Høy tillit til nyhetene – tydelige politiske skiller i vurderingen av enkeltmedier

Reuters Insti­tute Dig­i­tal News Report er en omfat­tende sam­men­lig­nende studie av nyhets­bruk basert på spør­re­un­der­søkelser i 37 land ver­den over. Med støtte fra Fritt Ord er også Norge inkludert.

Ved Uni­ver­sitetet i Bergen har vi analy­sert de norske tal­lene og gitt ut en egen rap­port om dig­i­tal nyhets­bruk i Norge. Rap­porten doku­menter­er hvor­dan vi benyt­ter nyheter. I denne artikke­len ser vi spe­sielt på hva rap­porten forteller om hvor­dan det står til med nord­menns tillit til nyheter.

Har vi tillit til nyhetene?

Generelt har nord­menn høy tillit til nyhetene. Kun 7 pros­ent sier seg svært uenig i pås­tanden om at man kan stole på nyhetene mesteparten av tiden. Nesten halv­parten svar­er der­i­mot at de er svært eller delvis enig i at man kan stole på nyhetene. Disse tal­lene er så å si iden­tiske med målin­gene fra 2017. Generelt finner vi alt­så ikke noen drama­tisk endring i folks tillit til nyhetene.

Fort­satt generelt høy tillit til nyheter i Norge. Kilde: Bruksmøn­stre for dig­i­tale nyheter. Reuters Dig­i­tal News Report, Norge 2018. Grafikk: Egon Lås­tad 2018

Det er også verdt å merke seg at vi ikke ser store forskjeller mel­lom folks tillit til nyheter generelt, og nyheter de selv bruk­er. I land hvor medieland­skapet er kraftig poli­tis­ert – som for eksem­pel i USA – er det typisk større forskjeller, noe som anty­der at folk mis­tror nyhet­sleverandør­er de selv ikke bruker.

Del­er vi infor­man­tene inn i to alder­s­grup­per (under og over 35 år), ser vi i fig­uren under at den første grup­pen er noe mer skep­tiske til nyheter generelt. Når det gjelder tillit til nyheter som pre­sen­teres gjen­nom søke­mo­tor­er og sosiale medi­er, finner vi imi­dler­tid ikke noen tydelige skiller: De yngre har ikke mark­ert høyere tillit, selv om de alt­så bruk­er sosiale medi­er oftere og mer.

Nyanse­forskjeller mel­lom de under og de over 35 år. Kilde: Bruksmøn­stre for dig­i­tale nyheter. Reuters Dig­i­tal News Report, Norge 2018. Grafikk: Egon Lås­tad 2018.

Det er tilsynela­tende tydeligere forskjeller der­som vi del­er folk inn etter deres poli­tiske prefer­anser, og sam­men­lign­er svar på om man kan stole på de fleste nyhetene mesteparten av tiden. Vi finner at folk på høyres­i­den oftere sier seg svært uenige (11 pros­ent) enn de som lig­ger i sen­trum og til ven­stre. Til gjeng­jeld er det klart flest på ven­stres­i­den som uttrykker at de er delvis uenige i pås­tanden. I sum er det alt­så kun nyanser som skiller respon­dentenes tillit til nyheter generelt – selv når vi del­er opp etter poli­tisk preferanse.

Tilbydere vurderes ulikt på høyre- og venstresiden

Målinger av folks tillit til medi­ene kri­tis­eres ofte for å slå alle typer medi­er sam­men. Det er for eksem­pel åpen­bart forskjell på Aften­posten og NRK sam­men­lignet med rene under­hold­ningsme­di­er og mer eller min­dre ser­iøse jour­nal­is­tiske nykom­mere på nett. 

I årets under­søkelse spør­res det konkret om tillit til en rekke nyhet­sak­tør­er og omtalte nettst­ed­er. Når det gjelder hvilke av nyhet­stil­by­derne nord­menn men­er er mest pålitelige, ran­geres NRK høyest (82 pros­ent), foran Aften­posten, lokalavis­er, TV 2‑nyhetene og Dagens Næringsliv, som vur­deres som pålitelige av omkring tre fjerd­edel­er av de spurte.

Hvis vi med utgangspunkt i en slik liste over tilby­dere ser på sam­men­hen­gen med poli­tisk prefer­anse, kom­mer tydelige skiller fram. Fig­uren under vis­er hvor­dan vel­gere til høyre og ven­stre vur­der­er pålite­ligheten til et knippe nyhetstilbydere.

Lokalavisen og Dagens Næringsliv vur­deres tem­melig likt av begge sider. For alle andre aktør­er er det til dels store forskjeller: Avis­er som tradis­jonelt har hatt en forbindelse til ven­stres­i­den, som Klassekam­p­en og Dagsavisen, vur­deres som markant mer pålitelige av folk med lig­nende poli­tiske prefer­anser. Folk som plasser­er seg til ven­stre vur­der­er også Dag­bladet tilsvarende. Vi finner for eksem­pel at så mange som en tred­jedel av de som hold­er seg på høyres­i­den poli­tisk, men­er at Dag­bladet ikke er pålitelig.

Også for NRK er vur­derin­gen skjev basert på poli­tisk prefer­anse: Mens hele 93 pros­ent på ven­stres­i­den vur­der­er NRK som pålitelig, er tal­let 70 pros­ent på høyres­i­den. For Aften­posten er det også samme skjevhet, der vur­derin­gen som pålitelig lig­ger 10 pros­ent­po­eng høyere blant folk på ven­stre- enn høyresiden.

Stor vari­asjon i tillit til flere enkeltmedi­er blant folk som plasser­er seg på ven­stre- og høyres­i­den (klikk for større ver­sjon). Kilde: Bruksmøn­stre for dig­i­tale nyheter. Reuters Dig­i­tal News Report, Norge 2018. Grafikk: Egon Lås­tad 2018.

To omdiskuterte net­tak­tør­er – Document.no og Human Rights Ser­vice (HRS) – er også tatt med i denne over­sik­ten. Dette er nettst­ed­er som ikke nød­vendigvis oppleves som jour­nal­is­tiske nyhetsme­di­er, men som er mye omtalt blant annet som kilder og are­naer for offentlig debatt. Disse nyter et langt lavere tillit­snivå sam­men­lignet med de etablerte medi­ene. De to nettst­e­dene vur­deres også svært ulikt av de med poli­tisk prefer­anse til høyre og ven­stre, der to tred­jedel­er av de til ven­stre vur­der­er Document.no som upålitelig, noe som illus­tr­erer hvor poli­tis­ert opp­fat­telsen av disse nettst­e­dene er – slik vi også fant bruken å henge sam­men med poli­tisk preferanse.

Vi har veletablerte redak­sjonelle medi­er og rel­a­tivt høy tillit i vår nyhets­bruk sam­men­lignet med andre land. Slike innsik­ter min­ner oss om at det likev­el finnes nyanser i nyhets­bruk, også i Norge.