Høy tillit til nyhetene – tydelige politiske skiller i vurderingen av enkeltmedier

Nordmenn flest har fortsatt høy tillit til nyhetene. Klare forskjeller på høyre- og venstresiden kommer imidlertid fram når folk bes om å vurdere enkeltmediers pålitelighet.

Reu­ters Insti­tute Digi­tal News Report er en omfat­ten­de sam­men­lig­nen­de stu­die av nyhets­bruk basert på spørre­un­der­sø­kel­ser i 37 land ver­den over. Med støt­te fra Fritt Ord er også Nor­ge inklu­dert.

Ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen har vi ana­ly­sert de nors­ke tal­le­ne og gitt ut en egen rap­port om digi­tal nyhets­bruk i Nor­ge. Rap­por­ten doku­men­te­rer hvor­dan vi benyt­ter nyhe­ter. I den­ne artik­ke­len ser vi spe­si­elt på hva rap­por­ten for­tel­ler om hvor­dan det står til med nord­menns til­lit til nyhe­ter.

Har vi tillit til nyhetene?

Gene­relt har nord­menn høy til­lit til nyhe­te­ne. Kun 7 pro­sent sier seg svært uenig i påstan­den om at man kan sto­le på nyhe­te­ne meste­par­ten av tiden. Nes­ten halv­par­ten sva­rer der­imot at de er svært eller del­vis enig i at man kan sto­le på nyhe­te­ne. Dis­se tal­le­ne er så å si iden­tis­ke med målin­ge­ne fra 2017. Gene­relt fin­ner vi alt­så ikke noen dra­ma­tisk end­ring i folks til­lit til nyhe­te­ne.

Fort­satt gene­relt høy til­lit til nyhe­ter i Nor­ge. Kil­de: Bruks­mønst­re for digi­ta­le nyhe­ter. Reu­ters Digi­tal News Report, Nor­ge 2018. Gra­fikk: Egon Låstad 2018

Det er også verdt å mer­ke seg at vi ikke ser sto­re for­skjel­ler mel­lom folks til­lit til nyhe­ter gene­relt, og nyhe­ter de selv bru­ker. I land hvor medie­land­ska­pet er kraf­tig poli­ti­sert – som for eksem­pel i USA – er det typisk stør­re for­skjel­ler, noe som anty­der at folk mis­tror nyhets­le­ve­ran­dø­rer de selv ikke bru­ker.

Deler vi infor­man­te­ne inn i to alders­grup­per (under og over 35 år), ser vi i figu­ren under at den førs­te grup­pen er noe mer skep­tis­ke til nyhe­ter gene­relt. Når det gjel­der til­lit til nyhe­ter som pre­sen­te­res gjen­nom søke­mo­to­rer og sosia­le medi­er, fin­ner vi imid­ler­tid ikke noen tyde­li­ge skil­ler: De yng­re har ikke mar­kert høy­ere til­lit, selv om de alt­så bru­ker sosia­le medi­er ofte­re og mer.

Nyanse­for­skjel­ler mel­lom de under og de over 35 år. Kil­de: Bruks­mønst­re for digi­ta­le nyhe­ter. Reu­ters Digi­tal News Report, Nor­ge 2018. Gra­fikk: Egon Låstad 2018.

Det er til­syne­la­ten­de tyde­li­ge­re for­skjel­ler der­som vi deler folk inn etter deres poli­tis­ke pre­fe­ran­ser, og sam­men­lig­ner svar på om man kan sto­le på de fles­te nyhe­te­ne meste­par­ten av tiden. Vi fin­ner at folk på høyre­si­den ofte­re sier seg svært ueni­ge (11 pro­sent) enn de som lig­ger i sen­trum og til venst­re. Til gjen­gjeld er det klart flest på venstre­si­den som uttryk­ker at de er del­vis ueni­ge i påstan­den. I sum er det alt­så kun nyan­ser som skil­ler respon­den­te­nes til­lit til nyhe­ter gene­relt – selv når vi deler opp etter poli­tisk pre­fe­ran­se.

Tilbydere vurderes ulikt på høyre- og venstresiden

Målin­ger av folks til­lit til medie­ne kri­ti­se­res ofte for å slå alle typer medi­er sam­men. Det er for eksem­pel åpen­bart for­skjell på Aften­pos­ten og NRK sam­men­lig­net med rene under­hold­nings­me­di­er og mer eller mind­re seriø­se jour­na­lis­tis­ke nykom­me­re på nett.

I årets under­sø­kel­se spør­res det kon­kret om til­lit til en rek­ke nyhets­ak­tø­rer og omtal­te nett­ste­der. Når det gjel­der hvil­ke av nyhets­til­by­der­ne nord­menn mener er mest påli­te­li­ge, ran­ge­res NRK høy­est (82 pro­sent), foran Aften­pos­ten, lokal­avi­ser, TV 2-nyhe­te­ne og Dagens Nærings­liv, som vur­de­res som påli­te­li­ge av omkring tre fjerde­de­ler av de spur­te.

Hvis vi med utgangs­punkt i en slik lis­te over til­by­de­re ser på sam­men­hen­gen med poli­tisk pre­fe­ran­se, kom­mer tyde­li­ge skil­ler fram. Figu­ren under viser hvor­dan vel­ge­re til høy­re og venst­re vur­de­rer påli­te­lig­he­ten til et knip­pe nyhets­til­by­de­re.

Lokal­avi­sen og Dagens Nærings­liv vur­de­res tem­me­lig likt av beg­ge sider. For alle and­re aktø­rer er det til dels sto­re for­skjel­ler: Aviser som tra­di­sjo­nelt har hatt en for­bin­del­se til venstre­si­den, som Klasse­kam­pen og Dags­avi­sen, vur­de­res som mar­kant mer påli­te­li­ge av folk med lig­nen­de poli­tis­ke pre­fe­ran­ser. Folk som plas­se­rer seg til venst­re vur­de­rer også Dag­bla­det til­sva­ren­de. Vi fin­ner for eksem­pel at så man­ge som en tredje­del av de som hol­der seg på høyre­si­den poli­tisk, mener at Dag­bla­det ikke er påli­te­lig.

Også for NRK er vur­de­rin­gen skjev basert på poli­tisk pre­fe­ran­se: Mens hele 93 pro­sent på venstre­si­den vur­de­rer NRK som påli­te­lig, er tal­let 70 pro­sent på høyre­si­den. For Aften­pos­ten er det også sam­me skjev­het, der vur­de­rin­gen som påli­te­lig lig­ger 10 pro­sent­po­eng høy­ere blant folk på venst­re- enn høyre­si­den.

Stor varia­sjon i til­lit til fle­re enkelt­me­di­er blant folk som plas­se­rer seg på venst­re- og høyre­si­den (klikk for stør­re ver­sjon). Kil­de: Bruks­mønst­re for digi­ta­le nyhe­ter. Reu­ters Digi­tal News Report, Nor­ge 2018. Gra­fikk: Egon Låstad 2018.

To omdis­ku­ter­te nett­ak­tø­rer – Document.no og Human Rights Ser­vice (HRS) – er også tatt med i den­ne over­sik­ten. Det­te er nett­ste­der som ikke nød­ven­dig­vis opp­le­ves som jour­na­lis­tis­ke nyhets­me­di­er, men som er mye omtalt blant annet som kil­der og are­na­er for offent­lig debatt. Dis­se nyter et langt lave­re til­lits­nivå sam­men­lig­net med de etab­ler­te medie­ne. De to nett­ste­de­ne vur­de­res også svært ulikt av de med poli­tisk pre­fe­ran­se til høy­re og venst­re, der to tredje­de­ler av de til venst­re vur­de­rer Document.no som upå­li­te­lig, noe som illust­re­rer hvor poli­ti­sert opp­fat­tel­sen av dis­se nett­ste­de­ne er – slik vi også fant bru­ken å hen­ge sam­men med poli­tisk pre­fe­ran­se.

Vi har vel­etab­ler­te redak­sjo­nel­le medi­er og rela­tivt høy til­lit i vår nyhets­bruk sam­men­lig­net med and­re land. Sli­ke inn­sik­ter min­ner oss om at det like­vel fin­nes nyan­ser i nyhets­bruk, også i Nor­ge.

Om undersøkelsen og metodebruk

Reu­ters Insti­tute Digi­tal News Report er basert på en nett­ba­sert spørre­un­der­sø­kel­se, der den nors­ke delen av under­sø­kel­sen har i over­kant av 2000 infor­man­ter. Data­sam­lin­gen fant sted i slut­ten av januar/begynnelsen av febru­ar 2018.

Når infor­man­te­nes poli­tis­ke pre­fe­ran­se blir omtalt, er den­ne basert på et spørs­mål om hvor de plas­se­rer seg selv poli­tisk på en ska­la som går fra «vel­dig venstre­ori­en­tert» til «vel­dig høyre­ori­en­tert», der det også er mulig å sva­re at man ikke vet. Hvor­dan dis­se sva­re­ne for­de­ler seg totalt sett vises i figu­ren under. Her fin­nes det også demo­gra­fisk infor­ma­sjon om infor­man­te­ne i den­ne stu­di­en.

Kil­de: Bruks­mønst­re for digi­ta­le nyhe­ter. Reu­ters Digi­tal News Report, Nor­ge 2018. Gra­fikk: Egon Låstad 2018.

TEMA

T

illit

7 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen