Hvordan overtale andre og få det som du vil

Min bok "Hva er retorikk" er nylig utkommet. Universitetsforlaget har vært så hyggelig å la meg dele utdrag av boken med leserne av Retorikkbloggen. Så vær så god! Her er innledningen.

«Hvor­for har dere val­gt å stud­ere retorikk?» spør jeg alltid de nye stu­den­tene ved retorikkstudi­et på uni­ver­sitetet i bergen. «Tja, hvor­for det egentlig?» svarte en av stu­den­tene, «det er jo for­di jeg vil lære å over­be­vise. jeg vil være kon­gen på haugen.»

Det er ingen tvil om at retoriske studi­er kan gjøre deg bedre til å over­be­vise, men du lær­er også ver­di­en av å la andre over­be­vise deg. Den som stud­er­er retorikk, innser fort at det er for­nuftig å lytte til sine med­men­neskers syn­spunk­ter: det gjør deg klokere, bedre til å over­be­vise, og det hjelper deg med å oppdage og endre dine egne uhold­bare syn­spunk­ter. Jo, det kan være like bra å bli over­talt som å overtale.

I mer enn 2000 år har retorikere fork­lart kom­mu­nikasjon ved å stud­ere hvor­dan men­nesker fak­tisk kom­mu­nis­er­er. Hvor­for lykkes noen, mens andre feil­er? Hva gjør de vi lyt­ter til? Hva man­gler de vi ikke lyt­ter til?

Det spen­nende med retorikken er at svarene avhenger av situ­asjo­nen. det er nem­lig ikke mulig å lage uni­verselle lover for men­neske­lig påvirkn­ing. Vi kan ikke skape en sikker opp­skrift for over­talelse, selv om mange har prøvd – og noen fremde­les anty­der at de har en slik. Det har de ikke. Der­for er retorikken ikke bare en viten­skap, men også en kunst.

Foran­derligheten er noe av det mest fascinerende med retorikken. Jeg kan holde det samme fore­draget til stor­mende jubel den ene dagen og lunken respons den andre. Hva er forskjellen? Kan­skje jeg gjorde det litt forskjel­lig. Kan­skje tilhør­erne var annerledes. Kan­skje noe endret seg i mel­lomti­den. Enhver situ­asjon er unik, og der­for er det alltid noe nytt å oppdage når man stud­er­er retorikk.

De fleste stu­den­ter blir da også umid­del­bart fanget av faget, for­di det på samme tid vedrør­er noe veldig per­son­lig for ethvert men­neske og gjelder generelt for alle. Jeg påvirk­er andre, og andre påvirk­er meg. Når man beg­yn­ner å begripe generelle retoriske innsik­ter, står hen­delser man tidligere ikke har vært seg bevisst eller ikke helt har forstått, plut­selig i et fork­larende lys: Aha! Nå ser jeg hvor­for jeg lyk­tes i den ene situ­asjo­nen og feilet i den annen; nå forstår jeg hvor­for noen finner denne per­so­n­en karis­ma­tisk og hvor­for jeg selv ikke stol­er på vedkommende.

Omslaget til boken "Hva er retorikk".

Omslaget til boken “Hva er retorikk”.

Retorikk er diskusjon og debatt, foren­ing og atskil­lelse, kamp og utforskn­ing, det er sinnenes møteplass og vår felles vei mot en bedre fremtid, for det er gjen­nom tale, sam­tale og retorisk utvek­sling at vi finner ut hvem vi er og hva vi vil.

Kan­skje jeg føler meg hjemme i retorikken for­di jeg kom­mer fra en fam­i­lie og et land – Dan­mark – som er glad i å diskutere åpent og frimodig. Jeg elsker å utforske gjen­nom debatt og argu­men­tasjon: Bør vi tillate pros­ti­tusjon? Har dyr følelser og tanker på samme måten som vi men­nesker? Er amerikanere over­fladiske? Er nord­menn redd for uenighet? Hvor­dan bør vi forholde oss til innvan­dring? Hva er kun­st, egentlig? Og hva er god kun­st? Er meng­den av væske på jor­den sta­bil? I en diskusjon inntar jeg av og til det mot­sat­te syn­spunk­tet av det jeg egentlig har, for å finne ut hvor hold­bar min egen posisjon er. Det er lek og læring på samme tid. Det er retorikk.

Men det finnes ikke ett enkelt svar på hva retorikk er, så “Hva er retorikk” gir seks. Først og fremst er retorikk en prak­sis vi alle utfør­er, nærmest kon­stant. Første kapit­tel vis­er at denne prak­sisen er mer enn talekun­st: Den er han­dling gjen­nom kom­mu­nikasjon. Vi gjør noe når vi bruk­er ord og bilder: anklager og forsvar­er, anbe­faler og fraråder; unnskylder, minnes og skaper fellesskap.

Denne prak­sisen har en his­to­rie som går mer enn to tusen år tilbake, og gjen­nom his­to­rien har vår retoriske kom­mu­nikasjon foran­dret seg. Så for å forstå hva retorikk er, må vi forstå dens his­to­rie. Det forteller jeg om i kapit­tel 2.

Kapit­tel 3, Sam­funns­dan­nelse, vis­er hvor­dan vår felles retoriske prak­sis, debat­tene og diskusjonene vi har med hveran­dre, er et av men­nes­kets mest grunn­leggende midler til å skape sam­funn. Det forteller hvor­dan retoriske utvek­slinger for­mer hvem vi er og bestem­mer hvilke veier vi går sammen.

Denne forståelsen av retorikk som en skapende kraft utdypes i fjerde kapit­tel, som jeg har kalt Men­neskesyn. Kapit­let vis­er at det både i retorisk prak­sis og i læren om denne prak­sisen lig­ger et særlig syn på men­nes­ket: vi er både tanke, følelse og vil­je, og vi bruk­er språk og kom­mu­nikasjon både til å begripe og til å skape vår felles ver­den. Etter­som retorisk prak­sis på disse måtene er blant de mest allest­ed­snærværende og avgjørende aspek­ter av men­neskers liv, har vi utviklet et fag om denne praksis.

Det han­dler kapit­tel 5 om. Retorikkfaget stud­er­er men­neske­lig kom­mu­nikasjon, lager teori­er om den og under­vis­er i den, slik at vi får bedre forståelse for god kom­mu­nikasjon og for hva et men­neske egentlig er. Selv om retorikkfaget ikke kan gi uni­verselle regler for over­be­vis­ning, tror mange likev­el at retorikk er makt og manip­u­lasjon, og at de som har lært seg den magiske kun­sten, kan over­tale andre og få det som de vil.

Kapit­tel 6, Makt og avmakt, vis­er at det ikke forhold­er seg slik, og gir et mer nyansert bilde av hva retorisk makt er.

Med disse kapit­lene ønsker jeg å bidra med en mer grunn­leggende forståelse av retorikken enn den vi som regel får. Det finnes etter­hån­den mange lære­bøk­er i retorisk teori og like mange hånd­bøk­er i retorisk prak­sis. Her får vi ofte et tem­melig snev­ert bilde av retorikken som sim­pelt kom­mu­nikasjon­shånd­verk. Lære­bøkene gir oss teori og begreper, hånd­bøkene gir oss regler og råd. I denne boken vil jeg vise hva som lig­ger under over­flat­en for å gjøre det klart at retorikk er mer enn pyn­tet språk­bruk og over­flate, manip­u­lasjon og mak­t­mis­bruk, regler og antikke begreper. Retorikken er minst like rel­e­vant i våre dager som i antikken, og den angår alle, for den er et vesen­strekk ved mennesket.

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen