er litt under halv­par­ten av ver­dens befolkning.

Last ned Medie­nor­ges nyhets­brev Medie­fak­ta 1/2013 (pdf) med fle­re data­kil­der og mer infor­ma­sjon om utvik­lin­gen innen smart­te­le­fo­ner og mediebrett.

TEMA

M

edier

89 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen