Det norske ordskiftet

Velkommen til bloggen om norsk offentlighets historie.

Hva had­de Napo­le­ons­kri­ge­ne å bety for utvik­lin­gen av en uav­hen­gig, norsk offent­lig­het? Hvil­ken betyd­ning fikk bøn­de­nes og sene­re arbei­der­nes inn­tog på Stor­tin­get for den offent­li­ge sam­ta­len i Nor­ge? Hva had­de Ibsens og Bjørn­sons dikt­ning å si for kvin­ne­nes like­stil­ling? Hva slags rol­le spil­te avi­se­ne i parti­dan­nel­se­ne på 1880-tal­let? Hvor­dan bidro kring­kas­tin­gen til å byg­ge et nasjo­nalt offent­lig rom i et sta­dig mer glo­ba­li­sert sam­funn? Hva har digi­ta­le verk­tøy som Face­bo­ok og Twit­ter gjort med vår for­stå­el­se av skil­let mel­lom det offent­li­ge og det pri­va­te? Det­te er alle spørs­mål som vil bli behand­let i det omfat­ten­de og rikt illust­rer­te bok­pro­sjek­tet om Norsk offent­lig­hets his­to­rie, med plan­lagt utgi­vel­se ved utgan­gen av 2016.

På den­ne blog­gen vil vi med jev­ne mel­lom­rom pub­li­se­re utvalg­te dyp­dykk i den rike, kom­plek­se og egent­lig uut­tøm­me­li­ge beret­nin­gen om vår offent­lig­hets his­to­rie. Teks­te­ne vil pre­sen­te­re og pro­ble­ma­ti­se­re enkel­te hen­del­ser, epo­ker og feno­men med betyd­ning for den offent­li­ge sam­ta­lens utvik­ling i Nor­ge – helt fra da de førs­te tids­skrif­te­ne ble tryk­ket på 1660-tal­let og frem til dagens digi­ta­le tider. Det kan også kom­me inn­legg som tar for seg mer teo­re­tis­ke pro­blem­stil­lin­ger. Noen av inn­leg­ge­ne vil fun­ge­re som smake­bi­ter fra det kom­men­de bok­ver­ket, mens and­re vil pub­li­se­res eks­klu­sivt på Vox Pub­li­ca. Vi vil også dek­ke enkel­te arran­ge­ment i regi av pro­sjek­tet.

"17. mai 1893" av Christian Krohg

«17. mai 1893» av Chris­ti­an Kro­hg

Vi for­står offent­lig­hets­his­to­ri­en som et grunn­leg­gen­de ele­ment i his­to­ri­en om demo­kra­ti­et både som sam­funns­form og som styre­form. I en demo­kra­tisk sam­funns­form er offent­lig­he­ten – i skarp kon­trast til i tota­li­tæ­re regi­mer – til ste­de i ytrings- og infor­ma­sjons­fri­he­ten som opp­le­ves kon­kret i alt fra dag­li­ge sam­ta­ler til et fritt og bredt kul­tur­til­bud i og uten­for diver­se (masse)medier. Som et grunn­leg­gen­de ele­ment i en demo­kra­tisk styre­form karak­te­ri­se­res offent­lig­he­ten ved en åpen, mang­fol­dig sam­ta­le om saker av fel­les inter­es­se for sam­fun­nets med­lem­mer både i den poli­tis­ke og i den kul­tu­rel­le delen, som det er fly­ten­de gren­ser mel­lom.

Gjen­nom hele frem­stil­lin­gen vil poli­tis­ke myn­dig­he­ters uli­ke regu­le­rin­ger av offent­lig­he­ten bli belyst gjen­nom så vel demo­krati­teo­re­tis­ke som juri­dis­ke betrakt­nings­må­ter, med ytrings­fri­he­tens vil­kår som sen­tral måle­stokk. Sær­lig dan­ner Jür­gen Haber­mas’ arbeid om offent­lig­he­tens struk­tur­for­vand­ling et vik­tig teo­re­tisk utgangs­punkt i de små og sto­re for­tel­lin­ger om Norsk offent­lig­hets his­to­rie. Sam­ti­dig søker vi å til­by nye og nyan­ser­te per­spek­tiv på Haber­mas’ tra­di­sjo­nel­le for­falls­his­to­rie om utvik­lin­gen fra en bor­ger­lig, sosi­alt avgren­set og argu­men­te­ren­de offent­lig­het til en bred, insti­tu­sjo­na­li­sert og pola­ri­sert offent­lig­het. Hel­ler enn å ten­ke, som Haber­mas gjor­de i 1962, at den reson­ne­ren­de offent­li­ge sam­ta­le for­fal­ler og erstat­tes av tau­trek­king mel­lom orga­ni­ser­te sam­funns­in­ter­es­ser, kan en betrak­te offent­lig­he­tens his­to­rie som pre­get av et varie­ren­de spen­nings­for­hold og en varie­ren­de balan­se mel­lom deli­be­ra­sjon og mobi­li­se­ring. Offent­lig­he­ten kan sam­ti­dig være en are­na for sak­li­ge og argu­men­ta­sjons­tuf­te­de ord­skif­ter og en mobi­li­se­rings­ka­nal for (et ofte pas­sivt) pub­li­kums støt­te til bestem­te ideo­lo­gi­er og ver­di­er i dra­kam­per mel­lom etab­ler­te sam­funns­in­ter­es­ser – og over tid kan vekt­for­de­lin­gen mel­lom de to aspek­te­ne for­and­res. Betyr digi­ta­li­se­ring og sosia­le medi­er etter den kal­de kri­gens slutt en ny «gull­al­der» for deli­be­ra­sjo­nen? Et annet grunn­leg­gen­de spørs­mål hand­ler om his­to­ris­ke del­ta­kel­ses- og eks­klu­de­rings­kri­te­ri­er i vår offent­lig­het. Hvor­dan vil uli­ke poli­tis­ke, sosia­le og tek­no­lo­gis­ke kref­ter – mer eller mind­re uav­hen­gig av hver­and­re – ska­pe nye ram­mer for hva slags aktø­rer og strøm­nin­ger som får plass i det offent­li­ge rom?

Blog­gens førs­te bidrag tar sær­lig for seg det­te sist­nevn­te spen­nings­for­hol­det, og viser hvor­dan Grunn­lo­vens trykke­fri­hets­pa­ra­graf åpnet opp for nye oppo­si­sjo­nel­le røs­ter og nye ideo­lo­gis­ke skille­lin­jer i den tryk­te nors­ke offent­lig­he­ten, samt hvor­dan kong Carl Johans poli­tis­ke virke­mid­del mot­ar­bei­det en slik utvik­ling.

Følg med!

TEMA

O

ffentli
ghet

84 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen