Bahrain: «Den ubeleilige revolusjonen»

Det foregår menneskerettighetsbrudd av groveste kaliber i Bahrain, men i Norge har det lenge vært taust om det som skjer i det lille Gulf-landet.

Raft­opri­sen 2013 blir søn­dag 3. novem­ber delt ut til Bah­rain Cen­ter for Human Rights (BCHR), en men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjon som job­ber for demo­kra­ti og rett­fer­dig­het i hjem­lan­det. Øysta­ten Bah­rain lig­ger i Per­sia­buk­ta med Iran på den ene siden og Sau­di-Ara­bia på den and­re. Få nord­menn har hørt om kam­pen for demo­kra­ti og men­neske­ret­tig­he­ter som fore­går i Bah­rain, og revo­lu­sjo­nen blir av Raft­o­stif­tel­sen beteg­net som den «glem­te» eller «ube­lei­li­ge» utga­ven av den ara­bis­ke vår­en.

— Bah­rains størs­te han­di­kap er den stra­te­gisk geo­gra­fis­ke plas­se­rin­gen. Som en øy midt mel­lom Iran og Sau­di-Ara­bia, hvor USA også har mili­tær­ba­ser, blir Bah­rain en vik­tig brik­ke i makt­ba­lan­sen mel­lom stor­mak­te­ne. Der­for blir det eks­tra vans­ke­lig å kjem­pe for demo­kra­ti der, sier senior­fors­ker ved CMI i Ber­gen, Kje­til Selv­ik.

Familiedynasti styrer

Bah­rain er et konge­døm­me styrt av fami­lie­dy­nas­ti­et Al-Kha­li­fa. De poli­tis­ke posi­sjo­ne­ne blir for­delt inn­ad i fami­li­en, og den reel­le mak­ten i Bah­rain lig­ger der­med hos kon­gen og konge­fa­mi­li­en. Under­tryk­kel­se og brudd på men­neske­ret­tig­he­ter har fore­gått i lan­det i man­ge år, og sær­lig har det gått utover sjia­mus­li­mer, kvin­ner og arbeidsmi­gran­ter som utgjør 55 pro­sent av befolk­nin­gen.

The Pearl, et sentrum for protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pictures. CC: by-sa)

The Pearl, et sen­trum for pro­tes­te­ne i Bah­rain (foto: Bah­rain in Pic­tu­res. CC: by-sa)

Kon­ge og stats­over­hode i Bah­rain i dag er Hamad ibn Isa Al-Kha­li­fa, mens hans onkel Kha­li­fa ibn Sul­man Al-Kha­li­fa er stats­mi­nis­ter. Nasjo­nal­for­sam­lin­gen består av 40 folke­valg­te med­lem­mer i repre­sen­tant­huset. Et annet kon­sul­ta­tivt råd, også bestå­en­de av 40 med­lem­mer, er utpekt av kon­gen selv. Det bah­rains­ke sam­fun­net reg­nes som mer moder­ne og libe­ralt enn and­re gulf­sta­ter, og har len­ge hatt en tra­di­sjon for poli­tisk oppo­si­sjon.

— Det spe­si­el­le ved Bah­rain er at fler­tal­let av inn­byg­ger­ne er sjia­mus­li­mer, mens regi­met er sunni­mus­li­mer. Sjia­mus­li­me­ne har et eget par­ti som har blitt holdt uten­for reell makt, og Bah­rain gene­relt bærer preg av under­tryk­kel­se av sjia­mus­li­me­ne. De kan blant annet ikke ta del i vik­ti­ge posi­sjo­ner som poli­ti­et og mili­tæ­ret, sier pro­fes­sor i his­to­rie ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, Knut S. Vik­ør.

I febru­ar 2011 har Bah­rains inn­byg­ge­re fått nok av under­tryk­kin­gen og man­ge­len på demo­kra­ti, og de førs­te sto­re opp­tøy­ene star­ter.

— Opp­rø­ret star­tet fre­de­lig fra fol­ket sin side med gate­de­mon­stra­sjo­ner med krav om et mer demo­kra­tisk regi­me. Regi­met svar­te med makt­mid­ler som tåre­gass, gum­mi­ku­ler, vann­ka­no­ner, arresta­sjo­ner og tor­tur, sier Tora Sys­tad Tys­sen, som har skre­vet sin mas­ter­opp­ga­ve om poli­tis­ke end­rin­ger i Bah­rain.

— Blir fengslet som terrorister

Skil­let mel­lom sjia- og sunni­mus­li­me­ne har blitt sterkt utnyt­tet av regi­met, og at det­te har ført til at eks­tre­me grup­per har vokst fram, iføl­ge Tys­sen.

— Opp­rø­rer­ne blir fengs­let som ter­ro­ris­ter. Skil­let mel­lom mus­li­me­ne bekym­rer man­ge og har ført til at blant annet Sau­di-Ara­bia har gått inn med mili­tæ­re styr­ker for å slå ned opp­rø­ret. Så langt reg­ner man med at over 80 men­nes­ker har blitt drept, noe som er svært man­ge i for­hold til inn­byg­ger­tal­let på om lag én mil­lion, sier hun.

Kart over Bahrain (ill: Wikimedia Commons, PD)

Kart over Bah­rain (ill: Wiki­me­dia Com­mons, PD)

Bah­rain er et rikt land med stor øko­no­misk fri­het, noe som har gitt regi­met mulig­het til å kjø­pe vel­vil­je hos fol­ket. Man­ge lever svært godt i Bah­rain, og blant annet fore­går det en stor import av arbeids­kraft. En av BCHRs fane­sa­ker har vært kåre­ne for arbeidsmi­gran­te­ne i Bah­rain, som i dag lever under for­hold som mest min­ner om sla­ve­ri. Det er sær­lig arbeidsmi­gran­ter fra fat­ti­ge land i Asia, som Bang­la­desh og India, som kom­mer til Bah­rain for å job­be som hus­hjel­per eller sjå­fø­rer. Rea­li­te­ten er at de er sterkt under­be­talt, blir mis­hand­let og har så godt som ingen ret­tig­he­ter.

— Sjia og sunni: Ingen store forskjeller

Mens revo­lu­sjo­ne­ne i land som Egypt og Syria har pre­get det nors­ke nyhets­bil­det over lang tid, har under­tryk­kel­se­ne og men­neske­ret­tig­hets­brud­de­ne som fore­går i Gulf-lan­de­ne gått de fles­te hus for­bi. Sist gang nors­ke myn­dig­he­ter uttal­te seg offi­si­elt om Bah­rain var i 2011, like etter at opp­rø­ret star­tet.

— Alli­an­sen mel­lom Sau­di-Ara­bia og USA gjør det vans­ke­lig for USA og res­ten av Ves­ten å ta klart par­ti for fol­ke­lig pro­test i Bah­rain. Myn­dig­he­te­ne i Sau­di-Ara­bia ser opp­rø­ret i Bah­rain og res­ten av Midt­østen som en trus­sel for­di de fryk­ter at opp­rø­ret vil spre seg til sitt eget land. Det gjør at land som USA som har ster­ke øko­no­mis­ke og stra­te­gis­ke inter­es­ser i Sau­di-Ara­bia hol­der en lav pro­fil i for­hold til det som fore­går i Bah­rain. Det får også kon­se­kven­ser for res­ten av Ves­ten, sier Kje­til Selv­ik.

Først og fremst er Sau­di-Ara­bia redd for at økt inn­fly­tel­se for sjia-mus­li­me­ne også skal styr­ke erke­fien­den Irans posi­sjon, fram­hol­der Knut S. Vik­ør.

I Sau­di-Ara­bia er det kun en liten sjia-befolk­ning. Små opp­rørst­enden­ser blant sjia­ene har tid­li­ge­re blitt slått hardt ned på, iføl­ge Vik­ør. Sun­ni-regi­met i Sau­di-Ara­bia fryk­ter der­for økt sjia-inn­fly­tel­se i Bah­rain som kan spre seg til et internt opp­rør også i Sau­di-Ara­bia.

— Man får kan­skje inn­trykk av at det er sto­re for­skjel­ler mel­lom sjia- og sunni­mus­li­me­ne, men det er det strengt tatt ikke. Det fin­nes ingen dra­ma­tis­ke for­skjel­ler mel­lom de to ret­nin­ge­ne, men det har opp­stått uli­ke iden­ti­te­ter i for­hold til dem. Siden revo­lu­sjo­nen i Iran i 1979 har for­hol­det vært pre­get av vol­de­li­ge kon­flik­ter som har ført til en pola­ri­se­ring mel­lom sun­ni-domi­ner­te land som Sau­di-Ara­bia og sjia-domi­ner­te land som Iran, sier his­to­ri­ke­ren.

Manipulerende regime

Bah­rain Cen­ter for Human Rights har vært vel­dig opp­tatt av å pre­si­se­re at opp­rø­ret i Bah­rain ikke er et sjia-opp­rør, men et opp­rør på veg­ne av alle Bah­rains inn­byg­ge­re. Skil­let mel­lom sun­ni- og sjia­mus­li­me­ne blir der­imot brukt av regi­met for å slå ned på opp­rø­ret, noe som for­ster­ker skil­let mel­lom de to ret­nin­ge­ne. Det kan Kje­til Selv­ik bekref­te.

Fra protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pictures. CC: by-sa)

Fra pro­tes­te­ne i Bah­rain (foto: Bah­rain in Pic­tu­res. CC: by-sa)

— I Bah­rain har regi­met med hjelp fra Sau­di-Ara­bia utvik­let en stra­te­gi om at mino­ri­te­te­ne (sunni­mus­li­me­ne) må beskyt­tes mot den «skrem­men­de majo­ri­te­ten» (sjia­mus­li­me­ne). I star­ten var opp­rø­ret like mye dre­vet av sun­ni- som sjia­mus­li­mer, men da svar­te regi­met med å beskyl­de sjia­mus­li­me­ne for å prø­ve å ta mak­ten fra sunni­mus­li­me­ne på opp­drag fra Iran. Ved å foku­se­re på at det­te var et sjia-opp­rør og ikke et demo­kra­tisk opp­rør, fikk regi­met man­ge sunni­mus­li­mer til å støt­te opp om seg, på tross av at de også i utgangs­punk­tet kjem­pet for demo­kra­ti. Slik utnyt­tes situa­sjo­nen, sier Selv­ik.

Kritisk til norsk taushet

Men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen Amne­sty Inter­na­tio­nal har len­ge job­bet for å set­te Bah­rain på dags­or­de­nen. I Nor­ge hol­der Amne­sty for øye­blik­ket på med en under­skrifts­kam­pan­je som har som mål å over­tale bah­rains­ke myn­dig­he­ter til å slip­pe BCHRs leder Nabe­el Rajab ut av feng­sel. Rajab er dømt til tre års feng­sel for å ha for­styr­ret offent­lig orden og for å ha opp­ford­ret til «ulov­li­ge for­sam­lin­ger». Han ble over­falt 6. febru­ar 2012 da han demon­strer­te for løs­la­tel­se av poli­tis­ke fan­ger i Bah­rain. Under pro­tes­ten ble han angre­pet av opp­rørs­po­li­ti som slo ham i ansik­tet, hodet og ryg­gen med køl­ler.

— Vi er bekym­ret over en svært vans­ke­lig men­neske­ret­tig­hets­si­tua­sjon i Bah­rain, sier Ina Tin, senior­råd­gi­ver i Amne­sty Inter­na­tio­nal Nor­ge og leder for Amne­stys kam­pan­je for ytrings­fri­het i Midt­østen og Nord-Afri­ka.

Hun for­tel­ler at Amne­sty er svært kri­tis­ke til den nors­ke taus­he­ten rundt den uak­sep­tab­le kneb­lin­gen som fore­går i Bah­rain.

— Mot­set­nin­ge­ne i Bah­rain øker i takt med frust­ra­sjo­nen, og situa­sjo­nen er svært alvor­lig. Jeg er skuf­fet over den lave pro­fi­len på kri­tik­ken av situa­sjo­nen i inter­na­sjo­nal sam­men­heng. Gul­fen er et områ­de Nor­ge kan bli mye mer tyde­li­ge på, mener hun.

Tin peker også på hvor­dan opp­rø­re­ne i Bah­rain og Gulf-områ­de­ne er ube­lei­li­ge for USA og Ves­ten, og mener det er på tide at nors­ke myn­dig­he­ter blir mer prin­si­pi­el­le i saker som det­te.

— I et land som Nor­ge hvor man offi­si­elt mener at men­neske­ret­tig­he­ter er så vik­tig, må man tør­re å ta opp ube­ha­ge­li­ge saker også.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

51 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen