«Hvorfor har dere valgt å studere retorikk?» spør jeg alltid de nye studentene ved retorikkstudiet på universitetet i bergen. «Tja, hvorfor det egentlig?» svarte en av studentene, «det er jo fordi jeg vil lære å overbevise. jeg vil være kongen på haugen.»
Det er ingen tvil om at retoriske studier kan gjøre deg bedre til å overbevise, men du lærer også verdien av å la andre overbevise deg. Den som studerer retorikk, innser fort at det er fornuftig å lytte til sine medmenneskers synspunkter: det gjør deg klokere, bedre til å overbevise, og det hjelper deg med å oppdage og endre dine egne uholdbare synspunkter. Jo, det kan være like bra å bli overtalt som å overtale.
I mer enn 2000 år har retorikere forklart kommunikasjon ved å studere hvordan mennesker faktisk kommuniserer. Hvorfor lykkes noen, mens andre feiler? Hva gjør de vi lytter til? Hva mangler de vi ikke lytter til?
Det spennende med retorikken er at svarene avhenger av situasjonen. det er nemlig ikke mulig å lage universelle lover for menneskelig påvirkning. Vi kan ikke skape en sikker oppskrift for overtalelse, selv om mange har prøvd – og noen fremdeles antyder at de har en slik. Det har de ikke. Derfor er retorikken ikke bare en vitenskap, men også en kunst.
Foranderligheten er noe av det mest fascinerende med retorikken. Jeg kan holde det samme foredraget til stormende jubel den ene dagen og lunken respons den andre. Hva er forskjellen? Kanskje jeg gjorde det litt forskjellig. Kanskje tilhørerne var annerledes. Kanskje noe endret seg i mellomtiden. Enhver situasjon er unik, og derfor er det alltid noe nytt å oppdage når man studerer retorikk.
De fleste studenter blir da også umiddelbart fanget av faget, fordi det på samme tid vedrører noe veldig personlig for ethvert menneske og gjelder generelt for alle. Jeg påvirker andre, og andre påvirker meg. Når man begynner å begripe generelle retoriske innsikter, står hendelser man tidligere ikke har vært seg bevisst eller ikke helt har forstått, plutselig i et forklarende lys: Aha! Nå ser jeg hvorfor jeg lyktes i den ene situasjonen og feilet i den annen; nå forstår jeg hvorfor noen finner denne personen karismatisk og hvorfor jeg selv ikke stoler på vedkommende.
Omslaget til boken “Hva er retorikk”.
Retorikk er diskusjon og debatt, forening og atskillelse, kamp og utforskning, det er sinnenes møteplass og vår felles vei mot en bedre fremtid, for det er gjennom tale, samtale og retorisk utveksling at vi finner ut hvem vi er og hva vi vil.
Kanskje jeg føler meg hjemme i retorikken fordi jeg kommer fra en familie og et land – Danmark – som er glad i å diskutere åpent og frimodig. Jeg elsker å utforske gjennom debatt og argumentasjon: Bør vi tillate prostitusjon? Har dyr følelser og tanker på samme måten som vi mennesker? Er amerikanere overfladiske? Er nordmenn redd for uenighet? Hvordan bør vi forholde oss til innvandring? Hva er kunst, egentlig? Og hva er god kunst? Er mengden av væske på jorden stabil? I en diskusjon inntar jeg av og til det motsatte synspunktet av det jeg egentlig har, for å finne ut hvor holdbar min egen posisjon er. Det er lek og læring på samme tid. Det er retorikk.
Men det finnes ikke ett enkelt svar på hva retorikk er, så “Hva er retorikk” gir seks. Først og fremst er retorikk en praksis vi alle utfører, nærmest konstant. Første kapittel viser at denne praksisen er mer enn talekunst: Den er handling gjennom kommunikasjon. Vi gjør noe når vi bruker ord og bilder: anklager og forsvarer, anbefaler og fraråder; unnskylder, minnes og skaper fellesskap.
Denne praksisen har en historie som går mer enn to tusen år tilbake, og gjennom historien har vår retoriske kommunikasjon forandret seg. Så for å forstå hva retorikk er, må vi forstå dens historie. Det forteller jeg om i kapittel 2.
Kapittel 3, Samfunnsdannelse, viser hvordan vår felles retoriske praksis, debattene og diskusjonene vi har med hverandre, er et av menneskets mest grunnleggende midler til å skape samfunn. Det forteller hvordan retoriske utvekslinger former hvem vi er og bestemmer hvilke veier vi går sammen.
Denne forståelsen av retorikk som en skapende kraft utdypes i fjerde kapittel, som jeg har kalt Menneskesyn. Kapitlet viser at det både i retorisk praksis og i læren om denne praksisen ligger et særlig syn på mennesket: vi er både tanke, følelse og vilje, og vi bruker språk og kommunikasjon både til å begripe og til å skape vår felles verden. Ettersom retorisk praksis på disse måtene er blant de mest allestedsnærværende og avgjørende aspekter av menneskers liv, har vi utviklet et fag om denne praksis.
Det handler kapittel 5 om. Retorikkfaget studerer menneskelig kommunikasjon, lager teorier om den og underviser i den, slik at vi får bedre forståelse for god kommunikasjon og for hva et menneske egentlig er. Selv om retorikkfaget ikke kan gi universelle regler for overbevisning, tror mange likevel at retorikk er makt og manipulasjon, og at de som har lært seg den magiske kunsten, kan overtale andre og få det som de vil.
Kapittel 6, Makt og avmakt, viser at det ikke forholder seg slik, og gir et mer nyansert bilde av hva retorisk makt er.
Med disse kapitlene ønsker jeg å bidra med en mer grunnleggende forståelse av retorikken enn den vi som regel får. Det finnes etterhånden mange lærebøker i retorisk teori og like mange håndbøker i retorisk praksis. Her får vi ofte et temmelig snevert bilde av retorikken som simpelt kommunikasjonshåndverk. Lærebøkene gir oss teori og begreper, håndbøkene gir oss regler og råd. I denne boken vil jeg vise hva som ligger under overflaten for å gjøre det klart at retorikk er mer enn pyntet språkbruk og overflate, manipulasjon og maktmisbruk, regler og antikke begreper. Retorikken er minst like relevant i våre dager som i antikken, og den angår alle, for den er et vesenstrekk ved mennesket.