Et veiskille i karikaturstriden

Striden om karikaturer og islam-satire er en verdikonflikt mellom intolerante fanatikere og alle oss andre som målbærer liberale verdier. De som utfordrer fundamentalistene må ikke bli stående alene.

Det meste er allerede sagt i debat­ten om ytrings­fri­het og islam-satire. Hver gang det skjer en ny krise, får vi en repetisjon av de samme argu­mentene. Mas­sakren i Paris 7. jan­u­ar bør likev­el være et veiskille. Måten vi forhold­er oss til denne kon­flik­ten på har kon­sekvenser for både ytrings­fri­hetens kår i Europa og for samek­sis­tensen mel­lom mus­limer og ikke-muslimer.

Vold og trusler mot ytringsfriheten

For det første bør det bli slutt på å kom­binere fordøm­melse av vold­elige angrep med forståelse for raseri­et mot karika­tur­er. Når teg­ninger og satire blir besvart med mas­sakr­er, er det vik­tig at det sendes utvety­di­ge sig­naler om at religiøse fanatikere ikke skal sette grensene for ytrings­fri­heten. Verken gjen­nom vold, trusler eller høy­lytt protest mot satire. 

Markeringen for Charlie Hebdo og ytringsfrihet i Paris 11. januar 2015.

Mark­erin­gen for Char­lie Heb­do og ytrings­fri­het i Paris 11. jan­u­ar 2015.

Det er selvsagt lov med ikke-vold­elige reak­sjon­er mot islam-satire, men også denne for­men for protest må betrak­tes som en del av pres­set på ytrings­fri­heten, så lenge det skjer i en kon­tekst der vold og ter­ror er blitt en del av press­mi­d­lene. Det var for eksem­pel ikke særlig kon­struk­tivt av led­eren for salafis­tor­gan­isas­jo­nen Islam Net, Fahad Qureshi, å pri­or­itere under debattpro­gram­met Aktuelt på NRK å rea­gere mot «mob­bing av mus­limer» bare timer etter mas­sakren i Paris. Det hjelper lite å fordømme ter­roren når man sam­tidig også kri­tis­er­er de drepte for karika­turene de har tegnet.

Det samme kan sies om måten styreled­er Ameen Chilwan i Det mus­limske sam­fun­net i Trond­heim rea­gerte på. Han sa blant annet føl­gende: «Jeg tar avs­tand fra enhver bruk av ter­ror, men jeg tar også avs­tand fra slike teg­ninger.» Og han spurte retorisk: «Hvor­for skal man alltid helle bensin på bålet?» Teg­nere blir på denne måten ans­varlig­gjort for ter­roren som ram­met dem. Denne type uttalelser skaper ikke et inntrykk av at rep­re­sen­tan­ter for religiøse mus­limer tar angrepene på ytrings­fri­heten i Europa på alvor.

Når minoriteten presser majoriteten

For det andre bør det bli slutt på ten­densen til å frem­stille nærmest alle islam-relaterte temaer i Europa i et majoritet kon­tra minoritet-per­spek­tiv. I denne sam­men­hen­gen har mange betrak­tet mus­limer som en utsatt minoritet i Europa, som trenger beskyt­telse mot religiøse krenkelser. Noen har gått langt i ret­ning av å sette likhet­strekk mel­lom vold­elige ekstrem­is­ter og teg­nere eller forsvarere av ytrings­fri­heten, for eksem­pel ved å kalle disse for «ytrings­fri­hets­fun­da­men­tal­is­ter».

Opp­tøy­ene, angre­pene og trus­lene mot avis­re­dak­tø­rer og kari­ka­tur­teg­nere har utvil­somt ført til selvsensur

Van­ligvis er det stor­sam­fun­net som press­er en minoritet til å endre sine verdier og tradis­jon­er, men i denne sak­en er det omvendt. Det er majoritetssam­funnene i Europa som press­es til å innskrenke sitt spillerom for frie ytringer. Kon­flik­ten rundt Muhammed-karika­turene har en glob­al karak­ter. Kam­p­en for å innskrenke ytrings­fri­heten her i Vesten har ikke bare vært kjem­pet med trusler og ter­ro­ran­grep, men også gjen­nom diplo­ma­tiske kanaler, blant annet ved at en rekke mus­limske stater har tatt denne sak­en opp i inter­nasjonale organ­er. Sam­men med sine støtte­spillere i Europa sprer disse forskjel­lige aktørene en reak­sjonær islamistisk ide­olo­gi, og prøver å få europeere til å gi opp sin tradis­jon for kri­tikk av og satire mot autoriteter, inklud­ert religiøse.

Må ikke bli stående alene

For det tred­je må de som utfor­dr­er reak­sjonær islam ikke bli stående alene. I dag frem­stilles Veb­jørn Sel­bekk som en respek­tert forsvar­er av ytrings­fri­heten og kan være en kan­di­dat til Fritt Ords pris, men da det stormet som verst ble han av flere nærmest likestilt med ekstrem­is­tene som truet ham og hans familie. 

Paris 2. november 2011: Sjefredaktør i Charlie Hebdo Stéphane Charbonnier (Charb) holder en utgave av bladet med Muhammed-karikatur på forsiden. Tekst i snakkeboblen: "100 piskeslag om du ikke dør av latter". Redaksjonslokalene i bakgrunnen ble ødelagt av en brannbombe natten før. (Foto: Alexander Klein, AFP/NTB Scanpix).

Paris 2. novem­ber 2011: Sje­fredak­tør i Char­lie Heb­do Stéphane Char­bon­nier (Charb) hold­er en utgave av bladet med Muhammed-karikatur på for­si­den. Tekst i snakke­boblen: “100 piskeslag om du ikke dør av lat­ter”. Redak­sjon­sloka­lene i bak­grun­nen ble øde­lagt av en brannbombe nat­ten før. (Foto: Alexan­der Klein, AFP/NTB Scanpix).

Opp­tøyene, angrepene og trus­lene mot avisredak­tør­er og karikaturteg­nere har utvil­somt ført til selvsen­sur. Mag­a­sinet Char­lie Heb­do har stått ganske alene på bar­rikadene for ytrings­fri­heten og insis­tert på at ingen skulle skremme dem til taushet, så lenge de ikke brøt franske lover. Den drepte sje­fredak­tøren Stéphane Char­bon­nier (Charb) sa at han heller ville dø stående enn å leve på knærne. Han holdt sine ord, men det gjorde også islamis­tene som truet ham og hans kolleger.

PST-sjef Bene­dicte Bjørn­land uttalte til VG-TV på tors­dag at: «Jour­nal­is­ter og andre menings­bærere kan være særskilt utsatt for tru­ende han­dlinger fra ekstreme islamister.»

Nå er det vik­tigere enn noen gang å slå ring rundt dem som forsøkes truet til taushet, selv om man ikke nød­vendigvis går god for alle deres ytringer. Her inklud­er­er jeg også mus­limske stem­mer som utfor­dr­er mil­i­tante islamis­ter. I denne kam­p­en må vi stå samlet.

Konflikt om liberale verdier

For det fjerde bør ikke dette frem­stilles som en kon­flikt mel­lom mus­limer og Vesten, men som en verdikon­flikt mel­lom intol­er­ante fanatikere og alle oss andre som mål­bær­er lib­erale verdier. Både høyreek­streme krefter og islamske ekstrem­is­ter tjen­er på at dette blir frem­stilt som en kon­flikt mel­lom sivilisasjoner. 

Mil­i­tante islamis­ter rep­re­sen­ter­er en ide­olo­gi som truer også mus­limske sam­funn. Mus­limske fork­jem­pere for det frie ord betaler hver dag en høy pris for det i mus­limske land.

Sårbare samfunn

Mus­limer flest fordøm­mer ter­ror i islams navn. Utfor­drin­gen er også å fremme tol­er­anse for satire og reli­gion­skri­tikk – at man lær­er å leve med det, som kristne har gjort.

I Europa har mus­limer rett til å prak­tis­ere sin tro. Ikke nok med det, i et land som Norge får de også penger fra spleise­laget til å etablere moskeer og dri­ve med religiøse aktiviteter. Det er også i mus­limenes inter­esse å forsvare ytrings­fri­heten etter­som denne er nært for­bun­det med reli­gions­fri­heten. Alle reli­gion­er har hel­lige tek­ster som noen vil kunne betrak­te som «krenk­ende» og «blas­femiske» over­for andre religioner.

Europeere har van­ligvis rea­gert på en sivilis­ert måte mot ter­ro­ran­grep utført av mil­i­tante islamis­ter. Heldigvis har vi ikke sett repre­salier mot mus­limer verken etter Lon­don- og Madrid-bombene, eller tidligere gru­fulle ter­rorhan­dlinger i Frankrike. Men nå meldes det om angrep mot moskeer i Frankrike og hvis bøl­gen av islamistisk ter­ror fort­set­ter, kan det frem­provosere enda sterkere motreak­sjon­er fra ekstreme nasjon­al­is­tiske krefter i Europa. Slike krefter er allerede i sving og bruk­er «kam­p­en mot islamis­er­ing av Europa» for å rekrut­tere. Også der­for må mus­limene selv stå i frontlin­jen i kam­p­en mot fun­da­men­tal­is­ter i sine rekker, slik nord­menn og andre bek­jem­per muslimhatere.

Demokrati­et og fri­hetsver­di­ene som er kjem­pet frem gjen­nom en lang his­torisk kamp står fremde­les sterkt i Europa, men våre flerkul­turelle sam­funn er likev­el sår­bare. Dette krev­er at vi står sam­let i kam­p­en mot ter­ror og intoleranse.

TEMA

Y

tringsf
rihet

64 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen