«Til slutt ga jeg opp. Jeg gikk med på å være spion for min egen fiende»

Han er blitt fengslet, torturert og har vært på flukt. Nå ser Ibrahim Mustafa sitt eget land gå i oppløsning fra sofakroken hjemme i Bergen.

– Det fan­tes en tid da det var godt å bo i Syria. Det har jeg blitt for­talt av min far og beste­far, men det er man­ge, man­ge år siden.

Kur­de­ren Ibra­him Mus­ta­fa kom til Nor­ge i 2009 etter å ha flyk­tet fra syris­ke myn­dig­he­ter. Bro­deri­de­sig­ne­ren fra stor­byen Alep­po ble bedt om å være spion blant sine egne for Assad-regi­met, men nek­tet blankt.

– Da jeg sa nei, fengs­let de meg og tor­tu­rer­te meg i nes­ten tre uker. De bruk­te elekt­ro­sjokk og and­re gru­som­me meto­der jeg ikke orker å for­tel­le om.

 Ibrahim Mustafa ser på seg selv først og fremst som kurder. Hans folk lider nå store tap i borgerkrigen i Syria. (Foto: Elise Kruse)

Ibra­him Mus­ta­fa ser på seg selv først og fremst som kur­der. Hans folk lider nå sto­re tap i bor­ger­kri­gen i Syria. (Foto: Eli­se Kru­se)

Etter tre uker med tor­tur slip­per Ibra­him ut av feng­se­let. Sterkt redu­sert og vel viten­de om at livet hans hen­ger i en tynn tråd, star­ter han å lete etter kon­tak­ter som kan hjel­pe ham med å flyk­te fra hjem­lan­det. Men syris­ke myn­dig­he­ter har ennå ikke gitt opp å bru­ke kur­de­ren som spion. Kort tid etter­på fengs­les han igjen.

– Den­ne gan­gen klar­te jeg ikke mer av tor­tu­ren. Det var­te og var­te og til slutt ga jeg opp. Jeg gikk med på å være spion for min egen fien­de. Da først slapp de meg ut.

– Alle er villige til å drepe

Mens Ibra­him satt i feng­sel, star­tet kon­tak­te­ne hans arbei­det med å fin­ne en vei ut for Assad-regi­mets nyes­te kur­dis­ke muld­varp. Ibra­him rek­ker ald­ri å set­te i gang med spio­ne­rin­gen. Før han vet ord av det sit­ter han på et laste­plan på vei over den syris­ke gren­sen til Tyr­kia.

– I en sånn flukt­si­tua­sjon er alle vil­li­ge til å dre­pe. De du rei­ser med vil dre­pe deg for å red­de seg selv. I dag er fluk­ten enda far­li­ge­re enn da jeg reis­te der i 2009, sier Ibra­him.

Fra Tyr­kia går fer­den vide­re til Nor­ge. Etter å ha søkt om opp­holds­til­la­tel­se sen­des Ibra­him til Ytre­byg­da stat­lig mot­tak på Nest­tun i Ber­gen.

– Å kom­me til Nor­ge var en sur­rea­lis­tisk opp­le­vel­se. Jeg viss­te ingen­ting om lan­det og for­stod ikke et ord som ble sagt. Alt var frem­med og nytt, for­tel­ler 28-årin­gen.

Han for­kla­rer at de seks førs­te måne­de­ne var sær­lig tøf­fe.

– Jeg prøv­de å smi­le, men klar­te det ikke. Like­vel fort­sat­te jeg å si til meg selv: «Det er rik­tig for meg å være her, jeg må prø­ve å fin­ne livet mitt her».

Anket avslaget

Nors­ke myn­dig­he­ter avslår Ibra­hims førs­te søk­nad om opp­holds­til­la­tel­se. Han får beskjed om å dra til­ba­ke til hjem­lan­det.

– Mitt navn var spredd over hele gren­sen i Syria, jeg kun­ne ald­ri dratt til­ba­ke. Jeg vil­le blitt skutt og drept på flek­ken.

I viss­het om at livet hans står i fare hvis han rei­ser til­ba­ke, kla­ger Ibra­him på avsla­get og blir væren­de i Ber­gen mens han ven­ter. Han gjen­nom­fø­rer 250 timer med norsk­kurs, opp­sø­ker nors­ke kon­tak­ter og gjør det han kan for å lære og for å bli kjent med den nors­ke kul­tu­ren.

Aleppo i desember 2012 (foto: Syria Freedom. CC: by)

Alep­po i desem­ber 2012 (foto: Syria Free­dom. CC: by)

I mars 2011 star­ter opp­rø­ret mot Assad-regi­met i Syria, og res­ten av ver­den begyn­ner å for­stå alvo­ret i situa­sjo­nen. Ett år og åtte måne­der etter anken på avsla­get får Ibra­him Mus­ta­fa svar. Nors­ke myn­dig­he­ter har snudd. Han får bli i Ber­gen.

Ibra­him hus­ker øye­blik­ket godt.

– Det var en av de bes­te dage­ne i mitt liv. Jeg tak­ker nors­ke poli­ti­ke­re for den dagen, da kun­ne livet mitt ende­lig begyn­ne.

Søster i livsfare

Selv om Ibra­him har fått mulig­he­ten til å star­te et nytt liv i Nor­ge, blir han hver dag min­net på at fol­ket hans lider. Han har ikke hørt fra søs­te­ren sin på nes­ten ni måne­der, og vet ikke om hun er i live.

Ibra­him for­kla­rer at det for tiden ikke er mobil­te­le­fon­dek­ning i Syria, og man må rei­se til Tyr­kia for å kjø­pe SIM-kort. Men rei­sen er lang og far­lig, og de fær­res­te har råd til å bru­ke pen­ger på slikt. De har nok med å skaf­fe seg mat for å over­le­ve.

– Jeg ten­ker mye på søs­te­ren min. Hun er blitt fengs­let fle­re gan­ger og blitt spurt om hvor jeg er. De har prøvd å pres­se hen­ne til å for­tel­le, men hun sier bare at jeg er i utlan­det. Jeg tør ikke ten­ke på hva som skjer med hen­ne, for­tel­ler Ibra­him.

Ibra­hims søs­ter er bare én av fle­re mil­lio­ner men­nes­ker som hver dag fryk­ter for sitt liv i Syria. Det er umu­lig å få nøy­ak­ti­ge tall på hvor man­ge men­neske­liv som har gått tapt i løpet av den 30 måne­der lan­ge bor­ger­kri­gen, men iføl­ge FN er det over 100.000 — de fles­te av dem sivi­le. Eksil­grup­pen Syri­an Obser­va­tory for Human Rights, en ofte sitert kil­de i vest­li­ge medi­er, sier at over 115.000 er drept til nå.

– Da revo­lu­sjo­nen star­tet i 2011, syn­tes jeg den var hund­re pro­sent rik­tig. Assad-regi­met måt­te styr­tes, de har sit­tet alt­for len­ge og har under­tryk­ket fol­ket mitt i åre­vis. Jeg voks­te opp med å bli sett på som søp­pel. På skole­vei­en ble jeg spyt­tet på og kalt dritt­sekk. Kun for­di jeg er kur­der, for­tel­ler Ibra­him.

Kur­de­re i man­ge ara­bis­ke land i dag blir under­tryk­ket av regi­me­ne.

– Som kur­der i Syria får du ikke lov til å bli rik. Assad-regi­met tok alt fra oss. Vi fikk ikke dra uten­lands, vi fikk ikke eie eget bosted eller jord. Kur­de­re blir ikke en gang sett på som men­nes­ker.

På tross av hatet mot Assad-regi­met, støt­ter ikke len­ger Ibra­him opp­rø­ret som fore­går i hjem­lan­det.

– Det som har skjedd i Syria de sis­te måne­de­ne, støt­ter jeg ikke. Revo­lu­sjo­nen har gått alt­for langt. Jeg er redd for isla­mis­te­ne. Vi har all­tid hatt et regi­me mot kur­de­re, men nå fryk­ter jeg et regi­me som er mot alle som ikke prak­ti­se­rer eks­trem isla­mis­me. Det er ikke len­ger Assad-regi­met som er hoved­pro­ble­met for Syria, det er de isla­mis­tis­ke opp­rørs­styr­ke­ne, mener Ibra­him.

Verst for kurderne

Fle­re kur­de­re er eni­ge med Ibra­him i at revo­lu­sjo­nen har gått for langt og går verst utover kur­der­ne. Lede­ren for kur­der­par­ti­et Parti­ya Yeki­ti­ya Demo­krat (Demo­kra­tis­ke enhets­par­ti, PYD), Salih Mus­lim, uttal­te føl­gen­de til Klasse­kam­pen 28. sep­tem­ber:

– Vi har stått imot man­ge angrep, først fra regi­met, i Alep­po, og and­re ste­der. Nå står vi over­for far­li­ge angrep fra al-Qai­da og sala­fis­ter.

Det Ibra­him og PYD-lede­ren sier, er i tråd med hva Assad-regi­met hev­der og vest­li­ge etter­ret­nings­rap­por­ter nå har kom­met fram til om de isla­mis­tis­ke opp­rørs­grup­pe­ne. En fersk rap­port fra men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen Human Rights Watch tar for seg angre­pet i Lata­kia-pro­vin­sen 4. august i år. Rap­por­ten viser at opp­rø­re­re fra de to isla­mist­grup­pe­ne Den islams­ke sta­ten Irak og Levan­ten og Jaish al-Muhajire­en wal-Ansar drep­te minst 190 sivi­le syre­re og tok over 200 som gis­ler. Men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen mener alt tyder på at dra­pe­ne og over­gre­pe­ne som ble begått av opp­rø­re­re i Lata­kia, var krigs­for­bry­tel­ser og for­bry­tel­ser mot men­nes­ke­he­ten. Angre­pet var en del av en offen­siv mot ala­witt-lands­by­ene i områ­det, som pågikk over 14 dager.

At al-Qai­da og jiha­dis­ter angri­per kur­der­ne med støt­te fra Ves­ten, rea­ge­rer PYD og and­re kur­de­re kraf­tig på.

– Jeg er mus­lim selv, men dis­se men­nes­ke­ne er livs­far­li­ge. De øde­leg­ger lan­det vårt. De vil ha et mus­limsk land uten plass til noe annet og det er eks­tremt uro­vek­ken­de. Den­ne kri­gen er ikke len­ger bare far­lig for Syria, men for nabo­lan­de­ne og for res­ten av ver­den, sier Ibra­him om de isla­mis­tis­ke opp­rørs­grup­pe­ne.

Han mener isla­mis­te­ne tar grun­dig feil av det islams­ke fun­da­men­tet. Selv har han lest hele Kora­nen og sier han ald­ri har kom­met over noe som for­sva­rer at du kan sky­te og dre­pe men­nes­ker som ikke er mus­li­mer.

– For dis­se men­nes­ke­ne hol­der det ikke en gang at du er mus­lim, hvis du ikke ber fem gan­ger om dagen er du ikke god nok, og risi­ke­rer å bli skutt. Går du som kvin­ne uten hijab på gaten, blir du skutt på flek­ken og livet ditt er fer­dig.

Håper flere kan få samme mulighet

Blod­ba­de­ne har ført til at over 6,5 mil­lio­ner men­nes­ker nå er på flukt fra de væp­ne­de kam­pe­ne i Syria, iføl­ge FNs høy­kom­mis­sær for flykt­nin­ger (UNHCR). Nes­ten 2,2 mil­lio­ner har kom­met seg over gren­sen til et av nabo­lan­de­ne, mens de øvri­ge er internt for­drev­ne. Syrias nabo­land har til nå tatt imot 98 pro­sent av de to mil­lio­ne­ne som har krys­set gren­sen. Euro­pa har totalt tatt imot èn pro­sent.

– For meg betyd­de det alt å kom­me til Nor­ge. Jeg er evig takk­nem­lig for den mulig­he­ten jeg fikk og jeg håper vir­ke­lig at Nor­ge kan gi fle­re av mine lands­menn den­ne mulig­he­ten, sier Ibra­him.

Den rødgrøn­ne regje­rin­gen har lovet å hen­te 1000 syris­ke flykt­nin­ger til Nor­ge. Frem­skritts­par­ti­ets Chris­ti­an Tybring-Gjed­de uttal­te til NRK i begyn­nel­sen av okto­ber at dis­se tusen må inn­gå som en del av Nor­ges årli­ge flykt­ning­kvo­te på 1200. Syria-flykt­nin­ge­ne er en av sake­ne den nye Høy­re-Frp-regje­rin­gen må ta stil­ling til.

Sammenligner med Sverige

– Nor­ge gjør alle­re­de mye bra for syrer­ne. Men de kan bli enda flin­ke­re til å prø­ve å hjel­pe men­nes­ke­ne som er på flukt. Sær­lig alle bar­na. Vi snak­ker om men­nes­ker uten noen ting. Dem kan Nor­ge være med på å ska­pe et liv for, en fram­tid.

Ibra­him viser til Sve­ri­ge som nett­opp har ved­tatt å gi alle syris­ke asyl­sø­ke­re i lan­det perm­a­nent opp­hold. 8000 syre­re som had­de mid­ler­ti­dig opp­hold i Sve­ri­ge får bli på perm­a­nent basis.

– Jeg håper at Nor­ge vil gjø­re det sam­me, det vil bety mer enn jeg tror nors­ke poli­ti­ke­re og inn­byg­ge­re for­står, sier Ibra­him.

28-årin­gen har kla­re menin­ger om hva som kre­ves av dem som får mulig­he­ten til å bli i Nor­ge.

– Det vik­tigs­te du gjør som inn­vand­rer i Nor­ge er å respek­te­re den nors­ke lov. Gjør du det – får du ingen pro­ble­mer. Så bra er loven, mener Ibra­him.

Han mener man­ge inn­vand­re­re har feil men­ta­li­tet når de kom­mer til Nor­ge, og at de ikke ten­ker at Nor­ge er deres land. Ibra­him mener det blir helt feil.

Jeg kan aldri tenke meg å bo noe annet sted enn Bergen, sier Ibrahim Mustafa. (Foto: Elise Kruse)

Jeg kan ald­ri ten­ke meg å bo noe annet sted enn Ber­gen, sier Ibra­him Mus­ta­fa. (Foto: Eli­se Kru­se)

– Vi må byg­ge et liv her, det er det vi er kom­met for å gjø­re. Dere har sagt vel­kom­men til oss og det må vi vise at vi set­ter pris på.

– Et menneske har sitt eget liv

Nå skal Ibra­him gjen­nom­føre 600 timer med norsk­kurs for å bli enda bed­re i norsk og få seg en jobb. Han har akku­rat flyt­tet inn i ny lei­lig­het på Møh­len­pris i Ber­gen sam­men med en syrisk kame­rat.

– Det er kan­skje fælt å si det, men jeg er blitt vant til å være her i Nor­ge og ha det godt mens ven­ne­ne mine er i Syria. Det er urett­fer­dig. Men et men­nes­ke har sitt eget liv og det må man leve, sier han, før han fort­set­ter:

– Jeg må vise at jeg er takk­nem­lig for den mulig­he­ten jeg har fått og sam­ti­dig gjø­re det jeg kan for å hjel­pe mine lands­menn. Syria er i kri­se og vi må alle gjø­re vårt.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen