Jakten på bedre klimajournalistikk

Både forskere og journalister må unngå at befolkningen blir «klimatrøtt».

Kom­mu­ni­ka­sjo­nen mel­lom fors­ker­ne og jour­na­lis­ter er god, men en fel­les frust­ra­sjon er at poli­ti­ker­ne vegrer seg for å hand­le, tross tyde­lig forsk­ning som viser at det vil kos­te mer å ven­te med klima­til­tak. Hvor­dan kan egent­lig kli­ma­jour­na­lis­tik­ken bli bed­re?

Først og fremst blir man nødt til å se på de uli­ke utford­rin­ge­ne. Nors­ke jour­na­lis­ter føler seg begren­set av jour­na­lis­tis­ke nor­mer slik som objek­ti­vi­tet. De fles­te føler at de ikke selv kan kom­me med hand­lings­al­ter­na­ti­ver, det etter­la­ter de stort sett til sine kil­der og til eks­per­ti­sen.

I til­legg til det­te har fors­ker­ne og jour­na­lis­ter uli­ke syn på hvor mye per­son­lig enga­sje­ment i klima­de­bat­ten det er greit å vise. Jour­na­lis­ter er stort sett eni­ge om at deres egen stem­me ikke skal skin­ne gjen­nom, men at de gjen­nom valg av kil­der og tema kan peke på hva redak­sjo­nen vekt­leg­ger, og hva de mener om alvo­ret i klima­end­rin­ge­ne. I mot­set­ning til det­te har fle­re fors­ke­re en tyde­lig «egen stem­me».

En av hoved­ut­ford­rin­ge­ne til både fors­ke­re og jour­na­lis­ter er «klima­trøtt­het», at befolk­nin­gen blir «trøtt» av kli­ma­jour­na­lis­tikk. En løs­ning på det­te kan være å dem­pe kata­strofe­vin­ke­len i medie­dek­nin­gen, uten at det går utover alvo­ret i FN-rap­por­te­ne.

Debatt­inn­leg­get ble først pub­li­sert i Ber­gens Tiden­de.

Forsk­nin­gen vår, som nylig er pub­li­sert, viser at løs­nings­ori­en­tert kli­ma­jour­na­lis­tikk er vik­tig, hvor man foku­se­rer mind­re på dom­me­dags­re­to­rikk og de neg­a­ti­ve side­ne ved klima­end­rin­ge­ne, og hel­ler foku­se­rer på de gode his­to­rie­ne. Tra­di­sjo­nelt er medie­for­tel­lin­ge­ne ofte ute etter skur­ker eller offer, og på klima­fel­tet kan det være nok kon­flik­ter og tris­te his­to­ri­er å hen­te.

Vi ser alle­re­de gode eksemp­ler. BT har hatt gode artik­ler om bedrif­ter og pri­vat­per­soner som tør å ta i bruk sol­cel­ler i regn­byen Ber­gen, og om skips­fart som vil bli grøn­ne­re. Vårt inn­trykk er dess­uten at medie­ne gene­relt dek­ker klima­end­rin­ger mer enn før.

Et tips til jour­na­lis­te­ne kan være at man må ret­te foku­set på vei­en ut av uføret, på dem som har gode løs­nin­ger, de som gjør vik­ti­ge end­rin­ger i en bære­kraf­tig ret­ning. Også på dem som lever klima­s­mart og har end­ret livs­sti­len sin for å min­ke kar­bon­av­tryk­ket.

En sis­te utford­ring vi møter, er den øko­no­mis­ke kri­sen i man­ge redak­sjo­ner. Det­te har resul­tert i man­gel på spe­sia­li­ser­te kli­ma­jour­na­lis­ter. Klima­rap­por­ter er kre­ven­de å set­te seg inn i for jour­na­lis­ter som ikke har vært borti tema­et tid­li­ge­re. Hel­dig­vis fin­nes det en hånd­full svært kom­pe­ten­te jour­na­lis­ter som har dek­ket tema­ene i fle­re årti­er, og som gjør en svært god jobb.

Til­ba­ke til spørs­må­let: Hva kan vi gjø­re i jak­ten på bed­re kli­ma­jour­na­lis­tikk? Vi ser at det er vik­tig at klima­fors­ke­re får medie­tre­ning, og blir mer imøte­kom­men­de over­for jour­na­lis­ter. Fors­ke­re har også fått for­mid­lings­pri­ser for sitt utret­te­li­ge arbeid med å kom­mu­ni­se­re kom­pli­sert kli­ma­kunn­skap. Sli­ke fors­ke­re øns­ker vi fle­re av!

I til­legg til det­te ser vi at FNs klima­pa­nel bør for­bed­re sin les­bar­het, etter­som det kan være vans­ke­lig å for­stå språ­ket i rap­por­te­ne. Klima­pa­ne­let har gjort mye for å kom­mu­ni­se­re hoved­kon­klu­sjo­ne­ne, men når ikke helt frem. Det er synd.

Det er like­vel grunn til opti­mis­me, men det gjen­står en del før vi som lese­re og medie­for­bru­ke­re for­står alvo­ret. Da må de gode his­to­rie­ne, om løs­nin­ge­ne og til­pas­ning til et end­ret kli­ma kom­me tyde­li­ge­re frem. Den nes­te klima­rap­por­ten fra FNs klima­pa­nel kom­mer i 2022. For­hå­pent­lig har alvo­ret da begynt å syn­ke inn, både hos poli­ti­ke­re, pub­li­kum og ikke minst hos medie­pro­du­sen­te­ne.

TEMA

J

ournali
stikk

126 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen