Cass Sunstein: Slik skader sosiale medier demokratiet

Sosiale medier bidrar til en polarisering av samfunnsdebatten som på sikt kan undergrave betingelsene for et velfungerende demokrati, advarer Harvard-forskeren Cass Sunstein. Et kritisk blikk på Holbergprisvinnerens forskning.

Cass R. Sun­stein har gjen­nom man­ge arbei­der pekt på pro­ble­me­ne ved en økt pola­ri­se­ring i poli­tik­ken, og sær­lig har han pekt på net­tets sen­tra­le rol­le i utvik­lin­gen av en mer pola­ri­sert offent­lig­het. En vik­tig del av bidra­get til Sun­stein på det­te områ­det har vært å vise hvor­dan inn­sik­ter fra sosial­psy­ko­lo­gi og atferds­øko­no­mi kan gi en bed­re for­stå­el­se av meka­nis­me­ne bak pola­ri­se­ring.

Dis­ku­sjo­nen om pola­ri­se­ring har ofte vært knyt­tet til ame­ri­kansk poli­tikk, og Sun­steins bøker om pola­ri­se­ring er pre­get av at de er skre­vet i en ame­ri­kansk kon­tekst. Men det er liten tvil om at pro­ble­ma­tik­ken med skar­pe­re fron­ter i det poli­tis­ke ord­skif­tet har blitt sta­dig mer aktu­ell også i Nor­ge. En indi­ka­sjon på det­te er at i år 2000 var ordet «pola­ri­se­ring» nevnt 55 gan­ger i nors­ke medi­er, mens det i 2017 var det nevnt 1745 gan­ger. Net­tets rol­le i pola­ri­se­rin­gen er viet mye opp­merk­som­het også i den nors­ke debat­ten.

Jeg skal snart kom­me til­ba­ke til hva Sun­stein mener er driv­kref­te­ne bak pola­ri­se­rin­gen, men for å for­stå Sun­steins til­nær­ming er det nød­ven­dig å først se på hva han mener er pro­ble­met med pola­ri­se­ring. Selv om han i stor grad trek­ker på empi­risk forsk­ning, sær­lig eks­pe­ri­men­tell psy­ko­lo­gi, er Sun­steins anlig­gen­de nor­ma­tivt: han vil adva­re mot og for­søks­vis iden­ti­fi­se­re til­tak som kan bidra til å dem­pe pola­ri­se­rin­gen. Sun­stein er sær­lig bekym­ret for kon­se­kven­ser av mulig­he­te­ne net­tet gir for å fil­tre­re ut infor­ma­sjo­nen man ikke vil bli eks­po­nert for. Sun­stein peker i sin sis­te bok, #Repub­lic: Divi­ded democracy in the age of soci­al media, på to idea­ler som han mener en demo­kra­tisk offent­lig­het bør stre­be etter å opp­fyl­le:

Hol­berg­pri­sen

  • Cass Sun­stein er vin­ner av Hol­berg­pri­sen 2018
  • Sun­stein er jurist og pro­fes­sor ved Har­vard-uni­ver­si­te­tet. Har levert vik­ti­ge arbei­der på fle­re forsk­nings­felt.
  • Pri­sen er en «aner­kjen­nel­se for sær­lig betyd­nings­full forsk­ning innen­for huma­nio­ra, sam­funns­vi­ten­skap, juss eller teo­lo­gi»
  • Opp­ret­tet av Stor­tin­get i 2003 og førs­te gang til­delt i 2004
  • Pri­sen admi­ni­stre­res av Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen på opp­drag fra Kunn­skaps­de­par­te­men­tet
  • Fag­li­ge arran­ge­men­ter (Hol­bergu­ken) sup­ple­rer pris­ut­de­lin­gen, i år 4.–7. juni.

«First, peop­le should be expo­sed to mate­ri­als that they would not have cho­sen in advan­ce. Unplan­ned, unan­ti­ci­pa­ted encoun­ters often invol­ve topics and points of view that peop­le have not sought out and per­haps find qui­te irri­ta­ting – but that might chan­ge their lives in fun­da­men­tal ways.»

«Second, many or most citizens should have a wide ran­ge of com­mon expe­ri­en­ces. Wit­hout shared expe­ri­en­ces, a hete­ro­gene­ous socie­ty will have a much more dif­fi­cult time addres­sing soci­al pro­blems. Peop­le may even find it hard to under­stand each other. Com­mon expe­ri­en­ces, emp­ha­ti­cal­ly inclu­ding the com­mon expe­ri­en­ces made pos­sib­le by soci­al media, pro­vi­de a form of soci­al glue.» (s. 6)

Det er dis­se betin­gel­ser for et vel­fun­ge­ren­de demo­kra­ti Sun­stein er opp­tatt av. Han er bekym­ret for at dis­se idea­le­ne blir under­gra­vet der­som folk i sta­dig stør­re grad benyt­ter seg av mulig­he­te­ne som net­tet og de sosia­le medie­ne gir, til å fil­tre­re ut infor­ma­sjo­nen de ikke liker, slik at de bare møter infor­ma­sjon som bekref­ter de menin­ge­ne de alle­re­de har. Sun­stein ser økt pola­ri­se­ring og frag­men­te­ring som et resul­tat av slik fil­tre­ring. Det er her Sun­stein trek­ker inn resul­ta­ter fra sosial­psy­ko­lo­gi til å for­kla­re pola­ri­se­rin­gen vi kan obser­ve­re i til­knyt­ning til sosia­le medi­er.

Mekanismene bak polarisering i sosiale medier

Vi kan skil­le mel­lom pola­ri­se­ring som pro­sess og som resul­tat. I almin­ne­lig språk­bruk kan vi snak­ke om pola­ri­se­ring som en til­stand kjenne­teg­net av stor avstand mel­lom stand­punk­ter, typisk kjenne­teg­net av fra­vær av dia­log, neg­a­tiv karak­te­ri­se­ring av mot­par­ten, og av at par­te­ne avskri­ver hver­and­res syns­punk­ter uten å gå inn i den and­res argu­men­ter. Men i den psy­ko­lo­gis­ke lit­te­ra­tu­ren, som Sun­stein trek­ker veks­ler på, er pola­ri­se­ring defi­nert som en pro­sess hvor par­te­ne i en gruppe­dis­ku­sjon dri­ves mot et mer eks­tremt stand­punkt som føl­ge av dis­ku­sjo­nen:

«The term ‘group pola­riza­tion’ refers to somet­hing simp­le: after deli­be­ra­tion, peop­le are like­ly to move to a more extre­me point in the direc­tion to which the group’s mem­bers were ori­gi­nal­ly inclined» (s. 68).

Den­ne effek­ten er vel­dig godt doku­men­tert gjen­nom en lang rek­ke eks­pe­ri­men­ter gjort på alle muli­ge grup­per, fra dom­me­re til abort­mot­stan­de­re. Sun­stein har gitt et stort og ver­di­fullt bidrag ved at han i en rek­ke bøker har opp­sum­mert og vist rele­van­sen resul­ta­te­ne fra den­ne forsk­nings­tra­di­sjo­nen har, også for and­re fag enn psy­ko­lo­gi. Hans poeng er at den­ne forsk­nin­gen kan hjel­pe oss å for­kla­re og for­stå utford­rin­gen med pola­ri­se­rin­gen vi ser i sosia­le medi­er: folk som stort sett dis­ku­te­rer på net­tet med folk som de er nok­så enig med i utgangs­punk­tet vil ende opp med å mene det sam­me som før, bare i mer eks­trem form.

Sun­stein har sær­lig frem­he­vet tre for­slag til meka­nis­mer som den sosial­psy­ko­lo­gis­ke forsk­nin­gen har fore­slått som for­kla­rin­ger på pola­ri­se­ring.

Den førs­te for­kla­rin­gen er knyt­tet til at en per­son som dis­ku­te­rer et tema i en grup­pe, gjer­ne vil frem­me de argu­men­te­ne han eller hun mener er mest over­be­vi­sen­de. Men hvis dis­ku­sjo­nen fore­går i en grup­pe der folk i utgangs­punk­tet ten­de­rer til å være eni­ge, så vil det kom­me opp mest argu­men­ter som går i ret­ning av den posi­sjo­nen de alle­re­de deler. Det­te vil kun­ne styr­ke folk i deres opp­fat­ning og dri­ve grup­pen i ret­ning av en mer eks­trem vari­ant av den posi­sjo­nen de del­te i utgangs­punk­tet.

Der­som den domi­ne­ren­de stem­men i grup­pen repre­sen­te­rer et mer eks­tremt stand­punkt, vil res­ten av grup­pen kun­ne føl­ge etter

Den and­re for­kla­rin­gen tar utgangs­punkt i at folk er opp­tatt av ryk­tet sitt i en grup­pe. Ofte har noen med­lem­mer av en grup­pe mer sta­tus enn and­re, og deres mening får der­for stør­re vekt. En effekt vil ofte kun­ne være at med­lem­mer av grup­pen som ikke deler deres syn lar være å frem­me det­te, for­di de ikke øns­ker å bli opp­fat­tet neg­a­tivt av de med høy­ere pre­sti­sje. Der­som den domi­ne­ren­de stem­men i grup­pen repre­sen­te­rer et mer eks­tremt stand­punkt, vil res­ten av grup­pen kun­ne føl­ge etter. Det­te har vært brukt til å for­kla­re den såkal­te «spi­ral of silen­ce», det vil si at folk i en mino­ri­tets­po­si­sjon ofte hol­der til­ba­ke sitt syn.

En tred­je vik­tig meka­nis­me er knyt­tet til gruppe­til­hø­rig­het. Der­som man til­hø­rer en grup­pe med et syns­punkt som er en vik­tig del av grup­pens fel­les iden­ti­tet, så vil den iden­ti­tets­fø­lel­sen styr­kes gjen­nom å dyr­ke mot­set­nin­gen til menings­mot­stan­de­re og der­med bidra til pola­ri­se­ring.

Sun­stein pre­sen­te­rer et stort og variert sett av eksemp­ler på like­sin­ne­de grup­per som dis­ku­te­rer på sosia­le medi­er, som han bru­ker til plau­si­belt å argu­men­te­re for at det er gode grun­ner til å tro at meka­nis­mer av den typen som sosial­psy­ko­lo­ge­ne har iden­ti­fi­sert, også er i virk­som­het på net­tet.

Et av man­ge eksemp­ler er blog­ging om klima­spørs­mål, som er eks­tremt pola­ri­sert. Det­te er en del av nett­de­bat­ten jeg selv har stu­dert1Elge­sem, D. 2017. Pola­riza­tion in Blog­ging About the Paris Meeting on Climate Chan­ge. In G.L. Ciam­pag­lia et al. (Eds.): SocInfo 2017, Part I, Lectu­re Notes in Com­pu­ter Scien­ce (NCS 10539), pp. 1–23. Vi vet at klima­for­nek­ter­ne len­ker nes­ten ute­luk­ken­de til hver­and­re og til kil­der som støt­ter deres syn, det er noen kil­der som er enormt domi­ne­ren­de i deres dis­kurs, og de har sin gruppe­iden­ti­tet knyt­tet til avvis­nin­gen av enig­he­ten om men­neske­skapt glo­bal opp­var­ming. Pola­ri­se­rin­gen er i det­te til­fel­let asym­met­risk, siden de som deler kon­sen­su­sen om men­neske­skapt glo­bal opp­var­ming, ikke har avvis­ning av klima­for­nek­ter­ne som del av sin iden­ti­tet som grup­pe, selv om de avvi­ser stand­punk­tet.

Polarisering i skyttergraven

I for­kla­rin­gen av pola­ri­se­ring er Sun­stein mest opp­tatt av at folk som er eni­ge med hver­and­re blir mer eks­tre­me gjen­nom å dis­ku­te­re med hver­and­re. Der­for er også for­sla­ge­ne hans til til­tak for å mot­vir­ke pola­ri­se­ring, knyt­tet til å utvik­le og pro­mo­te­re bruk av platt­for­mer der folk kan møte uli­ke syns­punk­ter. Men jeg mener han litt for ensi­dig foku­se­rer på utvik­lin­gen av ekko­kam­mer som årsak til pola­ri­se­ring. For det førs­te er det eks­pe­ri­men­tell forsk­ning som viser at folk kan bli mer pola­ri­sert også gjen­nom dis­ku­sjon med folk med et annet syn enn dem selv2Lod­ge, M., Taber, C.S. 2013. The Ratio­na­li­zing Voter. Cam­brid­ge: Cam­brid­ge Uni­ver­sity Press. Når del­ta­ker­ne i sli­ke eks­pe­ri­men­ter blir kon­fron­tert med syns­punkt som er i kon­flikt med det de selv mener, så bru­ker de len­ger tid til å ten­ke seg om enn hvis de møter syns­punk­ter de deler. Men de bru­ker ikke den tiden til å reflek­te­re over hold­bar­he­ten i argu­men­te­ne til mot­par­ten, men til å mobi­li­se­re mot­ar­gu­men­ter. I eks­pe­ri­men­ter utvik­ler del­ta­ker­ne en mer eks­trem posi­sjon enn de ga uttrykk for ved star­ten av eks­pe­ri­men­tet, og den sann­syn­li­ge meka­nis­men er at de gjen­nom akti­ve­rin­gen av mot­ar­gu­men­ter blir mer fast­låst i sin egen posi­sjon. Hvis det­te er rik­tig, er det en grunn til å tro at det ikke bare er fra­væ­ret av alter­na­ti­ve syns­punk­ter som dri­ver pola­ri­se­rin­gen også på sosia­le medi­er.

Ekko­kam­re, som Sun­stein foku­se­rer på, er sann­syn­lig­vis ikke den enes­te for­kla­rin­gen

Det er også en god del forsk­ning om bruk av medi­er på net­tet som viser at selv om folk til en viss grad opp­sø­ker kil­der basert på ideo­lo­gis­ke pre­fe­ran­ser, så vel­ger de ikke nød­ven­dig­vis aktivt bort alle kil­der som pre­sen­te­rer alter­na­ti­ve syns­punk­ter. De fles­te medie­bru­ke­re blir anta­ke­lig eks­po­nert for en god del infor­ma­sjon som utford­rer deres eget syn på poli­tis­ke spørs­mål.

Ingen bestri­der at det poli­tis­ke land­ska­pet er mer pola­ri­sert enn tid­li­ge­re, hvis vi ten­ker på pola­ri­se­ring som en beskri­vel­se av en situa­sjon der det er fast­lås­te posi­sjo­ner som ikke tar hver­and­res argu­men­ter alvor­lig. Spørs­må­let er hvil­ke pro­ses­ser som lig­ger til grunn for en slik situa­sjon. Ekko­kam­re, som Sun­stein foku­se­rer på, er sann­syn­lig­vis ikke den enes­te for­kla­rin­gen.

I Nor­ge har fors­ke­re ved Insti­tutt for sam­funns­forsk­ning vist at vår hjem­li­ge nett­de­batt har mer karak­ter av skyt­ter­gravs­krig mel­lom folk med sterkt uli­ke syn, enn av debat­ter i ekko­kam­re3Karl­sen et al. 2017. Echo cham­bers trench war­fa­re dyna­mics in online deba­tes. Euro­pean Jour­nal of Com­mu­ni­ca­tion. Vol 32, no. 3. 257–273 . ISF-fors­ker­ne fin­ner at dis­ku­sjon både med menings­fel­ler og menings­mot­stan­de­re dri­ver pola­ri­se­ring. Argu­men­tet er ikke at ekko­kam­re ikke kan dri­ve pola­ri­se­ring, men at pola­ri­se­ring også kan styr­kes gjen­nom kon­fron­ta­sjon med and­re syns­punk­ter. Og betyd­nin­gen av gruppe­iden­ti­tet, som Sun­stein peker på som for­ster­ker av pola­ri­se­ring, kan være med å styr­ke pola­ri­se­rin­gen også i skyt­ter­gravs-dis­ku­sjon mel­lom folk som er sterkt ueni­ge.

Utvalgt litteratur

Bøker av Cass Sun­stein om rela­ter­te tema:

#Repub­lic: Divi­ded democracy in the age of soci­al media. 2017. Prin­ceton Uni­ver­sity Press.

Infoto­pia. How many minds pro­du­ce know­led­ge. 2006. Oxford Uni­ver­sity Press.

Republic.com 2.0. 2007. Prin­ceton Uni­ve­ri­sty Press.

On Rumors: How false­hoods spre­ad, why we belie­ve them, what can be done. 2009. Prin­ceton Uni­ver­sity Press.

TEMA

E

kkokamm
er

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen